Ankervinsj akter med kjetting eller blytau

[Alvito]

For å gjøre det litt enkelt kan man nesten si det slik at man bør prøve å unngå frittfall og kjetting. Hurtigutkjøring og kjetting gir en trygg og stabil fortøyning, mens tau og frittfall gir en smidig og stille oppankring.

Jeg skjønner ikke at Sjøsyk kan gi slike villmenende råd. Jeg har brukt frittfall med kjetting i årevis og frittfall er den enkleste og sikreste måten en kan posisjonere ankeret i forhold til landfestet på. På noen få oppankringer så vet en når det er nok kjetting ute. Det Jeg har sett mange håpløse forsøk på fortøyning, spesielt i litt sidevind der båtene har såkalt hurtigutkjøring av anker. Spør du meg så funker det langt i fra optimalt.

 

Jo, det skramler når ankeret går og slår litt når kabularet stopper kjettingen. Hvis ikke vinsjen tåler det, da er den ikke noe å ha spør du meg.

Redigert 13.Mars.2006 av Alvito (see edit history)

[Alvito]

Ja, mange tror på denne myten, spesielt de som selv har kjetting. Men når man virkelig har behov for fjæringen, fjærer kjetting ingenting. Null, zero, zip. Det kan nok de fleste som har opplevet dårlig vær og røsk i kjettingen skrive under på.

 

Lotus

Det hele er et spørsmål om antall meter kjetting en har lagt ut. prøver så sant det er plass å legge ut min. 3 x dybden.

 

Kjetting fjærer som kjent ikke men vektkomponenten på kjettingen gir en viss fjæringseffekt.

[Fluctus]

Jeg skjønner ikke at Sjøsyk kan gi slike villmenende råd

Nei man skal vel være forsiktig med å være for kategorisk - poenget mitt var egentlig bare at jeg selv følte at jeg ikke hadde kontroll på mengden kjetting som raste ut. Dette med kjettingmengde kan sikkert læres med frittfall også - jeg hadde løsningen bare en kort tid, men klarte ikke, selv med god vilje, å merke noen forskjell når ankeret traff bunnen.

 

Første gangen startet jeg med å ligge på svai med 20 meter kjetting i en haug på bunnen - det var heldigvis pent vær den dagen! Lærte på en pen måte viktigheten av å strekke ut kjettingen skikkelig.

Jeg var litt mer forsiktig etterpå, men følte helt klart et behov for å merke kjettingen for å kunne kontrollere lengden. Er kanskje egentlig litt kontrollfreak

 

Jeg foretrekker uansett kjetting. Støyen kan jeg leve med og har man frittfall så får man pent sørge for at greia tåler rykket ved bråstopping. At også hurtigutkjøring må læres betviler jeg ikke!

[Morty]

Vil si som flere andre her, at begge løsninger har sine pros and cons, det gjelder å prioritere.

Selv har jeg hatt en ILAS frittfall med 50 m kjetting på en 23fot/1600 kg.

Har vært godt fornøyd med dette, når det gjelder feste og drifsikkerhet.

Ikke fullt så fornøyd i disiplinen "brukervennlighet".

Spesielt på litt dypt vann, ruser det jo fort ut en jævlig masse kjetting (vekt) og jeg syntes alltid det var vrient å vite: Når er det nok ute?

Det endte stort sett med at omtrent hele lengde ble lagt ut, og deretter tightet inn.

Noen ganger, når jeg virkelig prøvde å avpasse utlegget, kunne jeg oppleve at Ankeret (Bruce) ikke var i bunn i det hele tatt og at mer (ofte resten) må legges ut.

På dybder på 10 meter eller mindre, gikk det greiere. Opp til 10 meter tar bare noen få sekunder, og en ser fort at kjettingen får en vinkel. Kjettingvekten er heller ikke så høy, så hastigheten modereres, i forhold til f.eks 20 meter.

Jeg har drodlet mye rundt temaet; hvordan få en bedre indikasjon på utlegget?

Tenkte kanskje å bruke farget bånd for hver 10 meter eller noe sånt, men det krever jo en person som overvåker akter....

 

Ny båt får blytau, Bruce og frittfall. Så om to-tre år skal jeg vende tilbake her og øse av min erfaring!

Morty

[Mix]

Hvordan oppfører blytau seg med hensyn til tare/grønnske etc ?

Følger det mye skitt med på tauen, skaper det evt. problemer i kabularet elns ?

Noen som har erfaringer og synspunkter å dele ?

Jeg har selv bare erfaringer med frifall kjettingvinsjer.

