Nating av hele kjølen på nytt, noen råd?

[Wolfen]

Hei alle sammen.

 

Jeg har gått over hele båten nå og er nødt til å skrape ut gammel nat ved kjøl og sette inn ny. Noen tips her, tettemiddel/verktøy osv ?

 

Stråkjøl må byttes og selve kjølen må "økses" litt pga makkangrep. tror det er snakk om kun ca 3-4 cm "heldigvis". noen tips her?

 

Til ny stråkjøl vurderer jeg å bruke/lage en av stål. en bjelke på ca 8 cm bred og ca 5 cm tykk, på siden sveiser jeg fast stålplater og tilpasser dette til resten av kjølen og skrur det hele fast med gjennomgangs skruer, aldri mer makkangrep og en kjøl som tåler det meste. Noen tips/råd her?

 

Legger ved bilde som viser nåværende stråkjøl som kun er ca 3 cm tykk og i dårlig stand. (litt dårlig bilde) fikser nytt senere i dag.

 

 

Og her er ett bilde av lekkasjen ved kjøl/bord..

 

 

 

Trenger også tips om hvordan jeg kan løfte opp båten slik at selve kjølen er i lufta, hva skal/kan den hvile på da?

Redigert 24.Juli.2007 av Wolfen (see edit history)

[M/B Shanty]

Hei!

 

Var nettop igjenom smålekasje reperasoner på min kjøl i går. Stå klar med Tec7 tube og vurderte hvor mye jeg skulle legge på. Da kom en av "gamlekarene" forbi å gav meg ett kjemperåd, tok seg tilogmed tid til å vise meg hvordan.

 

Du trenger:

 

* Rørlegger stry

* Linoljekitt

* Baufilblad

 

Fremgangsmåte:

 

* Fjern gammel skit

* Masser inn linoljekitt i stryet, lag en "Pølse"

* Bruk baufilbladet til å presse inn stryet i bordgangen. Han sa at jeg skulle holde så langt bak på bladet at tommelen var ca. midt på bladet. Dette var for å finne nogenlunde moment på presset. Når bladet begynte å bøye seg, var stryen langt nok inne.

 

Jeg gjorde dette på problem områdene, sjøsatte - og tett var det!

 

Han ba meg om å alltid ha med stry og baufilblad i båten, da denne operasjonen kan gjennomføres fra innsiden og.

 

Oppskrift jeg fikk på nødreperasjon av klink som faller ut midtfjords:

 

Ha med skruer som er like tykke som klinken i båten. og 1 tomme lengre enn tykkelsen på huden.

Surr stry rundt skruestammen, skru inn der klinken mangler, stapp inn stry langs bordgangen.

Kom deg nærmest mulig til land!!

Redigert 24.Juli.2007 av M/B Shanty (see edit history)

[Wolfen]

Hmmm

 

Har nettopp blitt frarådet å bruke "Rørlegger stry" da denne råtner ganske raskt. Er det noe annet man kan bruke som "fyllmasse" ?

[M/B Shanty]

Bomuls drev / tråd.

Dette med at stry råtner fort ver interesant og nytt for meg. Kan dette være i sammenheng med saltvann tro? Spurte nå en av rørleggerne her, og han hadde aldrig vært borte i at stryen råtnet. Men fra saltvann hadde han ikke noe utgangspunkt for å svare.

 

Noen som har en forklaring på dette?

[Hulda]

Rørleggerstry holder i ca. 50 år, så kan man vurdere om det er kort eller lenge. Hulda er ikke glad i denne metoden. Grunnen ser du av ditt nederste bilde. En kladd med stry har bevirket at bordet har trukket ut spikrene og det renner frisk rett ved siden av. Spikrene, som skal være nesten flush med bordet, sitter langt inne i bordet.

 

Gjør så: Lag det et verktøy, baufilblad er greit. Pirk ut alt du kan få ut av det gamle drevet. Bor og slå inn noen nye båtspiker der det trengs. Har du spalter etter dette, dytt forsiktig inn bomullsgarn. Med baufilblad. Tett etter med fett, margarin eller noe slikt.

 

Løfte båten: Sett tre støtter med plankestumper mellom støtte og bordganger. Støttene må treffe spantene. Kanskje fire støtter på hver side. Spikre ned i felles tverplanke for hvert støttepar slik at de ikke glipper ut. Da henger båten. Jeg skiftet kjølplanke på en 32 vadbåt etter den metoden.

