Forskjell på havseiler og turseiler

[tuffff]

Jeg har en slik løsning du trenger..

Ganske enkelt egentlig, i den lemmen du setter ned monterer du ei låskasse, denne har så da en tapp som vil holde igjen i skyveluka.

Enkelt og greit :)

 

Min båt hadde det som standard i 1986.

Yepp!! Selvfølgelig!! Det var visst litt for enkelt til å komme på. Tenkte meg noe kompliserte greier. Dette blir første mekk på båten i vinter.

 

mvh tuffff

[Haber]

Eksempel på båt som ikke har tatt hensyn til mulig utfall ved CE klassifisering:

Her er en link til berømte småbåter som opp gjennom tiden har krysset de 7 hav, de fleste av dem hadde vel i henhold til CE klassifisering blitt forvist langt inn på vidda :

 

Legg spesielt merke til norsk representant

1904 18' Vraad Ole (Abe)Brude This gaff rigged steel lifeboat was sailed with a crew of three from Norway to Boston in 162 days. It was reported to be "shaped like an English Walnut."

http://www.famoussmallboats.com/

 

Mvh

Haber

Redigert 7.Mars.2006 av Haber (see edit history)

[Skaaden]

Artig å se.

Og vi diskuterer her hva som er trygt og ikke

 

Skaaden

[Sjøtummel]

This gaff rigged steel lifeboat was sailed with a crew of three...

Jo takk, det er en hyggelig referanse med hensyn til påstanden i en annen tråd om at en livbåt per definisjon er en motorbåt, men jeg tror ikke at en lukket livbåt bør klassifiseres verken som turseiler eller havseiler.

 

At små båter har krysset hav sier heller ikke så mye om sikkerheten. Det er spennende historier med innslag av både galskap og suverent sjømannsskap.

 

At havseilere er bygget både før CE-merkingen ble til, og at havseilere fremdeles bygges i deler av verden hvor slik merking ikke er påkrevet betyr ikke at CE-klassene ikke kan være en rimelig grei pekepinn. Det kan selvsagt være rent økonomiske årsaker til at en båtbygger merker en båt i klasse B og ikke i klasse A, og det kan være både økonomiske og byråkratiske hindringer som gjør at en importør ikke får merket en båt som klasse A. Det er uansett ikke konstruksjonen alene som avgjør om en båt er en havseiler. Utrustningen er også viktig.

[avmønstret5]

Jeg har en teori om at vi har knabbet "havseiler" fra svenskene. De liker å kalle alt som ikke er joller og skjærgårdskryssere for havkryssere. Noen dreven språkfolk har kanskje løsningen?

[GeirT]

Tror ikke at han kunne velge om Bavaria'en han kjøpte skulle ha CE kategori A eller B. Sannsynligvis mente han at valget stod mellom en Bavaria med CE kategori A og en båt av et annet merke med CE kategori B, f. eks Hunter 31, Beneteau Oceanis 323 m.fl

Har vært på ferie og ikke fulgt så godt med på BP. Men overfornevnte stemmer med valget vi gjorde.

 

Vi ble egentlig overrasket over at flere båter vi trodde var CE kategori A var B.

Vi så på både Jeanneau Sun Odessey 32.2, Dufour Classic 32 og GibSea 33 alle solide fine båter

men desverre kategori B. Tror nok at de ville være bra nok for langtur.

 

Men vi ville være sikre på dersom vi tar turen over nordsjøen, ble overrasket av vær som tilsier at man ikke burde ha vært der - i en kategori B båt og havarerte. Hva ville da forsikringsselskapet si ?

 

De som selger forsikringer ser ikke ut til å fokusere noe særlig på dette,

men så er de kun selgere og ikke skade-beregnere.

 

Geir

[ulysses]

Vi ble egentlig overrasket over at flere båter vi trodde var CE kategori A var B.

Vi så på både Jeanneau Sun Odessey 32.2, Dufour Classic 32 og GibSea 33 alle solide fine båter

men desverre kategori B. Tror nok at de ville være bra nok for langtur.

Årsaken til at mange av disse båtene er klasset som B, mens en båt som First 31.7 er A, tror jeg skyldes stabilitetskurven på de førstnevnte. First 31.7 har dypere kjøl, og dermed bedre stabilitet, mens typiske charterbåter ofte legger mye av stabiliteten i skrogformen. At First'en har mer seil, trenger ikke bety noen ting, fordi alle seilbåter bør kunne reves, og da er det båtens evne til å rette seg opp etter at den har blitt slått overende av en bølge som betyr noe.

