Veldig løst akterstag på Bostrøm 31

[Lars Hansen]

Bitteliten skrev for 15 timer siden:

kommer an på hva slags rigg du har. Om det er en brøkdelsrigg (dvs at forstaget ikke går helt opp til toppen av masta) så strammer du forstagget med akterstagget.

 

Forstagget skal ikke være stramt - det skal ha "sægg" fordi forseilet får rett profil når forstagsprofilen bøyer seg.

 

På masthead rigger der forstaget går helt opp til toppen av masta får du ikke strammet forstaget like mye med akterstaget. Om det er mulig å stramme forstaget eller ikke med strekkfisk kommer an på hvordan riggen er satt opp fra de som designet riggen

 

trommelens høyde over dekk er vanskelig å se utifra bildene - men den avhenger av båtens konstruksjon og seilets form. Begge avhenger av hva båten er lagd for. ser for meg ut som om trommelen kommer omtrent midt på pulpitens høye - og det er ikke unormalt

 

 

Dette var ny lærdom, motsatt av hva de fleste andre mener...

[Bitteliten]

mye bra å lese her - også om forstagget. side 47

https://usercontent.one/wp/www.albatrossegel.se/wp-content/uploads/2023/11/Segelguide_2024_Spring.pdf

 

Albatross har sydd seilene på båten vår. Jeg stilte også spørsmålet om forstagets sagging - og han forklarte det samme som står her. 

 

[pacuare]

Jeg har vært litt nerd på seil, bestilt mange og jobbet med formen på hundrevis av forseil. Sagg er viktig. Seilene sys etter forventet sagg. Megles 24 seiles med veldig mye sagg. Gamle IOR båter nesten uten. Turbåter med en god del. Hvis riggtrim og sagg sydd inn i seilet ikke stemmer må masta trimmes om. Så lenge seilmaker kjenner båttypen blir dette riktig. Har ikke seil bostrømen men forventer en god del sagg i det forstaget. 
 

Bølger og vindstyrke er de viktigste parameterne. Endrer forholdene seg er det bare å begynne å skru på både forstag og vant melllm seilasene. Men på turbåter står riggen fast. Men er nerd nok til å få både riktig mastebøy og sagg i forstaget ved hjelp av akterstag og check stag. I bølger er det ikke minst mulig sagg som er målet. 

[Bitteliten]

Bengt som eier Albatross segel var ombord og målte opp riggen før vi designet seilene. Eneste endringen jeg gjorde var å løfte underliket på genoa max uten å miste ytelse. Vil ikke ha grønn sjø i forseilet. 
riggen min er ganske trimbar. Vant er satt stramt og stabilt mtp seiling i mye sjø. . Akterstag og lensetakler brukes aktivt for å flate ut storseilet og redusere sagg på forstaget når det starter å lufte litt. 

 

@Lars Hansen  argumentet om «hva nesten alle andre sier» er ikke et gyldig argument i min verden 😊 jeg lytter kun til de som selv har gjort de jeg vil.  Albatross segel ble valgt etter klart råd fra andre som har gjort det vi vil. Samme gjaldt valg av duk. Jeg pratet med mange andre seilmakere fra anerkjente merker. Ingen av de overbeviste meg.  
 

jeg la til grunn at riggen var satt noenlunde rett av trådstarter. Om hele riggen er feil satt og masta heller fremover blir det fort mye sagg i forstaget 😊

[Hulda]

Slik var det har også. Syversen seil i Smögen, 'Dallas' (eier) ble konsultert. Mitt ønske var høyt skåret genoa. Når brottene kommer plaskende over fordekket, lander de i genoaen uansett. Ville ikke ha regattaseil, men seil for seiling i hardt vær. Jeg bruket uttrykket 'vinterstorm i Nordsjøen'. Så det ble blytunge seil av Dacron, og de samme seilene seiler nå drøyt 20 år senere. Har byttet UV-beskyttelse på genoaen en gang, så seilet ble vel noen gram mindre. I og med at Hulda har dyform wirer, noe overdimensjonert, greier jeg ikke å skru til strekkfiskene slik at vantene tøyer seg nok etter boka. Men de slakker ikke ned i le, uansett press på riggen. Og mastens bøy endrer seg ikke, etter øyemål. Og forstaget er umulig å overtale til ikke å sagge. Ellers lensestakler og kutterrigg. Nå er det ikke alle båter som er så stive at man oppnår 'perfekt' riggtrim. Men om man vet hva man gjør, er det som regel godt nok for de fleste. De fleste skal vel komme seg fra A til B på en grei måte. På Hulda er genoaen det seilet som blir brukt mest. Og ofte seiler vi med kryssfokk og genoa, med storseilet pakket på bommen. For Dallas var nok litt hekta på regatta. Første revet i storseilet er ikke mer enn å flate ut seilet. Jeg kunne tenkt meg at første revet var plassert midt mellom første- og andre rev. Og at andre rev var en god del lavere ned. 

