Rate Gyro

[Sjøtummel]

Betyr det at rategyro kan plasseres hvor som helst i båten?

Ja, eller - det kan plasseres der det trives best. Dette gjelder for Simrads autopiloter også (bortsett fra at Simrads faste autopiloter kan tilkobles 2 kompass dersom du ønsker å duplisere viktig utstyr).

 

For fritidsbåter i plast eller tre er gjerne den teoretisk beste plasseringen i senter av båten, og i høyde med vannlinjen, men ikke for nærme store klumper av magnetisk materiale. I praksis holder du kompasset godt unna motor og jernkjøl. Simrad har en kjekk funksjon når du utfører sjøtest for å lage deviasjonstabell. Du kan lese ut hvor stort største avvik er, og er dette over en viss grense anbefales det at du prøver å finne en bedre posisjon for kompasset.

[lano2]

Jeg ser på kurscomputeren min at jeg har noe som heter rate1 og rate2. ( input ) Hvorfor er det inntak til 2 stk ?

[Sydvesten]

Simrad har en kjekk funksjon når du utfører sjøtest for å lage deviasjonstabell. Du kan lese ut hvor stort største avvik er, og er dette over en viss grense anbefales det at du prøver å finne en bedre posisjon for kompasset.

Akkurat slik som Raymarine har på sine autopiloter... Jeg fikk 2 eller var det 3 grader deivasjon hos meg i allefall og mener grensen er for ny plaasering er en rundt en 8-9 grader... om jeg ikke hsusker alldeles feil

[Marwin]

roaldbj kom med DETTE innlegget for en tid siden. Om mitt bidrag i denne strengen er egnet her, eller om jeg burde starte en ny streng, er jeg i tvil om, men tar sjansen (i håp om at jeg ikke sporer av her...)

 

Autohelm ST5000 er hva jeg monterte i båten; Fungerer stort sett bra på høyere hastigheter (>6 knop), men ved lavere hastighet er den upålitelig... Det synes som om den ikke klarer (gidder) å rette opp avvik på kursen, slik at alarmen går... Det er ikke sjø/vind/strøm som "hindrer kursretting; OG jeg har skrudd opp følsomheten (gain) til nesten max.

Noen som har et hint? Finnes det bedre kompass å koble til enn det orginale??

[lano2]

Har lest den tråden, men forstår ennå ikke hvorfor det er 2 stk innput's : rate1 og rate2 ? ( Kjekt å ha !! )

[Frøken Fryd]

EIkke vet jeg hvor begrepet rategyro kommer inn, enten er det en gyro eller så er det ett fluxgatekompass, fluxgate kan bli hurtigere ved bruk av rate-sensorer. Rategyro er det ikke noe som heter...

 

Enkelt fortalt:

En snekke, seilbåt eller annen saktegående båt klarer seg med ett vanlig fluxgatekompass.

En planende båt bør ha fluxgate med rate-sensorer for å få rett kjølvann.

En metallbåt må enten få kompasset utendørs eller bruke vanlig gyro.

Alle kan dessuten bruke gps kompass som også er rate kompenserert om den skulle miste signalene i ett kort øyeblikk...

 

Løp og kjøp...

[lano2]

Raymarine kaller deres produkt: Gyroplus II External Rate Gyro Processor

 

....så da tar de vel feil ...?

[Sydvesten]

Det er nok et fluxgate kompass vil jeg tro.. Er iallefall det jeg har ombord da..

 

Fluxgate compasses and rate gyros complement one another nicely. The fluxgate provides a directional reference that's stable over the long term, apart from changing magnetic disturbances, and the gyro adds accurate short-term corrections for acceleration and heeling effects. At high latitudes, where the earth's magnetic field dips downward toward the magnetic poles, the rate gyro data can be used to correct for roll-induced heading errors in the fluxgate output. It can also be used to correct for the roll and heel-induced errors that often plague fluxgate compasses installed on steel vessels.

 

Retrieved from "http://en.wikipedia.org/wiki/Fluxgate_compass"

Redigert 16.August.2007 av Sydvesten (see edit history)

[Sjøtummel]

Rategyro er det ikke noe som heter...

Nå vel, begrepet brukes av produsenter som raymarine og du finner det i bl.a. patenter - vi kan anta at det er noe som heter rategyro. At det finnes bedre navn på disse innretningene er en annen sak. For fritidsbåter er det vanligvis snakk om fluxgatekompass med ratesensor.

