kobling av dynamo og relé?

[Ingar]

Dioden sitter på ledningen mellom regulatoren og dynamoens utgang. Siden tapet over dioden er ca 0.6 volt vil regulatoren øke utgangsspenningen tilsvarende. (Den "tror" at utgangsspeningen er 0.6V lavere enn den egentlig er)

Så får du ett tap på omtrent det samme når ladestrømmen passerer skillediodene. I sum blir da ladespenningen på batteriene det samme som regulatorens egentlige reguleringsspenning.

 

Tilbake til stua:

La oss si at man finner ut at temperaturen i stua er omtrent 1 grad lavere enn temperaturen på kjøkkenet. Hvis man da plasserer termostaten på kjøkkenet og stiller den 1 grad for høyt vil stua få ønsket temperatur. Det er analogt med det den dioden gjør.

Problemet oppstår når temperaturforskjellen begynner å avvike fra 1 grad, f.eks. fordi det blir kaldere ute.

Plasserer man termostaten i stua unngår man problemet, temperaturen forblir korrekt selv om varmetapet fra stua varierer..

Dette tilsvarer å bruker en regulator som føler direkte på batteriet istedet for på dynamoens utgang.

[Gullfisk]

Finner ikke så mye info om 3202 skilledioden, annet en at den er oppgitt med 2 input og 2 output. Min erfaring med skilledioder, er at den påstemplede verdien på 120A, i virkeligheten er en stk 60A diode i hver retning. Hadde 70A dynamo med YA-12 regulator som ladet forbruk og start batteri over 70A(2x35A) skillediode. Dette gikk fint helt til jeg innstalerte ankervinsj. Første gang ankeret skulle opp, røyk dioden til forbruksbanken, pga 70A fra dynamo som skulle kompensere for forbruk fra en 1200w vinsj ble for mye. Så jeg vil nok tro skilledioden din er underdimensjonert, men at den kanskje blir reddet av litt "slappe" orginalregulatorer på dynamoene.

[roaldbj]

Viser til kommentaren fra Gullfisk:

 

Så jeg vil nok tro skilledioden din er underdimensjonert, men at den kanskje blir reddet av litt "slappe" orginalregulatorer på dynamoene.

 

Jeg vet ikke riktig om orginalregulatorene fremdeles er innnkolbket eller sjaltet ut.

 

Det er "klin" umulig å få opplysning om dette fra Beneteau - jfr forøvrig tegningene tidligere i tråden.

 

I tillegg reddes jeg av at båten har 6 stk optima exxide startbatterier på motorsiden som kobles inn til baugpropell og ankervinsj forran når tenningen settes på.

 

Den store batteribanken på startsiden er trolig installert for å sikre tilstrekkelig kapasitet til disse to stor-forbrukerne.

 

Jeg må forøvrig tilføye at jeg betrakter baugpropellen som en sikkerhetsenhet som jeg bruker minst mulig.

 

Den er grei å bruke når jeg går fra brygge med sterk pålandsvind og når vind griper tak i båten.

 

Utover dette forsøker jeg å manøvrere med motorer og ror.

 

Jeg merker at jeg reagerer med litt vemmelse når jeg stadig hører kinning av baug- og aktertrustere i havna vår.

 

Det er noen som trolig har glede av å vise at de kan føre båt med disse enhetene.

 

Men heldigvis er vi forskjellige som småbåtførere.

[Mix]

Jeg merker at jeg reagerer med litt vemmelse når jeg stadig hører kinning av baug- og aktertrustere i havna vår.

Nå har du jo 2 motorer å manøvrere med da, og baugpropell er vel da nærmest overflødig.

Spørs om du hadde vært like kjepphøy med kun en motor i båten, og i tillegg hatt en planer uten kjøl og med et lite ror.

[Gullfisk]

Regulatorene dine er helt sikkert koblet til så lenge det ikke finnes eksterne regulatorer. Ledningen som er klippet og erstattet med diode på dynamoen, er kun gjort for å "lure" dynamoen til å gi ut ca 0,6V mere for å kompensere for de 0,6V som du mister over skilledioden din. Resultatet er at spenningen inn på batteriene blir den samme som hvis dynamoen ikke var modifisert med diode, og du ikke hadde skillediode i anlegget.

