Turen hjem med ny X-79 seilbåt

[Kosmix]

På lørdag 8. okt. henta kone mor og jeg båten vår. Vi har kjøpt en X-79 seilbåt, og seilte den hjem sammen med selger. Dette ble en tur med mange; og ikke minst blandede opplevelser. Vi tok med oss kart, seiltøy, vester og proviant.

 

Båten skulle seiles fra Oslo til Horten, og i følge værmeldinga var det meldt 4m/s i indre Oslofjord og 12m/s ved kysten. I havna i Oslo/Killingen var det så svak vind at vi var redd det ikke var nok til å seile båten hjem, men vi valgte å prøve.

 

Klokka var nå 11.00, vi heiste seilene, og rundet en odde fra Bygdøy mot det åpne strekket innerst i fjorden, og helt fra ingenting overrasket vinden med, for meg uten erfaring, sterke kast. Jeg reagerte feil, og båten nærmest broachet. Igjen var jeg rådløs, og båten snudde seg med vinden, bommen kom farende over hodene våre. Selgeren fikk slakket storseilet, og båten rettet seg opp - men bølgene var allerede rundt metern... Konemor som hadde sin første tur i båt var skrekkslagen og livredd. Vi forsøkte å reve båten, men det var veldig vanskelig i den sterke vinden. Samtidig løsnet en knute på forseilet og det hang å blafret! Jeg balanserte ut på fordekket å festet forseilet med en ny pålestikk samtidig som selger tok ned stor seilet helt. Vi forsøkte å seil for bare fokk, men vinden var veldig ustabil og kom fra flere retninger. Samme gjorde bølgene, så det var ikke serlig behagelig.

 

Etter en halvtime for fokk, firte vi den og gikk for motor til vi kom i le for vinden. Og når vi endelig kom i le, møtte vi en mørk vegg. Med den kom ny vind og et heftig regnvær! Det gikk heldigvis fort over.

 

På nytt heiste vi seilene, og hadde fin tur helt til Filtvet. Klokke var blitt 19.30, og ikke bare var det nå blitt mørkt, men det regnte og blåste katter og hunder. Bølgene var blitt 1 til 1,5 meter, og vannet fosset over dekket når baugen stupte inn i de største bølgene. Det var nesten umulig å bevege seg i båten, og det var utrolig vanskelig å lese kart når båten er så urolig. Konemor var livredd, sjøsprøyten sto, men båten var overraskende tørr. Selv om vi krysset var det sjelden vi fikk sjøsprøyten i ansiktet. Vi så bare de nærmeste bølgen som kom mot oss og styrte så godt vi kunne etter fyrlyktene. Det var utrolig spennende. Etter hvert roet været seg, og det sluttet å regne. Det klarnet, og en kjempestor måne lyste opp sjøen så godt den kunne. Det var ikke nok til å se staker, men det var vakkert. Vi nærmet oss etterhvert Horten, og vinden hadde løynet såpass at vi valgte å gå for motor. Det var vanskelig å finne innkjøringa til havna hvor båten skulle ligge, men det gikk bra. Vi fortøyde båten klokka 23.00. Da var vi våte og kalde, og glade for å være hjemme.

 

Konemor hadde mareritt om båtturen hele natten, og sverget på å aldri mer ut å seile. Jeg fikk henne med til båten dagen etter likevel. Vi skulle kjøre for motor og trene på å legge til, men vinden var svak og vi valgte i stedet å heise fokk for å prøve å seile selv. Det gikk bra... sakte, men bra. Etter en times tid heiste vi også storseilet - med to rev, og båten skjøt fart. Vi hadde det kjempefint på vannet da, men siden vi ikke fikk spist på hele gårsdagen ble vi fort sultne og satte kursen hjem. Hun overvant skrekken, og vi begge to gleder oss til neste tur - og ikke minst til mange turer neste sommer!

 

Det var en utrolig lærerik helg!

 

[opus]

Heisan !

