"Ny" "billig" produksjonsbåt for langtur

[runes]

Vi er ferd med å gå til innkjøp av langturbåt og er derfor ute etter erfaringer/råd/meninger/tips ang kjøp av en ny eller relativt ny produksjonsbåt til dette bruk.

 

Om oss:

• Familie på 4 (2 små barn som vil være 3 og 5 når vi drar)
  
• Planen er 3 års tur, mer eller mindre melkeruta - men veien blir til mens man går
  
• 3 mnd tur i skandinavia neste sommer for å lære båten å kjenne, og gjøre oss opp en mening om en 12 ganger så lang tur virkelig er noe for oss
  
• Vi tror at en relativt ny båt (<5år) vil gi oss mindre utsyrstrøbbel underveis, samt at vi vet vi setter pris på (bo)komforten en moderne båt vil gi oss.
  
• Ser for oss en båt på 40+ fot. Setter og blykjøl som et krav.
  
• Vi vil ikke ha råd til en ny HR40+, alternative båter vi vurderer er derfor Bavaria 42, Delphia 40, Oceanis 423/40/43, Janneau 40DS/43DS/42
  
• Det er aktuellt å ta med familie og venner i kortere perioder underveis
  

Bokomforten i en moderne produksjonsbåt i 40+ størelsen er jeg temmelig overbevist om at blir tipp topp med litt modding.

• Er det noen av de "billige" produksjonsbåtene som utmerker seg som bedre langturbåter enn andre?
  
• Er det noen som mener noe om offshore seilegenskapener på disse båtene? Noen som er bedre enn andre?
  
• Hvordan seiler den/disse når man har 3-4 tonn med ekstra vekt i båten?
  
• Rorinnfestningen på endel spaderor kan potensiellt være et svakt punkt. Er det noen som kjenner til om langturseilere har gjort noe med dette på forhånd?
  
• Hvilke store endringer ville dere gjort på en typisk "billigproduksjonsbåt" før avreise? Tenker da på skrog & rigg, ikke elektronikk, vindror, tanker etc....
  
• Hører gjerne om erfaringer fra andre som har vært på langtur i båttypene vi vurderer.
  

ps: Tilsvarende post blir krysspostet på fora utenfor båtplassen.

ps2: Please ikke gjør dette til en Bav vs. Regina diskusjon

 

mvh runes

Redigert 24.August.2007 av runes (see edit history)

[Chrian]

Vi har en Bavaria 42C med blykjöl, her er anleggsflaten mot skroget liten, hadde värt skeptisk til denne i möte med hval el. Tilsvarende båt med jernkjöl har mye större/lengre flate ved innfestningen i skroget, tror denne vil klare ett sammenstöt bedre, kjölen er også kortere noe som gir bedre forhold i henhold til kraft X arm ved ett eventuelt uhell.

 

Skulle jeg brukt båten i farvann der sammenstöt med hval er ett reelt problem hadde jeg satset på en langkjölt båt med roret innfestet i kjölen, snakket med en som har värt jorden rundt to ganger og begge ganger har han truffet gjenstander i vannet med en slik kraft at en dyp kjöl med liten korde kunne blitt ett problem.

Vedkommende har nylig kjöpt seg en Malö for sin tredje jordomseiling.

[Sun Flyer]

Du kan helt sikkert seile melkeruten med hvilken som helst av de båtene du nevner. Skjønner ikke hvorfor blykjøl er et krav. Kan du utdype dette? Usikkerheten ved spaderor løses ved å ha et skikkelig opplegg for nødror. Lykke til i valg av båt.

[Enzo]

[*]Familie på 4 (2 små barn som vil være 3 og 5 når vi drar)

3 doble kabiner må vel her være det ideelle , 1 til foreldre , 1 til hver av barna ,evnt en til gjester og en til barna , dette er det plass til i massevis i en 40+ fots båt i motsetning til båter fra 36-37fot og nedover der det da går urimelig mye utover plassen i båten.

[*]Planen er 3 års tur, mer eller mindre melkeruta - men veien blir til mens man går

Har lignende drømmer selv men vi vurderer å ta en 1års tur i utgangspunktet og så ta en avgjørelse midt i om vi skal utvide til hele veien rundt

[*]Vi tror at en relativt ny båt (<5år) vil gi oss mindre utsyrstrøbbel underveis, samt at vi vet vi setter pris på (bo)komforten en moderne båt vil gi oss.