 

En cruiser/racer vil ofte ha bedre kvalitet på dekkutrustning enn en typisk charterbåt, fordi den ofte seiles med mer seil oppe i mer vind, og således bør tåle vind og vær bedre. Snakker man om en ekstrem racer, kan vel ofte vekthensynet utjevne eller snu dette forholdet. Men First 31.7 faller nok neppe i denne kategorien.

[Jawik]

Skal en til havs i båt skal alle lukene ikke bare kunne lukkes, men også være potte tett. De skal kunne åpnes fra begge sider - dette gjelder også forluken. Likeså må doradoventiler o.l. kunne stenges. Wirekutter skal være ombord og tilgjengelig på et sted alle ombord vet om. Kraftig pumpesystem av manuell flyttbar utgave. Skrogg ventiler skal kunne stenges. Alle tank ventiler bør være ok. Bateribank - tett - og plassert/festet i midt høyde av skrogg. Stue plass for løsøre og gjenstander skal være sikret i tilfelle ufrivillig bevegelse på båten. Såkalte vinduer bør være av et minimum i størrelse og kraftig nok til å tåle en smell fra været.

 

Går båten rundt skal den teoretisk snu seg tilbake. Dersom ikke dette skjer, bør overnevnte kriterier stå som minimumskrav. Så lenge den holder seg flytende oppned er alt vell og bra. Er den tett flyter den jo uanset - om enn ubehagelig. Skulle dette skje, bør en ha tenkt på muligheten for å komme seg ut og opp til overflaten. Masten mister en jo uansett og wirekutteren kommer til unsettning. Båtens stabilitet betyr nokså mye, men ikke alt, så lenge den flyter inntakt. CE merkede A båter har nok innebygd oppdrift. Heldigvis snur de fleste båter seg selv tilbake.

 

Stor og brei båt, liten og smal båt, er av mindre betydning dersom stabiliteten er korekt plasert. Her kan mannskap hjelpe til ved egen plasering inne i skrogget. Værre blir det med rormann som betrakter det hele utenfra og derfor skal ha sikkerhetsline påsatt til et sterkt punkt.

 

Begrepet havseiler / turseiler er vel i utgangspunktet av liten betydning og bare er med for å skape begrepsforvirring hos folk flest.

[Gunga Din]

Jeg fikk høre at min gamle Magnifik Midget også var en såkalt havseiler, men er litt i tvil om dette nå...

Mvh

Håvard Skaaden

Har oxo haft en Magnifik, min förste stora båt...

 

den seglade enormt härligt, rörde sig fint ute i lite sjö........

(har seglat större båter som ikke har samma fina rörelser i sjön!)

 

Magnifiken had många fina plasseringer i Skawrace / Gotland runt på sin tid.....trots sina bare 7metrar!! tror LYS var runt 0,94 eller ngt liknande.

 

skulle nog säga att den er en havskryssare!

 

 

glöm heller ikke Havsfidran bare runt 6m men otroligt många har seglat över Atlanten!

[friar]

Ser at den klassiske debatten er i gang igjen, - også i disse spaltene.

I engelske båttidsskrifter pågår fortsatt en debatt om tunge, langkjølte deplasementsbåter er tryggere enn mer moderne, finnekjølsbåter. Debatten er relativt fersk, og rokker ved myten om at f.eks en Colin Archer er den tryggeste farkosten på havet.

Har krysset Atlanteren to ganger i en 31-foter, samt seilt Nordsjøen, etc. - har derfor noen tanker om dette. En klar definisjon av hva en haveiler er, er ikke enkelt. Mange gode innlegg her berører det som er viktig; gode lukkeanordninger for luker, riktig sikkerhetsutstyr, etc.

Tror imidlertid MANNSKAPET er blant de viktigste sikkerhetsfaktorene. En venn av meg seilte en Maxi 68 fra Oslo til Tahiti, alene. I Karibien støtte jeg på en gammel Drake (Tre-seilbåt fra 40-tallet) som, lettere modifisert, hadde krysset Atlanteren. Nylig mistet en Bavaria 49 (CE-merket for "havseilas") kjølen i Middelhavet, uten en forutgående grunnstøting. Ikke alle seilbåter er BEHAGELIGE å være ombord i når sjøen går høy, men tror de aller fleste kan modifiseres for en billig penge, slik at de blir TRYGGE for havseilas. (De to begrepene er absolutt ikke synonyme).

Under Fastnet-race i 1979 mistet 13 mennesker livet - ALLE forlot båtene sine fordi de trodde båtene var i ferd med å synke. Båtene klarte seg, mannskapet omkom i redningsflåtene.

Forstår at svaret mitt kanskje ikke er det mest oppklarende (!), men kanskje har du nytte av noe av det jeg skriver. Lykke til!

