Optimal vinkel på V-bunn?

[Divemaster]

Husk at alle skrogutforminger er et kompromiss av mange ting... fart, sjøegenskaper, motorstørrelse, boplass, dypgående osv. ... og de fleste er modifisert (skarpere V fremme og flatere bak for reduksjon av planingsterskel osv)

 

En skrapere V vil gi bedre gange under fart i motsjø, men mest sansynligvis mer sjøsprøyt over dekk, samt at muligheten for at dskroget skjærer seg i medsjø øker (mindre løft i baug).

 

Vi er selv 45 for med skarp V og har en del fordeler, men også en del ulemper....

 

Under 16 knop, så planer vi ikke (til tross for store trimflaps ... se bildet under), men drar med oss halve havet...., men når vi først planer, så tar vi lett 2 til 3M sjø i baugen i 20 knop... men vi skjærer litt i medsjø, og da må baugen trimmes opp (med tapt fart)....

 

 

Med 1.6 M dyptgående, så kan vi ikke komme inn på de grunneste plassene, slik at på svai muligens blir svaret...

 

 

Og når et displasement av 21 Tonn, 1.6 M dyptgående er i godt driv på rundt 20 knop, så fortrenger vi en del vann, som tilsier at en god del av vannet vil komme opp bak båten i en anseelig hekkbølge.... med denne trekkende bak oss, så slår muligens vi ned farten til 8 - 10 knop en del tidligere enn andre planende båter i samme størrelse....... men må ned under 11 knop for å ikke skape et rent kaos for alle rundt oss ... (mellom 11 og 16, så vil hekkbølgene til en Scand Baltic se ut som krusninger i forhold ... kanskje like godt at vi holder oss på øyriket her borte ). I planingsfart, så drar vi med oss mellom 1.5 og 2M hekksjø...

 

 

Muligens ikke helt sammenliknbart, men kansje verdt å vite ....

[Fantino]

Optimalt skrog er nok viktig, men jeg tror mange glemmer at det må være balanse i en planende båt for at den skal være god. Alt for mange har for tung(e) stålklump(er) i hekken og får derfor et stort "hull" i fartsområdet der de ikke kan brukes (skrogfart opp til minimum planingshastighet). Har hatt et par slike selv, og har fått en "åpenbaring" med nybåten som planer ned til i underkant av 10 knop.

[Divemaster]

Riktig balanse er viktig som nevnes, men alt er et kompromiss irrespekive.... hvis jeg kan få forlkare.... rundt omkring 10 til 11 knop, så begynner vi å jobbe oss opp på baugbølgen, rundt 12 til 13 knop så slipper vi vannet men deretter så finner vi oss i overgangspunktet, opp til 15 knop, hvor baugen begynner å legger seg ned igjen da vi kommer opp på baugbølgen. Alle planende båter har en overgangsterskel, og de med ren dyp V har en mer markert overgang (og større fartsområdet) enn de som har mer bæring i hekken (Targa er en av de siste... men som har også klart å få inn et godt harmonisk skrog). Selv er vi ganske tunge, med 3 tonn av maskineri ombord... som er i harmoni og i samsvar med resten av båten..21 Tonn total displasement.. Vi har middels maskineri ombord og kan ta ut 100 Hk + mer av hver maskin hvis vi vil....hvor vi vil få ut rundt 32 til 35 knop på max... uansett, så vil planingsterskelen være den samme...

 

En må altid huske på at vekt og hk uttak av maskin og fremdriftsvalg (aksling, drev, vannjet, overflatepropell osv.) skal være i harmoni med skroget som skal skyves gjennom vannet...

[oslofjord]

Flere beneteau flyer-modeller har nesten flat bunn bak, men middel v-bunn forran, så det kan synes som om moderne konstruktører prøver å få en baug som skjærer seg gjennom bølgene, men som er så brede og flate i rumpa at de blir romslige, stabile og lettplanende.

 

Ibiza 17 er vel et skrekk-eksempel på en smal båt med v-bunn som nesten ikke har plass ombord, lite oppdrift for tung motor og som er som ustabil som tømmerstokk når den ikke er i fart....men sikkert et artig leketøy i bølger for to personer...

[MT.]

Sinus X = motstående katetlengde / hypotenus

 

Mål høyden vertikalt fra steglist ned til kjøl. Denne deles på lengde målt fra kjøl til steglist, samme punkt.

 

Når den dividerte verdien står i kalkisens display, trykker du INV eller 2nd, og sinus. Da får du vinkelen.

 

Edit: Dette gjelder kun om du måler hypotenusens lengde langs vinkelen i skroget. Om du holder deg til å måle horisontalt, måler du hosliggende katet i stedet for hypotenus, og da må du regne med invertert tangens i stedet.

Redigert 26.August.2008 av ModeraTore (see edit history)

[ivar]

Flere beneteau flyer-modeller har nesten flat bunn bak, men middel v-bunn forran, så det kan synes som om moderne konstruktører prøver å få en baug som skjærer seg gjennom bølgene, men som er så brede og flate i rumpa at de blir romslige, stabile og lettplanende.

... og som overplaner når farta blir for stor, lander knallhardt når man lander på "flata" , blir uregjerlig i akterlig sjø samt skrenser i svinger. Påstår ikke at dette gjelder Benetau båtene, men kan bli resultatet hvis man skal lage en båt som planer lett men som har skarp baug for å skjære bølgene. Og det er slett ikke noen ny oppfinnelse, men var kanskje enda vanligere før.