 

Jeg vil vel anbefale å lese seg litt opp om riggtrim. Der har Sledén fin artikkel på hjemmesiden. 

[Lars Hansen]

Bitteliten skrev for 7 timer siden:

 

@Lars Hansen  argumentet om «hva nesten alle andre sier» er ikke et gyldig argument i min verden 😊 jeg lytter kun til de som selv har gjort de jeg vil.  Albatross segel ble valgt etter klart råd fra andre som har gjort det vi vil. Samme gjaldt valg av duk. Jeg pratet med mange andre seilmakere fra anerkjente merker. Ingen av de overbeviste meg.  
 

Ok, men da tror jeg nok dessverre du har blitt feilinformert eller at du kanskje har missforstått budskapet.

Det du skriver her er ikke riktig, les og tenk igjennom så skjønner du nok at det kom feil ut. Det blir motsatt av hva du skriver...:

 

"Om det er en brøkdelsrigg (dvs at forstaget ikke går helt opp til toppen av masta) så strammer du forstagget med akterstagget.

 

På masthead rigger der forstaget går helt opp til toppen av masta får du ikke strammet forstaget like mye med akterstaget."

[Hulda]

Burde nok stått 'trimmet masten'.

[Lars Hansen]

På en brøkdelsrigg justerer du i hovedsak mastebøyen med akterstaget, men også noe stramming av forstaget.

På en masthead så vil akterstaget i hovedsak stramme forstaget, og i svært liten grad bøye masta.

Derfor er det relativt vanlig blant turseilere med masthead å sette akterstaget relativt hardt, uten mulighet for å justere under seiling. (Selv om det er en fordel å ha muligheten)

For brøkdelsriggede båter, er det bare de mest sedate campingbåtene som er levert uten strammemuligheter.

[Hulda]

Det kommer vel litt an på hvorvidt masten er utstyrt med tilbakoversvepne vanter, hvor disse er festet på masten, relatert til fokkestaget. Om masten har babystag eller ikke, osv. 

 

Det var like før Hulda fikk tilbakoversvepne vanter. Det var en type med Dufort som skulle selge riggen din. For å bytte den ut med karbonmast. Nå har Hulda en gammeldags masthead. Og sliter ikke på storseilet i medvind. Som vi stort sett ikke opplever. I hovedsak har vi motvind.

[J-Å]

Det

Hulda skrev 21 minutter siden:

Nå har Hulda en gammeldags masthead. Og sliter ikke på storseilet i medvind. Som vi stort sett ikke opplever. I hovedsak har vi motvind.

Ja, etter min mening finnes det bare to typer salingshorn - rette salingshorn og feile salingshorn 

(jeg har brøkdelsrigg med rette salingshorn og lensetakler)

 

Slik tar det seg altså ut med bakoversvepte salingshorn og brøkdelsrigg:

 

 

[Hulda]

Og på den tegningen strammes forstaget som en resultant av overvantet. Og jo høyere press på overvantet, dess strammere forstag. Og stramming av akterstag vil gi fragmentarisk stramming av forstaget, og relativt sterk mastbøy. Ikke alle amatører er klar over at presset i storseilet som resultant vil bende masten i en bue akterover og gi mer bus i storseilet. Hvilket er mindre ønsket dess sterkere vinden blir. Det er vel derfor en del rigger er utstyrt med babystag. Hulda har doble undervanter for å stabilisere denne delen av masten. Og Huldas mast er trimmet med en svak bue forover. Mye fysikk i dette her. Hulda blir stort sett uansett fraseilt.

[J-Å]

Hulda skrev 3 minutter siden:

 Ikke alle amatører er klar over at presset i storseilet som resultant vil bende masten i en bue akterover og gi mer bus i storseilet. Hvilket er mindre ønsket dess sterkere vinden blir. Det er vel derfor en del rigger er utstyrt med babystag. 

Ja, det er en viktig faktor. På riggtypen som er vist over er det kraften fra vantene på salingshornene som gjør tilsvarende jobb som babystag eller forovergående undervant. 

[pacuare]

Hulda skrev for 14 timer siden:

Hulda blir stort sett uansett fraseilt.

