Jump to content

Verdens første miljøvennlige bunnstoff


skage

Recommended Posts

SE nettsidene til seilas

 

Utskriftsvennlig versjon

 

Fremtidens bunnstoff lanseres i morgen

 

I morgen starter Copenhagen Boats Show. Her vil verdens første miljøvennlige bunnstoff bli lansert.

Axel Nissen-Lie <axel@seilas.no>

Publisert: 24.feb 2006 kl.11:18

Sist oppdatert: 24.feb 2006 kl.11:30

 

 

Danmark, Sverige og EU har mye strengere regelverk for bunnstoff enn Norge. Det har ført til intens forsking i våre naboland, og et dansk firma er førts ute med fremtidens bunnstoff.

 

BioLocus

Link to post
Share on other sites

Snart kan du vel smøre det på brødskiva også.

Fjord 26AC,  FjordDolphin 900, Princess 35, Fairline 43 Fly, HIghField 320, Ukjent 15´ med 9,9.

ad. planlegging:

"Selv den mest nitidige planlæggning, kan ei erstatte det reneste griseheld". StormP

"Alle kan ha en plan, inntil de får en knyttneve midt i trynet" Mike Tyson

Link to post
Share on other sites

Prinsippet er jo forståelig nok, men kanskje bieffekten er at det stinker septik fra båtens bunn.

 

Når stoffet fjerner oksygen og på denne måten hindrer at oksygenkrevende organismer ikke gror, så liker kanskje de anærobe bakteriene det enda mer

Anerobe bakterier er tøffe når det gjelder korrosjon. Ha en båt som ligger og svømmer i H2S kan bli en opplevelse. Interessant.

Link to post
Share on other sites

Stusset litt over teksten

Sitat

Stoffet har blitt testet ut med godt resultat, men båten må fremdeles stoffes hvert år.

Med vanlige selvpolerende bunnstoffer er det ikke nødvendig å stoffe hver år...

 

Sitat

Dert nye vidunderstoffet er vannbasert og kan males over de fleste typer harde bunnstoffer så lenge de ikke innholder teflon.

VC-17 ble nylig nevnt i en annen tråd. (også utviklet av et svensk firma)

Som jeg skjønner av den tråden har dette bunnstoffet tilsynelatende kommet "på mote" igjen.

Historien bak er litt spes. VC-17M ble introdusert i 1974 med en markedsførings kampanje som vakte oppsikt.

Et voldsomt trøkk på Sjøen for Alle, husker vi bokstavlig talt vasset i flygeblad, både i og utenfor messehallen på Sjølyst.

Dette var før plastpest ble alminnelig kjent, og et av argumentene som ble brukt var at man ikke behøvde å grunne hvis man brukte VC-17M.

Hvilket resulterte i at mange kunder opplevde at stoffet flaket av.

Det viste seg også at anti-gro egenskapene ikke levde opp til forventningene.

At de som ikke var fornøyd, pga teflontilsettningen, måtte fjerne alt før de kunne male over med noe annet gjorde ikke situasjonen bedre.

(Meg bekjent har det ikke vært dokumentert at teflontilsetningen fører til noe fartsøkning.)

I sum ble VC-17M raskt historiens mest utskjelte bunnstoff.....

 

Nå har vel stoffet gjennomgått endel forbedringer opp gjennom årene, men jeg ser ikke poenget med harde bunnstoffer i dag, iallfall når det gjelder saktegående båter som ikke har slitasjeproblem.

Link to post
Share on other sites

Hvor kommer oksygenet i jernoksidet fra da? Du kan jo kanskje forklare litt, og ikke bare slenge ut at ett eller annet er "feil". Hvordan ser reaksjonen ut?

 

x Fe + y H2S + ??? = ??? + z FeO2 Fyll inn det som mangler.

 

Det er jo ikke uten grunn at Titanic har rustet så lite som den faktisk har gjort. På de dypene den ligger er det minimalt med oksygen, men jeg vil gjette på at det er endel anaerobe bakterier der.

All I ask is a tall ship and a star to steer her by

Link to post
Share on other sites

Kjenner ikke dette bunnstoffet, men noen ord om bakterier og korrosjon da noen ser ut til å ha interesse av det.

 

Ved lavt oksygen nivå i vannet vil anaerobe (liker seg best uten luft) bakterier trives ved å utnytte sulfatet i sjøvannet som "drivstoff" isteden for oksygen. De kalles sulfatreduserende bakterier. (Forkortes SRB)

Sjøvann inneholder store mengder sulfat.

Restproduktet er det svært reaktive, giftige (og i luft eksplosive) stoffet hydrogensulfid.

Hydrogensulfid (H2S) reagerer med metall til et metallsulfid.

F.eksempel jernsulfid. FeS

Dette har like dårlige mekaniske egenskaper som jernoksyd (rust) og

kjennes igjen som svart pulver.

Sulfatreduserende bakterier kan også trives under matter av aerobe (liker luft)

bakterier da disse bruker opp luften i vannet, og dermed gir beskyttelse

og "levelige" forhold for dem.

 

En spesiell fare ved SRB er det hvis man har et lukket rom med sjøvann.

Da vil først oksygenet i sjøvannet brukes opp, de sulfatreduserende vil overta og

H2S (hydrogensulfid) vil dannes og løses opp i vannet.

Når man åpner, vil H2S komme ut av vannet. H2S er som nevnt meget giftig!!

Vi sier at vannet har "råtnet". Lavere pH eller mye røring (som ved pumping)

vil frigjøre mer av gassen som kan finnes i store mengder pr. liter.

Link to post
Share on other sites

En annen kommentar.

Jeg brukte VC17M på en passbåt jeg hadde (toppf. 35knop). Den ble ofte tatt av og på tilhenger

og jeg valgte dette da det var hardt og ikke bygde.

Eventuelle avskallinger kunne bare flekkes over uten å få ujevn overflate.

Antigro-egenskapene prøvde jeg aldri da båten ble brukt kun i ferskvann,

men undersiden ble så hard at jeg i løpet av 2,5 somre ikke fikk noen riper

fra hengeren. Jeg vil anbefale VC17M til dette bruket.

Dessuten var båten helt glatt.

Det som derimot var meget viktig etter bruksanvisningen, var å grunne med

Internasjonals VCTar som er såkalt selvutjevnende 2-komponent primer.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...