Topaz Svart 11.September.2006 Link til dette innlegget Svart 11.September.2006 Jeg har en baugthruster på min motorbåt og er veldig fornøyd med den i trange havner. Vi lurer på å konvertere til seilbåt. Hvor viktig (evt. bortkastet) er det med baugthruster på en seilbåt på ca. 40 fot? Sitér dette innlegget Link to post
bliss X Svart 11.September.2006 Link til dette innlegget Svart 11.September.2006 Å lese om Sydvestens erfaring og at båtlivet har fått en ny dimensjon er som musikk i mine ører. Det er akkurat slik jeg opplevde også da jeg forlot motorbåtlivet. Tror du kommer til å bli en virkelig god seiler med tiden Sydvesten. Sitér dette innlegget Link to post
baatsman Svart 11.September.2006 Link til dette innlegget Svart 11.September.2006 Viktig og viktig. Det forenkler mye. Det er kun i trange havner(ref Tannumstrand) ol som gjør thrustler til ett kjærkomment hjelpemiddel. Det gjør det enklere å sjekke om ledig plasser f eks innerst i havnene. Ved normal tillegging, bruker jeg den ikke. Fortsatt viktig og kunne bruke nytten av vind/strøm. Sitér dette innlegget Vi sees! Link to post
baatsman Svart 11.September.2006 Link til dette innlegget Svart 11.September.2006 Å lese om Sydvestens erfaring og at båtlivet har fått en ny dimensjon er som musikk i mine ører. Nå Lasse, da blir det Bavaria på deg neste gang også. Hører musikken i ørene allerede. Sitér dette innlegget Vi sees! Link to post
gimi Svart 11.September.2006 Link til dette innlegget Svart 11.September.2006 Kan bifalle forslaget om gennaker - på platt lens bruker jeg gennaker med genuaen sprid. Det er kanskje ikke optimalt, men båten får god fart og er det den veien jeg skal blir det veldig behagelig og rolig ombord. Sitér dette innlegget Link to post
Sjøtummel Svart 11.September.2006 Link til dette innlegget Svart 11.September.2006 Hvor viktig (evt. bortkastet) er det med baugthruster på en seilbåt på ca. 40 fot? Det kommer helt an på hvordan seilbåten ser ut under vannlinja. Har den finnekjøl, spaderor og saildrive kan du nok også regne med at den snur på en femøring og har rimelig lav styrefart. En båt på 40 fot er overraskende lett å håndtere. Min erfaring er at det er når jeg skal manøvrere meg ut av en trang havn når det blåser en del at en baugthruster kan være godt å ha for å hindre at baugen driver av og dunker inn i ett eller annet, men med litt planlegging og fornuftig bruk av fortøyningsliner burde du klare slike situasjoner også. En praktisk, økonomisk vurdering er at en baugthruster er alt for kostbar dersom den stort sett er en forsikring mot noen pinlige, men langt fra kostbare sammenstøt i lav fart. For en seilbåt er det også en ulempe om det blir for mye vekt i baugen. Min personlige vurdering er at jeg ikke trenger dette på seilbåt opp til og med 40 fot, selv når jeg skal håndtere den alene, men en 40-foter er nok stor nok til at en thruster kan monteres uten for mye hoderisting fra konservative sjøulker og bedrevitende bryggeseilere. Den store fordelen med baugthruster på seilbåt er at det på relativt flatbunnede båter er greit å montere thrustere som senkes ned fra båtens underside når de skal brukes. Det blir gjerne mindre bråk og mer effekt med denne løsningen. Sitér dette innlegget Link to post
bliss X Svart 11.September.2006 Link til dette innlegget Svart 11.September.2006 Nå Lasse, da blir det Bavaria på deg neste gang også. Hører musikken i ørene allerede. Ingen planer om å bytte båt. Musikken er den samme når seil er satt uavhengig av båtprodusent Sitér dette innlegget Link to post
