Jump to content

Dimensjon på trustlager-fundament?


bjoris

Recommended Posts

Drømmen om en nesten vibrasjon- og støyfri båt lever videre og jeg funderer på om jeg skulle være så gal å investere i en skikkelig fleksibelkobling. Det er liten plass, men det er mulig jeg klarer å få satt inn en CentaFlex AGM-80 som skal passe til min motor/gir. Henter båten fredag så da skal jeg ta noen bilder og mål så dere har mer kjøtt på beinet om dere ønsker å fundere litt sammen med meg rundt dette...

 

Spørsmålet er hvor heftig denne plata som må støpes inn i båten må være og hvor mye støyping som må til for at jeg skal være 100% sikker på at den tåler trusten som skal være ca 1100 nm. Iflg Centa gir min propell opptil 1000 nm pga reduksjonen i gearet...

 

Ser for meg en stålplate som avstives og lages med div avstivere i lengeretningen både foran og bak slik at kreftene fordeles godt...

 

Selv om det er dyrt så kan det jo være verdt prisen mtp at det er en forsvinnende liten sum i forhold til det båten koster og jeg har liten lyst til å gå å irritere meg over dette resten av tiden jeg eier båten som etter planen vil bli mange, mange år... Nå er det oppussing av gamlet huset så derfor er det lite trolig penger til ny båt de nesten 10 årene og det er jo heller ikke nødvendig.

 

Har ellers lest at det har vært test i Båtmagasinet av slike koblinger, hvem kom best ut? Har noen link til denne testen...?

Redigert av bjoris (see edit history)

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Drømmen om en nesten vibrasjon- og støyfri båt lever videre og jeg funderer på om jeg skulle være så gal å investere i en skikkelig fleksibelkobling. Det er liten plass, men det er mulig jeg klarer å få satt inn en CentaFlex AGM-80 som skal passe til min motor/gir.

 

Spørsmålet er hvor heftig denne plata som må støpes inn i båten må være og hvor mye støyping som må til for at jeg skal være 100% sikker på at den tåler trusten som skal være ca 1100 nm. Iflg Centa gir min propell opptil 1000 nm pga reduksjonen i gearet...

 

Ser for meg en stålplate som avstives og lages med div avstivere i lengeretningen både foran og bak slik at kreftene fordeles godt...

Du snakker om trust (som er en kraft) og nevner plate med avstivere i lengderetning for fordeling av krefter, men siden du også nevner fleksikobling og angir en tallverdi med nm bak (Nm er jo et moment), så det er kanskje ujevnheter i et moment du ønsker å dempe. Det gjør du best med en svingningsdemper enten det er torsjonssvingninger i veivakselen eller torsjonssvingninger overført fra propellen. Hvis du derimot vil dempe virkningen av motorens ytre krefter på fundamentet, blir det snakk om utforming av fundamentets opplagring. Lenger kommer vi vel ikke før du supplerer mere data.
Link to post
Share on other sites

Du snakker om trust (som er en kraft) og nevner plate med avstivere i lengderetning for fordeling av krefter, men siden du også nevner fleksikobling og angir en tallverdi med nm bak (Nm er jo et moment), så det er kanskje ujevnheter i et moment du ønsker å dempe. Det gjør du best med en svingningsdemper enten det er torsjonssvingninger i veivakselen eller torsjonssvingninger overført fra propellen. Hvis du derimot vil dempe virkningen av motorens ytre krefter på fundamentet, blir det snakk om utforming av fundamentets opplagring. Lenger kommer vi vel ikke før du supplerer mere data.

Det er propelltrusten jeg ønsker å overføre fra motoren til skroget ved hjelp av en fleksibelkobling (som må monteres i den platen jeg snakker om). Denne platen skal da ta opp all trust fra propellen som er beregnet til ca 1000 nm. Målet med operasjonen er å redusere støy og vibrasjoner. Spesielt det siste. Det første håper jeg blir en gledelig bieffekt. Videre har jeg forventninger om at motoren blir mer isolert mot tæringsfare OG at gear/demperplate ol får lengre levetid når det blir mindre vibrasjoner. Mulig jeg har lest litt for mye reklame. Ser at noen nevner at dette ikke har hatt noe særlig effekt, men jeg syns det virker som svært logisk at dette bør være en god løsning...???

