Korrosjon av kjetting til moring

[forskern]

For en 10-12 år siden fikk jeg et profesjonelt firma til å legge ut en moring for meg. Den har fungert godt som akterfeste til båten (bøye), men i år slapp den taket. Jeg trakk opp bøyen og dro opp ca 4m kjetting (bunnen er på 6m). Det var fascinerende å se hvordan lenkene i kjettingen ble gradvis tynnere jo dypere man kom. På bildet ser dere den øverste og nederste lenken. Selv på bildet så bør forskjellen i godstykkelse være tydelig.

Kan noen av dere fortelle meg hvorfor korrosjonen er større på dypet enn på grunt vann?

[Hulda]

Mindre oksygen for å vedlikeholde oksidskiktet. Mudder som avgir H2S. Og så videre. I Bestumkilen (mellom Killingen og Bygdø) var det omvendt.

[Komodo]

forskern skrev 25 minutter siden:

Kan noen av dere fortelle meg hvorfor korrosjonen er større på dypet enn på grunt vann?

Det er ikke alltid slik. Har inspisert og byttet mye kjettinger og sjakler, og det typiske er at kjettingen er mest tæret den halvmeteren som er rett under overflata og det partiet som kommer opp fra gjørmebunn. Kjetting som ligger nede i gjørma kan ofte være helt blank og så god som ny. Noen steder ser vi at kjetting som kommer opp fra gjørma blir veldig tæret. Gjørma kan inneholde syrer som angriper stålet, mens andre steder kan den konservere. Det kan være store lokale variasjoner på hvor salt vannet er, hvor oksygenrikt vannet er, og hvor mye mekanisk slitasje det blir i tillegg til korrosjon. Dersom det er litt værutsatt slik at det stadig blir bevegelse i kjettingen vil det ytterste korrosjonsskiktet fort gnages bort. Ny korrosjon dannes, og dermed går tæringen fort. 

[Fantino]

Kan en gjøre tiltak som reelt forhindrer dette, feks massiv anode på moringsklumpen som har god (feks innstøpt) forbindelse med festeøye og dermed kjettingen - eller er det håpløst pga dårlig kontakt mellom leddene?

[mons]

Løsningen er å bruke et godt tau som knyttes med en stram knute direkte i øyet på moringen. Trenger man fjæring setter man på en daumann passe langt opp på tauet.

[Hulda]

Fantino skrev for 5 timer siden:

Kan en gjøre tiltak som reelt forhindrer dette, feks massiv anode på moringsklumpen som har god (feks innstøpt) forbindelse med festeøye og dermed kjettingen - eller er det håpløst pga dårlig kontakt mellom leddene?

 

Parametrene som styrer dette korrosjonsaspektet er så mangesidig at det kun er erfaring som kan fortelle hva som funker i det enkelte tilfellet. Som i området mellom Killingen og Bygdø. Der rustet bestandig kjettingene av mellom 30- og 50 cm under bøyene. Etter omtrent tre år. Eller fem. Om en anode ble festet nede på bunnen, vil det være slike at en mA strøm skal sende elektroner 10 meter langs en kjetting opp til bøya. Jeg ser for meg at det vil fungere dårlig. Det beste i så måte er en varmgalvanisert kjetting. Med min refererte, lokale erfaring, var det slik at for 60 år siden var galvaniserte kjettinger noe som kun veldig rike folk hadde råd til. Vi blakkingene var ikke i nærheten av å kunne bruke penger på slikt. 

[Roger jo]

forskern skrev for 10 timer siden:

Den har fungert godt som akterfeste til båten (bøye), men i år slapp den taket.

Vil anbefale trosse

 

[Hulda]

Alle bøyene til SXK i Sverige er forbundet til moringen med trosse. Flytebryggene som Hulda ligger ved er også forankret med trosser. Samme gjelder andre plasser i Sverige. 

[mons]

Trosser og tau gjør nok samme nytten, men unngå alt av metall slik som kauser, wireklemmer, sjakler ol.

[Komodo]

Fantino skrev for 8 timer siden:

Kan en gjøre tiltak som reelt forhindrer dette, feks massiv anode på moringsklumpen som har god (feks innstøpt) forbindelse med festeøye og dermed kjettingen - eller er det håpløst pga dårlig kontakt mellom leddene?

