Spørsmål & Svar, hvordan lære seiling

[Topaz]

Jeg har en baugthruster på min motorbåt og er veldig fornøyd med den i trange havner. Vi lurer på å konvertere til seilbåt. Hvor viktig (evt. bortkastet) er det med baugthruster på en seilbåt på ca. 40 fot?

[bliss X]

Å lese om Sydvestens erfaring og at båtlivet har fått en ny dimensjon er som musikk i mine ører.

Det er akkurat slik jeg opplevde også da jeg forlot motorbåtlivet.

 

Tror du kommer til å bli en virkelig god seiler med tiden Sydvesten.

 

[baatsman]

Viktig og viktig. Det forenkler mye. Det er kun i trange havner(ref Tannumstrand) ol som gjør

thrustler til ett kjærkomment hjelpemiddel.

 

Det gjør det enklere å sjekke om ledig plasser f eks innerst i havnene. Ved normal tillegging,

bruker jeg den ikke. Fortsatt viktig og kunne bruke nytten av vind/strøm.

[baatsman]

Å lese om Sydvestens erfaring og at båtlivet har fått en ny dimensjon er som musikk i mine ører.

 

 

Nå Lasse, da blir det Bavaria på deg neste gang også. Hører musikken i ørene allerede.

[gimi]

Kan bifalle forslaget om gennaker - på platt lens bruker jeg gennaker med genuaen sprid. Det er kanskje ikke optimalt, men båten får god fart og er det den veien jeg skal blir det veldig behagelig og rolig ombord.

[Sjøtummel]

Hvor viktig (evt. bortkastet) er det med baugthruster på en seilbåt på ca. 40 fot?

Det kommer helt an på hvordan seilbåten ser ut under vannlinja. Har den finnekjøl, spaderor og saildrive kan du nok også regne med at den snur på en femøring og har rimelig lav styrefart. En båt på 40 fot er overraskende lett å håndtere.

 

Min erfaring er at det er når jeg skal manøvrere meg ut av en trang havn når det blåser en del at en baugthruster kan være godt å ha for å hindre at baugen driver av og dunker inn i ett eller annet, men med litt planlegging og fornuftig bruk av fortøyningsliner burde du klare slike situasjoner også.

 

En praktisk, økonomisk vurdering er at en baugthruster er alt for kostbar dersom den stort sett er en forsikring mot noen pinlige, men langt fra kostbare sammenstøt i lav fart. For en seilbåt er det også en ulempe om det blir for mye vekt i baugen. Min personlige vurdering er at jeg ikke trenger dette på seilbåt opp til og med 40 fot, selv når jeg skal håndtere den alene, men en 40-foter er nok stor nok til at en thruster kan monteres uten for mye hoderisting fra konservative sjøulker og bedrevitende bryggeseilere.

 

Den store fordelen med baugthruster på seilbåt er at det på relativt flatbunnede båter er greit å montere thrustere som senkes ned fra båtens underside når de skal brukes. Det blir gjerne mindre bråk og mer effekt med denne løsningen.

[bliss X]

Nå Lasse, da blir det Bavaria på deg neste gang også. Hører musikken i ørene allerede.

Ingen planer om å bytte båt.

Musikken er den samme når seil er satt uavhengig av båtprodusent

[baatsman]

Musikken er den samme når seil er satt uavhengig av båtprodusent

 

Enig i det. Men se på anntall som melder seg på seilkurs, anntall seilbåter på utstillinger. Det har blitt skikkelig næring på seilmarkedet. Det er hygglig.

 

Vi har ikke gennaker utrustning på vår båt. Det sto egentlig på tapetet, men falt fra. Om ikke

enn bruker gennaker, er det fint med gennakerbom for å spri genoan. Det hadde hjulpet mye.

[Sjøtummel]

Om ikke enn bruker gennaker, er det fint med gennakerbom for å spri genoan. Det hadde hjulpet mye.

Det er uvanlig å bruke bom på gennaker, men du tenker kanskje på spinnakerbom. Har du ikke tenkt å skaffe deg en spinnaker kan du spare litt penger på å kjøpe en vanlig spribom i stedet, den er tynnere, lettere og billigere.

[baatsman]

Det er uvanlig å bruke bom på gennaker, men du tenker kanskje på spinnakerbom. Har du ikke tenkt å skaffe deg en spinnaker kan du spare litt penger på å kjøpe en vanlig spribom i stedet, den er tynnere, lettere og billigere.