 

Ikke akkurat oppskriften på nybegynner-seiling / tilvenning ;)

 

Tror det var veldig bra du fikk med konemor dagen etter.

 

Ta en kikk på finn.no , pleier ligge noen annonser på seilkurs på "salg av seilbåter". Og pass på at dere begge deltar.

 

Lykke til, har seilt litt X-79 og det er en morsom og rask båt :)

Ja, på søndag var det fint i Oslo-fjorden. Var utpå selv, bra vind, ikke så veldig langt fra reving.

 

 

Hilsen Opus

[ter-av]

Skrekken er dårlig vær første gang kona er med i ny båt. Da jeg og tre kamerater kjørte hjem den nye båten vår fra Askøy, Bergen, til Oslofjorden i sommer var vi enige om en ting: Bra ikke kona var med - for det var en heftig tur. Laaaange strekk og store bølger.

 

Håper kona ikke får "varige men" av jomfruturen. Skal man ha fullt utbytte av sjølivet bør begge være litt båtgærn'e.

 

Ligger du i indre havn? I mørket og uten plotter kan innseilinga til Vealøs være vond å se, ja.

 

mvh

ter-av

[Kosmix]

Ja, det var en uheldig dag å ha med konemor. Det var langt ifra sånn det skulle være... Det går heldigvis bra nå. Hele turen på søndag satt hun med et stor smil og nøt solskinnet og den lette vinden.

 

Vi låner en plass i Fyllinga nå. Den grønne lanternen i innseilinga var nesten umulig å se i mørket før vi var helt inntil porten...

[roaldbj]

Jeg synes det var en utrolig livlig beskrivelse av en enda livligere opplevelse.

 

Jeg deler den oppfatningen at den mest erfarne i familien bør gjennomføre de innledende manøvreringene med ny båt sammen med erfaren båtfører - om ikke begge ektefellene er like erfarne.

[Nefertiti]

Har hørt at Champagne er bedre tilbehør til introduksjonstur for koner enn kuling.

 

Håper hun ikke er skremt, åpenbart tålte jo båten påkjenningene. Men ofte lurt å la reddeste person bestemme. Har god suksess med å innse at det ikke er noen skam å snu, også til sjøs.

[Kosmix]

I ettertid tenker jeg at det hadde vært bedre å snu, men sta som jeg er var ikke toget tilbake til Horten et gyldig alternativ... Jeg forstod ikke før vi kom hjem hvor redd hun faktisk var, og da fikk jeg kjempedårlig samvittighet. Hvordan der er å være livredd i 12 timer i strekkklarer jeg nok ikke forstå...men kanskje kommer min tur også etterhvert?

 

Jeg angrer ikke på turen, men jeg skulle ønske hun hadde blitt hjemme. 4 m/s vind hørtes så behagelig ut, så vi så for oss en bedagelig tur.

[baatsman]

Jeg deler den oppfatningen at den mest erfarne i familien bør gjennomføre de innledende manøvreringene med ny båt sammen med erfaren båtfører - om ikke begge ektefellene er like erfarne.

 

Når vi hentet ny båt i Danmark skulle det blåse rundt 12 sek. men det blåste opptil 23 sek

etterhvert. Min kone er sjøvant, men dette var ikke særlig morro, syntes hun.

 

LINUX

 

Ellers hygglig att det gikk bra. Det viktigste er å ta lærdom. I vindsituasjoner, heis altid ett rev

mer enn du tenker. Og øk etterhvert når dere lærer båten og kjenne. Det er utrolig fart i

X-båtene. Meget kjapp og flott 26 foter.

Redigert 10.Oktober.2006 av baatsman (see edit history)

[Kosmix]

Vi kjører båten nå med to rev i seilene for å bli kjent med den og innarbeide jibbe/baute-teknikker. Blir nok liten tid å trene på i høst, men en av grunnene til å velge to rev er at storseilet går fri av lensetaklene. De får vi trene på siden.

Vi er hvertfall godt fornøyd med båten sålangt, og vi har masse å lære. Søndag var min (vår) første tur uten "mentor"...