 

Med hensyn til påstanden om at seilbåter klarer seg fint med vanlig fluxgate så kommer det an på seilingsområdet. Et fluxgatekompass blir mer følsomt for bevegelser på høyere breddegrader. Rate-sensoren kompenserer for dette, og dermed er et ratekompass kjekt å ha i en seilbåt som skal ut i åpent farvann på våre breddegrader. Det er viktigere nordpå enn på Sørlandet.

 

Spørsmålet fra Lano2 om hvorfor 2 kompass er greit å svare på, det er for å slippe å fikle med ledninger, kontakter og reset av instrumentsystem dersom du vil bytte mellom to elektroniske kompass. En årsak til å ha to kompass er at dette er elektroniske komponenter som kan gå i stykker. En annen årsak er at du har to kompass med forskjellige egenskaper.

Redigert 16.August.2007 av Sjøtummel (see edit history)

[Frøken Fryd]

Raymarine kaller deres produkt: Gyroplus II External Rate Gyro Processor

 

....så da tar de vel feil ...?

De bruker ikke begrepet "gyro" korrekt iallefall. De kan godt kalle det akkurat det de vil og vi må gjerne bruke navnene til Raymarine, men det er ikke en gyro uansett.

[regina_nei_takk]

jøss, dette kan du.....

[lano2]

Uansett, så liker jeg å sjekke ut alle muligheter, og det er fremdeles plass til 2 ledninger inn på kurs computeren....

 

...så da må jeg vel finne en utstyrs-pusher som kan fylle mine 2 hull.

 

Så spørsmålet igjen blir: Hva skal inn der, og hvor i båten bør det monteres, og gjør det noen nytte ?

[Sjøtummel]

De bruker ikke begrepet "gyro" korrekt iallefall.

Det er først når naboen kommer hjem fra Hellas og forteller at barna gikk på gyro hele ferien at språkforvirringa blir påtagelig.

[lano2]

Uansett, så er denne koblingen referansen min. Klarer jeg å få til en så fin kobling noen gang, så er det vel på tide med en telefon til verftet.

 

[Frøken Fryd]

Det er først når naboen kommer hjem fra Hellas og forteller at barna gikk på gyro hele ferien at språkforvirringa blir påtagelig.

Gyros er godt det da!

 

Lano2! Frem med stripsen og få orden på spagettien

 

Anbefaller at du sette på en rekkeklemme (skrur fast) og kobler alle ledningene via denne, da blir de lange nok også.

[lano2]

Ingen fare.... Det er ikke mitt skip jeg har hentet bilde fra... Men jeg syntes bildet var pent.

[Fiskmåsen]

Har lest den tråden, men forstår ennå ikke hvorfor det er 2 stk innput's : rate1 og rate2 ? ( Kjekt å ha !! )

 

Innom luftfarten snakker vi om Rate 1 eller Rate 2 turns.

Rate 1 er en 360gr sving med 30gr krengning og tar 2 min.

Rate 2 er samme sving med 60gr krengning og tar 1 min. (s.k. Steep Turn)

 

Kan det være at en rate 1 input på gyroen er litt slappere med å korrigere, mens en rate 2 er raskere med korrigeringene??

 

Fa

[Sjøtummel]

med 60gr krengning

Det pleier å være populært, ja.

[Frøken Fryd]

Rate innen båtkompass er ikke noen faste steg, det er en føler som registrerer rate-of-turn, dette kombineres med fluxgate kompasset som er litt treg i kurs angivelsen. Fluxgaten vet med andre ord hvilken kurs båten er på men når en svinger så henger fluxgaten litt igjen, dette resulterer i at piloten svinger litt for langt, når så fluxgaten har fått ræva med seg så og kommet på plass skjønner piloten at den må svinge litt tilbake og sånn holder den på en liten stund eller i verste fall kontinuerlig.

Rate sensoren vet ikke hvilken kurs båten holder men den føler at "nå svinger jeg styrbord" og kombinerer man disse to instrumentene kan man få ut en god kurs med hurtig oppdatering ved forandring av kurs.

For ordens skyld (hvis noen ikke har fått det med seg) så er det fortsatt ingen gyro inne i disse boksene

Redigert 16.August.2007 av Frøken Fryd (see edit history)

[Sjøtummel]

Rate innen båtkompass er ikke noen faste steg, det er en føler som registrerer rate-of-turn, dette kombineres med fluxgate kompasset som er litt treg i kurs angivelsen. Fluxgaten vet med andre ord hvilken kurs båten er på men når en svinger så henger fluxgaten litt igjen, dette resulterer i at piloten svinger litt for langt, når så fluxgaten har fått ræva med seg så og kommet på plass skjønner piloten at den må svinge litt tilbake og sånn holder den på en liten stund eller i verste fall kontinuerlig.