Slik jeg har forstått det så er det utstyr og elektronikk som ryker på båtene og ikke selve båten om man ikke kjøper båter av kvalitet som gjør at man må reparere rorinnfestninger ol (slik noen driver litt vel ofte med) . uansett så tror jeg man ender opp med å reparere og bytte utstyr underveis men jo mindre jo bedre selvsagt

[*]Ser for oss en båt på 40+ fot. Setter og blykjøl som et krav.

Helt enig med at man absolutt bør velge en båt med blykjøl om dette er mulig å få på den aktuelle båten.

[*]Vi vil ikke ha råd til en ny HR40+, alternative båter vi vurderer er derfor Bavaria 42, Delphia 40, Oceanis 423/40/43, Janneau 40DS/43DS/42

Sun Odyssey 42i er jo en veldig romslig og fin båt og jeg hadde nok valgt den om jeg skulle valgt en av disse , men det finnes mange andre fine båter i markedet , hva med Dufour 40 , comfortina 42 , elan 40 osv osv

[*]Er det noen av de "billige" produksjonsbåtene som utmerker seg som bedre langturbåter enn andre?

Kjenner ikke delphia men sun odyssey 42i og oceanis 40 synes jeg personlig er greie båter , hva med Jeanneu sin Sun Fast 40 , det tror jeg er en knallbåt.

[*]Er det noen som mener noe om offshore seilegenskapener på disse båtene? Noen som er bedre enn andre?

Jeg tror at man altid får mer seilegenskaper og trygghet ved å velge en performance cruiser og i størrelse 40+fot så er det plass nok i en sånn båt selv om den blir mindre enn tilsvarende campingbåter , dufour 40 er en slik

[*]Hvordan seiler den/disse når man har 3-4 tonn med ekstra vekt i båten?

3-4tonn høres veldig mye ut , er neppe mange båter som seiler opp mot sine egentlige egenskaper med så enormt med last i båten , har du regnet rett på dette nå ?

[*]Rorinnfestningen på endel spaderor kan potensiellt være et svakt punkt. Er det noen som kjenner til om langturseilere har gjort noe med dette på forhånd?

Aldri hørt om annet enn at folk stoler på det de har + at de har nødror på plass , evnt vindror er jo kanskje noe å tenke på om du er spesielt redd for akkurat den delen da du fint kan styre båten med det selv om roret er dødt.

[*]Hvilke store endringer ville dere gjort på en typisk "billigproduksjonsbåt" før avreise? Tenker da på skrog & rigg, ikke elektronikk, vindror, tanker etc....

Velger du en moderne båt så ser jeg ikke nytte i så veldig store endringer annet enn å installere litt ekstra utstyr , kanskje dobbelt forstag , dobbelt sett med spinnaker/spri bommer , trinn i masten , ekstra lensepumper , doble dieselfiltre og slikt,utover det kun ønsket "vanlig" ekstrautstyr.

 

Er kanskje farlig å si det men jeg ville ikke kjøpt båt med tanke på at den skal tåle en grunnstøting eller kollisjon med hval og kontainere i vannet , det er ingen båter som tåler slikt , det som gjelder er å ikke treffe på noe du ikke skal treffe på. Treffer man uheldig så går det til h.... uansett om man ikke kjøper en Ovni eller lignende

Redigert 24.August.2007 av Enzo (see edit history)

[Gunga Din]

[*]Hvordan seiler den/disse når man har 3-4 tonn med ekstra vekt i båten?

[*]Hvilke store endringer ville dere gjort på en typisk "billigproduksjonsbåt" før avreise? Tenker da på skrog & rigg, ikke elektronikk, vindror, tanker etc....

 

mvh runes

den her ekstra vekten er noe du bör tenka på.......den utsetter riggen för ganske store påfrestningar....

 

en relativt lett stor båt med en masse ekstra vekt kan generere store påfrestningar på riggen....

kansje behöver du byta en del stag o vant.........

 

er du usikker kan du kontakta en riggfirma typ Selden, o låta dom göre en krengtest, der dom måler krafterna i riggen.

 

 

ang de andre spm så hade jag undvikit konstruksjoner med spadroder, kortkjölade båter, samt båter med partialrigg,

det er potensielle risker!

hellre masthead komplettert m kutterstag o ev ekstra bakkstag.