 

Her er tegningen fra CentaFlex. Da ser du platen jeg tenker på (den som står mellom fundamentene på motoren og som trustlageret er festet i). Jeg ser for meg at en slik plate må være svært solid hos meg og at jeg må ha avstivere i lengeretningen utover å feste den i bunnen og fundamentene (slik som på tegningen)... Det var dimensjonen på dette og konstruksjonen jeg er opptatt av... Innser at prisen for en slik kobling gjør at monteringen må jeg gjøre selv om jeg skal sette i gang. Det kan neppe være så svært vanskelig og faderen har montert motorer i båt før så jeg tror jeg har god hjelp. Dimensjoneringen derimot er jeg usikker på...

 

Ble det mer forståelig nå?

 

Bilde

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Heisann

 

Skyvkraften på Thrust lageret beregnet utfra følgende enkle formel:

 

Skyvkraft i N = 75 x (ant Kw)

 

F.eks. vil man ved 170 kw (som tilfeldigvis er lik 230 HK :wink: ) få følgende: 75x170 = 15750N (~1275 Kg trykk)

 

Formelen fant jeg her og brukte det da jeg lagde brakett til Hydradrive CVA leddet i min båt. Ellers så er folka på Powertrain (tidligere "Oslo Kardangservice") meget kunnskapsrike, hjelpsomme og greie å ha med å gjøre!

 

Lykke til :)

Link to post
Share on other sites

Formelen fant jeg her og brukte det da jeg lagde brakett til Hydradrive CVA leddet i min båt. Ellers så er folka på Powertrain (tidligere "Oslo Kardangservice") meget kunnskapsrike, hjelpsomme og greie å ha med å gjøre!

Hvilken erfaring har du med denne løsningen? Monterte du pga behov for vinkel på akslingen eller støy/vibrasjoner?

 

Holder på å sjekke:

 

Aquadriv

Hydradriv

CentaFlex

 

Ser at Centafleken er den som vil passe best hos meg. De andre ser ut til å bli for lange (det er mulig å flytte motor, men da blir det mye styr). Mulig Centaflexen som ble anbefalt er litt liten (AGM-80). Ser at jeg teoretisk har mer nm enn det denne skal tåle så jeg tror nok ikke den kan brukes... Vel, det blir tøft å få til dette, men vi får sjekke litt å se hva som kommer for en dag...

Redigert av bjoris (see edit history)

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Hvilken erfaring har du med denne løsningen? Monterte du pga behov for vinkel på akslingen eller støy/vibrasjoner?

 

Holder på å sjekke:

 

Aquadriv

Hydradriv

CentaFlex

 

Ser at Centafleken er den som vil passe best hos meg. De andre ser ut til å bli for lange (det er mulig å flytte motor, men da blir det mye styr). Mulig Centaflexen som ble anbefalt er litt liten (AGM-80). Ser at jeg teoretisk har mer nm enn det denne skal tåle så jeg tror nok ikke den kan brukes... Vel, det blir tøft å få til dette, men vi får sjekke litt å se hva som kommer for en dag...

Hei

 

Aquadrive og Hydradrive er identisk produkt, men med ulik innpakning...

 

Centaflex er MYE dyrere uten at jeg kan skjønne hvorfor. Men Sleipner er vel ikke akkurat kjent for å være rimelige da...

 

Jeg byttet ut mitt gamle CVA lager siden det var utslitt etter ca. 20 år. Den gamle braketten min var at tre(!), lagde derfor ny egentilpasset i 15mm alu. Lagde først en modell i papp, deretter i finèr som jeg så leverte til et lokalt aluminiums verksted. De lage en eksakt kopi som fungerer meget bra, selv om jeg antar jeg har laget thrust braketten i alle fall 8-10 ganger for sterk :lol: ... Har ca. 9 grader avvik mellom motor&aksel, hydradrive skal klare maks 16 gader ved 1200 o/min. Ettersom jeg ikke "tar ut" maksimal vinkel vil også levetiden øke på løsningen.

 

Jeg ville være meget forsiktig med å velge en løsning som er for liten/svak. Velg en størrelse over så er du sikker.

