Batteritester

[roaldbj]

BM-1, i likhet med andre amperetimetellere, er som en tankmåler. Den måler hvor mye som forbrukes, om man heller på noen Ah legger den til disse, og holder på den måten god oversikt over den aktuelle batterisituasjonen i forhold tilo forbruk og ladning. Dette gjør at man kan følge med og se hvor lenge det er hensiktsmessig å la motoren gå før ladningen avtar.

Imidlertid er det noe spesielt med ladning av batterier:

La oss anta at man har en forbruksbank på 195 Ah. Teoretisk sett bør man da ikke ta ut mer enn 100 Ah før lading iverksettes. Den største forbrukeren ombord er utvilsomt kjøleskapet. Ved å studere BM1 litt ser man at 1 time ladning med eksempelvis en Yanmar dynamo (Hitachi 80 Ah) er mer effektiv når man har benyttet 100 Ah enn når man har benyttet 30 Ah. Var dette litt forståelig?

[Zach]

BM-1, i likhet med andre amperetimetellere, er som en tankmåler. Den måler hvor mye som forbrukes, om man heller på noen Ah legger den til disse, og holder på den måten god oversikt over den aktuelle batterisituasjonen i forhold tilo forbruk og ladning. Dette gjør at man kan følge med og se hvor lenge det er hensiktsmessig å la motoren gå før ladningen avtar.

Takk for info. Mest praktisk at det fungerer slik. Jeg har BM-1 liggende her heime. Blir montert før sesongen starter.

Redigert 4.Desember.2007 av Zach (see edit history)

[logget av]

Bare av ren nysgjerrighet:

Må ikke NASA monitoren settes opp i en meny for å spesifisere egenskapene i batteriet som skal overvåkes?

Jeg tenker da spesielt på batterienes Paukertverdi slik at gjenværende kapasitet blir kalkulert riktig i forhold til state of charge, volt og amp.

Regner monitoren ut lade effektivitetsfaktor og logger data som totalt antall cyklinger, gjennomsnittlig forbruk etc.etc?

Slik info er i vertfall viktig for meg når jeg skal evaluere ladesystemet og finne eventuelle feil, gjøre forbedringer samt beregne batterienes skiftintervaller osv.?

Redigert 4.Desember.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Zach]

Manual finner du her: Manual BM-1

[Zach]

Spørsmålet mitt ovenfor (#100) har betydning for hvor shunten monteres. Korrekt i skjema til venstre, og feil til høyre. Kanskje ikke så lett å se av veiledningen(?).

[logget av]

Hei.

Jeg har lest gjennom MASA BM-1 manualen, og det er noen ting dere bør være klar over. Den er ikke fail safe. (Dette står det mellom linjene i manualen).

Den registrerer ikke slitasjen i batteriene og lade effektivitetsfaktor under bruk + en del andre viktige ting, og kan bli ganske misvisende hvis man som bruker ikke gjør de manuelle justeringene jevnlig. Faren med denne konstruksjonen er at man vil kunne komme i en situasjon hvor man som bruker tror batteriene er 20- 40% utladet, mens de kanskje i realiteten er 60% utladet pga misvisning eller slitasje. Batteriene vil i en slik situasjon bli aktivt ødelagt av brukeren fordi de lades ut for mye.

 

Jeg mener kravet til brukerens kompetanse om batterier er vel høyt i dette instrumentet. Den beste måten å unngå feil i kombinasjon med denne monitoren er å tolke batteriet manuelt noen ganger hvert år, og da må man kjenne batteriets syrevekt, discharge kurve og OCV (åpen krets volt) når det en nytt.

Jeg har sett denne typen feil flere ganger. Billige monitorer viser at batteriet er fulladet etter et års drift mens hvilespenningen er mellom 12,3 og 12,6 volt. Opplever man dette bør det ringe en bjelle hos brukeren.

Redigert 5.Desember.2007 av Ole Petter (see edit history)

[BEG]

Hva da med Batt2-meteret? For oss amatører kan dette se ut som et identisk instrument med NASA BM. Samme svakheter her (krav til at brukeren har høy batterikompetanse)

 

Noen som kan svare?