 

Skal benytte all mulig fritid, så lenge vinden ikke er for sterk, til å trene og lære mer.

 

Nå har forresten fått lyst på champagne, men jeg er jo på jobb.

[baatsman]

Men nå er man klart over forholdet båt/vind, og jeg tror att det fremover blir mange fine hygge turer. Det viktigste er å huske på att båten altid tåler mer enn manskapet.

 

Tren som du skrev først 1 seil så seil 2 opp. Helt glimrende.

[Suzuki]

Ja, det var det med nybegynnere og skarpseilere igjen da.

 

For å si det sånn, en halvtonner av det gode gamle slaget, hadde du neppe trengt mer enn å flate ut genuaen og storseilet.

 

Alt har sine fordeler og ulemper.

 

Suzuki

[Wannskrækk]

Interssant og spennende lesning! Beste trådene etter min smak; realistiske beretninger fra sjølivet, som man kan kjenne seg igjen i.

Særlig fordi jeg lurer på å konvertere selv. Mors første tilvenning til (motor) båt gikk strålende, men det var grundig forberedt. I tillegg hadde jeg all den flaksen man kan håpe på.

Suzuki, hva slags båter sikter du til? Langkjølet? Gidder du nevne noe typer, gjerne i størrelse 28-31 fot, selv om det er på siden av tråden, og muligens skrevet om tidligere?

[p.aas]

Linux,

 

Husk at når du rever en brøkdelsrigget båt (som X-79) er det ekstremt viktig at du også strammer akterstaget godt. Dette er det eneste som holder mastetoppen tilbake når du rever. Mange master har kommet ned i 2 deler p.g.a dette.

[Kosmix]

Hei p.aas,

akterstaget er strammet, og står i fin bue over cocpit ;)

Likevel; takk for tipset - for det var ikke derfor det var strammet i utgangspunktet.

 

 

Suzuki,

jeg er enig i at en annen type seilbåt vil være bedre for nybegynnere som meg selv, men jeg er virkelig gira på å lære dette og etterhvert forstå hvordan jeg trimmer båten. Jeg er dessuten nok sjøvant til at jeg syntes turen hjem var en opplevelse, men for konemor var det første turen. Selgeren var jo med oss, og hun er erfaren seiler. For kona mi var det skummelt nok bare båten la seg på skakke, og sånn sett har jeg tenkt at det kanskje er bedre med X-en som trives på (visstnok) på 20-25 grader mot en eldre type som f.eks. en IOD jeg var med på. Den lå gjerne på 35-40 grader, og 45 grader i kastene...

[Nefertiti]

Akterstaget på en brøkdeslrigget båt er primært en trimmefunksjon og der til å bøye masta og derfor flate ut storseilet? Kan ikke helt se hvorfor det skal være så ekstrem viktig i forbindelse med reving, da det ikke er så mye krefter i toppen av masten?

 

Faktisk har jeg problemer å skjønne hva du mener. Det finnes faktisk mange brøkdelsriggede båter som ikke har akterstag i det hele tatt...

[Mulligan]

Mnja Nefertiti. Dersom du har en Bergström-Ridder rigg, ja.

Da kan du, i teorien, fjerne både akterstag og eventuelle lensetakler og seile videre.

Har imidlertid ikke hatt noe ønske om å prøve dette.

X-79'en har rette salingshorn og må ha et eller annet for å støtte akterover.

[p.aas]

Akterstaget på en brøkdeslrigget båt er primært en trimmefunksjon og der til å bøye masta og derfor flate ut storseilet? Kan ikke helt se hvorfor det skal være så ekstrem viktig i forbindelse med reving, da det ikke er så mye krefter i toppen av masten?

 

Faktisk har jeg problemer å skjønne hva du mener. Det finnes faktisk mange brøkdelsriggede båter som ikke har akterstag i det hele tatt...