 

Vedr. lengde: På min båt var CVA løsningen akkurat "kort nok", og da jeg holdt på å planlegge kontaktet jeg Oslo Kardangservice vedr. dette. De sa at det var full mulig å lage kortere og lengre aksler, og det kostet ikke noe særlig ekstra heller.

Link to post
Share on other sites

Vedr. lengde: På min båt var CVA løsningen akkurat "kort nok", og da jeg holdt på å planlegge kontaktet jeg Oslo Kardangservice vedr. dette. De sa at det var full mulig å lage kortere og lengre aksler, og det kostet ikke noe særlig ekstra heller.

Jeg har vært i kontakt med dem og fikk raskt svar. En slik kobling jeg må ha heter HD-130 (HD-125 er for liten og jeg vil få kort levetid). Den er svindyr, kr. 22.750,- koster en HD-130. Centaen koster 17.500,-, men jeg tror nok den er mer å sammenlikne med HD-125 som koster kr. 11.000,- så du har nok ditt ord i behold om at Centa er mye dyrere.

 

Har nå fått en meget bra pris på HD-130 (forutsatt at normal prisen er fornuftig da noe jeg absolutt ikke har peiling på, det virker svært dyrt spør du meg). Kr. 15.000 komplett inkl. mva er til å leve med. Må nå få studerer om det er plass. Er redd det blir så liten plass at jeg må flytte motoren frem så det blir en vurdering om jeg skal hive meg i kast med dette...

 

Har en far som kan lage denne plata som også jeg ville lagd i aluminium med avstivninger. Tror faktisk jeg ville valgt en løsning der jeg boltet plata fast i avstiverne som går i hele lengderetningen av, om det er nødvendig å plastre i tillegg får vi se. Det er et poeng å få det gjort nå i vinter så vi er ferdig til sesongen. Da er det selvsagt også et problem med temperatur for plastring, men dette skal iallefall gjøres sikkelig hvis jeg først gjør det så må vi plastre så får vi sette opp telt og få opp varmen... Evt få båten inn.

Redigert av bjoris (see edit history)

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Vet ikke hvilke type vibrasjoner og støy du har Bjoris.

Men kanskje du vil ha mer igjen ved å bytte til en 5 bladers skewback propell ?

Har du bilder av propell og ror opplegget på båten din ?

Har båten propell tunnel, er det stevnlager eller fritthengene propellakselbrakett ?

Hvor nær skroget er propellen montert, hvordan er formen på skroget over propell osv.

 

 

Link to post
Share on other sites

Vet ikke hvilke type vibrasjoner og støy du har Bjoris.

For det første, det er vibrasjoner jeg er opptatt av. Støy er det lite av i båten selv om det sikkert kan bli bedre. Båten min var med i testen til Båtliv over Kystjeeper og da målte de den til 78 db. Det var på linje med Viknes 880 og blant de beste... NB 870 var best med 75 Db.

 

Men kanskje du vil ha mer igjen ved å bytte til en 5 bladers skewback propell ?

Mulig, men jeg tror ikke det er der problemet ligger da jeg har avbalansert propellen og vibrasjonenen ble absolutt ikke mindre av dette tross at det var en del ubalanse. Dessuten er det så markant forskjell når båten slipper vannet at jeg tror det må være uheldige strømninger i deplasementfart.

 

Har du bilder av propell og ror opplegget på båten din ?

Dessverre har jeg ikke det, angrer på at jeg ikke tok bilder, men nå er båten på sjøen igjen.

 

Har båten propell tunnel, er det stevnlager eller fritthengene propellakselbrakett ?

Nei den har ikke tunnel, det er stevnlager som er svært langt på utsiden, 38 cm. Dette er gjort på noen få av disse båten for å redusere propellstøy. Propellen står svært nære roret (maks et par cm klaring) og roret er festet i hekken med en slik løsning (usikker på om det er sleipner sin, men den ser slik ut iallefall)

 

Bilde

 

Hos meg er det dog flyndre. Denne ble byttet nå med en sterkere sak. Vibrasjonene ble endret og det vibrerer nå mer og mindre på andre turtall enn før. Dessverre ble det nå verst på 2000-2200 o/min no jeg liker svært dårlig da jeg anser dette som mye mer uheldig enn tidligere da det var verst på 1500 o/min (da er det jo mindre krefter i båten). På 2200 går båten med 9-10 knop og da anser jeg det som uheldig at ting ikke står i ro og jobber...