 

 

Mvh. BEG

[Joerg Becker]

Den er ikke fail safe..... osv.

Enig i hele ditt uttale, jeg prøver å forklare dette siden lenge.

 

Jørg

[Zach]

Til Ole Petter og Jørg.

 

Hensikten med BM-1 er vel primært å følge med løpende forbruk og få tips om når forbruksbatteriene bør lades. BM-1 må sånn sett være bedre enn ingenting. Ha dette i bakhodet før dere skriver noe som er for vanskelig å forstå for de fleste, og som kanskje bare har teoretisk betydning.

[Joerg Becker]

Hensikten med BM-1 er vel primært å følge med løpende forbruk og få tips om når forbruksbatteriene bør lades. BM-1 må sånn sett være bedre enn ingenting.

Enig med deg, det må ikke kompliseres.

 

Men "bør og bør".

Dette burde tenkes omvent, fordi ellers stemmer rekkefølgen det det kommer ann på ikke.

 

Hvis man bruker en såkalt monitor, som suggerer å vise når man skal etterlade, da skulle dette også virke.

Omvent er det det samme som for en pilot, når høydemåleren eller drivstoffklokka viser permanent for mye:

På en fin dag crasher den.

 

Crasher en sett batterier pga det, da koster det minst like mye som et nytt instrument som kan det riktig.

 

Hva skal man altså med en så fint display som formiddler "nøyaktighet og sikkerhet", hvis dette ikke finnes?

Så kan spørsmålet bare være:

a) Kan dette instrument kompensere, ja eller nei?

b) Hvis ja: Hvor bra (teknisk sett) viser instrumentet i forhold til andre?

 

Gjør man ikke sånt da henter man seg bare en leketøy uten nytte.

 

Og i så fall er det mye bedre med et vanlig Voltmeter, som man blir tvunget med at man tenker videre,

enn med noe som vises noe som ikke stemmer og som produserer skader.

 

Håper at det ha ikke vært for komplisert, bortsett av siste settningen?

 

Jørg

[logget av]

Til Ole Petter og Jørg.

 

Hensikten med BM-1 er vel primært å følge med løpende forbruk og få tips om når forbruksbatteriene bør lades. BM-1 må sånn sett være bedre enn ingenting. Ha dette i bakhodet før dere skriver noe som er for vanskelig å forstå for de fleste, og som kanskje bare har teoretisk betydning.

 

Jeg skrev dette for å unngå eventuelle misforståelser for potensielle kunder på jakt etter et monitorsystem. Jeg har en følelse av at det gjøres uheldige sammeligninger mellom produkter her. Som kunde er det ikke bare viktig å vite hva et produkt kan gjøre, men også hva det ikke kan gjøre. Man trenger ikke det dyreste og flotteste, men det hjelper med litt info.

For å ta en sammenligning som jeg tror mange vil forstå, men som har med andre komponenter i båt å gjøre. Hvor mange ville kjøpt en kartplotter hvor strandlinjen og holmene flyttet seg på kartet med opptil 100 meter eller mer hvis en ikke kalibretrer instrumentet hele tiden. (Må gå til land og legge inn nye referanser). Sammenligningen jeg bruker er reell ut fra den generelle kundens kunnskap om batteridrift, og gjort bare for å visualisere et "mindre" problem som noen åpenbart føler dette er.

Det var det hele og jeg beklager hvis det jeg skrev ble oppfattet som negativ reklame.

 

Tillegg etter å ha lest Jørg sitt innlegg. To skjeler og en tanke.

Redigert 5.Desember.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Joerg Becker]

Det var det hele og jeg beklager hvis det jeg skrev ble oppfattet som negativ reklame.

Også dette ser jeg helt omvent.

Alle disse diskusjoner og problemer ville ikke ske så sant flere ville fortelle om sannhetene av produkter.

Dette tilfelle her er nemelig klassisk.

 

Unnskyld til alle som ønsker å ta på seg denne skoen.

Men her suggereres til kunder at man kan slippe å bryr seg om problematikken.