 

 

Helt riktig det Sjøtummel, mente selvfølgelig spinnakerbom. Veldig fint å spri genoaen.

[Sydvesten]

Det er jo mye tauverk på Stauden II, også noe som muligens kan hete "bomnedhal" som er noe tauverk under bommen som kan justeres... Jeg skjønner at dette kan brukes til justere høyden på bommen under seil blant annet... men spørsmålet mitt er hvordan bør jeg ha dette under seiling i forskjellige vindretinger og styrker... i dag er dette nogså starmt satt og jeg har ikke gjort noe med det enn så lenge... men siden det er tauverk her så er det vel meningen at man kan justere dette litt... er det noen gode tips...vil ikke dette påvirke "akterliket" (om det er rett navn da) på seilet?..

(har lest og hørt om de fleste navnene, når er det bare å finne rett navn til rett barn, eller var det motsatt )

 

Bør dette bomnedhalet være stramt når man seiler på kryss og kan/bør være slakkere på lens...

[Gunga Din]

Bør dette bomnedhalet være stramt når man seiler på kryss og kan/bør være slakkere på lens...

 

nej motsatt, på kryss håller skotet ner bommen automatiskt..

 

men på lens om du ikke har bomnedhalet 'tight', så vil bommen resa sig.........

[Mulligan]

kjøpe en vanlig spribom i stedet,

 

Og det kan man lage selv med to beslag fra Viking Yachting og en rørstump kjøpt på Proffprtner. Ca. 1000 lappen.

[Herman]

Bør dette bomnedhalet være stramt når man seiler på kryss og kan/bør være slakkere på lens...

Hvis du ikke har store regattaambisjoner ville jeg ikke brydd meg med å justere dette under seilasen. Du heiser storseilet med slakt bomnedhal. Når masteliket er passe stramt (avhengig av vindstyrken) kan du stramme opp nedhalet. Hvis det er stramt mens du heiser storseilet kan det være vanskelig å få masteliket stramt nok, spesielt i mye vind. Det samme gjelder forsåvidt med storseil på rull, men det er kanskje ikke så viktig da.

 

Hvor stramt bomnedhalet skal være, er ikke så enkelt å forklare teoretisk (ihvertfall ikke for meg) Jeg har et gammelt og utblåst storseil, og drar til relativt hardt. Hvordan ditt seil (mye større enn mitt lille frimerke) fungerer kan du sikkert få noen i havna til å hjelpe deg med. Det kan være fristende å dra bommen ned med storseilskjøtet før du strammer opp nedhalet, men da er faren stor for at det blir for stramt. Bommen skal ikke stå i en stor bue nedover.

 

Bomnedhal kalles ofte "kick".

[Gunga Din]

Bomnedhal kalles ofte "kick".

 

jag gör precis som Lars_Herman........låt det va, om du ikke seglar regatta så spelar det ingen större roll.

 

 

(skall man vara lite 'petig' så skiljer man vel på bomnedhal o kick......

bomnedhal sitter i framkanten på bommen o drar bommen rakt ned, för dom som har en

bom som er justerbar i höjdled i mastinfestningen. o kicken sitter snett ner fran bommen mot

mastfoten för att hindra att bommen reser sig i ytterenden.

 

men dom fleste idag har vel en bom, der beslaget sitter fast i masten, vilket gör bomnedhalet

överflödigt, alltså har man bare en kick.

 

men säger man bomnedhal eller kick så spelar det ingen roll det ger sig självt vad man mener )

[wave]

Bomvang eller kick bruker du for å regulere tvisten i storseilet på slør og lens - den avgjør hvor åpent eller lukket akterliket skal være.

I svak vind er det ikke nødvendig å stramme bomvangen. Men når vinden øker kan det være gunstig å stramme bomvangen for å få den øverste spilen noenlunde parallell med bommen, slik at øverste lus i akterliket står brukbart.

[JanB]

Først: Takk for at du har starta denne tråden for oss "dummies" innan segl-faget, sydvesten. Har lest alt med stor interesse. Så langt har eg ikkje prøvd noko i praksis, men her er nok mykje nyttig også for motorseglarar. Gler meg til å kunna ta i bruk nyebåten.