[Som]

Har ikke lest alle innleggene i denne tråden, så mulig spørsmålet mitt er besvart tidligere :

Leser at en havseiler skal ha luker som er helt tette og kan låses fra begge sider, men det er ikke mange båter som oppfyller dette ? Og evt. hvordan skal jeg kunne få det til hvis jeg vil ta vekk trelukene og modifisere ?

[Anonym]

Har ikke lest alle innleggene i denne tråden, så mulig spørsmålet mitt er besvart tidligere :

Leser at en havseiler skal ha luker som er helt tette og kan låses fra begge sider, men det er ikke mange båter som oppfyller dette ? Og evt. hvordan skal jeg kunne få det til hvis jeg vil ta vekk trelukene og modifisere ?

Kanskje dette kan hjelpe deg.. Poster det igjen, med fare for å gjenta meg selv, hentet fra innlegg #25 i denne tråden.

 

Jeg har en slik løsning du trenger..

Ganske enkelt egentlig, i den lemmen du setter ned monterer du ei låskasse, denne har så da en tapp som vil holde igjen i skyveluka.

Enkelt og greit :)

 

Min båt hadde det som standard i 1986.

[avmønstret5]

Friar er absolutt inne på hvor komplekst dette er. Det har derfor lite mening i bare fokusere på enkeltdetaljer. EU merkingen tar for seg en del viktige elementer som øker sikkerhetsfaktoren, men som ikke uten videre gir noe svar. Jeg er enig i at mannskapet er den viktigste faktoren. I røffe situasjoner vil kanskje en standard (hav)seiler tåle mer en de fleste "standard" ferieseilere.

Redigert 15.Mars.2006 av pettersand (see edit history)

[Sofaseileren]

Og evt. hvordan skal jeg kunne få det til hvis jeg vil ta vekk trelukene og modifisere ?

Mulig jeg feiltolker deg "Som", men om du tenkel å erstatte trelemmene fra cokpit til salong med feks en henslet dobbeldør, mener jeg at du lett fratar båten havseileregenskapene. Har sett flere tilfeller av dette, og tror de færreste slike modifikasjoner tåler møtet med en brytende bølge aktenifra. Her er den koniske åpningen med løse lukeelementer i spor helt suveren. Har derimot sett en løsning hvor dobbeldør er montert på utsiden og spor til lukeelementer beholdes.

[eivindch]

Dette er da enkelt. En havseiler egner seg til å dra ut på havet med, mens en turseiler egner seg til å dra på tur med. Skal man en tur på havet, bør man vel ha en havturseiler eller en turhavseiler. Men man må jo ha tur får å finne en slik båt pluss et hav av flaks. Jeg har aldri hørt om slike båter.

 

Eivind

[Som]

Mulig jeg feiltolker deg "Som", men om du tenkel å erstatte trelemmene fra cokpit til salong med feks en henslet dobbeldør, mener jeg at du lett fratar båten havseileregenskapene. Har sett flere tilfeller av dette, og tror de færreste slike modifikasjoner tåler møtet med en brytende bølge aktenifra. Her er den koniske åpningen med løse lukeelementer i spor helt suveren. Har derimot sett en løsning hvor dobbeldør er montert på utsiden og spor til lukeelementer beholdes.

Jeg har tenkt å skifte de kone trelemmene med nye tilsvarende i lexan el. Men det virker ikke på noen måte skikkelig tett med den toleransen som er tilstede i dag. Og jeg har ofte ønsket en låseanordning som kan betjenes fra begge sider.

[Sjøtummel]

Havseiler: Person som er skikket til å seile på havet.

 

[Jawik]

Jeg har tenkt å skifte de kone trelemmene med nye tilsvarende i lexan el. Men det virker ikke på noen måte skikkelig tett med den toleransen som er tilstede i dag. Og jeg har ofte ønsket en låseanordning som kan betjenes fra begge sider.

Skulle tro at dobbeldør er enklere å få raskt opp i en nødsituasjon enn trelemmene. Dørene er fast hengslet, og det skal mye til for at de ikke skal kune lukkes raskt igjen. Dørene kan ha pakning og låsemekkanisme som klemmer de sammen. Bolting på innsiden - nede og opp mot luke - kan raskt åpnes, dersom en vil ut igjen. Det beste hadde nok vært lås / stenge mekanisme, som kan fungere på begge sider. Jeg har ikke sans for bolter slik de fungerer i dag. En - kun en -lukkemekanisme som har alle funsjoner i seg er ønskelig til dør og luke.

 

Lemmene må samles for at en kan få de raskt på plass. Kan en løse dette problemet er alt bra. Men hva med låse / stenge mekanismen som bør kunne betjenes fra begge sider. Kan være vanskelig å få til.