sinkanode på trimflaps?

[Yankee]

Har fått noe oxidering på ene trimflapsen. Kan ikke se at der har vært noen offeranode på disse, men bør det være det? Hvor på flapsen bør jeg i så fall montere dem? og hvor store bør de være?

[roaldbj]

Jeg har i mange år satt anode på overkanten av trimflapsene. Disse tærer mer og mindre fullstendig bort i løpet av sesongen. Jeg mener at jeg setter på 1/2 kg sink på hvert trimflaps.

 

Anbefaler å gjøre dette slik at du unngår tæring av vitale deler på flapset. Pass på at det er god forbindelse mellom sinken og trimflapset - som jeg antar er laget av syrefast stål eller sjøbestandig aluminimum.

[Yankee]

De er laget av aluminium. Må man være nøye på at det ikke stikker ut skruehoder på undersiden?

[roaldbj]

Jeg benytter forsenket bolt til feste av sinken. Dette gir svært lite vannmotstand.

Jeg bruker forøvrig sinkanode for skrog, se eksempelvis Maritims katalog for 2006, side 157, varenummer 3120-05.

[Nibba]

Jeg bruker 1/2 kg sinkanode opp på flapsene, skiftet de i dag og det var ikke mye igjen på anodene.

[eysteind]

Eg monterte også sink på mine lenco flaps. Mener disse er syrefaste. Er det riktig med sink da?

[roaldbj]

Jeg har på ny båt trimflaps produsert av lenco - de har sinkanoder ved levering av båten.

[eysteind]

Jeg har på ny båt trimflaps produsert av lenco - de har sinkanoder ved levering av båten.

Takker for opplysningen. Da har eg gjort det riktige...

[Sydvesten]

Jeg skal montere nye flaps i morgen fra Bennet, der blir det nok ikke noe sink... De forrige holdt i 27 år uten sink, da var det skruene som tok kvelden.. De var tært delvis bort og jeg mistet det ene flapset etter 27 år... Vet ikke om jeg hadde noe mere levetid ut av flapsene med sink, men jeg mener de var moden for utskifting uansett sink eller ikke..

Redigert 14.April.2006 av sydvesten (see edit history)

[Mix]

Jeg skal montere nye flaps i morgen fra Bennet, der blir det nok ikke noe sink...

Bennet selv anbefaler å bruke sink. Les installasjonsmanualen.

[Apollo32]

Hadde en FM 35 med syrefaste trimflaps. Den har vært i bruk i 15 år og aldri hatt sink på flapsen

Ingen tegn til tæring. Men har hatt andre båter med flaps og på disse har sinkanodene vært tæret 50 % på en sesong.

Sikkert lurt å gardere seg uansett...det koster jo lite i forhold til andre "båtprylar "....

[roaldbj]

Det undrer meg noe at på min forrige båt tæret sinkanodene med vidt forskjellig hastighet.

På akterspeilet hadde jeg en 3,5KG anode som holdt i mange år. På propellakselen (45 mm) hadde jeg sinkanodeegg, i tillegg anode for propellmutter og 1 stk 0.5 kg anode på hvert av trimflapsene. Ved sesongslutt hvert år var anodene på trimplapsene nærmest fullstendig borte, anoden på propellmutteren var det ikke mye igjen av, mens de andre anodene var svært lite angrepet.

Jeg har ofte undret på disse forskjellene uten å ha fått noe svar. Særlig tæring av anodene på trimflapsene har fått meg til å lure på om vannstrømmen over flapsene har påvirket korrosjonen?

Til opplysning kjører jeg ca 1400 nm i sesongen, hvorav det aller meste i 20- 24 knop.

[BEG]

Mener å ha lest at zink på trimplanene kan resultere i økt vekst av skjell/ruer. Selv sliter jeg med det og har lurt på om jeg skal droppe zinken på trimplanene i år. Noen som har tanker om dette?