"Man må jo bare se på en bargraph og så er jo alt klart."

 

Sannheten er som du antyder ved hjelp av eksemplen til navi-instrumenter:

Alt er bare hjelpemiddeler for å komme nærmest mulig et best mulig resultat.

Men en slik instrument, som over tiden vises noe som ikke kan stemme, er en instrument som man helst skulle unngå.

 

Så er det bare og man behøver ikke å unnskylde seg for at man varsler når man vet det bedre,

bare omvent.

 

Jørg

[roaldbj]

Til Ole Petter og Jørg.

To spørsmål som begge kan besvares med ja eller nei.

1) Mener dere at BM-1 måler spenningen feil?

2) Mener dere at MB-1 måler det aktuelle forbruk i Ampere feil?

[Joerg Becker]

Hallo Roald.

1) Nei

2) Er jeg i tvil hvis man ser dette nøyaktig, men antakeligvis ikke noe feil som er særlig oppgjørende for vanlig bruk.

 

Jørg

[logget av]

Hei Roaldbj.

Hei Jørg, svært så beskjeden du er i dag da. Lang dag?

 

Batterikjemi er kanskje komplisert på en måte men allikevel enkel for de med innsikt og erfaring. Jeg har ikke erfaring med den modellen monitor du refererer til, men etter et tips via en link så leste jeg bruksanvisningen.

Når vi arbeider med slike systemer, så vet vi å sette pris på pålitelig informasjon både med hensyn til samtidsdata og historiske data. Vi snakker om systemer som skal opererer i flere år med optimal driftsikkerhet og være pålitelig. Kanskje koster systemet som skal overvåkes masse penger også.

 

Dette var litt om den ideelle verden som det i prinsippet ikke er noen forskjell på uansett om systemet er lite eller stort. Feil behandling av batterier ender med dårlig utnyttelse uansett, og hvis noe galt skjer på feil tidspunkt, så kan dette være kritisk.

 

Svar på a) Vet ikke

Svar på b) Vet ikke

 

Jeg håper at min innrømmelse på uvitenheten i denne saken verdsettes med følgende forklaring:

 

Det er altfor komplisert å fortelle batterikjemien og optimale prinsipper for tolkning av batteristatus over flere uker, måneder eller år, men hvis vi tenker oss følgende:

 

Når et batteri er nytt, så er både kapasiteten og lademottaket i batteriet optimalt etter at det er innkjørt.

Behandlerer man batteriet feil, så begynner det å skje ting i batteriet som reduserer batteriets kapasitet og lademottak. Vi regner batteriet for utslitt når restkapasiteten er 80 % målt etter noe vi kaller så flott som en discharge rate som igjen sammenlignes med batterienes discharge data.

 

Hvis et batteri da skulle brukes feil slik at kapasiteten i batteriet avtar, noe som ikke er til å unngå, så er jo plutselig ikke batteriet 200 Ah lenger, men kanskje 190-180-170 osv. Spørsmålet er da hvor befinner batteriets seg med hensyn til discharge rate og utladningsegenskap?

Når skal man da lade batteriet for å unngå ytterligere batterifeil som følge av feil bruk? Hvordan skal man få en varsel på at ladeeffektivsfaktoren er fallende?

Man må huske på at hver gang batteriet lades for mye ut i forhold til den reelle kapasiteten etter at slitasjen i batteriet er trukket fra, så vil det avhengig av ladekildens størrelse føre til positiv grid korrosjon slik at batteriet krymper i størrelse. Man kommer inn i en uventet ond galopperende situasjon hvor batteriet dør. Noen ganger så vil også enkelte batterier ved overladning sende oksygen fra den positive til den negative elektroden i batteriet slik at denne mister deler av polariseringen. (Spenningen i batteriet synker).

 

Det er jo bare det jeg henvises til i NASA manualen med mitt forrige innlegg. Vær så snill å justere den innprogrammert batteristørrelsen i monitoren etter hvert som batteriet slites eller ødelegges, for designeren min har gitt meg en liten prosessor og en begrenset programvare. Hvis du hele tiden gjør dette, så lover jeg at batteriet er utslitt samtidig som jeg sier ifra, og jeg skal gjør så godt jeg kan i å informere deg når du bør lade til tross for at designeren ikke la inn programmet for Paukert kalkulatoren og programmet for beregning av CEF etc.etc.