baatsman Svart 11.September.2006 Link til dette innlegget Svart 11.September.2006 Musikken er den samme når seil er satt uavhengig av båtprodusent Enig i det. Men se på anntall som melder seg på seilkurs, anntall seilbåter på utstillinger. Det har blitt skikkelig næring på seilmarkedet. Det er hygglig. Vi har ikke gennaker utrustning på vår båt. Det sto egentlig på tapetet, men falt fra. Om ikke enn bruker gennaker, er det fint med gennakerbom for å spri genoan. Det hadde hjulpet mye. Sitér dette innlegget Vi sees! Link to post
Sjøtummel Svart 11.September.2006 Link til dette innlegget Svart 11.September.2006 Om ikke enn bruker gennaker, er det fint med gennakerbom for å spri genoan. Det hadde hjulpet mye. Det er uvanlig å bruke bom på gennaker, men du tenker kanskje på spinnakerbom. Har du ikke tenkt å skaffe deg en spinnaker kan du spare litt penger på å kjøpe en vanlig spribom i stedet, den er tynnere, lettere og billigere. Sitér dette innlegget Link to post
baatsman Svart 11.September.2006 Link til dette innlegget Svart 11.September.2006 Det er uvanlig å bruke bom på gennaker, men du tenker kanskje på spinnakerbom. Har du ikke tenkt å skaffe deg en spinnaker kan du spare litt penger på å kjøpe en vanlig spribom i stedet, den er tynnere, lettere og billigere. Helt riktig det Sjøtummel, mente selvfølgelig spinnakerbom. Veldig fint å spri genoaen. Sitér dette innlegget Vi sees! Link to post
Sydvesten Svart 12.September.2006 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 12.September.2006 Det er jo mye tauverk på Stauden II, også noe som muligens kan hete "bomnedhal" som er noe tauverk under bommen som kan justeres... Jeg skjønner at dette kan brukes til justere høyden på bommen under seil blant annet... men spørsmålet mitt er hvordan bør jeg ha dette under seiling i forskjellige vindretinger og styrker... i dag er dette nogså starmt satt og jeg har ikke gjort noe med det enn så lenge... men siden det er tauverk her så er det vel meningen at man kan justere dette litt... er det noen gode tips...vil ikke dette påvirke "akterliket" (om det er rett navn da) på seilet?.. (har lest og hørt om de fleste navnene, når er det bare å finne rett navn til rett barn, eller var det motsatt ) Bør dette bomnedhalet være stramt når man seiler på kryss og kan/bør være slakkere på lens... Sitér dette innlegget Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utførtJohann Wolfgang von Goethe 1749-1832 Link to post
Gunga Din Svart 12.September.2006 Link til dette innlegget Svart 12.September.2006 Bør dette bomnedhalet være stramt når man seiler på kryss og kan/bør være slakkere på lens... nej motsatt, på kryss håller skotet ner bommen automatiskt.. men på lens om du ikke har bomnedhalet 'tight', så vil bommen resa sig......... Sitér dette innlegget S/Y Gunga Din Link to post
Mulligan Svart 12.September.2006 Link til dette innlegget Svart 12.September.2006 kjøpe en vanlig spribom i stedet, Og det kan man lage selv med to beslag fra Viking Yachting og en rørstump kjøpt på Proffprtner. Ca. 1000 lappen. Sitér dette innlegget Link to post
Herman Svart 12.September.2006 Link til dette innlegget Svart 12.September.2006 Bør dette bomnedhalet være stramt når man seiler på kryss og kan/bør være slakkere på lens... Hvis du ikke har store regattaambisjoner ville jeg ikke brydd meg med å justere dette under seilasen. Du heiser storseilet med slakt bomnedhal. Når masteliket er passe stramt (avhengig av vindstyrken) kan du stramme opp nedhalet. Hvis det er stramt mens du heiser storseilet kan det være vanskelig å få masteliket stramt nok, spesielt i mye vind. Det samme gjelder forsåvidt med storseil på rull, men det er kanskje ikke så viktig da. Hvor stramt bomnedhalet skal være, er ikke så enkelt å forklare teoretisk (ihvertfall ikke for meg) Jeg har et gammelt og utblåst storseil, og drar til relativt hardt. Hvordan ditt seil (mye større enn mitt lille frimerke) fungerer kan du sikkert få noen i havna til å hjelpe deg med. Det kan være fristende å dra bommen ned med storseilskjøtet før du strammer opp nedhalet, men da er faren stor for at det blir for stramt. Bommen skal ikke stå i en stor bue nedover. Bomnedhal kalles ofte "kick". Sitér dette innlegget All I ask is a tall ship and a star to steer her by Link to post