 

Mvh. BEG

[Stevens]

OK, dette er sikkert barnelærdom for mange her, men:

 

Zink-anodene er jo ikke der for å beskytte trimplanene mot tæring, men for å beskytte annet metall i nærheten (eksempelvis drevet laget av aluminium).

 

Trimplanene er ofte laget i syrefast stål og klarer seg utmerket uten zinkanoder. Problemet er bare at det blir galvaniske spenningsforskjeller mellom stålet og andre mindre edle metaller, med saltvannet som ledende medium (elektrolytt), som altså fører til tæring av det minst edle metallet.

 

Ved å sette en offeranode rett på trimplanene går strømmen korteste vei og tærer opp anodene, istedet for å tære på drev, skruefester og annet metall som ligger lenger unna.

 

Derfor vil også anoder som ligger nær ved det edleste metallet bli tæret opp raskere enn anoder som ligger lenger unna.

 

Zinkanoder er billig, drev er dyrt...

Redigert 15.April.2006 av Stevens (see edit history)

[SveinHa]

Mener å ha lest at zink på trimplanene kan resultere i økt vekst av skjell/ruer. Selv sliter jeg med det og har lurt på om jeg skal droppe zinken på trimplanene i år. Noen som har tanker om dette?

Jeg har ikke sink på trimplanene og sist sesong fikk leg noe så inne he#%¤#& med rur både på trimplan og drev. Drevene har de to originale VP-sinkene og trimplanene ingen, begge deler fikk like mye rur eller kanskje et snev mer på trimplanene (inkl.slanger og sylindre) så jeg tror ikke sinken har noen avgjørende betydning mht. rur.

 

Zink-anodene er jo ikke der for å beskytte trimplanene mot tæring, men for å beskytte annet metall i nærheten (eksempelvis drevet laget av aluminium).

 

Trimplanene er ofte laget i syrefast stål og klarer seg utmerket uten zinkanoder. Problemet er bare at det blir galvaniske spenningsforskjeller mellom stålet og andre mindre edle metaller, med saltvannet som ledende medium (elektrolytt), som altså fører til tæring av det minst edle metallet.

Mulig jeg har sovet i timen men en beskytter da ikke drevet med å sette sink på trimplanet??!!?! I så fall må en i det minste forbinde drevet og trimplanet men en god leder.....

[Stevens]

Vel, den lederen heter "saltvann".

 

Ved å sette en anode på trimplanet danner disse to tilsammen en galvanisk celle, istedet for at trimplan og drev skal danne en slik celle. Poenget er at ulike metaller nedsenket i en elektrolytt vil ha en spenningsforskjell seg i mellom og at dette vil utløse korrosjon på det minst edle metallet. Saltvannet er en god nok leder til at korrosjonsprosessen kan gå sin gang. Men, du har nok rett i at beskyttelsen vil bli enda bedre dersom det er direkte kontakt mellom anoden og katoden.

 

Forslag til eksperiment: ta rikelig med aluminiumsfolie i en plastbøtte. Fyll på med salt og vann, og dypp sølvtøyet i denne løsningen. Ingen kontakt mellom folie og sølv, men allikevel en kraftig prosess som settes i gang. Det blir veldig blankt!

 

Har sakset litt fra Wikipedia:

 

Galvanic corrosion

Galvanic corrosion occurs when two dissimilar metals are placed in contact with each other in the presence of an electrolyte, such as salt water, resulting in the unintentional formation of a galvanic cell and concomitant chemical reaction of the metals involved. There are several ways of reducing and preventing this form of corrosion. One way is to electrically insulate the two metals from each other, for example by using plastic or fibre washers to separate steel water pipes from copper-based fittings or by using a coat of grease to separate aluminum and steel parts. Another way is to keep the metals dry and/or shielded from ionic compounds (salts, acids and bases), for example by encasing the protected metal in plastic or epoxy. Another method, called "cathodic protection", uses one or more sacrificial anodes made of a metal which is more active than the protected metal. Metals commonly used for sacrificial anodes include zinc, magnesium, and aluminum. Finally, an electrical power supply may be connected to oppose the corrosive galvanic current. (see Impressed-Current Cathodic Protection)