 

Jeg sier ikke at denne monitoren er ubrukelig, men den henger litt tilbake i tid og teknologi. Sannsynligvis vil den virke begrenset bra på anlegg med likevekt eller som har overskudd i energibalansen. Jeg vil si at den kan være farlig for anlegg som er underdimensjonert som følge av overforbruk av strøm eller underskudd på produksjon og lagring av strøm, for den er etter min forståelse etter å ha lest manualen ikke fail safe i batteriets favør.

Noen ganger kan det svare seg å lese manualen og ikke bare prislappen. Alle prisene ender jo på 99, men det er tallene foran som representerer innholdet i pakken.

Redigert 5.Desember.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Joerg Becker]

Hei Jørg, svært så beskjeden du er i dag da. Lang dag?

Hei Ole Petter.

Ja, "dessverre", hver dag fra 09.00 til minst 23.00 i det siste.

Jeg har jo redusert reklamen på det minste allerede, men blir bombadert alikevel.

Derfor blir det litt lite med svarene for tiden.

Kundene først, dette må forstås.

 

(...og litt frekk nå:)

Ellers vet jeg jo pålitelig at du og flere andre er obs og kommer til å forklare forholdet.

Det i tillegg både bra og på så god norsk at jeg nesten ikke ser meg "nødt" til å tilføye noe.

 

 

...men den henger litt tilbake i tid og teknologi. Sannsynligvis vil den virke begrenset bra på anlegg med likevekt eller som har overskudd i energibalansen. Jeg vil si at den kan være farlig for anlegg som er underdimensjonert som følge av overforbruk av strøm eller underskudd på produksjon og lagring av strøm, for den er etter min forståelse etter å ha lest manualen ikke fail safe i batteriets favør.

Komplett enig med det og alt man kan lese i hele resten av innlegget.

Bare at jeg igjen ikke kan holde henvisningen tilbake at det finnes noe bedre, teknisk sett.

Men alt er jo etter smak og behag.

 

Jørg

[roaldbj]

Jeg trodde ikke antall utaldninger/oppladninger av et battri hadde betydning for måling av strømforbruk i ampere - men så feil kan jeg ta. I min verden lever jeg godt med de amperemålere jeg har benyttet. De har vist et temmelig nøyaktig bilde av sammenhengen mellom de forbrukere jeg setter på og den verdi som avleses på amperemeteret. Også når jeg sammenligner med tangamperemetre - men de tar jo heller ikke hensyn til antall utladninger/oppladninger av batteriene. Men, men... - kanskje lurt å kaste hele greia.

[Zach]

...

Det var det hele og jeg beklager hvis det jeg skrev ble oppfattet som negativ reklame.

...

Du trenger ikke beklage noe som helst. Jeg setter selvfølgelig pris på å bli oppdatert. Ble litt "redd" for at kommentarene skulle bli i meste laget teknisk, når du begynner å snakke om: lade effektivitetsfaktor; syrevekt; discharge kurve; OCV i forhold til bruk av BM-1. Jeg har tillit til at BM-1 må være bedre enn ingenting, i alle fall hvis jeg følger veiledningen. Så får jeg heller blir en erfaring rikere hvis (når) jeg tar feil. Det vil vise seg. Men er oppmerksom på at batteriene vil tape seg med årene, og kanskje ikke yter like mange Ah som nytt. Med det vil jo gjelde uansett BM-1 eller ikke.

Noen kan kanskje si noe om hvor mye kapasiteten taper seg ca gjennomsnitlig pr år. Hvis det f.eks. er 10%, er det sikkert ok å ta hensyn til dette i forhold til bruken av BM-1.

[BEG]

Hei.

Jeg har lest gjennom MASA BM-1 manualen, og det er noen ting dere bør være klar over. Den er ikke fail safe. (Dette står det mellom linjene i manualen).