 

Hvis masten blir stående oppe i vinter så tenkte jeg å slakke opp akterstaget og ta noen tørner på vantene, men kun på den ene siden. Det antall tørn jeg løsner nå i høst burde da, i teorien, være det antall tørn jeg strammer til våren. Så får man jo måle med øynene og se i praksis på første seiltur til våren om det stemmer, og justere etter/hvis behov?

 

Er det altså naudsynt å slakka av stag og vant vinterstid? Evt. kvifor? På grunn av samantrekning som følge av kulde? Gjeld det i så fall også på milde (våte...) Vestlandet?

Redigert 13.September.2006 av janb (see edit history)

[Nefertiti]

Det er litt for å unngå permanente deformasjoner i skrog. Det er store krefter i en stram rigg.

 

Så man gjør det for å være snill mot båten. Nauticaten er kanskje såpass solid bygget at det blir noe teoretisk, men for oss med "skarpseilere", så blir båten litt banan når alt strammes...

[JanB]

Så man gjør det for å være snill mot båten. Nauticaten er kanskje såpass solid bygget at det blir noe teoretisk...

 

Ein skal vera snill med gamle damer også, så kanskje eg skal slakka av nokre turn...

[Nefertiti]

Enig med at dette er en bra tråd. Er ikke utlært, og noen spm. må jeg tenke over når de kommer, så da lærer jeg og.

[Gunga Din]

Øvelse 2: Ukontrollert jibb (NB! PASS HUE!!). .............

 

 

her er kontrollert jibb övelse

 

[loop]

STREKKFISKER OG SMØRING

Strekkfisker er ( bør være ) syrefaste A4 ( som regel stålkvalitet AISI316).

Syrefaste bolter skal smøres med skjæreolje for å være sikker på at gjengene ikke går fyken.

Nå benyttes ikke samme moment på strekkfisker som på bolter i f.eks hjulmuttere, men uansett er litt smøring en enkel måte å sikre gjengene i strekkfisken.

Splittpinner sikrer uansett at skuen i strekkfisken skrur seg opp.

 

http://www.tingstad.no/upload_images/2EE0D...0A9BD6EDF8A.pdf

 

Forøvrig en grei link til teknisk info på festemiddler: www.tingstad.no

 

 

STRAMMING AV VANT OG STAG.

Leste i en bok om riggtrimming at med vanlig håndverktøy som er inntil 50 cm langt ( en skiftnøkkel og en skrutrekker), greier du ikke å stramme så mye at et vant/stag ryker!!

 

Hilsen Jan

[Walter_S]

.......hatt slike ting som lensebarduner (hvorfor heter de det, egentlig, de brukes jo på kryssen for å stramme forstaget??)

 

Ser at ingen har svart deg ennå, Xtian

 

Lensetakler /-barduner kommer opprinnelig fra gaffelrigg hvor det ikke finnes akterstag (p.g.a. at gaffelen ville komme i konflikt med den) og hvor lensetakler var nødvendig for å holde på riggen / masta på lens og slør.

 

....tror jeg......?

[Sydvesten]

Driver og leser det som har med tekstilbåter og begrepet lensetakler dukker opp både her og der.. Er det noen som kan forklare hva dette er for noe og gi en beskrivelse av hvordan dette fungerer/brukes..

[Herman]

Lensetakler brukes stort sett på brøkdelsriggede båter (forstaget går ikke helt til topps i masten) med rette salingshorn. Når akterstaget går helt til topps og forstaget ikke gjør det, vil forstaget trekke masten forover uten at det er noe som motvirker kreftene. Vinklede salingshorn gjør at mast og vant utgjør en trekant sett ovenfra, så da kan man klare seg uten lensetakler, ihvertfall i en del tilfeller. Lensetaklene er festet på masten i samme høyde som forstaget, eventuelt flere steder. Det er en på hver side av båten. De er ikke festet i dekk som vant og stag, men på en måte som gjør at de raskt kan strammes og slakkes.

 

Lensetakler brukes aktivt under seiling. Le takkel er slakk og lo strammes. Le takkel må nødvendigvis være slakk for at storseilet ikke skal bli hindret. Lo side må strammes for at ikke forstaget skal sagge, eventuelt masten gå overbord. For hvert slag/jibb må det ene slakkes og det andre strammes.

Redigert 26.September.2006 av Lars_Herman (see edit history)