[skage]

Har ikke opplevd problemer vedrørende tang/tare ol lign. Men det er et absolutt krav at tauet har en god og høy kasse som blytauet fritt for legge seg ned i. Oppstår det noen form for "løft" i tauet på vei ned i kassa er det lett for at det slurrer i kabularet. Ellers fungerer vel bly tau greit.

[olpi]

Jeg har erfaring med begge deler, fritt fall kjetting og blytau. Nå har jeg blytau, men på forrige båt hadde jeg kjetting. Den før der var det blytau på. Etter min mening er det nesten bare bråk som er det negative med kjetting, alt annet er til fordel for kjetting. Jeg ligger aldri på svai, og har kun erfaring med ankervinsj akterut.

 

(Skal jeg fiske og ligge i ro slipper jeg ut en dregg forut.)

 

Man lærer seg ganske raskt hvor mye kjetting så går ut. Det går like fort ut hver gang. Jeg stoppet vinsjen/utkjøring et stykke før land når jeg kjøret inntil. Gjør man ikke det går lett all kjetting ut.

 

Jeg synes ikke det er så stor forskjell på hvor mye dritt man drar med inn, borsett fra ved gjørmebunn og hvis det er ålegress der du ankrer opp.

 

At kjetting sitter bedre er det nok liten tvil om, men det er uansett viktig å legge ankeret langt ut. Mange slipper det alt for sent når de skal kjøre inntil, etter min mening.

 

At det blir for stor påkjenning når man stopper utkjøring av kjetting som det hevdes stemmer dårlig. Blir jo ikke rare påkjenningen av det.

 

Jeg bytter nok ikke til kjetting nå, men hvis jeg bytter båt igjen er det absolutt ingen hindring om det er frittfall kjettingvinsj på båten.

 

Jeg velger derimot alltid frittfalvinsj istedet for hurtig utkjøring.

Redigert 13.Mars.2006 av OLPI (see edit history)

[Bitteliten]

Jeg har hatt blytau og frittfall akter på 2 båter. Vært veldig fornøyd med det. har jeg vært usikker på festet har jeg hengt på en daumann. På Windyen skal jeg ha frittfall og blytau (Engbo 21 kg)akter, hurtigutkjøring, kjetting og meterteller foran (Bruce 15 kg). Jeg tror det blir bra med kjetting foran.

 

At kjetting fjærer som Lotus benekter stemmer - men i og med at kjettingen i seg veier mer enn blytau vil 15 meter kjetting ha en mer rykkavlastende effekt enn 15 meter blytau har jeg lest - dette fordi egenvekten av kjetting gjør at den legger seg raskere mot bunnen enn blytauet. Gjelder vel på svai - for ligger man med baugen inn og er fortøyd strammer man jo ganske godt oppJeg tror det viktigste er å legge ut nok av kjetting/tau på svai. 4-5 ganger dybden. Og da er kjettingteller uvurderlig. Om ikke må man merke kjettingen på ett eller annet sett

[giver]

Hvor stor dim har dere på kjettingen, og hvor mye veier ankeret?

 

Og hvor mye veier da båten i forhold...

Hei

20 kg foran og 15 kg akter.

8 mm. galv. kjetting.

Båten veier ca. 14 tonn fulltanket og ferielastet.

mvh

giver

[roaldbj]

Noen brukere av kjetting mener at syrefast kjetting legger seg bedre i kjettingboksen sammenlignet med galvanisert kjetting. Synspunkter på dette?

 

Er bruddstyrken den samme på galvanisert og syrefast kjetting med samme diameter?

[giver]

Hei

Syrefast har glatterer overflate og da vil vel

kjettingen "dette" mere sammen enn galvanisert,

og derved trenger man ikke så høy kasse.

mvh

giver

[Bitteliten]

Hei

Syrefast har glatterer overflate og da vil vel

kjettingen "dette" mere sammen enn galvanisert,

og derved trenger man ikke så høy kasse.

mvh

giver

Stemmer det. Galvanisert kjetting legger seg i en pyramide. Syrefast kjetting legger seg utover

[Avmønstret4]

Men når man virkelig har behov for fjæringen, fjærer kjetting ingenting. Null, zero, zip.

Så å velge kjetting på grunn av fjærende egenskaper blir så galt som det kan bli.