Gunga Din Svart 12.September.2006 Link til dette innlegget Svart 12.September.2006 Bomnedhal kalles ofte "kick". jag gör precis som Lars_Herman........låt det va, om du ikke seglar regatta så spelar det ingen större roll. (skall man vara lite 'petig' så skiljer man vel på bomnedhal o kick...... bomnedhal sitter i framkanten på bommen o drar bommen rakt ned, för dom som har en bom som er justerbar i höjdled i mastinfestningen. o kicken sitter snett ner fran bommen mot mastfoten för att hindra att bommen reser sig i ytterenden. men dom fleste idag har vel en bom, der beslaget sitter fast i masten, vilket gör bomnedhalet överflödigt, alltså har man bare en kick. men säger man bomnedhal eller kick så spelar det ingen roll det ger sig självt vad man mener ) Sitér dette innlegget S/Y Gunga Din Link to post
wave Svart 12.September.2006 Link til dette innlegget Svart 12.September.2006 Bomvang eller kick bruker du for å regulere tvisten i storseilet på slør og lens - den avgjør hvor åpent eller lukket akterliket skal være. I svak vind er det ikke nødvendig å stramme bomvangen. Men når vinden øker kan det være gunstig å stramme bomvangen for å få den øverste spilen noenlunde parallell med bommen, slik at øverste lus i akterliket står brukbart. Sitér dette innlegget Link to post
JanB Svart 13.September.2006 Link til dette innlegget Svart 13.September.2006 (redigert) Først: Takk for at du har starta denne tråden for oss "dummies" innan segl-faget, sydvesten. Har lest alt med stor interesse. Så langt har eg ikkje prøvd noko i praksis, men her er nok mykje nyttig også for motorseglarar. Gler meg til å kunna ta i bruk nyebåten. Hvis masten blir stående oppe i vinter så tenkte jeg å slakke opp akterstaget og ta noen tørner på vantene, men kun på den ene siden. Det antall tørn jeg løsner nå i høst burde da, i teorien, være det antall tørn jeg strammer til våren. Så får man jo måle med øynene og se i praksis på første seiltur til våren om det stemmer, og justere etter/hvis behov? Er det altså naudsynt å slakka av stag og vant vinterstid? Evt. kvifor? På grunn av samantrekning som følge av kulde? Gjeld det i så fall også på milde (våte...) Vestlandet? Redigert 13.September.2006 av janb (see edit history) Sitér dette innlegget Blogg: Livet i ein Nauticat 33 Link to post
Nefertiti Svart 13.September.2006 Link til dette innlegget Svart 13.September.2006 Det er litt for å unngå permanente deformasjoner i skrog. Det er store krefter i en stram rigg. Så man gjør det for å være snill mot båten. Nauticaten er kanskje såpass solid bygget at det blir noe teoretisk, men for oss med "skarpseilere", så blir båten litt banan når alt strammes... Sitér dette innlegget Link to post
JanB Svart 13.September.2006 Link til dette innlegget Svart 13.September.2006 Så man gjør det for å være snill mot båten. Nauticaten er kanskje såpass solid bygget at det blir noe teoretisk... Ein skal vera snill med gamle damer også, så kanskje eg skal slakka av nokre turn... Sitér dette innlegget Blogg: Livet i ein Nauticat 33 Link to post
Nefertiti Svart 13.September.2006 Link til dette innlegget Svart 13.September.2006 Enig med at dette er en bra tråd. Er ikke utlært, og noen spm. må jeg tenke over når de kommer, så da lærer jeg og. Sitér dette innlegget Link to post