[olpi]

Som nevnt tidligere er dioden i dynamoen ganske sikkert montert der for å lure intern regulator til å tro at spenningen er lavere enn den vireklig er (ref mitt tidligere innlegg og Ingars innlegg). Regulatoren er dermed ikke utkoblet, men fungerer som den skal. Forskjellen er at den regulerer spenningen til 0.6- 0.7V over det den selv "tror" for å kompensere for spenningstapet i skilledioder som har samme spenningstap (0.6 - 0.7 V).

 

Når det gjelder dennne regulatoren som er sikkert er lik min da jeg har samme dynamo, dog noen år eldre. Jeg målte litt på ladestrømmen ved bruk av thruster med intern regulator og med Sterling PDAR ekstern regulator i fjor.

Intern regulator hang ikke helt med med hensyn på ladespenning, men strømmen var faktisk mye bedre enn forventet.

Jeg kjørte da thruster samtdig som jeg målte hvordan dynamoen "etterfylte" med strøm. Brukte Tangamperemeter.

Målte også strømtrekket til thruster som er formidabelt.

Med Sterling PDAR innkoblet ble både ladestrøm, men spesielt ladespenning bedre.

[roaldbj]

Enig i at man ikke skal være kjepphøy.

 

Det var vel først da jeg fikk min første bår med rett aksel og baugpropell, en Scand Baltic, at eieren insisterte på å lære meg å kjøre båten uten baugpropell.

 

Den neste båten var en Scand Atlantic med rett aksel og baugpropell.

 

Denne gikk greit å håndtere til SB, men svært vrien til BB.

 

Jeg brukte eksempelvis 4 - 5 ganger så lang tid på å svingte/turne båten omkring sin egen akse mot BB sammenlignet til SB, forutsatt vindstille og ingen strøm.

 

Likevel synes jeg det viser noe om manøvreringsferdigheter å seile uten for mye bruk av trusterne.

 

Men, enig i at man ikke skal være kjepphøy - hovmod står for fall.

 

Når værforholdene er svært vanskelige med mye vind er det greit å kunne manøvrere båten både med motor, ror og trustere.

[roaldbj]

Jeg er inne i en periode med justering og måling av en rekke forhold ombord før hovedferien starter. Jeg har forsøkt å sette meg litt inn i ladeproblematikken ombord, men finner dette litt vanskelig å forstå. Ombord har jeg en amperetimeteller koblet til en shunt på minussiden til forbruksbatteriene som måler ganske nøyaktig ladeeffekten. De to dynamoene er koblet sammen via en skillediode, av type SURE POWER Industries, den teknisk interesserte kan se litt på http://www.surepower.com/pdf/isolator1.pdf Det står her bl.a. "The balanced circuit electrinic isolator is absolutely the only way that proper isolation and control can be accomplished, solving every multi-battery problem."

 

 

 

med to røde kabler som kommer inn på høyre side fra hhv SB og BB dynamo. Til venstre går det tre kabler til hhv startbatteri BB motor, startbatteri SB motor og forbruksbatteriene.

 

 

Så til saken. Jeg mener at jeg måler et spenningsfall på omlag 1 volt gjennom skilledioden (eks 14.8 v inn på dioden og 13.8 v ut fra dioden). Etter å ha ligget landstille en stund og forbrukt omlag 100 Ah ser jeg at ladingen ved oppstart ikke er noe særlig mer enn 20 - 30 A. Innebærer dette at hver dynamo sannsynligvis lader med 10 - 15 A - eller er det ikke en enkelt summasjon av ladeeffekt for hver av dynamoene. Med en tidligere båt med en tilsvarende motor, kunne startladingen være 50-60 A, jeg hadde imidlertid da en ekstern sense og laderegulator. Kan det være at skilledioden er konstruert slik at ladingen ikke skal være for stor ved oppstart, eller har en skillediode ingen slik innebygd logikk? Styres ladingen utelukkende av spenningstilstanden på batteriene? Og i så fall av hvilken batteribank? Det er nok slik at startbatteriene aldri belastes noe spesielt. Jeg kan overvåke spenningen på de tre bankene med separate voltmetre (kjøpt via SveinHa). De aktuelle verdiene for de tre voltmetrene viser fra venstre hhv BB motor, forbruk og SB motor (det fjerde viser spenning for startbatteri til generator).

 

 

[Joerg Becker]

Jeg mener at jeg måler et spenningsfall på omlag 1 volt gjennom skilledioden (eks 14.8 v inn på dioden og 13.8 v ut fra dioden).