 

Helt riktig, det er bare det at på en brødelsrigget båt med lensetakler er vil det ikke være noe som holder mastetoppen tilbake når du rever. Dermed vil masten opp ved innfestningen til lensetakle og forstaget dras kraftig bakover, mens resten av masten (over dette punktet) vil peke forover. Dette vil medføre at masten kan brekke ved dette punktet. Jeg er ikke kjent med noen brøkdelsriggede båter som ikke har akterstag, ihverfall ikke båter som har relativ høy mast og mye seilføring i forhold til størrelse og vekt på båten. Når du rever vil ikke stramming av akterstaget påvirke seilets fasong vesentlig, da er det andre mekanismer som må benyttes for å flate seilet (slippe løygangen ned til le, stramme cunningham og uthal etc). X-79 er en båt som ikke har bakovervendte spredere (salinger) og det er derfor lite som holder masten bakover.

[Kosmix]

Det er helt riktig beskrivelse av båten, p.ass. Jeg kan i tillegg stramme/rettmasten opp til sailinghornene; er det noen som kan si meg hvilken innvirkning det vil ha? Jeg har ikke hatt mulighet til å prøve trimmemulighetene enda.

 

Hva blir forskjellen om masten er bøyd helt fra bunn til topp i forhold til bare fra sailinghornene og opp?

 

Edit: Jeg minns selger forklarte meg dette, men det ble nok for mye info på en gang, så det er glemt...

Redigert 11.Oktober.2006 av linux (see edit history)

[Nefertiti]

Nå skiller jeg mellom:

Akterstag (Fra hekk og helt til toppen av masten)

Lensetakler, Lensebarduner, Backstag (I par fra hekk, og til innfestning av forstaget (forseilet))

 

Har man en brøkdelsrigg med rette salingshorn (Som jeg tror f.eks X-79 har) er det lensetaklene som holder igjen for kraften framover. I svært lite vind kan man riktignok ha løse lensetakler og bruke akterstaget til å holde tilbake. Men lensetaklene er der for å holde riggen på plass, og da også holde forstaget stramt.

 

I skandinavia særlig er brøkdelsrigg med bakovervendte salingshorn vanlig. (Blant annet min egen båt). Der er det toppvantene som da erstatter lensetaklene og holder masten på plass. Lensetakler er da unødvendig, men noen har også det i tillegg, for å kunne stramme forstaget.

Jeg liker å ha akterstaget "satt", men strammer det kun om det blåser mye. I unnavind bør det være slakt...

 

Så finnes det noen mellomting da, med svakt vinklede salingshorn, som trenger lensetakler likefullt.

 

Så i revesituasjoner for X-79, og egentlig nårsomhelst vil lenestaklene være viktigere enn akterstaget for å holde riggen på plass.

[Nefertiti]

Riggen på X-79 er svært trimbar. "Under lensetaklene" er der for å ytterligere kontrollere mastens bøyning. Se link under. Har med stramming av forstaget å gjøre. Har hørt at på storesøster X-99 har de blitt brukt til å bøye masten sideveis for å "slippe ut" vind. Det siste er jeg ikke helt med på...men...

 

Min kilde er Granboken, er litt forklaringer der.

 

Så til reving. Er med på at det ikke er noe som holder tilbake mastetoppen når storseilet reves. Men det er jo da heller ikke så mye krefter framover? Det som da blir igjen på "toppen" er jo bare aluminiumsprofilen (1/8) som det vel er lite krefter på? Jeg forutsetter da at lensetakkel er stramt.

 

Var vel heller hvor bøyen på masten skulle være du spurte om men, bøyer man HELE masteprofilen (dvs. kun akterstaget) istedenfor bruk av lensetaklene er der fare for at masten knekker i forstagsinnfestingen. Genoa/Spinnaker trekker fremover, mens ingenting holder igjen rett bak. Blir som å legge en pinne over kneet...

 

Så til båter uten akterstag. Såkalte "Fat Head" storseil er i "vinden"! De funker dårlig med akterstag, så her må man enten ha lensetakler, eller solide bakovervendte salingshorn.