 

Den beste stråkjølen er gran med tjærepapp og tjære som spikres opp. Skal du bruke jern, vil jeg anbefale vertikale, gjennomgående bolter for å holde skinna. Tvers gjennom-bolter horisontalt vil kunne spjære kjølen hvis du går på grunn.

[Trond C]

Det er ikke rørleggerstry direkte - det er tjæredrev. Fås kjøpt i baller, men mest praktisk fås det i "pølser" så tykke som en tommel eller to (avhengig av kontorfingre eller arbeidsfingre ). Man tar av så mye at man etter tvinning får en pølse av den tykkelse man trenger til natet. Hvorvidt rørleggerstry også er tjæret husker/vet jeg ikke, men det er i alle fall ikke laget for nating av båter.

 

Tjæredrevet egner seg best under vannlinjen og er bedre der enn bommullstråd grunnet bedre motstandsdyktighet mot råtning og mer fleksibilitet mht. natetykkelse. Bommullstråd er ofte greiere over vannlinjen. Jeg måtte ta en trebåt jeg hadde i deler av underskroget, med samme tendenser som på bildene over bare flere lekkasjer og større/dårligere nater spesielt under motoren. Det gikk greit og den ble tett. Brukte ikke blandingen med linoljekitt, men hadde i drev, banket inn med et jern/stort skrujern alt etter som natebredden og hadde tetningsmasse utenpå. Massen jeg brukte var "Farm", men fra gammelt av har man brukt linoljekitt blandet med kritt og diverse andre blandinger.

 

Tjæredrev fås bl.a. hos Carl Faanessen AS

(hjemmesiden er under utarbeidelse, men de kan ringes til og sende varer)

 

Jeg hadde god nytte av å skaffe og lese diverse bøker om trebåtbygging / reparasjon underveis. Og tett ble det (når jeg hadde hatt båten oppe noen ganger og tettet alt)

 

--- Redigering: Og så ser jeg at båten din er klinkbygd , det som står over går først og fremst på kravellbygde skrog - men trebåtbøkene viser også metoder for klinkbygde skrog.

Redigert 25.Juli.2007 av Trond C (see edit history)

[Hulda]

Problemet, Trond C, er ikke råte. Problemet er at stry, til bruk for hvilket som helst formål, ikke er kompressibelt nok. Stry ble brukt til kravellbygde skøyter og arbeidsbåter. Og til driving av grov dekksplank. Det blir som å kitte en båt med vinduskitt. Bomullsdrev, på sin side, lar seg klemme flatt som dasspapir med et minimum av krefter.

 

Hulda har gått i lære som trebåtbygger, ved en herremann fra Tørvikbygd i Hardanger. En gang i forriga årtusen, da plastbåter var i mindretall. Da gud-og-hvermann skulle opp langs kysten og finne seg avdanka skøyter og dorrier som de kom trekkende med.

[SamH]

Poenget er vel og at det er stor forskjell på rørleggerstry og tjæredrev.

 

Husker Anna Rogde som på åttitallet fikk drevet hele dekket med rørleggerstry,

noe som resulterte i at allt måtte gjøres om igjen vel før hun var i drift.

 

Jeg har også sett at rørleggerstry nærmest kryper ut av natene mens tjæredrevet blir liggende.

Vi hadde flere jobber hos Holm's på Lindøya hvor rørleggerstry var brukt, vi hauket det ut og erstattet med tjæredrev.

[Wolfen]

Med bomullsdrev mener du a'la twist ? og hvis det er twist, kan man la det ligge i milebrent tjære også sette det inn ?

Da er det jo 2 fluer i ett smekk ?

[Wolfen]

Her er par bilder til som jeg har fått tatt av kjøl.

 

 

 

 

 

Og i samme slengen, Kan hummingbirdsvinger settes inn i båtens org, svingerhus?

Legger ved bilde som viser org.svingerhus og hummingbird rett bak den.

 

[Wolfen]

Ingen som vet noe ?

[Sleipner93]

Etter hva jeg kan se på bildet hvor det lekker ser det ut til at det mangler noen spikrer. Det du kan gjøre er og gå med et lite skrujern og dytte under hodene på spikrene og bøye litt for å se om det "knekker" eller er rustet av. Kjøp da skruer eller litt større spikrer enn de gamle å slå inn. Ellers er det nok best å bruke tjæredrev, kan sikkert fås hos noen båtbyggere i distriktet ditt.

 

Ellers du har ikke et bilde av hele båten? Og kanskje en blogg her kunne vært noe?