Heisan.

Dynamoregulatoren tror at batteriene dine er ladet full, fordi den måler 14,8V (på D+) allerede.

Med det minker strømen som den leverer og så får du bare 10 til 15A som er normalt for W-regulering.

 

Og nei, vanlige skilledioder er bare "elektriske enveisventiler" som ikke har noe logikk.

 

Jørg

[roaldbj]

Målte i dag litt flere spenninger i ladesystemet på båten. Ved tomgang, 680 RPM, måler jeg ut på dynamo 14.89 volt. Inn på skillediode måler jeg 14.62 volt, ut fra skilledioden 13.81 volt på alle tre tilkoblingspunkter. Startbatteriet viser 13.70 volt (er nok ganske fulladet). Ble litt overrasket av at jeg måler nøyaktig samme verdier på begge dynamoene. Når jeg øker turtallet til 3000 RPM skjer det ingen vesentlig endring på ladespenningen fra dynamoene, måler 15.09 volt direkte på dynamoene. Hva er eventuelt kommentaren fra Joerg? Når jeg ligger på landstrøm /generatoren går, er ladespenningen ca 14.35 volt.

Redigert 13.Juni.2007 av roaldbj (see edit history)

[Ingar]

Det står her bl.a. "The balanced circuit electrinic isolator is absolutely the only way that proper isolation and control can be accomplished, solving every multi-battery problem."

En sannhet med modifikasjoner. Som du har målt er det ett betydelig spenningsfall over diodene. Dette vil bli enda høyere med høy ladestrøm. Mellom 5 og 10% av effekten dynamoene leverer svies av i diodene, derfor er de utstyrt med store kjøleribber.

[Mulligan]

Litt enig.

Det er i utgangspunktet 0.7 V fall over en kiseldiode.

Germaniumdioden, svært lite brukt, har ca 0.3 V.

Tapet stiger med strømmen.

En "dum" skillediode uten kompenseringskretser vil aldri lade korrekt.

 

Er også litt skeptisk til disse absolutte målingene. 14.89 V kan like godt være 14.67 V eller 15.11 V.

Med et svært godt instrument.

[roaldbj]

Hva er et svært godt instrument i denne sammenheng? Jeg har brukt tre forskjellige som gir tilnærmet identiske verdier, bl.a. dette fra ClasOhlson:

Tangamperemeter for like- og vekselstrøm. Automatisk innstilling av måleområde. AC A 0-40/400A, AC V 0-400m/4/40/400/600V, DC A 0-40/400A, DC V 0-400m/4/40/400/600V. Resistansmåling opp til 40 Mohm. Summertone under 40 ohm. Zero-, Range- og Hold-knapp. Leveres med testledninger og 2 batterier, type LR03. Størr. 195x64x30 mm.Artikkelnummer 36-1203 Pris kr 1 295,- Jeg har ikke kompetanse til å vurdere om dette er brukbart eller ei, men det er vel litt påfallende at tre uavhengige instrumenter måler tilnærmet samme verdier.

[olpi]

Hvis du brukte en bra universalmeter da du foretok målingen dine så er nok ikke verdien du leser av veldig mye feil, RoaldBj. Meterene som vi kjøpte av Svein er svært nøyaktige. Jeg har sjekket begge mine i måleområdet som er aktuelt i båten.

De virker vel også teoretisk ganske riktige, men ikke optimale. Dynamoen din blir lurt til å kompensere spenningstapet og lader med i underkant av 15V. Min Hitachi dynamo lader med mellom 14.1 og 14.3-14.4 V avhengig av batteritilstand, og din blir lurt til å lade med 0.6- 0.7V høyere. Du ser også ut til å ha en del spenningsfall på veien videre til batteriene selv om ladestrømmen ikke var så høy.

 

Jeg har selv ikke skilledioder, og har sett til på Ingars løsning med kobling direkte mellom dynamo og batteri og et relè for å koble inn batteribank 2. Det er en bra løsning, men jeg er usikker om den er lovlig i båt. Mener at bl.a. forsikringselskap pålegger at man skal kunne gjøre alt strømløst med unntak av aut. lensepumpe.

Vil tro det gjelder uansett om man kobler direkte fra batteri til starter eller til dynamo.

Noen som vet med sikkerhet hva som gjelder?

