Massiv groe på propell - Bruk av anoder

[Skagerrak]

Hei! Mye kompetanse her på forumet, så prøver et spørsmål.

 

Seilbåt med VP motor, 130S seilbåtdrev og Volvo 3 bladet foldepropell. Ligger i ytre Oslofjord. Har i alle år blankpusset propellen (ikke stoffet) og ikke hatt særlig problemer med groe, kun noen få rur.

 

I fjor høst, etter bare 3-4 måneder i sjøen, var hele propellen (både bladene og bosset) overgrodd med rur. Merket det godt på farten for motor og motoren kom ikke opp i turtall (ville ikke over 2500).

 

Nytt i fjor var bruk av aluminiums anoder på drev og propell (VP har byttet fra sink til alu). Har fremdeles sink anoder på jernkjølen og under skroget (forbundet med motor).

 

Kan kombinasjonen alu og sink anoder ha noe med groingen å gjøre? Eller er det uheldig av andre grunner? Hvordan vil det være å bruke alu anoder på jernkjølen?
Andre gode tips?

[Kallethekid]

Groe kan variere mye fra år til år. Dette avhenger vel av vanntemperatur og eventuelt lokale forhold som strømmer og næringshalt i vannet. Jeg har fått lære meg at larvene som setter seg fast og danner selve rurskallet kun har en eller muligens to korte perioder i året da de setter seg fast. Hvis man da er heldig å bruker båten hyppig denne perioden eller muligens ligger et annet sted akkurat da kan man unngå mye rur. Omvendt kan det bli verre hvis larvene setter seg i en periode man av eller annen grunn ikke får brukt båten. Jeg ville begynt å høre med naboer i båthavnen om de har opplevd noen økning av groe.

[Hulda]

Mener jeg har skrevet noe vettugt om dette under 'Byggingen av Hulda'. Bare å søke opp :-)

[Hulda]

De forskjellige anodematerialer gir forkjellig drivende spenning. Alu. inneholder mer energi og har høyere spenning enn sink. I teorien vil mer negativ overflate gi mer groe. Egentlig ikke teori, elektrokjemi i praksis. 

 

At båten har forskjellig anodemateriale har ingen teoretisk/praktisk betydning. Hulda kjører også sink (Zn) og Aluminium (Al) som anodemateriale.

[Skagerrak]

Hulda skrev for 4 timer siden:

De forskjellige anodematerialer gir forkjellig drivende spenning. Alu. inneholder mer energi og har høyere spenning enn sink. I teorien vil mer negativ overflate gi mer groe. Egentlig ikke teori, elektrokjemi i praksis. 

 

At båten har forskjellig anodemateriale har ingen teoretisk/praktisk betydning. Hulda kjører også sink (Zn) og Aluminium (Al) som anodemateriale.

Takk for forklaring!
Det vil si at Al anoder på propell / drev vil kunne gi mer groe enn Zn anoder?

[Hulda]

Skagerrak skrev 15 minutter siden:

Takk for forklaring!
Det vil si at Al anoder på propell / drev vil kunne gi mer groe enn Zn anoder?

Jeg vil tro at vi blir noe teoretiske, men ja, magefølelsen min sier 'ja'. Dette går på at sjøen (saltvann) inneholder positivt ladde mineraler som Ca2+, Mg2+ etc. Når en overflate blir påtrykket en spenning, kan man 'se' dette som at overflaten blir dekket av elektroner som er e- (e minus). Håpløst med fysikksymboler på baatplassen. Resultatet blir at mineralene nevnt foran 'smekker' seg fast til den negativt ladde overflaten. En overflate rur finne formålstjenlig å feste seg til. Det er kortversjonen av det jeg har skrevet tidligere. 

 

Om man ser på 'Byggingen av Hulda' vises propellen hver gang båten kommer ut av vannet. Propellen til Hulda har ikke anode. Man skal ikke la seg lure av dette. I og med at Hulda er av ledende materiale og hele skroget er dekket av 'overskuddselektroner'. Men propellen er ikke så mye minus som om den hadde hatt anode direkte montert. En annen sak er at det over tid har grodd mindre på Michigan bronsepropell enn på Radice messingpropell. Nå kjører Hulda Radice som blir primet og stoffet. Hvilket er på utsiden av spørsmålet.