[runes]

Takk for fornuftige innspill:

 

Chrian:

At blykjølen på B42C har kortere innfestning i skroget enn jernkjølen viste jeg ikke: du har et godt poeng her. Så litt på en B42C med jernkjøl på land for noen dager siden og synes ikke den har spesiellt lang kontaktflate den heller.

Men argumentet om moment = kraft x arm forutsetter at man treffer noe i bunn av kjølen. Og da begynner det å bli vel mye statistikk.

For seiling i mye sjø & vind tror jeg at en dyp blykjøl vil gi såpass mye bedre/tryggere seilegenskaper til å oppveie sansynligeten for å treffe hval ;)

 

Når det er sagt så leser en jo i utenlandske seilblader nesten månedlig om moderne båter som har mistet kjølen....

 

 

janneau:

Enig i at båtene vurderer vil tåle "melkeruta", det er på en måte derfor vi vurderer dem. Det jeg lurer på er om det er noen som er bedre egnet enn andre og i så fall hvorfor.

Hvorfor dyp blykjøl? Fordi det forbedrer seilegenskapene vesentlig på de fleste av de nevnte båtene, og da kanskje spesiellt på kryss og i tilfeller hvor man trenger en stabil båt.

 

Enzo:

Enig i dine betraktinger.

Pt synes jeg Delphia40 virker interresant, (40% kjølprosent, 2,20 dyp, ikke fullt så flatbunnet som endel andre i klassen, relativt kraftig stående rigg etc. -dog temmelig kjedelig inredning).

Har ikke sett så nøye på SO42i - skal ta den med i vurderingen, synn det ikke finnes så mange av den "nybrukt" enda.

De store Hansebåtene (400/411/430) synes jeg virker litt for racingpregede (bla veldig flate i bunnen) for å hånteres av 2 pers i stor sjø (tar gjerne kommentarer på dette for det er jo sabla pene båter....))

 

Kutterfokk er etter min mening et must. Vil vel muligens forsterke noen stag/vant evt lensetakler.

 

3-4 tonn: Aner ikke.... :) 600 kg i mennesker, 600 kg vann, 500 kg Diesel, 150 kg seil, 600 kg båtutsyr jolle etc, 300 kg personlig utstyr, 300 kg mat..... komme rnok fort opp i 3 tonn ja....

Redigert 24.August.2007 av runes (see edit history)

[runes]

den her ekstra vekten er noe du bör tenka på.......den utsetter riggen för ganske store påfrestningar....

 

en relativt lett stor båt med en masse ekstra vekt kan generere store påfrestningar på riggen....

kansje behöver du byta en del stag o vant.........

 

Dette er et godt poeng, jeg har i utgangspunktet kun tenkt på ekstra vekt ift stabilitet og seilegenskaper, men du mener det er riggen det går mest utover?

[Gunga Din]

ja ja ekstra vekt sliter hårt på riggen.........

det er en av anledningarna til att langseglare veljer relativt tunga båter, dvs att din ekstra 'atlantpakkning'

utgör en relativt mindre del av deplasementet.

 

sen skriver du att du kan bruke vindrodret som ekstra nödroder, det spurs på vilket vindroder du velger...

de fleste i dag har en servo-pendel som driver huvudrodret........

 

en fördel med 3/4 alt långkjölat er förutom starkare kjölinfestning att båten blir mer kursstabil.....roligare gang!

[runes]

Ser den, problemet er bare at båtene du nevner (gitt at man ikke er villig til å gå på en stor vedlikeholdsjobb før man drar) oftest fort kommer over vår smertegrense mtp pris. (skal under 1,8 MNOK når vi kaster loss, og helst under 1,6).

[Gunga Din]

jag skulle ikke sett på båter 40+ snarare 40-

 

även om du går melkerute så må man kunne sejle båten 'singlehanded' du kommer med stor sannolikhet noen

ganger o möte vind över 20m/s

 

rullgenuan hänger sig eller du måste opp o berge storseglet i rejäl sjö o mitt i natten.......

 

din fru kan i beste fall assistere dig i cockpit hvis hun ikke måste stanne med barnen...

 

då er det stor skillnad på 37-39 contra 43-44 fotere då räknas varje fot...........

 

 

gå in på lite langseglarforum o sjekk vilka båter o typ av båter som de fleste sejler på en liten besettning.