Det har jeg faktisk bare opplevd en gang de siste 10 årene. På rom kryss gjelder vannlinje, båten som seilte fra oss hadde 50 fot lenger vannlinje enn oss. Hovedgrunn til at jeg ikke har blitt fraseilt mer er hvor jeg seiler. Når det ikke er andre båter i sikte blir en ikke slått. 

 

Hva er bra riggdesign? Jeg går for det mest moderne, tror på at utvikling går fremover. Brøkdelsrigg med vant helt ut i borde. Vantene er selvfølgelig bak masta for å støtte forstaget uten lensetakler. Lettest rigg gir raskest og mest behagelig seiling. Seil må sys til riggens egenskaper. Men lite gir mer glede enn brøkdelsrigg med rette salinger og doble lensetakler. Kan kontrollere både forstagsagg og mastebøy til perfeksjon. KAn i tillegg vantene justeres underveis for å kontrollere sideveis bøy på masta er nirvana nær. Dessverre er en moderne mast raskere, så blir ikke så mange muligheter til denne typen riggtrim fremover. 

[Kris124]

J-Å skrev On 18.3.2024 at 7.51:

J-Å skrev On 18.3.2024 at 16.41:

Trådstarter har startet en ny tråd, men har også lagt det samme innlegget her.

https://baatplassen.no/i/topic/173226-veldig-løst-akterstag-på-bostrøm-31/#comment-2451102

Trengs litt opprydding.

 

 

Forøvrig er jeg ikke helt enig med @Bitteliten når det gjelder riggtrim. På en brøkdelsrigg med bakoverskrådde salinger er det vantene (og eventuelle lensetakler) som gir mye av strekket i forstaget. Å stramme akterstaget vil bøye masten, og slik sett påvirke storseiltrimmen. 

 

 

J-Å skrev On 18.3.2024 at 7.51:

Det avhenger litt av type rigg. Det kan være nødvendig å gjøre andre justeringer også. Det ser forresten ut til at du har ledige boltehull litt lenger oppe, så du kan korte inn litt. 

Takk for svar! Hva mener du med boltehull lengre oppe? 

J-Å skrev On 18.3.2024 at 7.51:

Det avhenger litt av type rigg. Det kan være nødvendig å gjøre andre justeringer også. Det ser forresten ut til at du har ledige boltehull litt lenger oppe, så du kan korte inn litt. 

dre justeringer også. Det ser forresten ut til at du har ledige boltehull litt lenger oppe, så du kan korte inn litt. 

[Kris124]

J-Å skrev On 18.3.2024 at 7.51:

Det avhenger litt av type rigg. Det kan være nødvendig å gjøre andre justeringer også. Det ser forresten ut til at du har ledige boltehull litt lenger oppe, så du kan korte inn litt. 

Takk for svar! Hva mener du med at jeg kan korte ned

[Kris124]

Bitteliten skrev On 18.3.2024 at 14.58:

kommer an på hva slags rigg du har. Om det er en brøkdelsrigg (dvs at forstaget ikke går helt opp til toppen av masta) så strammer du forstagget med akterstagget.

 

Forstagget skal ikke være stramt - det skal ha "sægg" fordi forseilet får rett profil når forstagsprofilen bøyer seg.

 

På masthead rigger der forstaget går helt opp til toppen av masta får du ikke strammet forstaget like mye med akterstaget. Om det er mulig å stramme forstaget eller ikke med strekkfisk kommer an på hvordan riggen er satt opp fra de som designet riggen

 

trommelens høyde over dekk er vanskelig å se utifra bildene - men den avhenger av båtens konstruksjon og seilets form. Begge avhenger av hva båten er lagd for. ser for meg ut som om trommelen kommer omtrent midt på pulpitens høye - og det er ikke unormalt

 

 

Takk for svar! 😊

[Lars Hansen]

Kris124 skrev 26 minutter siden:

Takk for svar! 😊

Husk bare å gjøre deg opp din egen mening, da vi alle har egne erfaringer her inne, og vi er langt i fra spesialister.

Flere her inne vil nok mene noe annet enn Bitteliten, nemlig at på mastheadrigger så strammer men hovedsakelig forstaget med akterstaget (siden de er innfestet på omtrent samme sted i toppen av masta), mens på brøkdelsriggede bøyer man masta mer enn man strammer forstaget. Kommer mye an på brøken, noen brøkdelsrigger nærmer seg masthead, og da blir masta mindre trimbar...

Det finnes flere rigghåndbøker du kan lese, flere av de er gratis på nettet.

[J-Å]

Kris124 skrev for 2 timer siden:

Takk for svar! Hva mener du med at jeg kan korte ned