 

Etter at en bekjent fikk brann i motoren på en av anleggsmaskinene sine, lenge etter at den var parkert stusser seg litt. Der var det isolasjonen som hadde blitt slitt av og forårsaket totalhavari (helt utbrent motor). Hadde ledere vært sikret eller en hovedbryter montert kunne det kanskje vært unngått?

[Mulligan]

Det jeg mener er at men skal ikke se seg blind på mV i et sånt måleområde.

Så det er sagt. Jeg er en svoren tilhenger av Fluke.

I båten har jeg en gammel Fluke 77.

Hva den viser av mV på en slik måling tar jeg med en klype salt.

Måling av deltaverdier blir selvsagt dønn nøyaktig.

Redigert 13.Juni.2007 av Mulligan (see edit history)

[roaldbj]

Interessante oplysninger OLPI. Når det gjelder presisjon på målingene er jeg ikke så veldig opptatt av dette - selv om skriveriene mine sikkert tyder på det motsatte. Et av instrumentene jeg benytter er også fra Clas Ohlson med følgende spesifikasjon for spenningsmålingene: Multimeter, BS1704. Digitalt TRUE-RMS måleinstrument med 3 3/4-sifret display. Diodetest og summertone, kapisitans- og frekvensmåling. Automatisk avstengning. Kledd med beskyttende gummi. Leveres komplett med testledninger og 9V batteri. Størr. 135x75x35 mm. Måleområde Presisjon DCV 0-600V ±0,8% Artikkelnummer 36-2288 pris kr 498,- En presisjon på pluss minus 8 promille i forhold til den målte verdi på 14.89 volt vil vel gi en variasjon på fra 14.77 volt til 15.009 volt. Antar at Clas Ohlson ikke tør å selge instrumenter som avviker fra spesifikasjonen de oppgir?

[olpi]

Jeg har også en Fluke 77 og har testet den mot kalibrerte instrumenter og den måler veldig nøyaktig. Da jeg var i Sjøforsvaret kalibrerte vi instrumnetene jevnlig, men til vårt bruk i båt trengs det ikke. Til å kunne måle forsjkeller på 0.1V og mer i måleområdet 10-30 V holder det med en brukbart instrument.

[olpi]

........... En presisjon på pluss minus 8 promille i forhold til den målte verdi på 14.89 volt vil vel gi en variasjon på fra 14.77 volt til 15.009 volt. Antar at Clas Ohlson ikke tør å selge instrumenter som avviker fra spesifikasjonen de oppgir?

 

Det holder det også. Ca 0.1V+/- maks feil, forhåpentligvis mye bedre.

Er du usikker, noe jeg ikke tror du bør være kan du få testet det. Dra innom et elektronikkfirma (f.eks Radio/TV rep) og be de sjekke isntrumentet ditt i måleområdet 10 - 30V mot det intrumentet de selv bruker. De har sikkert en variabel strømforsyning som de kan generere spenninger i dette området.

Tror det er liten vits å gjøre det, men har du lyst har du lov.

[roaldbj]

Jeg har lyst til å gå litt videre i fabuleringene mine: Jeg har som nevnt to stk dynamoer er av typen Hitachi 80 A - LR 180-03C, 119573 - 77201. De kan i beste fall hver gi 80 A under optimale forhold. Dersom batteribanken skulle være belastet ned til 50 % og dynamoene kom til å lade optimalt ville det i beste/verste fall gå 160 A gjennom ledningsnettet - noe jeg er redd ledningsnettet ikke ville klare i mange minutter. Eksempelvis viser opplysninger på skilledioden at den har en maksimal bealstning på 120 A. Jeg har ingen kontinuerlig registrering av ladestrømmen, men jeg tror aldri at jeg har lest av mer enn omlag 50 A på amperetimetelleren min etter noen dagers landligge. Jeg innser imidlertid at mine målinger er lite interessante fordi batteriene stadig får lading når generatoren går. Den går stort sett en time i døgnet når vi trenger varmt dusjvann.

[olpi]

Jeg har samme dynamo. Jeg har ikke amp meter i båten, men målte for nysgjerrighets skyld ladestrøm og spenning ved bruk av Sterling PDAR og med orginal regulator. Brukte en tangamperemeter.

Jeg målte ved forsiktig forbruk og ved mye forbruk. Målte også ved maks forbruk - dvs bruk av thruster som trekker 3-4 ganger så mye som dynamo maks klarer å levere.