[Raymond I]

Min kone og jeg har selv akkurat kommet hjem fra en 12 månders tur rundt "melkeruta".

 

Jeg mener at alle de båtene du nevner er gode nok for å gjøre en slik langtur, men er ikke enig i at en nyere båt nødvendigvis gir mindre problemer. vår erfaring er den at nyere moderne båter av det slaget du nevner faktisk er svakere og mykere en eldre båter. ikke at de ikke holder mål, men jeg mener at en må seile de mer forsiktig når forholdene blir tøffe, for å unngå skader. ARC-regsattaen 2006 hadde mer skader på nyere båter en noensinne, og mange fikk kortet ned karibia-oppholdet pga reprasjoner av rigg og ror og utstyr.

 

Det viktigste av alt er å lære båten å kjenne og foreta alle utbedringer og forsterkninger før en drar avgårde.

Selv bodde vi i båten, en Jeanneau Sun Legende 1986 mod, i 3 år før vi dro, og hadde alt på plass og iorden før avreise.

En annen ting er å seile konservativt, og ikke sluntre unna med vedlikeholdet. Det straffer seg, garantert...

 

Størrelse på båt er et tema en trolig aldri blir enige om. Jo større, jo bedre på havet. dess mindre,dess billigere i havn.

Vår båt er 41 fot, og mer en stor nok. Vår neste båt blir sansynligvis under 40 fot. Dette mest fordi hver fot koster utrolig mye i vedlikehold og i større og dyrere utstyr. for ikke å snakke om havneutgifter.. forskjellen mellom 39 og 40 fot er STOR. Plassforskjellen derimot er ikke så stor.

 

Vi så ikke annet en at folk i svære, dyre båter også hadde sine problemer å stri med.

Jeg tror at det viktigste ikke er hva du seiler med,men hvordan du gjør det. Vær forbererett på det uventede, og vigtigst av alt, kast loss og dra.

 

Sail safe

 

Mvh S/y Helmax

www.syhelmax.no

[Sjøtummel]

Lang liste, og mange gode svar så langt. Tenker jeg svarer på litt nå og kanskje litt senere,

 

• Vi tror at en relativt ny båt (<5år) vil gi oss mindre utsyrstrøbbel underveis, samt at vi vet vi setter pris på (bo)komforten en moderne båt vil gi oss.
  
• Ser for oss en båt på 40+ fot. Setter og blykjøl som et krav.
  

Tror ikke det er nødvendig å satse på nyere båt enn 5 år, dere vil sannsynligvis gjøre så mye modifikasjoner for langtur at dere har rikelig anledning til å sjekke og skifte ut utstyr på en eldre båt. Høy kjølvekt (bly) er en fordel, men en halvlang kjøl gir god stabilitet og er en mer solid konstruksjon, i tillegg til at det gjerne betyr bedre innfesting av ror.

 

• Er det noen av de "billige" produksjonsbåtene som utmerker seg som bedre langturbåter enn andre?
  
• Er det noen som mener noe om offshore seilegenskapener på disse båtene? Noen som er bedre enn andre?
  
• Hvordan seiler den/disse når man har 3-4 tonn med ekstra vekt i båten?
  

Vel, jeg ville vært litt skeptisk til de mest flatbunnede modellene, og jeg ville nok satt som krav at det er mulig å rigge til relativt komfortable sjøkøyer. Komfort i havn, og komfort underveis er gjerne to forskjellige ting.

 

3-4 tonn ekstra vekt? Ekstra? Sjekk båtenes CE-spesifikasjon. 3-4 tonn er veldig mye, og jeg tviler litt på at du finner noen billigbåter på rundt 40 fot som er konstruert for dette.

 

• Rorinnfestningen på endel spaderor kan potensiellt være et svakt punkt. Er det noen som kjenner til om langturseilere har gjort noe med dette på forhånd?
  

En enkel strategi er å sørge for at det er et tett skott som begrenser problemet dersom det oppstår lekkasje hvis roret brekker. Muligheten til å rigge et solid nødror bør forberedes godt.

 

• Hvilke store endringer ville dere gjort på en typisk "billigproduksjonsbåt" før avreise? Tenker da på skrog & rigg, ikke elektronikk, vindror, tanker etc....
  