 

Se også forelesningsnotatene til en ung håpefull (ikke meg): http://hs.ans.hive.no/Corrosion_web/Corrof..._Korroteori.doc

 

samt disse linkene:

 

http://hugin.hin.no/moodle/file.php/1/2005...beskyttelse.ppt

 

http://www.screamandfly.com/home/engine_te...c_corrosion.htm

 

http://www.findarticles.com/p/articles/mi_...11/ai_n16019438

 

Edit: Når jeg leser igjennom dette innlegget igjen, så ser jeg at jeg kan virke veldig skråsikker og bråkjekk. Slett ikke meningen, og det kan godt hende at jeg er på bærtur. Kom gjerne med fasiten om det er noen som har velfundert kunnskap på dette.

Redigert 15.April.2006 av Stevens (see edit history)

[SveinHa]

Vel, den lederen heter "saltvann".

...

Galvanic corrosion occurs when two dissimilar metals are placed in contact with each other in the presence of an electrolyte, such as salt water

Det står jo i klartekst i "sakset" ditt: To ulike metall i kontakt med hverandre i en elektrolytt. Det er slik jeg har lært det, en sink plassert for seg selv gjør ingen jobb....

[Stevens]

I utgangspunktet enig, men moderert med at vannet selv inngår i kretsen og besørger kontakten mellom de to metallene. Vannet er ikke like ledende som metall, men dog ledende. Mao. en anode i direkte kontakt med en katode ofres veldig mye raskere enn en som er plassert med en leder (& barriere) av vann i mellom.

 

Dette stod det forøvrig også i en av de andre artiklene jeg refererte over:

 

Galvanic corrosion is a process that occurs when certain metals are connected to or grounded through water. When this connection is present, electrons flow between the two metals, which causes the most chemically active metal to change. This change is known as galvanic corrosion.

 

 

Men, som sagt, det er mulig at dette er en logisk kortslutning istedet....

Redigert 15.April.2006 av Stevens (see edit history)

[SveinHa]

Disse her to metallene og elektrolytten er jo det som finnes i et hvilket som helst batteri men noen strøm går der ikke før en kobler metallene sammen....

[ok67]

For å få det til å gå en strøm, så må du som SveinHa sier ha to ledere. Sjøvann er den ene, men du må samtidig også ha en metallisk forbindelse mellom flapsene og drevet. Du må ha en sluttet krets for at det skal gå noen strøm.

[BEG]

Og da er vi tilbake til mitt spørsmål; Spiller det da noen rolle om jeg kutter ut zinken på flapsene, disse er ikke forbundet med drevet annet enn via sjøvannet.

 

Mvh. BEG

[roaldbj]

Da har du vel vært gjennom endel av argumentene for og mot.

 

Jeg har aldri hørt at bruk av sinkanoder skader noe ved båten, så i likhet med endel andre forebyggende tiltak ombord som strengt tatt ikke er nødvendig velger jeg hvert år å skifte sink også på trimflaps.

[Hulda]

Nå er det engang slik her i verden at mennesker har noe man kaller Naturlover. Fra tid til annen kan det imidlertid virke som at man har laget disse lovene uten å spørre- eller fått godkjenning av Naturen på forhånd. Man kan si at Naturen mer eller mindre gir blaffen i lovene.

 

Jeg leste litt i korrteori.doc, vi har hatt samme læreboka. Hulda vil med tyngde påstå at Hulda har en litt mer differensiert oppfatning av pensum.

 

Det er to ting som må være tilstede for at man skal få til en strømgang og ioneutveksling. Det er elektrisk leder for transport av elektroner, og det er et medium for transport av ioner. Ioner transporterer seg ikke i ledninger. Elektroner kan gå i en elektrolytt, men vil helst gå i en form for leder (eks. koppertråd). Rent vann kan brukes ved nedkjøling av brann i elektrisk anlegg. Vann pepret med salter er ingen god løsning, for den som holder i en eventuell slange.