Strøm leverer dynamoen veldig greit ved forbruk, uansett regulator. Spenningen er imidlertid høyere med ekstern regulator. Ved maks belasting leverte dynamoen ca 83A uavhengig av type regulator.

 

Ved nettappede batterier er ulempen med orginal regulator at den ikke regulerer spenningen høyt nok. Det gjør en ekstern regulator normalt mye bedre da den føler direkte på batterispenningen. En slik føling har ikke Yanmar (Hitachi), men VP har (den gule leder). For å fylle batteriet fortest mulig vil en ekstern regulator fungere mye bedre hos meg og deg. Jeg har selv hatt ekstern regulator på flere båter og sett at det er bedre. Det har vært Ladac og YA-12 regulatorer som jeg har montert selv og de har fungert meget bra. Merker imidlertid at man må passe bedre på at kilremmen er

stram.

 

Du med generator har en stor fordel. Regner med at du har en god lader som du har koblet til denne?

 

Når det gjelder ledninger så har jeg 70 mm2 hele veien, men et lite untak mellom starter og dynamo der jeg har noe mindre kvadrat.

Redigert 13.Juni.2007 av OLPI (see edit history)

[Ingar]

men jeg er usikker om den er lovlig i båt. Mener at bl.a. forsikringselskap pålegger at man skal kunne gjøre alt strømløst med unntak av aut. lensepumpe.

Har aldri hørt om noe krav fra selskapene når det gjelder dette. Da burde det vært det samme i bil, der er det langt større risiko for kortslutninger iom at karosseriet er i metall.

Et krav måtte også spesifisere hvordan bryteren skal stå ift batteriet. Skal den gi full sikkerhet for at en kortslutning kan isoleres må bryteren stå på selve batteripolen.

[olpi]

Har aldri hørt om noe krav fra selskapene når det gjelder dette. Da burde det vært det samme i bil, der er det langt større risiko for kortslutninger iom at karosseriet er i metall.
Et krav måtte også spesifisere hvordan bryteren skal stå ift batteriet. Skal den gi full sikkerhet for at en kortslutning kan isoleres må bryteren stå på selve batteripolen.

Er enig med deg, men mener likevel at motor skal kunne gjøres strømløs med hovdebryter iflg forsikringvikår. Har ikke lest det selv, men jeg skal sjekke det opp. Selvsagt mulig at jeg tar feil og er feilinformert.
Enig at det en liten eller ingen fare i båtens skrog, men ledningene går da svært ofte i motorrom, langs motor som er jordet. Motorlabber og en del annet er uisolert der. Alle ledninger i en bil er stort sett sikret med untak av ledning til staret og dynamo. Det er korte strekk. At det ikke er bedre i en bil er jeg enig i, men så det skjer det jo en og annen bilbrann der det elektriske har skylden.

Jeg skal gi beskjed hva jeg finner ut.

[roaldbj]

Jeg ble litt usikker: er det slik å forstå at forsikringsselskap krever at vi skal koble strøm fra batterier til forbruksdeler (eks. kjøleskap) når vi forlater båten for en periode?

[olpi]

Nei, det tror jeg da ikke.

 

Det jeg mener å ha hørt er at motor skal kunne gjøres strømløs via en hovedbryter. Jeg har nå sendt spørsmål om dette til mitt forsikringsselkap. Jeg informerer når svar foreligger.

 

Det er stort sett kun 2 ting som ikke er sikret med sikring i en båt. Det er kabel til startmotor og til dynamo. Normalt er disse koblet til batterier med samme kabel. Denne forbindelsen mener jeg ha hørt skal være mulig å bryte ved hjelp av en hovedbryter. Det er også normalt å koble slik. Med Ingars forslag til ladestrømtilkobling legger han en separat kabel direkte fra batteri (forbruk) og til dynamo. Mitt spørsmål er om det finnes noe vilkår som forbyr dette.

Jeg mener å ha hørt at motor skal kunne gjøres strømløs med en hovedbryter, gjelder det i tilfelle også en pluss leder direkte mellom batteri og dynamo?

Redigert 13.Juni.2007 av OLPI (see edit history)

[Ingar]

Det blir vel ett definisjonsspørsmål. Om diodene i dynamoen kan regnes som en bryter eller ikke. Tror neppe noen aktuarer har vurdert dette..