 

Hvor nær skroget er propellen montert, hvordan er formen på skroget over propell osv. ?

Propellen står ikke spesielt nær skroget, har sett mange som har hatt den mye nærmere, MEN den står svært nær hekken og ergo bare noen få cm under bunnen av båten. Har fundert på om propellslagene kan slå litt ujenvt mot bunnen og i "løse luften" om du skjønner siden den står så utrolig langt bak... Formen på skroget er flat med en liten bue mener jeg fra midten og ut på hver siden, men det er ikke mye (litt usikker her).

 

Det første jeg skal gjøre nå er å sjekke motorlabbene en gang til. Snakket med Yanmar i dag og de sier at det KAN være vanskelig å se om en labbe er gåen. De sier også at det er SVÆRT kritisk at ikke noen labber er skrudd høyere enn andre. Det måtte ikke være mer enn 1-2 mm. forskjell på hvor høyt disse labbene skulle stå i forhold til hverandre og selvsagt skal de stå lavest mulig. Mener de gjør det hos meg, men kanskje høyere fremme. Har ikke målt SÅ nøyaktig. Hva er forresten vitsen med justerbare labber hvis de må stå helt nede og ikke kan variere mer enn 1-2 mm fra hverandre...??? Virker litt rart, men ser at det lett kan bli svingninger hvis en av labbene står HELT annerledes enn de andre... Tja, vi får måle og studere igjen. Det blir på fredag så inntil da er det ikke så mye mer å fortelle, MEN teorier må dere gjerne komme med...

Redigert av bjoris (see edit history)

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

...

Propellen står ikke spesielt nær skroget, har sett mange som har hatt den mye nærmere, MEN den står svært nær hekken og ergo bare noen få cm under bunnen av båten. Har fundert på om propellslagene kan slå litt ujenvt mot bunnen og i "løse luften" om du skjønner siden den står så utrolig langt bak... Formen på skroget er flat med en liten bue mener jeg fra midten og ut på hver siden, men det er ikke mye (litt usikker her).

Hvis propellen står svært nær bunnen kan det lage ganske mye støy/slag/vibrasjoner... .

ELISE her på forumet opplevde også at inspeksjonsjakten genererte mye støy pga at propellen slo vannet rett opp i den. Han støpte den igjen og foretok en del andre ting. Bl.a. rundet av stevn.

 

Uansett, lykke til i dine bestrebelser på å finne kilden til støy/vibrasjoner, eventuelt jobben med å dempe den med en fleksibel kobling.

Link to post
Share on other sites

F.eks. vil man ved 170 kw (som tilfeldigvis er lik 230 HK :wink: ) få følgende: 75x170 = 15750N (~1275 Kg trykk)

Trustlager er nytt for meg.

 

1275 kg trykk på motorlabbene uten trustlager i dette tilfellet. Jeg synes trustlager vil være en naturlig konstruksjon å sette i en båt, er det uvanlig med dette i nye båter i dag?

Link to post
Share on other sites

For det første, det er vibrasjoner jeg er opptatt av.

 

Dessuten er det så markant forskjell når båten slipper vannet at jeg tror det må være uheldige strømninger i deplasementfart.

 

Propellen står svært nære roret (maks et par cm klaring) og roret er festet i hekken med en slik løsning (usikker på om det er sleipner sin, men den ser slik ut iallefall)

 

Hos meg er det dog flyndre. Denne ble byttet nå med en sterkere sak. Vibrasjonene ble endret og det vibrerer nå mer og mindre på andre turtall enn før. Dessverre ble det nå verst på 2000-2200 o/min no jeg liker svært dårlig da jeg anser dette som mye mer uheldig enn tidligere da det var verst på 1500 o/min (da er det jo mindre krefter i båten). På 2200 går båten med 9-10 knop og da anser jeg det som uheldig at ting ikke står i ro og jobber...

Jeg synes det er så mange åpne spørsmål og muligheter her at det synes som et skudd i blinde å introdusere thrustlager, som jo må koste en del penger.