 

Se Granbrosjyre side 10 med bilde av en Omega 36 med Fat Head seil. Hunter f.eks. leverer vel i dag de fleste båtene uten akterstag.

[p.aas]

Riggen på X-79 er svært trimbar. "Under lensetaklene" er der for å ytterligere kontrollere mastens bøyning. Se link under. Har med stramming av forstaget å gjøre. Har hørt at på storesøster X-99 har de blitt brukt til å bøye masten sideveis for å "slippe ut" vind. Det siste er jeg ikke helt med på...men...

 

Min kilde er Granboken, er litt forklaringer der.

 

Så til reving. Er med på at det ikke er noe som holder tilbake mastetoppen når storseilet reves. Men det er jo da heller ikke så mye krefter framover? Det som da blir igjen på "toppen" er jo bare aluminiumsprofilen (1/8) som det vel er lite krefter på? Jeg forutsetter da at lensetakkel er stramt.

 

Var vel heller hvor bøyen på masten skulle være du spurte om men, bøyer man HELE masteprofilen (dvs. kun akterstaget) istedenfor bruk av lensetaklene er der fare for at masten knekker i forstagsinnfestingen. Genoa/Spinnaker trekker fremover, mens ingenting holder igjen rett bak. Blir som å legge en pinne over kneet...

 

Så til båter uten akterstag. Såkalte "Fat Head" storseil er i "vinden"! De funker dårlig med akterstag, så her må man enten ha lensetakler, eller s

olide bakovervendte salingshorn.

 

Se Granbrosjyre side 10 med bilde av en Omega 36 med Fat Head seil. Hunter f.eks. leverer vel i dag de fleste båtene uten akterstag.

 

 

"Men det er jo da heller ikke så mye krefter framover? Det som da blir igjen på "toppen" er jo bare aluminiumsprofilen (1/8) som det vel er lite krefter på? "

 

Hoi. Jeg har seilt X-79 log X-99 i mange år og jeg skal love deg at de kreftene som er fremover er mer enn store nok til å knekke masten. Tenk deg på kryss i mye vind og med mye sjø. Poenget er ikke at man skal bruke den eller det andre. Lenstaklene benyttes for å stramme forstaget på en brøkdelsbåt. Derfor er det overhodet ingen grunn til å benytte disse i lett vind. Akterstaget benyttes primært til å krumme masten for å "ta luft ut av seilet". Minske seilpress i mye vind.

Jeg opplever ikke at Fat Head seilene er "i vinden". Dette benyttes på AC båter og for meg virker det som om Gran profilerer dette som ett riktig seil for den som ikke seiler regatta og som ønsker en enklere seilhåndtering. Man kompanserer for mindre seilareal på forseilet med større på storseilet. Ingen dum ide og det fungerer sikkert bra. Ref. eksemplet med DIVA 39 i boken du refererte til (takk!) er det ikke snakk om å kutte ut oppstramming av toppen av riggen.

[Nefertiti]

Voldsomt til sitering...Men jeg sliter fortsatt med å forstå hva du mener. Hvor eksakt blir bruddet om du har slakt akterstag i en revesituasjon? Hvilke krefter er det akterstaget må ta som ikke tas med lensetaklene? Dog jeg kan se et poeng i at med stramt akterstag (bøyd mast) begrenser man risken for at masten inverterer.

 

Uklart også om du skiller mellom en brøkdelsrigget båt med bakovervendte salingshorn, og en brøkdelsrigget med rette salingshorn. For en båt med rette salingshorn vil jeg mene at primærfunksjonen for lensetaklene er å motvirke kreftene fra forstaget/forseilet.

 

Jeg har altså en båt med brøkdelsrigg, bakovervendte salingshorn, uten lensetakler. I all hovedsak er jeg prisgitt strammingen på toppvantene for å holde forstagsspenningen.

