fuktighet i plastskrog

[Sjøhesten]

Har nå oppdaget små fuktighetpunkter i skroget. Dette forekommer spesielt på den ene siden. Har tenkt å få båten sandblåst. Lurer på om det er fornuftig å sandblåse hele skroget, altså begge sidene samtidig, eller går det greit å ta kun den ene siden.

Lurer også på om noen har erfaringer fra ulike tørkemetoder. Mener å ha hørt om "hurtigtørking".... pakker inn skroget og setter på skikkelig med varme.

[atletico1]

Er det bare vann eller lukter det edikk i de blærene? Er de i primer/maling eller under gelcoat. Det kan bare være vann som har trukket inn, men hvis man skal kalle det "plast forkjølelse" skal det visstnok lukte edikk når du tar hull på blærene.

Sandblåsnig vil kanskje være en god ide da det gjerne vil kunne avdekke flere problemområder. Vaske med vann mange omganger, tørke. Deretter sparkle og epoxybehandle. Noen som har fått såkalt pest går drastisk tilverk og høvler av all gel coat. Vasker og tørker i flere omganger, andre tar bare selve blærene. Ja det er et firma på Vestfold siden som bruker varme&vakuum matter, men jeg husker ikke hvor.

 

Nedenfor et utvalg av linker til båtplassen artikler som omhandler plastforkjølelse.

 

https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=28442

 

https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=25979

 

https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=25634

 

https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=31130

 

Her er noen andre linker:

http://www.baatkonsulent.no/page3.html

 

http://www.alvoenmarina.no/html/osmose.html

 

http://www.baat.aller.no/baatweb/bm.nsf/c1...16?OpenDocument

 

http://www.yachtsurvey.com/blisters.htm

[Sjøhesten]

Takk for svaret.

 

Det er slik at denne båten ble sandblåst under vannlinja for tre år siden. Deretter 1 år tørke på land - fra mai til mai. Så veldig tørr og fin ut, la på antipest og bunnstoff. Nå, etter ytterligere 2 år viser det seg sannelig at den likevel ikke var skikkelig tørr. Altså små "punkter" hvor det er fuktighet på innsiden av antipesten. Dette kan sammenlignes med at en lakkerer en bil, og det har kommet ett sandkorn under lakken. (LItt stort sandkort... når jeg får tenkt meg litt om..) Når jeg da fjerner antipesten, kan jeg " dra" fuktigheten utover ca. en cm, ikke mye altså.

 

Har nå bestemt meg for å gjøre samme prosedyre på nytt, sandblåsing ( noe grovere denne gang) og ligge å tørke til neste år. Dette blir gøy...

 

Så da lurer jeg på om det er noe som har det samme. at plastskroget ikke har gjennomtørket på ett år på land. Eller om det er noen andre tips jeg kan ha glede av her.

[atletico1]

Før du gjør noe mer, diagnositiser blærene: k

nedenfor klippet fra Alvøen linken:

 

6. Diagnose

 

Alle former for blærer i gelcaoten eller i laminatet kalles gjerne for plastpest, men uroen kan iblant være overdrevet.

 

Ikke osmosiske blærer i gelcoaten

 

La oss først se på en type blærer som man ofte finner i GRP (Glassfibre Reinforced Plastic) hvor det ikke finnes noen plastpest, iblant kalt "tørrblærer". Denne defekten ser ofte ut som knappenålshode store blærer eller oppsvulmninger, enten lokalt f.eks. rundt vannlinjen eller på hele undervannskroget. Disse blærer kan komme av to ting.

 

Innstengning av luft som sveller p.g.a. temperatur og/eller fuktighetsabsorberende effekter. Opptak av fuktighet gjennom fyllmidler eller pigment p.g.a. kvalitet på råvarer eller dårlig foredling av råvarer ved produksjon. Blærer blir ofte synlige på en ny båt etter noen måneder i sjøen. Dette er ikke et alvorlig problem forutsatt at ingen andre symptomer finnes. Man bør dog kontrollere fuktighetsinnholdet i skroget før man begynner behandlingen.