 

Hvor merker du vibrasjonene, Bjoris? Er det motoren, propellaksel, skrog, ror.... som vibrerer mest? Dvs. hvilke ting er det som "ikke står i ro og jbber"? Skulle gjerne også visst frekvensen på vibrasjonene.

 

Hva var grunnen til at roret ble skiftet til "en sterkere sak"? Det er jo interessant at vibrasjonene da kom ved et annet turtall, dvs. annen hastighet. Kan du ha problemer med hvirvelavløsning på roret? Det kan spesielt skje hvis du har et ror som er ganske tykt i bakkanten. Blir vibrasjonsbildet endret når du legger roret litt over (svinger)?

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
Share on other sites

Hvis propellen står svært nær bunnen kan det lage ganske mye støy/slag/vibrasjoner... .

 

OLIP: her uttrykte jeg meg dårlig. Den står IKKE nær bunnen av båten, MEN nær kanten av hekken, hvis du skjønner. Jeg har derfor en liten teori om at propellslagene (alt etter strømningene) kan slå utenfor kanten og derfor ikke få en jevn rytme som du ville fått om slagene fra propellen var lengre under båten og derfor kanskje fikk et mer stabilt strømsystem. Hvis denne teorien holder mål OG det viser seg at det er det som skjer oppfatter jeg at det ikke er så mange utveier enn fleksiblekobling, men innser at det er mange ting som kan og bør prøves før jeg tar det endelige skrittet. Har også snakket med Yanmar igjen og di sier at jeg må studerer klossene og motormonteringen svært nøye. Jeg har studert at klossene ikke står svært høyt, men ikke om de står helt nede og heller ikke om det er mer enn 1-2 mm forskjell fra labbe til labbe på hvor høyt de står. Dette var SVÆRT viktig iflg Jørvad hos Yanmar, det var nytt for meg, trodde justerbare labber kunne justeres litt mer en det uten at det ble et problem... Greit at de ikke skal stå helt oppe, men 1-2 mm forskjell!!!!???? Høres tvilsomt ut om det er problemet, men vi får se. Dessuten skal jeg sjekke labbene med å løfte motoren med kubein, DET har jeg ikke gjort. Han sa det kunne være vanskelig å se om en labbe var gåen...

 

Trustlager er nytt for meg.

 

1275 kg trykk på motorlabbene uten trustlager i dette tilfellet. Jeg synes trustlager vil være en naturlig konstruksjon å sette i en båt, er det uvanlig med dette i nye båter i dag?

 

Du har jo et slags trustlager i giret/motoren (det er vel dette som kalles demperplate) så ting er konstruert for å tåle dette og det tåler det jo også. Motorer går mange 1000 timer uten trustlager. De som selger trustlager sier at de ikke forstår at det båter til f.eks 1 million ikke blir kostet på en slik løsning da komforten blir helt annerledes etc etc...

 

Jeg synes det er så mange åpne spørsmål og muligheter her at det synes som et skudd i blinde å introdusere thrustlager, som jo må koste en del penger.

 

Jeg er enig i det og ja, det koster mye penger. Har fått tilbud på kr. 15.000 for et HydraDrive som er kraftig dimmensjonert. Jeg har nå heller ikke bestemt meg for å gjøre dette og det er ikke BARE for vibrasjoner isåfall. Drømmen om en svært stillegående båt lever jo også samt at jeg slipper å holde på med oppretting av motor etc...

 

MEN, er svært takknemlig for tips som kan løse problemstillingen med vibrasjonene, da hadde jeg nok lagt bort tanken på fleksiblekobling.

 

Hvor merker du vibrasjonene, Bjoris? Er det motoren, propellaksel, skrog, ror.... som vibrerer mest? Dvs. hvilke ting er det som "ikke står i ro og jbber"? Skulle gjerne også visst frekvensen på vibrasjonene.

 

Starten på dette var helt klart at jeg oppdaget at motoren stod å "gynge" fram og tilbake fra 1000-2000 o/min i lengeretningen. Dette forsvinner når båten slipper vannet, ergo syns jeg det er logisk at det er noe med strømningene rundt propell/ror.