Den registrerer ikke slitasjen i batteriene og lade effektivitetsfaktor under bruk + en del andre viktige ting, og kan bli ganske misvisende hvis man som bruker ikke gjør de manuelle justeringene jevnlig. Faren med denne konstruksjonen er at man vil kunne komme i en situasjon hvor man som bruker tror batteriene er 20- 40% utladet, mens de kanskje i realiteten er 60% utladet pga misvisning eller slitasje. Batteriene vil i en slik situasjon bli aktivt ødelagt av brukeren fordi de lades ut for mye.

 

Jeg mener kravet til brukerens kompetanse om batterier er vel høyt i dette instrumentet. Den beste måten å unngå feil i kombinasjon med denne monitoren er å tolke batteriet manuelt noen ganger hvert år, og da må man kjenne batteriets syrevekt, discharge kurve og OCV (åpen krets volt) når det en nytt.

Jeg har sett denne typen feil flere ganger. Billige monitorer viser at batteriet er fulladet etter et års drift mens hvilespenningen er mellom 12,3 og 12,6 volt. Opplever man dette bør det ringe en bjelle hos brukeren.

 

Enkelt spørsmål: Vil jeg som ikke har teologisk embetseksamen innen batteri-teori kaste bort mine penger om jeg kjøper et Batt2 eller Nasa instrument?

 

Jeg har landstrøm som brukes mellom hver helgtur, og 3 ukers sommerferie hvor det fra tid til annen blir noe landstrøm. Jeg hadde Batt-2 i forrige båt og syntes faktisk jeg fikk en skikkelig oversikt. Fikk faktisk følelsen av kontroll over en av båtens viktigste og knappe resurser. Men, var det bare innbilling (djevelens verk?) og noe jeg nå ikke må gjenta i ny båt?

 

Mvh. BEG

[Gullfisk]

Personlig synes jeg man har god oversikt med volt og amperemeter.Disse forteller det meste om ladeforløpet. Alltid gøy med duppeditter, men hvis måleren forteller at batteriet er tomt, er det noe du straks vil oppdage likevel, om det stemmer. Et nøyaktig voltmeter forteller langt på vei det samme. Bedre å bruke pengene på alternative lademuligheter (dynamo,batterier,solcelle,laderegulator,aggregat)

[Ojda]

Jeg har også tittet endel på amptimeteller, og lurer på om det er noe vits i å spandere den ekstra tusenlappen som skiller mellom NASA og Jørg sin PMP1.

Jeg bør vel nevne at med 80 amp dynamo holder det greit med 100 amp shunt, har heller ikke behov for 4 voltmeter og 4 ampmeter.

Jeg ser ingen grunn til å spare 1000 kr om det er store fordeler med den dyreste, men om jeg klarer meg like godt med NASAmeter finnes det flere andre båtgreier som takker for det ekstra bidraget.

[Joerg Becker]

Hei BEG.

Nei, det er ikke virkelig bortkastet penge hvis man kjøper NASA, Batt2 eller hva som helst.

Det Ole Petter og jeg egentlig ville fram med er at man bør være bevisst om hvor svakhetene av instrumentene er.

 

Så husk bare: Man må sjekke regelmessig hvordan det er med batteriene sine.

Det er enkelt gjort med åpne bly-syre, men litt vanskelig med alle andre som er lokket.

Da hjelper det bare med testapparater, men de koster.

 

Til Ojda.

Om det er nå viktig mht. nøyaktigheten på andre siffrer bak kommaen kan sikkert diskuteres.

Det som jeg kan fortelle om det er at PMP1 er presisere på det enn mange andre.

Forresten hørte jeg av kunder at selv Flukene dems måler dårligere.

Fint for oss, hvis det er sant, men da kommer det ikke an på.

 

Men det det kommer an på er akkurat det vi snakker om, en kompensasjonsberegning som virker.

PMP1 både virker og kompenserer meget presis og helautomatisk, også senere når batteriene ha blitt gamlere.

 

Det kan jeg love deg, men jeg som selger kan jo "fortelle mye".