Riggen bør forsterkes. Sterkere vant og stag, og muligens nye salingshorn. Kutterstag bør monteres, og her bør det være enkelt å hekte på stormfokk. Masta bør få egen skinne til tryseil. Lensetakler kan også være kjekt på en langtur. Om du ikke monterer mastetrinn hele veien opp bør du montere to nær toppen av masta for god støtte til beina når du må opp og ordne med fall. (Regn med at du må opp i løpet av en langtur på noen år.)

 

Seil må ofte tilpasses litt. En genoa som er så lavt skåret at den sveiper dekket kan være flott å se på, men det er ikke så kjekt å kjøre spristaken i en bølge. Med kutterstag kan du jo skaffe deg en yankee til forstaget. På tre år kommer du uansett til å slite ut et seil eller to.

 

Hva slags båt? Sannelig om jeg vet, men om du ikke er helt nødt til å ha båten i Norge før du seiler ut på langtur så ville jeg lett etter bruktbåt i flere land. Hva med en 4 år gammel Hanse 411 som ligger til salgs i Tyskland? (Den forrige generasjonen Hanse-båter er ikke så flatbunnet som de nye.)

 

Det er selvsagt en fordel å komme under 40 fot dersom det er et poeng å spare penger på havneagifter, for ikke å snakke om kostnaden for å få løftet båten ut av vannet en gang eller to. Prisen for utstyr øker ikke så veldig mye fra 39 til 40 fot. Da er nok forskjeller på riggstørrelsen mer merkbar når du skal ha utstyr og seil.

Redigert 25.August.2007 av Sjøtummel (see edit history)

[hei]

Holder på å planlegge tur "melkeruta" i enten 2009 eller 2010. Skal kikke nærmere på denne:http://www.langemaritime.com/

 

Link til påmeldte i ARC 2007, her er vel det meste av merker. http://www.worldcruising.com/arc/entry07.htm

Redigert 25.August.2007 av hei (see edit history)

[Sjøtummel]

Link til påmeldte i ARC 2007, her er vel det meste av merker.

Mange forskjjellige merker, men ingen informasjon om hvor stort mannskap og hvor mye det er gjort med båten. Startlista forteller lite, resultatlista vil si litt mer. Det som kan være interessant er å følge med på reisebrev som blir lagt ut i løpet av regattaen, for ikke å snakke om å lete opp de båtene som har nettsteder med beskrivelser av forberedelser og turer.

[hei]

Sjøtummelen

 

Var da bare for å vise mangfolde av båter som seiler.

[Sjøtummel]

Var da bare for å vise mangfolde av båter som seiler.

Mangfoldet er stort, ja, og da blir det enda mer interessant å følge med og kanskje finne ut hvem som har gjort hva slags tilpasninger og hvor fornøyde de er med resultatet. (Jeg følger selvsagt godt med på deltagere med samme type båt som jeg har selv. )

[Mulligan]

comfortina 42

 

Ikke for å kverulere Enzo, men den er vel ikke akkurat en billig produksjonsbåt.

Ligger en brukt en på Finn til over 2 mill.

Bygges kun etter kontrahering, og koster opp mot 3 mSEK nye.

[greiegry]

Hei!

 

Jeg har som s/y Helmax akkurat kommet hjem etter tur til Karibia. Vi har seilt en Beneteau Oceanis 393 med tre kabiner. En fin båt for langturseiling. Det var ingen problemer å manøvrere båten i 45 knots vind, som vi hadde på det meste. Det handler om å bruke hodet, seile konservativt. Grunnen til at mange båter fikk smeller/utstyr ødelagt i ARC i fjor, hadde med ambisjonsnivået å gjøre.

Folk ville fram fortest mulig og presset både seil,rigg og mannskap mer enn de var gode for.

Det er dumt.

 

Det er ingen heksekunst å krysse Atlanteren, og de fleste båttyper holder mål. Det handler mer om ekstrautstyret du bør ha med for en behagelig overfart. Glem hvalproblematikken. Sjansen for en treff er der selvfølgelig, akkurat som du kan få en murstien i hodet på Karl Johan...

Det er bare å kaste loss, du får nok av tid til justeringer på vei sydover - før du begir deg på den store overfarten til Karibia. En siste sjekk av riggen før du forlater Las Palmas er lurt.