 

Når jeg så ble oppmerksom på dette oppdaget jeg at bordet inne i salongen stod å vibrerte ganske kraftig ved 1600-1800 o/min. Videre står plotteren og vibrere fra 2500-3500, det samme gjelder rekkverket. Da fikk jeg en følelse av at dette ikke kan være rett og etter det har jeg søkt å sette meg inn i problemstillingen. Innser at hverken lokal Yanmar forhandler eller Viksund syns dette er noe problem. Viksund har gjort en god del testing og de fraråder egentlig å instalere en fleksibel kobling, de mener som du er inne på at jeg heller bør studerte strømningene rundt propell/ror og prøve div, flytte sink, spisse kjølstussen, endre litt på rorstilling etc. etc.

 

Hva var grunnen til at roret ble skiftet til "en sterkere sak"? Det er jo interessant at vibrasjonene da kom ved et annet turtall, dvs. annen hastighet. Kan du ha problemer med hvirvelavløsning på roret? Det kan spesielt skje hvis du har et ror som er ganske tykt i bakkanten. Blir vibrasjonsbildet endret når du legger roret litt over (svinger)?

 

Roret er like tykt foran som bak, tipper en 2-3 cm. Helt vanlig tykkelse vil jeg si, jeg har nå sett noen ror, men på faderen sin Rodman 620 ser jeg at det er en kraftig, men tynn rustfristålplate så det hadde jo f.eks vært en mulig og få lagd noe som var mye tynnere... Dette har jeg isåfall ikke peiling på om kan være fornuftig eller ikke.

 

Jeg har faktisk ikke studert om fenomenet endrer seg ved å snu på roret. Det endrer seg nok ikke så radikalt for da ville jeg nok ha oppdaget dette når jeg har brukt båten, men jeg har altså ikke sett på motoren samtidig som jeg har endrer rorstilling. Innser at jeg selvsagt burde sjekket slik så der ser du, er nok litt tidlig i prosessen til fleksibelkobling enda, innser det.

 

Grunnen til at flyndra ble skiftet var at forrige eier hadde vært nedpå med båten, den var derfor litt bøyd, videre hadde Viksund en teori om at denne var med på å lage vibrasjoner samt at de mente den kunne være litt svak ved full ror utslag i full far (noen jeg har aldri har prøvd). Nå har jeg også et styringsproblem som gjør at jeg får veldig tungt ror hvis jeg skal svinge veldig hardt i fullfart så det er også en ting jeg har tenkt å forske litt på. Viksund har gjort mye så nå er det bra, men i min verden er det jo ikke HELT bra. Jeg er veldig petimeter og det må jeg prøve å leve med... :cryin:

Redigert av bjoris (see edit history)

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Etter beskrivelsen din av roret kan det virke som du har noe lignende av det som er på min båt.

Jeg har tatt noen bilder du kan se på, og så kan du sammenligne med din egen og se om det er noen likheter. Propellen på min båt sitter også veldig langt akter, og roret sitter montert på hekken. Legg merke til den lille ekstra platen som er montert ca midt på selve roret. Hvilken misjon denne har vet jeg ikke, men det kan kanskje være at den skal bryte proppelstrømmen litt?

Jeg har også vært litt plaget av vibrasjoner i sommer, men det tror jeg har kommet av at minst ett av motorfestene har vært dårlig. Jeg merket det mest når jeg skulle sette i gir forover, da gjorde motoren ett skikkelig hopp, og ristet ordentlig flere ganger til begge sider før den roet seg. Merket også noen vibrasjoner ved enkelte turtall oppover. Jeg sjekket opprettingen av motoren, og den var ikke helt bra, så det ble bedre etter at jeg gjorde det, men helt borte ble det ikke. Motorlabbene er også byttet nå, men det har jeg ikke testet om er ok ennå siden båten ligger på land.

Link to post
Share on other sites

Skyvkraften på Thrust lageret beregnet utfra følgende enkle formel:

 

Skyvkraft i N = 75 x (ant Kw)

 

Formelen fant jeg her og brukte det da jeg lagde brakett til Hydradrive CVA leddet i min båt.