Det beste er hvis du selv leter etter uttalelser av andre.

PMP1-eiere finnes det også her i landet ganske mange allerede.

 

Det du sa ang. at ikke du trenger 4 Voltmeter og Amperemeter, det kan man også diskutere om.

Amperemeter trenger man vanligvis virkelig bare en stykke, hvis man ikke ønsker å overvåke flere krets.

Men også det kan være ganske interessant noen ganger.

 

Men med allerede 3 Voltmeter, som er fast installert, kan man analysere ganske mye.

 

Tiden er mye i dag igjen.

Men tenk deg i morgen at du har en sense på dynamo og hver en på begge to batteribenker.

Så plasserer du kanskje en på forbruksfordelingen.

Hvis jeg gjør det, da finner jeg med en gang kretsen som gir feilen og alle andre feil i løpet av noen minutter.

Og dette stortsett med verken å krype gjennom hele systemet, eller åpne alt per forhånds.

 

Snakk med folk som har PMP1, jeg vet om ingen som ønsker å være uten dette instrumentet bare en gang igjen.

 

Ellers som du sa, man må vel avgjøre med seg selv om man ønsker å betale noen kroner mer.

Hvis det er virkelig mer.

Ang. PMP1 kan i hvert fall jeg love deg at du får noe for pengene dine som virker akkurat som produsenten lover.

 

Ikke mer, men garantert heller ikke mindre.

 

Jørg

[logget av]

Innledningsvis.

Batterimonitor bør finnes i alle båter. Velg gjerne monitor etter pris, men sjekk hvordan den virker og ikke virker først. Er du avhengig av hjelp til å løse problemer i ladesystemet, velg en ordentlig monitor med mulighet for å lagre historiske data, for da kan teknikeren finne ut hvor skoen trykker.

Som passiv leser av dette forum, husk dette ikke er et fagforum.

 

Problemet her er som med mye annet, sammenligningene som ikke er reelle. Et skritt videre er tydeligvis å utrede batterienes egenskaper for å forstå sammenhengene. Tallene jeg her refererer til er tilgjengelige hos seriøse batterileverandører.

 

Et par eksempler som er hentet fra to datablad som gjelder batterier sammenlignet med innhold og pris. Legg merke til vektforskjellen og driftskostnaden.

 

Eks.1

 

200 Ah Batteri belastet med 10 Amp syrevekt 1,265 = 200 Ah

200 Ah Batteri belastet med 20 Amp syrevekt 1,265 = 160 Ah

Kapasiteten i batteriet blir redusert med 40 Ah når belastningen økes fra 10 til 20 ampere.

I dette batteriet er den positive platen 4,32 millimeter og den negative platen 3,05 millimeter.

Batteriet har 9 positive og 9 negative plater pr. celle. (Et åpent dyputladningsbatteri fra en fabrikant som lever av å levere kvalitet med en relativt liten produksjon).

Batteriet veier 64 kilo.

Batteriet har en antatt cyklingsegenskap på 1300.

Batteriet koster ca 4300 kr.

Antatt pris pr Ah blir 4300 / (100 x 1300) = 0.033 kr.

 

Eks. 2

 

210 Ah batteri belastet med 10 amp syrevekt 1,265 = 205 Ah.

210 Ah batteri belastet med 20 amp syrevekt 1,265 = 142 Ah.

Kapasiteten i batteriet blir redusert med 63 Ah når belastningen økes fra 10 til 20 ampere.

I dette batteriet er den positive platen 3,25 millimeter og den negative platen 2,95 millimeter.

Batteriet har her en antatt cyklingsegenskap på 650.

Ukjent antall plater pr. celle. En seriøs leverandør som satser mer på markedsføring og volum enn å levere dedikerte batterier til forbruk.

Batteriet veier 49 kilo

Batteriet koster ca 3900 kr.

Antatt pris pr Ah blir 3900 / (100 x 650) = 0.06 kr.