Lotus

Mulig jeg ikke forklarte meg tydelig nok, men får henvise til Bittelitens forklaring (takk):

At kjetting fjærer som Lotus benekter stemmer - men i og med at kjettingen i seg veier mer enn blytau vil 15 meter kjetting ha en mer rykkavlastende effekt enn 15 meter blytau har jeg lest - dette fordi egenvekten av kjetting gjør at den legger seg raskere mot bunnen enn blytauet. Gjelder vel på svai - for ligger man med baugen inn og er fortøyd strammer man jo ganske godt oppJeg tror det viktigste er å legge ut nok av kjetting/tau på svai. 4-5 ganger dybden. Og da er kjettingteller uvurderlig. Om ikke må man merke kjettingen på ett eller annet sett

Det har blitt levert kjetting frittfall vinsjer i årevis.

Hele cluet med patentene til Ilas og Engbo er jo nettopp aktermonterte frittfall vinsjer.

Tåler ikke båten og vinsjen din dette, ja så tåler den heller ikke å fortøyes.

Mulig det, men min kompis har frittfallvinsj med 8 mm kjetting og ikke vet han når han skal stoppe (ser ikke merkingen på kjettingen i den farta)

Og når han først stopper frittfallet, røsker det så jæv..... i akterspeilet at det virket som om hele akterspeilet er på vei ut.

 

Jeg skjønner ikke at Sjøsyk kan gi slike villmenende råd. Jeg har brukt frittfall med kjetting i årevis og frittfall er den enkleste og sikreste måten en kan posisjonere ankeret i forhold til landfestet på. På noen få oppankringer så vet en når det er nok kjetting ute. Det Jeg har sett mange håpløse forsøk på fortøyning, spesielt i litt sidevind der båtene har såkalt hurtigutkjøring av anker. Spør du meg så funker det langt i fra optimalt.

Det har du nok rett i, men heller det enn alternativet med kjetting.

Med blytau derimot er jeg helt enig.

 

Er bruddstyrken den samme på galvanisert og syrefast kjetting med samme diameter?

Nei, syrefast har helt klart en høyere bruddfasthet.

Mvh

[olpi]

... med 8 mm kjetting og ikke vet han når han skal stoppe (ser ikke merkingen på kjettingen i den farta)

Og når han først stopper frittfallet, røsker det så jæv..... i akterspeilet at det virket som om hele akterspeilet er på vei ut.

 

Mvh

Man ser jo ikke på kjettingen nrå man slipper den akterut, da bør man være ved styreposisjon og styre båten. Som nevnt går kjettingen relativt like fort ut hver gang så etter noen gangers bruk vet man ca når man cskal stanse vinsjen(ref tid).

 

At det kan røske så voldsomt akterspeilet er jo rart - kjettingen er ikke så tung når det kjøres ut.

Regner med at kameraten din slipper ankeret langt nok ut til at det har truffet bunnen før han stanser vinsjen.

Det er også fornuftig å ha en fart slik at det går mer kjetting ut enn at den blir helt stram når vinsjen stanses. Hvis ikke så har han for høy fart ved tillegging. Alternativt må han vente litt etter han har nådd land før han stanser vinsjen.

At det bråker en del er jeg imidlertid enig i.

 

Jeg har sett nok av tillegging med hurtigutkjøring vinsjer, og det skal hvetfall ikke akterut på min båt. Vil imidlertid tro at det fungerer bra på vinjer forut når man skal ligge på svai.

[BEG]

Ja, mange tror på denne myten, spesielt de som selv har kjetting. Men når man virkelig har behov for fjæringen, fjærer kjetting ingenting. Null, zero, zip. Det kan nok de fleste som har opplevet dårlig vær og røsk i kjettingen skrive under på.

 

Så å velge kjetting på grunn av fjærende egenskaper blir så galt som det kan bli.

Blytau er derimot fjærende, både i storm og i stille.

 

Lotus

Pkt. 1; Jeg vet av erfaring at båter med tilnærmet lik vekt (ca. 5 tonn) oppfører seg forskjellig avhengig av om det er kjetting eller tau. Flere andre har i forumet påstått det samme, man føler en større "stabilitet". Myte? Eller mangel på erfaring??

 

Pkt. 2; Påstanden om at det er null fjæring i en kjetting har Lotus hevdet uttallige ganger. Dette er ikke korrekt, selv om det blir gjentatt i det kjedsommelige.

 

Lotus har åpenbart ikke klart å se at "fjæring" og "elastisk" i noen sammenhenger har samme ønskede effekt. En strikkhopper som kaster seg ut for en bru, med kjetting, får en stygg medfart. (IKKE bruk blytau, det blir ikke særlig bedre ) Fordi bevegelsen foregår i vertikal retning, bruker man en (elastisk) strikk, som strekker seg og med økende motkrefter etterhvert som den blir dratt ut i lengde. Bind en kjetting fast en meter oppe i et tre og stram opp (horisontal retning på strekk kreftene). Kort lengde = liten kraft. Jo lenger lengde (derav mer tyngde), dess mer kraft for å den stram og behovet for kraft øker dramatisk når kjettingen nærmer seg stram(rett) posisjon. Effekten blir altså den samme, en "fjærende" virkning. Og som forsterkes i forhold til blytauet som er mye lettere.