Nå har jo @Hulda allerede svart på dette, men allikevel. Jeg tror dette kunne funket ganske bra så sant kjettingen hele tiden er stram. Dersom du har en kjetting som ligger ubelastet i bukter bortover bunn tror jeg ikke det funker. Årsaken er hva jeg ser når jeg inspiserer kjettinger. På flytebrygger som holder en forspenning i kjettingene vil alle leddene i kjettingen hele tiden ligge og gnisse litt mot hverandre. Og i kontaktpunktene i løkkene er det så og si alltid rent stål, noe som vil gi god elektrisk kontakt. En 16mm kjetting vil lede strøm ganske greit, det svake punktet er i kontaktpunktet mellom hver løkke. De stedene der kjettingen ofte ligger ubelastet bortover bunn danner det seg rust rundt hele omkretsen på kjettingløkkene, da får du en effektiv isolator som stopper ledeevnen i kjettingen. 

 

Vi diskuterte dette litt her i båtforeningen da vi byttet kjettinger for et par år siden og en av karene kom opp med forslag om å montere anoder. Noen fnyste og avfeide dette som tull, men jeg mener det kan fungere. Men som jeg sa til han som foreslo dette; hva når anodene er tæret opp, da har vi jo pådratt oss vedlikehold på den også. Dermed rant forslaget ut i sanden  

 

Ellers er det jo slik som flere påpeker her at moringstau eller løftestropper fungerer utmerket. I vårt område ser det ut til at 16mm kjetting holder ca 15 år før den ruster av, forutsatt at brygga ligger i skjermet farvann og ikke er utsatt for sjø og svell (da holder det vesentlig kortere). Årsaken til at det holder så lenge er nok at Glomma renner ut her, og de øverste 5 meterene er brakkvann med lavt saltinnhold. På utsiden av Hvalerøyene er vannet saltere, der er levetiden kortere. Særlig der været står på. Moringstau derimot har jeg ikke opplevd at har blitt dårlig. Men noen steder har tauene blitt festet til kauser med wirelåser, da har de lagt inn et svakt punkt. 

 

[Ove T]

Hej

Bifogar en bild på SXK:s bojkonstruktion på svenska västkusten. Vi har totalt 103 bojar med denna konstruktion, den första lades ut 2006. På en boj har någon dragit av linan och krökt bojröret. Vår idé är ingen metall i vattnet som kan korrodera som inte lätt nås från ytan, vi har två rostfria vajerlås för att bilda ett öga för att binda tyngderna i.

Hälsningar Ove

[Hulda]

Ellers ser jeg at det blir brukt en del langlenket galvanisert kjetting. Da blir hver kjettinglenke en anode.

[J-Å]

Min moring er en betongklump med en innstøpt slange i en U. Så har jeg tau gjennom slangen og dobbelt opp til bøyen. Dermed håper jeg at jeg kan bytte tau fra overflaten. 

[Ove T]

J-Å skrev for 8 timer siden:

Min moring er en betongklump med en innstøpt slange i en U. Så har jeg tau gjennom slangen og dobbelt opp til bøyen. Dermed håper jeg at jeg kan bytte tau fra overflaten. 

Hej

Vi skulle aldrig kunna dra en 32 mm lina full med skal och musslor genom ett u i en betongklump om vi hade en sådan konstruktion.

Hälsningar Ove

[J-Å]

Ove T skrev 53 minutter siden:

Hej

Vi skulle aldrig kunna dra en 32 mm lina full med skal och musslor genom ett u i en betongklump om vi hade en sådan konstruktion.

Hälsningar Ove

Nei, det er mulig det kan bli litt vanskelig. Vi har blåskjell, men jeg har tro på at disse løsner hvis man drar litt fram og tilbake. Uansett har det vist seg å være en ganske holdbar løsning. Jeg la den ut i 1993, og har ikke byttet tau ( den er ikke direkte kritisk, kun for å hindre at båten presses mot bryggen)

[forskern]

For ordens skyld: I år erstattet jeg kjetting med tau, men ja: Jeg har brukt kause.

[PolarLi]

Hvor jeg bor i nord er det omvendt. Jo dypere du går, jo mindre korrosjon er det. Ligger kjettingen i sand er det nesten ingen korrosjon i det hele tatt, men det betyr også at kjettingen har ligget i ro uten bevegelse så det hjelper også.

 

Forøvrig har jeg alltid lurt på hvorfor folk tilsynelatende er overrasket at en moring ikke varer evig, og ryker etter 8-10+ år uten ettersyn. Uansett hva en moring består av, så må den sjekkes nøye med maks 3 års intervall etter min mening. De færreste lar en båt ligge på sjøen i 3 år uten sjekk og vedlikehold. Hvorfor ikke praktisere det samme på delene som gjør at man faktisk beholder båten? Selv kjører jeg 2 års intervall på opptak, men mange plasser i utlandet i havneområder hvor det stilles spesifikke krav til moring, så må den sjekkes årlig for at man i det hele skal få lov å ligge der.