 

diskusjon om emnet:

http://forums.boatdesign.net/showthread.php?p=33868

[hermansen]

Min Sea Ray 315 har en vinkel på 21 grader. Den er noe følsom for sidesjø (ikke vind) men det rettes enkelt med flaps. Største utfordringen med at den er både dyp og har 21 graders vinkel, er at den trenger litt krefter i baken for å komme opp i plan. Ellers er båten helt topp.

 

Jeg tror at alle Sea Ray sine nye båter fra og med 270 modellen og oppover har vinkel i området 20-22 grader. De jo laget for å gå i åpen sjø.

 

/Øystein

[Los Endos]

Det ble for mye formler for meg dette, så jeg sendte i stedet en email til Marex og spurte om de vet hvilken vinkel jeg har på v-bunnen. Så få vi se.. Tipper over 20 grader ihvertfall...

[Los Endos]

Ikke sikkert det er så mange som er interessert i dette, men min Marex har 23 graders vinkel på v-bunnen ifølge Marex. Jeg er strålende fornøyd med sjøegenskapene på den.

 

Nå vet jeg ikke vinkelen på min gamle 76 DC, men i det siste Båtmagasinet er det en test av Yamarin 68 mot Uttern D66 og Ibiza 22 Touring. Ifølge den testen har 68 DC 21 grader (tipper ikke 76 er langt unna dette), Ibiza 22 grader, og Uttern tror jeg ikke var spesifisert.

 

Noen som vet skrogvinkelen på andre normale båter i den norske skjærgården?

[chagall]

Hei, kan legge til at Ryds 620 har 19 grader v- bunn.

Ifølge Ryds blir vinkelen regnet ut etter et gjennomsnitt av båtens lengde.

Redigert 29.August.2008 av chagall (see edit history)

[Viking.]

Hei.. lenge siden sist

 

 

Har noe av dere skrogkyndige vært borti prosjekt som omhandler ombygging av flatbunnet båt? Da til v-bunn selvsagt.

 

Leker litt med noen ideer, men det blir nok med tanken. Hadde dog vært artig med litt nyttig info hvis noen har det? Evt bilder og slik..

 

Tor.

 

[Fjord-duden]

23 gr vinkel, bare å kjøre på så lenge bølgene ikke er for svære

eller bakfra:

[ivar]

Har noe av dere skrogkyndige vært borti prosjekt som omhandler ombygging av flatbunnet båt? Da til v-bunn selvsagt.

 

Mener å ha lest etpar artikler i "Vi Båtägare", en som bygde om en Flipper 760 og en som bygde om en Fjordling.

 

Vet også om noen som plastet dypere bunn på en Mørebas 16, men tror ikke det ble helt vellykket...

[Puffin]

Ellers, man ser jo ofte nevnt som en ulempe med v-bunn skrog at de legger seg inn mot vinden v/ sidevind. Det som egentlig skjer er at båten blir blåst ut av kurs, og når man da svinger for å holde båten på kurs, så vil den legge seg innover i "svingen"

 

Det som skjer ved sidevind er at lesiden får mere løft pga at båten også går "sidelengs" pga av vinden. Dette gir mere løft på lesiden og mindre på lo side. Dette medfører at båten legger seg mot vinden.

[Øya]

Min Scand Dynamic har 23 graders V og er helt topp i sjø, båd med og imot. Den dype B en gjør selvsagt at den har en markert planingsterskel. Vi har ingen problemer med sidevind. Det hadde vi derimot på vår gamle Joda 7900 og Elwaro 9000. Begge disse har adskillig flatere bunn. Jodaen var spesielt følsom for sidevind og med kalesjen opp var flapsene gode å ha. Rører sjelden disse på Dynamicen.

[Ole-Jacob]

Dette er baugen sin;

 

[chagall]

Dette er baugen sin; :

 

Ser ut som du har litt å splitte sjøen med her. Hvor mange grader V-bunn er det på denne og hvordan er sideveis stabilitet. ??

[Los Endos]

Hadde ingen passende bilder av egen båt, men fant et par av V-bunnen på nettet.

 

 

 

Etter det jeg har oppfattet er dette i bunn og grunn samme skrog som Marex 2300 DC og Joda Comet 23, bare oppskalert noe. Noe som kan noe om dette?

[JonnyBoy]

...samme skrog som Marex 2300 DC og Joda Comet 23, bare oppskalert noe. Noe som kan noe om dette?

 

Jeg har en Marex 23, og har hørt det samme som du. Ut fra bildene du har lagt ved, er det praktisk talt ingen forskjeller på ditt og mitt skrog. Tydligvis et skrog Marex er fornøyd med, siden det er nesten uforandret fra 70-tallet og frem til dags dato.

Pga skrogvinkelen trengs det litt hester for å komme i plan (mine 150hk er i minste laget), men deretter er det stort sett bare fryd og gammen. Jeg syns skroget skjærer svært bra gjennom motsjø, men det krever litt arbeid når man går i medsjø.

 

Det jeg liker minst med skroget, er at de 6 langsgående stegene gjør det til et mareritt å skrape og bunnsmøre.