Jeg vet ikke om treg og henge igjen er det riktige ordvalget her, for et fluxgatecompass har ingen kompassnål med noen treghet. Det oppstår en liten forsinkelse i det de elektriske signalene regnes om til en magnetisk kurs, og i de fleste systemer vi det være en liten forsinkelse fordi styre-computer og instrumenter ikke får oppdatert kurs kontinuerlig. Vanligvis vil kursen leses av et forhåndsbestemt antall ganger i sekundet. (Noen kompass sender kursinfo over NMEA, og da kan nysgjerrige båtfolk koble seg på og se hvor ofte kursmeldingen kommer.)

 

Uansett, styre-computeren tar hensyn til dette og kompenserer når den skal beregne rorutslag. Dersom du har en autopilot med styre-computer som får oppdatert kursen 10 ganger i sekundet, så oppdateres kursen 10 ganger i sekundet uansett om du har et vanlig fluxgate-kompass eller fluxgate med ratesensor. Med andre ord, de fluxgatekompass med ratesensor som vanligvis brukes på fritidsbåter er ikke raskere enn vanlige fluxgatekompass.

 

Et problem med et fluxgatekompass er at fordi sensoren som leser av jordens magnetfelt ikke har noen bevegelige deler og dermed ingen treghet (treghet er i denne sammenheng noe annet enn en tidsforsinkelse) så reagerer den rask på små endringer i magnetfeltet. Når kompasset beveger seg, f.eks. når en båt krenger ruller i bølgene, vil den gi en kursfeil som varierer med båtens bevegelser. På høyere breddegrader gir denne effekten betydelig større utslag enn ved ekvator.

 

Med ratesensor vil denne fortelle om båten faktisk endrer kurs, og dermed kan elektronikken skille bedre mellom endringer i magnetfeltet som skylder at båten endrer kurs og endringer i magnetfeltet som skylles andre bevegelser i båten. (Dette er nøtteskallversjonen av en forklaring.) Bildet under illustrerer forskjellen på kursinformasjonen som kommer fra et vanlig fluxgatekompass og fluxgate med ratesensor i åpen sjø med en 33-fot motorbåt (bildet er hentet fra en av Simrads håndbøker).

 

 

(Fluxgatekompasset er den stiplede linjen som skvetter opp og ned hele tiden.)

Redigert 16.August.2007 av Sjøtummel (see edit history)

[Frøken Fryd]

Hvodan har det seg at fluxgatekompasset er konstant feil noen grader på grafen din, er det magnetisk kurs kontra geografisk kurs den skal vise? I dag om man kjøper riktig fluxgatekompass (f.eks Furuno PG500) kompenserer den for dette og gir geografisk kurs til piloten, men nå er nok grafen laget når SKR82 kom ut og skal vel vise hvor bra det er og hvor dårlig alt annet er

 

Når det gjelder fluxgatens treghet i praksis så kan du se på ett radarbilde med nord opp når du turner, da vil du se at ekkoene tegnes på feil plass frem til stabil kurs er oppnådd. Det er ikke nødvendigvis treghet med å sende ut den registrerte kursen men treghet i å følge med den endrede kursen i kompasset. Virkningen blir lik nålen på ett vanlig kompass selv om det er to forskjellige teknikker. Med rate kompensert fluxgate vil ekkoene forbli på riktig sted under ett turn.

Av samme grunn er true-motion og arpa anbefalt sammen med rate-kompensert kompass eller gyro.

Redigert 16.August.2007 av Frøken Fryd (see edit history)

[Sjøtummel]

Hvodan har det seg at fluxgatekompasset er konstant feil noen grader på grafen din, er det magnetisk kurs kontra geografisk kurs den skal vise? I dag om man kjøper riktig fluxgatekompass (f.eks Furuno PG500) kompenserer den for dette og gir geografisk kurs til piloten, men nå er nok grafen laget når SKR82 kom ut og skal vel vise hvor bra det er og hvor dårlig alt annet er

I utgangspunktet vil et gyrokompass være satt opp til å vise kurs i forhold til geografisk nordpol, Rk, og et magnetisk kompass vil vise kurs i forhold til magnetisk nordpol, Mk. Sånn på øyemål ser det ut til at grafen er laget et sted med 3,5° vestlig misvisning. Mange elektroniske kompass kan kompensere for misvisningen, gjerne automatisk dersom de er koblet sammen med en GPS, men det er ingen grunn til å vente at dette er tilfelle. (Jeg bruker denne muligheten til å la alle elektroniske instrumenter vise Mk, men det er nå mitt valg.)