 

Det billigste batteriet er dobbelt så dyrt i bruk som det dyreste i bruk, og det rare er at jo billigere de billige batteriet blir, jo dyrere er det i bruk. Dette er ikke tull heller, men testene som utføres og offentliggjøres i bilblader er ikke reelle for denne batteritypen og bruksområdet. En slik test kan ikke utføres på en uke.

 

Det første batteriet er et deep cykle og det andre er et lignende batteri som du har i båten din Roaldbj. (Kanskje med litt tynnere plater).

 

Det er viktig å vite at forskjellene i kapasitet blir mindre jo flere batterier som kobles i parallell. Dette fordi at når kapasiteten økes i batteribanken så fordeles også belastningen på en høyere kapasitet. Hvis man da kobler fire batterier sammen, så blir også en 20 ampere belastning bare 5 ampere pr. batteri rundt regnet. (Kapasiteten stiger mer enn den matematiske beregningen på grunn av at Paukert egesnkapen endrer seg i batteriet).

 

Ikke kast monitoren, mitt innlegg var ment å være informativ, og målet er å øke kunnskapen slik at sammenligningene blir litt mer reell. Jeg er bare litt imot at man springer skoene av seg til blant annet Biltema uten å være klar over hva som ellers finnes av alternativer, og ikke bare pris.

 

Når det gjelder valg av batterier og ladesystemer er det mye å hente for dere båteiere. Hvis forståelsen for dette hadde vært bedre, hadde batterikostnadene også blitt redusert med 50 % eller mer i mange båter.

Prisene beskrevet over er gått ut på dato.

Kanskje en tegning fra boken jeg skriver om elektriske installasjoner i båt kan bidra til å øke forståelsen for batteriets virkemåte litt.

Redigert 6.Desember.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Ojda]

Men det det kommer an på er akkurat det vi snakker om, en kompensasjonsberegning som virker.

PMP1 både virker og kompenserer meget presis og helautomatisk, også senere når batteriene ha blitt gamlere."

 

Ok det var dette jeg ville høre (fra deg). Når det gjelder andre brukere som er fornøyd med sin batterimåler går det jo nettop fram av denne tråden at de som har NASA også er veldig positiv til egen forbruksmåler, det hadde sikkert jeg også blitt.

Men om jeg kan kjøpe meg bedre helse til mine batterier ved å bruke noen kr ekstra gjør jeg det.

Dette kan ikke den jevne bruker svare på, men det kan du med din kjenskap til produktet (og det har du gjort).

Når det gjelder deg som veileder (også på egene produkter) har jeg 100% tillit til det du forteller.

Sånn ser iallefall jeg det etter å ha lest 100 vis av dine innlegg med stortsett alltid positiv tilbakemelding her på båtplassen.

[BEG]

Det er viktig å vite at forskjellene i kapasitet blir mindre jo flere batterier som kobles i parallell. Dette fordi at når kapasiteten økes i batteribanken så fordeles også belastningen på en høyere kapasitet. Hvis man da kobler fire batterier sammen, så blir også en 20 ampere belastning bare 5 ampere pr. batteri rundt regnet. (Kapasiteten stiger mer enn den matematiske beregningen på grunn av at Paukert egesnkapen endrer seg i batteriet).

 

Ble litt usikker her, skal dette forstås slik; I en forbruksbank er det bedre å ha 4 x 75Ah enn å ha 2 x 150Ah? (forutsetter at batteriene ellers har samme "kvalitet")

 

Takker ellers for oppklaringen du og Jorg ga rundt spørsmålet om batterimonitor er "verdt pengene". For egen del har det aldri vært et spørsmålet om jeg skal ha eller ikke. Min usikkerhet ligger på hvilket merke. Hadde BATT2 og var fornøyd. Ser at PMP1 koster rundt det samme, men det argumenteres for at den er bedre rent teknisk. Synes NASA's versjon er mer leservennlig, men er usikker på om jeg klarer meg med en shunt på bare 100A. (dynamo gir i teorien 115A, men tviler sterkt på om forbruksbanken noen gang vil få i nærheten av 100A etter at startbatteri og forbrukere ellers har fått sitt). Prisforskjellen merkene i mellom spiller mindre rolle.

 

Mvh. BEG