 

Oksidskikt: Dette skiktet vil bremse transport av ioner. De stoffene som har tettest, mest diffusjonstett oksidskikt, korroderer langsomst. Dette er en naturlov med modifikasjoner. Zink og aluminium holder innmari bra for seg selv, så lenge det ikke blir klusset med. For å lage anoder, klusser vi med zink slik at oksidskiktet blir svakere. Zink kan brukes som anodemateriale til og med på aluminium, hvilket egentlig ikke skulle være noen god ide. Imidlertid blir det laget "Taiwan-anoder" i ren zink, disse holder innmari bra. Forsvinner ikke like fort som visse "originalanoder", og så koster de en femtilapp mindre.

 

Elektrisk kontakt mellom drev og trimflaps ikke tilstede? Tja, metalliske komponenter i primer eller bunnstoff. Jording av motor, jording av drivverk for trimflaps, styresystem og jording av instrumentpanel, samme kretsen. Elektroner kan overtales til å tulse avgårde i elektrolytt, som kan være saltvann, o.s.v. Det er vel lettere å finne baner som elektroner kan bevege seg i enn ikke.

 

Syrefast/rustfritt stål inneholder opp til 24% Cr, Ni, o.s.v., sugne på å holde oppe sitt eget oksidskikt, rapper elektroner og ioner fra der de kan komme til. Mer enn gjerne fra drevanoder og tar gjerne for seg av drevet selv når det ikke er mer anoder igjen. "Taiwan-anoder", igjen forbausende holdbare. Fart gjennom vann og gnukking i hengsler etc, på trimflaps, gis oksidskiktet til flapsen er hårdhendt behandling. Skiktet trenger mer repararasjon enn om båten skulle ligge stille.

 

Jeg var innom Volvo-kompisen og så på en drøss med drev som nå skal monteres. Jeg må si at anodeforbruket er formidabelt. Dette er anoder som han bytter hver sesong for kundene. En og annen blank og fin anode innimellom. Jeg bemerket dette. "Se her", sa kompisen: "Dette er Taiwan-pirat, og dette er Volvo". Taiwananoden var skinnende blank, Volvo var matt grå. Volvo hadde allerede bygget opp et oksidskikt. Et annet poeng, var at det er kun et par fabrikanter som er villig til å fortelle hva anodene inneholder. "Taiwan" er ikke blant disse.

 

Hulda skar visst litt ut på slutten. SveinHa har delvis rett med batteriteorien. Men er ikke batteriet rent og tørt, forsvinner strømmen hurtigere, om enn ikke så hurtig som ved kortslutting. Korrosjon har tid til å gjøre jobben langsomt.

[Stevens]

Ladac sier: "Selvutlading av et blybatteri skjer både inne i batteriet og ved krypstrømmer på utsiden."

 

Vet ikke om dette er en riktig sammenlikning, men den galvaniske utvekslingen jeg tror går mellom to ulike metaller gjennom saltvann skulle vel da kunne sammenliknes med den selvutladingen som foregår i et vanlig batteri? Hva er det de sier; 5-7% av batteriets kapasitet forsvinner per måned?

 

Men, for å svare på spørsmålet til BEG; jeg har zinkanoder på mine flaps og borte blir de. Hva som ellers ville korrodert bort om zinkanodene ikke var der er visst ikke godt å si, men det er vel like greit å sette på noen billige anoder først som sist.

Redigert 15.April.2006 av Stevens (see edit history)

[SveinHa]

Men, for å svare på spørsmålet til BEG; jeg har zinkanoder på mine flaps og borte blir de. Hva som ellers ville korrodert bort om zinkanodene ikke var der er visst ikke godt å si, men det er vel like greit å sette på noen billige anoder først som sist.

Et syrefast trimplan vil jo ikke få noe tæring i seg selv men i det du setter på en sinkanode blander du to forskjellige metaller og galvanisk tæring oppstår. Det er vel ikke mer enn rimelig at sinken forsvinner men det blir vel kanskje litt drøyt å si at sinken da beskytter trimplanet....