 

Håper dette bidrar til å avlive Louts' sine myter om kjetting og "fjæring".

 

 

Mvh. BEG

Redigert 14.Mars.2006 av BEG (see edit history)

[RITS]

Nei, syrefast har helt klart en høyere bruddfasthet.

Mvh

Det stemmer ikke Keiko, syrefast har lavere bruddstyrke enn galvanisert stål.

[RITS]

Ja, mange tror på denne myten, spesielt de som selv har kjetting. Men når man virkelig har behov for fjæringen, fjærer kjetting ingenting. Null, zero, zip. Det kan nok de fleste som har opplevet dårlig vær og røsk i kjettingen skrive under på.

 

Så å velge kjetting på grunn av fjærende egenskaper blir så galt som det kan bli.

Blytau er derimot fjærende, både i storm og i stille.

 

Lotus

Dette er artig lesing Lotus.

Hvis teorien din stemmer betyr det at samtlige flyterigger som ligger for anker på verdenshavene må skrive om forankringsprosedyrene sine. For ikke å snakke om stressmomentberegninger og fjæringskarakteristikk som brukes som grunnlag for prosedyrene.

I følge teorien din vil både bolster, upper og lower fairlead sprute ut over havet ved den minste bølgebevegelse. Dernest vil ankervinsjen rives av fundamentet.

I motsatt fall vil riggen slites i to ganske fort.

Og det har jeg ikke sett.

[Lotus]

Dette er artig lesing Lotus.

Hvis teorien din stemmer betyr det at samtlige flyterigger som ligger for anker på verdenshavene må skrive om forankringsprosedyrene sine. For ikke å snakke om stressmomentberegninger og fjæringskarakteristikk som brukes som grunnlag for prosedyrene.

I følge teorien din vil både bolster, upper og lower fairlead sprute ut over havet ved den minste bølgebevegelse. Dernest vil ankervinsjen rives av fundamentet.

I motsatt fall vil riggen slites i to ganske fort.

Og det har jeg ikke sett.

Dette er ingen teori. Det er fakta. 1. klasse pensum for maskin og konstruksjon på ingeniørhøgskolen. Sammen med fagverk og trykk og strekk og krefter her og der. Hvis du følger litt med i nyhetsbildet, kan du lese om en drøss kjettingbrudd på plattformer når stormen river og sliter.

 

Fjæringskarakteristikk for kjetting er slik at den har god fjæring med progressiv belastning opp til en viss grense, en flytende overgang egentlig. Da er kraften for å strekke ut nedbøyningen så stor at man ikke får noen strekkavlastning, men all kraft blir direkte overført til hver enkelt kjettingløkke. Dette faktum er et av de virkelig store problemene ved dimensjonering uansett om det er båten din eller en rigg. I praksis betyr dette at når du trenger fjæringen som mest er den i praksis ikke eksisterende. Og man vil bli overrasket over hvor lite krefter som skal til for å nå dette punktet. Deretter er det bare stålkvalitet og dimensjonering som avgjør når bruddet måtte komme.

 

Jeg har ikke sagt at både bolster, upper og lower fairlead sprute ut over havet ved den minste bølgebevegelse. Dernest vil ankervinsjen rives av fundamentet. Det er det du som sier. Slik er det nemlig ikke. Ved liten og moderat belastning, er ikke det engang en del av beregningsgrunnlaget. Ved stor belastning er det derimot den kritiske faktoren.

 

Lotus

Redigert 14.Mars.2006 av Lotus (see edit history)

[giver]

Ved liten og moderat belastning, er ikke det engang en del av beregningsgrunnlaget. Ved stor belastning er det derimot den kritiske faktoren.

 

Lotus

Hei

Jeg tror dette er utenfor belastningene som bør beregnes med i

bruken for lystbåtflåten.

Overkill?

mvh

giver

[roaldbj]

Nei, syrefast har helt klart en høyere bruddfasthet.

 

Det stemmer ikke Keiko, syrefast har lavere bruddstyrke enn galvanisert stål.

 

 

 

Dette er vel et teknisk spørsmål hvor en av dere har rett?

 

For å presisere: det dreier seg om kalibrert 8 mm kjetting.