 

Rent praktisk så er det hensiktsmessig at kurvene ikke ligger over hverandre. Det hadde kanskje gjort seg i en håndbok med fargebilder, men dette er et hefte i sort-hvitt og det er skrevet for folk som er vant til å tenke med begrepene Kk, Mk og Rk.

 

Når det gjelder fluxgatens treghet i praksis så kan du se på ett radarbilde med nord opp når du turner, da vil du se at ekkoene tegnes på feil plass frem til stabil kurs er oppnådd. Det er ikke nødvendigvis treghet med å sende ut den registrerte kursen men treghet i å følge med den endrede kursen i kompasset.

Nja, det som skjer er at radarbildet ville danset frem og tilbake med et vanlig fluxgatekompass, til og med når du styrer rett fram. Dersom radaren har en funksjon for å stabilisere bildet så vil det medføre at bildet henger etter.

 

På noenlunde flatt vann og særlig dersom du er i farvann nærmere ekvator, så vil ikke kursen fra en vanlig fluxgate hoppe fram og tilbake så mye. Da ville ikke radaren trenge å stabilisere bildet og det ville ikke blitt noen forsinkelse.

 

Kompasset med ratesensor er ikke raskere, det er mindre støy i kursinformasjonen. (Eller, sagt på en annen måte: Det bare ser ut som det er raskere.)

[Frøken Fryd]

Så hva viser de 3,5 gradene? Misvisning eller ikke?

 

Kompass med rate sensorer er raskere på plass på riktig kurs, jeg har sett virkningen selv på radarbilde etter å ha gått fra fluxgate til rate-fluxgate.

[olpi]

Prater dere forbi hverandre?

 

Rate sensoren hjelper vel bare til å gi kurskomputer beskjed om båtens bevegsler slik at den kan korrigere fluxgateinfo og få reell kursendring ut som resulatet. Det vil i praksis oppleves som at kursen blir raskere riktig ved kursendring. særlig i litt dårlig vær vil jeg tro?

 

Jeg har selv erfaring med TNS /treghetsnavigasjon ifm INAS systemet som ble benyttet på Nordkapp klasse kystvakt. Det var før GPS`n sin tid hvor TNS beregnet bestikk mellom hvert FIX fra det gamle satelittsystemet hvor det gikk lang tid mellom hvert fix. Husker ikke navnet en gang ... ehh TRANSIT (tillagt)

Tidligere ble også DECCA og LORAN C data puttet inn i INAS og kalkulert med. Fysisk svære greier med kalmann filtrering etc...

Redigert 16.August.2007 av OLPI (see edit history)

[koh]

Hei !

 

Hadde en opplevelse i sommer som vise hvor bra rategyroen til Raymarine faktisk fungerer.

 

Regner med de fleste av dere har hørt om fenomenet som oppstår når halvplanere får for mye av bæringen langt bak, jo at roret ikke lenger har noe å styre mot (normalt er det kjølen), og at båten brekker over, og fortsetter 90 grader på opprinnelig retning. Dette skjer gjerne i medsjø på toppen av en bølge, og roret tar ikke igjen før du er i bunnen av bølgen. Det er ubehagelig når du merker at båten tar en annen vei enn du hadde tenkt, men samtidig gikk det (i allefall da jeg opplevet det) rolig for seg, og båten surfet på skrå ned bølgedalen på ene skinka, og krenget aldri nevneverdig. Men altså fullstendig uten å lystre ror.

 

Det var den lørdagen i sommer som flere andre har skrevet om her på båtplassen, og vi gikk fra Jomfruland til Svenner. På værmeldingen snakket de om 3 m bølger, men de virket større da vi var på toppen. Vi hadde 9 knop i oppoverbakken, og over 19 da det gikk utfor, så litt bølger var det. Imidlertid var det såpass langt mellom toppene at det ble lite plasking, og det opplevdes aldri som farlig. Mens jeg styrte manuellt, skjedde altså overnevnte fenomen to ganger.

 

Men autopiloten derimot, senset på et så tidlig stadium hva som skjedde at den rakk å kompensere slik at båten faktisk kjørte rett ned bølgedalen.

Etterhvert fulgte jeg mer nøye med, og kunne konstatere at den faktisk startet "rattingen" på et tidligere tidspunkt enn det jeg gjorde når jeg styrte manuellt, og den var mye mer nøye med å holde riktig kurs hele tiden. Så jeg ble faktisk "utmanøvrert" av autopiloten ! Hadde noen sagt til meg at autopiloten skulle takle grov sjø bedre enn meg, hadde jeg nok protestert ganske heftig før jeg selv opplevde det.

 

-koh

Redigert 16.August.2007 av koh (see edit history)