 

For all del, jeg påstår ikke at jeg har rett, særlig når jeg leser om Divaen som vil ha noe som holder igjen i unnavinden. Men jeg innbiller meg at det er lensetaklene,evt overvantene som tar hånd om de kreftene

Redigert 11.Oktober.2006 av Nefertiti (see edit history)

[p.aas]

hei,

Utgangspunktet var en X-79 med rette salingshorn. Problemet med reving på denne og andre båter med rette salingshorn og brøkdelsrigg er at den delen av masten som er over lensetaklets innfesting vil stå og peke fremover da det er ingenting som holder tilbake. Masten er i utgangspunktet rett. Dersom du legger sterkt trykk på en aluminiumsrør 7/8 opp vil det naturlig følge at den øvre delen ikke følger med bakover, men vil bli stående uten støtte. Husk at masten på denne type sportslige båter ikke er like tykk i toppen som lengre nede.

Det enkleste for å se at dette er tilfelle er selvsagt å seile ut med en tilsvarende båt, ta rev og ikke stramme aksterstaget. Da vil du enkelt se at masten peker fremover og vil mest ss knekke. Håper LINUX som nybakt seilbåteier ikke prøver dette.

 

Fra Gran sin eminente salgbrosjyre:

"Diva 39-seglare i Stockholm. Hans båt har raka spridare, och då krävs det något som håller i masten på undanvinden. När Pontus satsade på en Fathead-stor bytte han därför ut häckstaget mot två akterstagstag."

 

Ser ut som om han fortsatt trenger akterstag (er ikke så god i svensk, men akterstagstag må vel være akterstag ???)

[Nefertiti]

Skjønte heller ikke helt den bytte fra häckstag til to akterstagstag. Antar at det da, i tillegg til lensestaklene er to akterstag som går helt til topps.

 

Er glad jeg har bakovervendte salingshorn jeg. Vel gir rette salingshorn bedre trimbarhet, og du kan slippe ut Storen lengre...men det blir mye hyssing.

 

Men tilbake til det jeg ikke helt forstår. Enig i at masten på rettvinklede salingshorn er så og si rett.

Evt. bøy er det vel bare akterstaget som kan lage. Toppen av forseilet (altså ved forstaget vil) trekke masten fremover, det kan bli betydelige krefter som trekker forover f.eks med spinnaker.

Dette må selvsagt kompenseres med noe som trekker bakover. Lensetaklene vil være festet i samme punkt, og da vil lo lensetakkel ta opp kreftene fra spinnaker. Det som er over Spinnakeren. Altså 1/8 del, selv om det er tynt vil jo da kunne leve sitt eget liv, da det med unntak av bevegelse i sjøen ikke er mere krefter enn sin egen vekt. Det er jo ingen krefter fra seil som virker der oppe, særlig om storseilet er revet...

 

er du med på hva jeg ikke skjønner?

[p.aas]

Tror jeg skjønner hva du mener. Det er ikke når du seiler spinnaker at det er viktig at lensetaklene og akterstaget er strammet hardt. Det er kun på kryss hvor dette er viktig. På slør og lens ønsker du å ha så rett mast som mulig og da skal akterstag og lensetaklet slippes slik at masten blir rett (men ikke være helt løse).

På X-79 og X-99 skal lensetaklene i mye vind på kryss strammes alt du kan (og helst litt til). Dette utelukkende for at forstaget ikke skal "sagge", men være helt rett. Dette gir bedre høyde og bedre fart. Det er da problemet kommer ved reving.

Skulle gjerne vist deg ett bilde av en brøkdelsrigget båt med rev og slakt akterstag, men har dessverre ikke funnet ett enda. Det ser ganske ekstremt ut.

 

På båter med masthead rigg er det ikke uvanlig at man fester ett fall i baugen og vinsjer masten rett.

 

For turbruk er det veldig behagelig å slippe og tenke på lensetaklene, men det er bare en vane. Når vi seilte tur med X-79 og X-99 var det ofte vi valgte en "kuvendig/baut" fremfor en tvilsom jobb med bare 2 ombord.

Tror forøvrig at FATHEAD seilte appelerer til de som ønsker det enda enklere, selvskjøtende forseil. Da er det bare å svinge på roret i bautene.