[RITS]

Hvis du følger litt med i nyhetsbildet, kan du lese om en drøss kjettingbrudd på plattformer når stormen river og sliter.

Lotus

Jeg har vært med på kjettingbrudd med påfølgende evakuering, både i dårlig vær og under ankerhåndtering.

2 ganger var det for lav bruddfasthet i sjakkel(feil ståltype), 3 gangen var det materialtretthet.

Det du skriver om "en drøss" kjettingbrudd i dårlig vær er bullshit.

Når en rigg ryker en ankerline er det en stor nyhet som blåses opp og det skjer ikke i den utstrekning du hevder.

Jeg skal derimot ikke imøtegå ingeniørpensumet av første klasse for det har jeg ingen forutsetning for. Men det du skriver bekrefter mitt inntrykk av at du har en meget teoretisk tilnærming til problematikken.

[Lotus]

Jeg har vært med på kjettingbrudd med påfølgende evakuering, både i dårlig vær og under ankerhåndtering.

2 ganger var det for lav bruddfasthet i sjakkel(feil ståltype), 3 gangen var det materialtretthet.

Det du skriver om "en drøss" kjettingbrudd i dårlig vær er bullshit.

Når en rigg ryker en ankerline er det en stor nyhet som blåses opp og det skjer ikke i den utstrekning du hevder.

Jeg skal derimot ikke imøtegå ingeniørpensumet av første klasse for det har jeg ingen forutsetning for. Men det du skriver bekrefter mitt inntrykk av at du har en meget teoretisk tilnærming til problematikken.

All beregning av dimensjoner skjer på bakgrunn av teoretiske beregninger med tilhørende sikkerhetsmarginer. Matematikk er grunnlaget som får verden til å snurre rundt uten å spore av. Har du lyst, kan du prøve å imøtegå teorien. Klarer du det blir du verdenskjent for da må alle lærebøker skrives om.

 

At det har skjedd en drøss kjettingbrudd kan neppe kalles bullshit, men fakta. Du har jo selv vært med på noen av dem.

 

Lotus

[Lotus]

Hei

Jeg tror dette er utenfor belastningene som bør beregnes med i

bruken for lystbåtflåten.

Helt klart. Kjettingen vil neppe ryke. Poenget mitt er at du kan glemme en behagelig fjæring.

 

Prinsippet er det samme som for strekket mellom høyspentmaster. Hvorfor heger vaieren i en stor bue? Har de ikke giddet å stramme opp skikkelig? I praksis har de stamma så mye det lar seg gjøre. Å stramme opp nedbøyen er ikke engang mulig i teorien. Langt mindre i praksis.

 

Lotus

[BEG]

Helt klart. Kjettingen vil neppe ryke. Poenget mitt er at du kan glemme en behagelig fjæring.

 

Lotus

 

 

Forskjellen på meg og Lotus er at, han ankrer opp i teorien og jeg i praksis. Derfor fungerer kjettingen bedre godt for meg. Det hører med til historien at jeg har tau i dag. Så da er jeg vel på den trygge siden om teorien, eller tsunamien som vi kan kalle den, skulle slå til.

 

Mvh. BEG

[RITS]

All beregning av dimensjoner skjer på bakgrunn av teoretiske beregninger med tilhørende sikkerhetsmarginer. Matematikk er grunnlaget som får verden til å snurre rundt uten å spore av. Har du lyst, kan du prøve å imøtegå teorien. Klarer du det blir du verdenskjent for da må alle lærebøker skrives om.

 

At det har skjedd en drøss kjettingbrudd kan neppe kalles bullshit, men fakta. Du har jo selv vært med på noen av dem.

 

Lotus

Som jeg sa i forrige innlegg, jeg har ikke til hensikt å imøtegå bla bla bla.....

 

Og fremdeles er det bullshit at det foregår en "drøss kjettingbrudd".

I de 3 tilfellene jeg kjenner fra "innsiden" er det utelukkende snakk om beviselige konstruksjonsfeil og feil stålkvalitet som årsak.

Du snakker om noe helt, og teoretisk annet.

At du skremmende snart når yttergrensen i en teoretisk beregning er ufattelig lite interessant hvis det ikke har noen praktisk betydning. Og i tilfellet med kjetting har det tydeligvis liten praktisk interesse da verden har til gode å se en "drøss kjettingbrudd" forårsaket av av andre ting enn materialtretthet, feil stålkvalitet, falske sertifikater, brukerfeil og lignende.

Det blir som å bygge hus med 3 siffer bak komma på alle mål. Nøyaktig, javisst men hva er vitsen?

Redigert 14.Mars.2006 av Forty788 (see edit history)