[Skagerrak]

Hulda skrev 28 minutter siden:

Jeg vil tro at vi blir noe teoretiske, men ja, magefølelsen min sier 'ja'. Dette går på at sjøen (saltvann) inneholder positivt ladde mineraler som Ca2+, Mg2+ etc. Når en overflate blir påtrykket en spenning, kan man 'se' dette som at overflaten blir dekket av elektroner som er e- (e minus). Håpløst med fysikksymboler på baatplassen. Resultatet blir at mineralene nevnt foran 'smekker' seg fast til den negativt ladde overflaten. En overflate rur finne formålstjenlig å feste seg til. Det er kortversjonen av det jeg har skrevet tidligere. 

 

Om man ser på 'Byggingen av Hulda' vises propellen hver gang båten kommer ut av vannet. Propellen til Hulda har ikke anode. Man skal ikke la seg lure av dette. I og med at Hulda er av ledende materiale og hele skroget er dekket av 'overskuddselektroner'. Men propellen er ikke så mye minus som om den hadde hatt anode direkte montert. En annen sak er at det over tid har grodd mindre på Michigan bronsepropell enn på Radice messingpropell. Nå kjører Hulda Radice som blir primet og stoffet. Hvilket er på utsiden av spørsmålet.

Supert, takk for svar!
Mengden rur i fjor kan jo komme av en kombinasjon av dette og naturlige variasjoner som @Kallethekid nevner.

[eivindch]

Jeg har løsningen: Rengjør ordentlig. Avslutt gjerne med aceton. Spray på et par lag med U-Pol Acid 8 (såvidt jeg husker) etch primer. Den er forøvrig svindyr. Avslutt med ett lag eller to med hard racing. Må tynnes ut hvis den skal sprøytes. Dette har jeg gjort i mange år på min 2-bladers foldepropell på Volvo 120S drev. Det har ikke vært antydning til groe av noe slag. Før jeg begynte med dette måtte jeg til med dykkermaske og plastikk stekespade 2-3 ganger i løpet av sommeren.

 

Eivind

[Lars H.]

Dette var også min måte for perfekt resultat. Nå har jeg slurvet litt, har kun tatt en runde med etch primer (

EDIT.

Her ble det litt surr. Jeg mente bare å applaudere eivindch innlegg og så datt det inn en Youtube video jeg satt og så og hørte på.

 

Men den er så herlig at jeg lar den stå i denne tiden med båtabstinens. Det var da litt trøkk i musikken og dansen vår i "gamle dager" også?

[Skagerrak]

Takk for tips (og video)! 

[Hulda]

Sjekket Trudelutt til @Lars H.i går. Kjølen nederst og presenningen øverst. Snart klar for sjøsetting. OK. 

[Lars H.]

Takker så mye, greit med egen "vaktmester" i hjemmehavnen.

[Komodo]

Skagerrak skrev On 9.1.2024 at 21.27:

Det vil si at Al anoder på propell / drev vil kunne gi mer groe enn Zn anoder?

 

Hulda skrev On 9.1.2024 at 22.01:

Jeg vil tro at vi blir noe teoretiske, men ja, magefølelsen min sier 'ja'.

 

Blir det ikke motsatt da Hulda? Altså at det gror mer med sink, da den ligger lavere i spenningsrekka en alu og dermed gir en større potensialforskjell. 

[Hulda]

Nei, det blir det ikke. Al inneholder mer energi og omtrent dobbelt så høy drivende spenning som Zn. Her er det tale om hvor stort elektrontrykket er i forholdt til 'standard hydrogenelektrode (eller hvilken som helst annen elektrode for den saks skyld)). Isolert sett kan man se bort fra spenningsrekkene. Det handler om hvor mange e- som ligger på overflaten. Og hvor mange X++ det er i sjøvannet (der X er div. mineraler).

 

Professoren jeg hadde på skolen foretok tilsvarende eksperiment den gangen hun gikk på skolen. De blandet salt i vann fra springen og skulle måle passivering. Det skjedde ingen ting. Da de hentet en skvett sjøvann, kom den forventede reaksjonen omgående.

[Komodo]

Ok  Jeg hadde nok misforstått prinsippet litt. Trodde det var potensialforskjellen sammen med areal som var temaet, men det er det ikke altså. Er det snakk om frie elektroner på overflaten, elektroner i ytterste skall eller noen i den duren? (Litt rusten på den kjemidelen der...)

[Hulda]

Du har tatt poenget! Har ingen ting med galvaniske greier å gjøre.

[JRK]

Lærerikt 

[Hulda]

Nå må ikke det jeg skriver som promotering for å kutte bruk av anoder. Hulda kan kutte anoder på propellen fordi Hulda har skrog av ledende materiale. Og propellakslingen har elektrisk kontakt med skroget. Og skroget er beskyttet med anoder. Det er nokså mange variabler som må hensyntas. Frafall av katodisk beskyttelse kan gi kostbare skader.