 

Behandling av ikke osmosiske blærer.

 

1. Fjern bunnstoff - evt. primer.

 

2. Rengjør og slip gelcoaten med 180 papir.

3. Behandling med epoxy. Finnes der defekter eller skader skal disse sparkles med løsningsmiddelfri epoxysparkel og deretter overmales med et beskyttende epoxysystem. (f.eks. 5 strøk Gelshield 200)

 

4. Påfør nytt bunnstoff.

 

Selv om blærer bare kan lokaliseres lokalt skal hele undervannskroget behandles. Dette for å hindre spredning av problemet, samt å hindre vannopptak i laminatet.

 

Osmosiske blærer - plastpest.

 

Osmosiske blærer kan variere i størrelse. En blære kan være alt fra størrelsen av et knappenålshode til en hånd, dette er direkte relatert til laminatets betingelser. Dette utvikles normalt over flere sesonger.

 

Blærer må åpnes for å bestemme hvilken type av væske som finnes i blærene og for å inspisere laminatet.

 

Væsker.

 

Nærværende av en væske bakom gelcoaten indikerer et potensielt problem og kan gi informasjon om laminatets tilstand. Har væsken en muggen lukt av eddik betyr det sannsynligvis at der er deler av eddiksyre og saltsyre, noe som kommer fra hydrolisering av emulsjonen i glassfiberen som nevnt tidligere.

 

Væsken testes med et pH papir for å bekrefte diagnosen. En pH verdi lavere enn 7 indikerer en syre. Verdiene mellom 5,5 - 3,0 er typiske der glassfiberens emulsjon har hydrolisert. Saltvann er noe alkalisk med en pH mellom 7,5 og 8,0. En sterk alkalisk verdi mellom 10 og 12 tyder på at aminaccelerator har vært brukt. (Dette brukes iblant for å stimulere herdingen av polyester)

 

Nærværende av glykol kan bestemmes ved å gni væsken mellom tommel og pekefinger.

 

Væsken skal da kjennes som olje og være litt klebrig. Glykol har også en søt karakteristisk lukt.

Har du glykol problem ser du at tørking ikke hjelper: se utklipp nedenfor:[/color]

Det er jo mulig at man må også høvle av gelcoat for at den skal bli vasket og tørket skikkelig. Alvøen linken forteller mer om dette. En slik gel coat høvel kan sikkert leies. Skikkelig fuktighets måler vet jeg også leies ut i Oslo. Men hvis du kanskje ligger på Slevikkilen båtbyggeri -kan det hende Knut har en slik måler?

Før en måler fuktigheten i skroget er det meget viktig å vaske med ferskvann. Årsaken er å få fjernet syrer og glykoler. Denne prosedyren skal foretas, om mulig, daglig i to til tre uker.

 

I denne tiden skal all glykol ha emigrert til overflaten og blitt vasket bort med ferskvann.

 

Etter dette skal båten tørke under naturlige forhold.

 

Siden skal fuktighetsnivået kontrolleres med jevne mellomrom, og er alt vil verdiene synke raskt til et lavt nivå innen 2 - 3 uker.

 

Skulle fuktighetsnivået mot formodning ikke synke, eller hvis det er høye nivåer på enkelte steder kan det tyde på at glykol fremdeles er tilstede. Dette må fjernes med ytterlige vask med ferskvann. Som tidligere nevnt er glykol hygroskopisk, vannelskende, og kan derfor bare fjernes med vann.

 

Hvis glykol finnes i laminatet kommer det til å «suge» fuktighet. Varmt eller tørt vær kommer til å minske fuktigheten og gi inntrykk av at laminatet er tørt. Når været senere blir kaldt og fuktig kommer fuktigheten til å øke igjen.

 

GLYKOL KAN IKKE FJERNES MED VARME OG LAV FUKTIGHET.