Ettersom kW er kNm/s, blir dimensjonen på konstanten 75 lik s/1000 m. Dette gjorde meg så nysgjerrig at jeg ønsker å se bakgrunen for formelen, som ikke inneholder noen data om båtens fart eller skipsmotstand. Men når jeg klikker på "her", får jeg beskjed om at filen ikke er tilgjengelig. Hvordan kom du inn?
Link to post
Share on other sites

Ettersom kW er kNm/s, blir dimensjonen på konstanten 75 lik s/1000 m. Dette gjorde meg så nysgjerrig at jeg ønsker å se bakgrunen for formelen, som ikke inneholder noen data om båtens fart eller skipsmotstand. Men når jeg klikker på "her", får jeg beskjed om at filen ikke er tilgjengelig. Hvordan kom du inn?

Linken til PDF filen fungerer helt greit.

 

Formelen er sannsynligvis forenklet, og således ikke korrekt ift. benevning etc. Poenget er at den fungerer og enkelt kan bruke til beregninger.

 

Spørsmål etc. rettes til Powertrain Europe.

Link to post
Share on other sites

I dag har jeg hentet båten og gått 45 nm. Vibrasjonene er tydelig endret etter ny flyndre kom på og propellen ble balansert (dumt å gjøre to ting samtidig da en kan lure på hvilke av disse to tingene som har gjort at det ble såpass stor endring).

 

Etter dagens tur har jeg konkludert med at slik det er nå bør det ikke fortsette å være, her skal jeg gjøre noe slik at JEG blir fornøyd. OM det er nødvendig eller ikke er ikke så viktig. Samtidig har jeg konkludert med at det ikke haster med å få dette i orden, men jeg vet jeg hadde hatt stor glede av å få mindre vibrasjoner i båten og hvis jeg da i tillegg hadde fått en enda mer stillegående båt ville det vært helt konge. Kanskje mitt prosjekt kan være av interesse for andre på baatplassen. Dokumentasjon kommer til å bli lagt ut etter hvert som jeg får tid til å studere og gjøre noe videre med dette...

 

Etter beskrivelsen din av roret kan det virke som du har noe lignende av det som er på min båt.

Dette var meget interessant. Jeg har lik løsning som deg, men ikke brakett som du har. Jeg har i stedenfor et svært langt stevnlager, (38 cm). Dette har fått meg til å funderer på om jeg kanskje får vibrasjoner siden den er så lang... Kanskje det hadde vært en ide å montere en brakett på denne hylsa, men det er jo noe hikke mikke når det ikke er designet slik i utg.pktet. Skal nok ta en prat med Bosvik å høre med dem. Når det ryker en bolte i hylsa så er det jo tydelig at det oppstår større vibrasjoner i denne enn det den tåler... Nå har båten gått 300 timer siden dette så det KAN være at den f.eks har vært overstrammet eller andre ting...

 

Når det gjelder det du har på roret vil jeg tro det er satt på for at den ikke skal dra til ene siden?? Propellstrømmen drar jo båten litt sideveis og dette er kanskje for å motvirke denne effekten?

 

Hvordan ser motor labbene ut?

Er de runde, firkantet (avlange)?

Jeg har nok helt standard Yanmar motorfester. Disse er litt avlange, en slags metallsak med gummi inni hvis du skjønner. Skal ta meg en tur i morgen og ta div bilder så dere kan se litt mer hvordan ting er hos meg så kanskje dere ser ting av betydning... Labbene mine er såvidt jeg kan se helt fine alle sammen så jeg tror egentlig lite på at vibrasjoner skyldes feilmontering.

 

Det ble presisert av Yanmar Norge at det var SVÆRT viktig at labbene var skrudd lengst mulig ned og at det ikke var mer enn et par millimenter forskjell indiviuelt mellom labbene. Etter en studie av dette så er dette helt ok hos meg, kanskje det kan være 3 mm i forskjell mellom den høyeste og den laveste labben, men kan ikke forestille meg at dette er årsaken og jeg forstår ikke Yanmar som sier at det ikke kan være mer enn 1-2 mm. Det kan neppe være alle Yanmarer som er montert på en så nøyaktige motorbedding... Noen som har formeninger?

Redigert av bjoris (see edit history)

Blogg:S/Y FRI -  (2008-2018: Hanse 350 - 2019: NB820 Sport og Bavaria B/One) 2020-: NB 870 Ardea D4-260 2012/2013 model

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...