Gunga Din Svart 15.September.2006 Link til dette innlegget Svart 15.September.2006 Øvelse 2: Ukontrollert jibb (NB! PASS HUE!!). ............. her er kontrollert jibb övelse Sitér dette innlegget S/Y Gunga Din Link to post
loop Svart 20.September.2006 Link til dette innlegget Svart 20.September.2006 STREKKFISKER OG SMØRING Strekkfisker er ( bør være ) syrefaste A4 ( som regel stålkvalitet AISI316). Syrefaste bolter skal smøres med skjæreolje for å være sikker på at gjengene ikke går fyken. Nå benyttes ikke samme moment på strekkfisker som på bolter i f.eks hjulmuttere, men uansett er litt smøring en enkel måte å sikre gjengene i strekkfisken. Splittpinner sikrer uansett at skuen i strekkfisken skrur seg opp. http://www.tingstad.no/upload_images/2EE0D...0A9BD6EDF8A.pdf Forøvrig en grei link til teknisk info på festemiddler: www.tingstad.no STRAMMING AV VANT OG STAG. Leste i en bok om riggtrimming at med vanlig håndverktøy som er inntil 50 cm langt ( en skiftnøkkel og en skrutrekker), greier du ikke å stramme så mye at et vant/stag ryker!! Hilsen Jan Sitér dette innlegget Link to post
Walter_S Svart 20.September.2006 Link til dette innlegget Svart 20.September.2006 .......hatt slike ting som lensebarduner (hvorfor heter de det, egentlig, de brukes jo på kryssen for å stramme forstaget??) Ser at ingen har svart deg ennå, Xtian Lensetakler /-barduner kommer opprinnelig fra gaffelrigg hvor det ikke finnes akterstag (p.g.a. at gaffelen ville komme i konflikt med den) og hvor lensetakler var nødvendig for å holde på riggen / masta på lens og slør. ....tror jeg......? Sitér dette innlegget Medlem i Søndre Kråkerøy Båtforening og "Vraktangen Dram- og Lutefisklag" Påstand: Isskrape er også båtutstyr! :o) HADDE tresjark og Sabb 10hk G-modell fra 1990 MED HERLIG LYD! - Har nå konvertert til PLAST! Tromøy 23 m Sabb 2H fra 1975 Walter's HJEMMESIDE ><((((º> Link to post
Sydvesten Svart 26.September.2006 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 26.September.2006 Driver og leser det som har med tekstilbåter og begrepet lensetakler dukker opp både her og der.. Er det noen som kan forklare hva dette er for noe og gi en beskrivelse av hvordan dette fungerer/brukes.. Sitér dette innlegget Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utførtJohann Wolfgang von Goethe 1749-1832 Link to post
Herman Svart 26.September.2006 Link til dette innlegget Svart 26.September.2006 (redigert) Lensetakler brukes stort sett på brøkdelsriggede båter (forstaget går ikke helt til topps i masten) med rette salingshorn. Når akterstaget går helt til topps og forstaget ikke gjør det, vil forstaget trekke masten forover uten at det er noe som motvirker kreftene. Vinklede salingshorn gjør at mast og vant utgjør en trekant sett ovenfra, så da kan man klare seg uten lensetakler, ihvertfall i en del tilfeller. Lensetaklene er festet på masten i samme høyde som forstaget, eventuelt flere steder. Det er en på hver side av båten. De er ikke festet i dekk som vant og stag, men på en måte som gjør at de raskt kan strammes og slakkes. Lensetakler brukes aktivt under seiling. Le takkel er slakk og lo strammes. Le takkel må nødvendigvis være slakk for at storseilet ikke skal bli hindret. Lo side må strammes for at ikke forstaget skal sagge, eventuelt masten gå overbord. For hvert slag/jibb må det ene slakkes og det andre strammes. Redigert 26.September.2006 av Lars_Herman (see edit history) Sitér dette innlegget All I ask is a tall ship and a star to steer her by Link to post
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.