 

 

Oppsummering fra vår tur:

Beneteauen oppførte seg godt i sjøen på begge overfarter. Har lang nok vannlinje til at det ikke blir vaskebaljeseilas. Seilmessig vil jeg neste gang satse på butterfly-prinsippet (to forseil) som stabiliserer rullingen (Las Pamlas til St. Lucia).

Vi ville ha skaffet oss en bensindrevet generator (en stor Honda) for bedre strømtilførsel. Vi hadde en vindgenerator og solcellepaneler som fungerte bra i Karibia, men vi ville gjerne ha mer power på overfarten.

 

Båtkjøp:

Ikke kjøp altfor gammel båt - med mindre du er flink til å mekke. Det er ikke lett å få tak på deler til motor og rigg etc. i Karibia. Det meste må sendes til øyene, og du blir liggende å vente i evigheter på dem.

Ha med deg deler til både rigg og motor. De har 120-, ikke 220 volt på utstyr der borte. Så kjøp ting du trenger i Las Palmas (ekstra konverter,generator etc).

 

Er klar over at du var mest interessert i råd om kjøp av båt, men kanskje noe av dette kan komme til nytte likevel?

 

Er det noe du lurer på, sa ta kontakt via e-mail

greiegry@yahoo.no

s/y mas que nada

[Jawik]

Ang. kort eller lang kjøl, skal en ikke bare se bort fra muligheten for å treffe hval. Du anløper karibien etter orkansesongen og det kan flyte mange trær i din kurs. Også kontainere. Muligheten for å treffe rev er også tilstedet. Dette skjer hvert år og kommer fortsatt til å skje igjen. Har selv gått på i 8 knopps fart, og hadde vi hatt kortkjøl, ville nok skaden ha blitt merkbar. Vi slapp unna med skrekken da båten hoppet over "gjenstanden" med et brak/smell. Båt med ror var inntakt. Nede var det litt værre da ting og tang tok sine egne avgjørelser hvor de ville oppholde seg.

Og ikke minst, stabiliteten på kurs blir stødigere, mens autoen får mindre å stri med. Derav mindre strømforbruk.

 

Velger du melkeruta, så er det et must med dobbel forseil/kutterseil og spribomene montert høyt for å unngå bølgene ved rulling. Spinnaker er bra, men om natten kan dette by på problemer da muligheten er mindre til å se hva som skjer med denne. Størrelsen på båten har mindre å si da du likevell kommer til å ligge på svai for det meste av tiden. Havneutgiftene minker betraktelig i melkeruta.

 

Du nevner last på 3 - 4 tonn. Ja hvilken ny båt er konstruert for dette. Vår "nye 1963" båt har en netto vekt på 10,5 tonn og seiler utmerket med 4 tonn last og er langkjølt med beskyttet ror. Tregere, men vi kommer fram og det er jo påenget.

 

Du innleder med - "Ny" "billig" produksjonsbåt. Til den prisen du oppgir kan du jo også vurdere en eldre båt for så å overlate til andre å fornye den og slik få en båt med innredning mm., slik du/dere selv ønsker.

[Fiskmåsen]

den her ekstra vekten er noe du bör tenka på.......den utsetter riggen för ganske store påfrestningar....

 

Her er det mange nyttige synspunkter, og jeg tar til meg all informasjon jeg kan få. Planlegger ARC neste år.

 

For meg er det viktigste: Mastheadrig, 3/4 kjøl med stor ballastprocent og stor max nyttelast.

En Bavaria/Jeanneau/Beneteau på ca 36ft har iflg. CE-plakaten i cockpit omtrent 1100kg max last( Folk + Last)

En HR 36ft har 2100kg som max last. Altså nesten det dobble. Har det noe med styrke i konstuksjonen og stabilitet å gjøre mon tro?

 

Jeg leser internasjonale seilblader, og hvert år rapporteres det om rorhavari i atlanteren, og det er utelukkende båter med spaderor.

Det skal jeg ikke ha.

 

En Dehler dro med ARC for et par år siden, og fikk problemer med rorinnfestingen. Slarket ble større og større til akterstevnen revnet. Tilslutt falt hele akterstevnen av og båten gikk ned. Alle ble berget av tilkommende medseilere.

 

En Beneteau Oceanis 390 ble utsat for Knock-Down i Biscaya hvor en person forsvant i dårlig vær for noen år siden.

Britiske Havarikommisjonen (MAIB) Marine Accident Investigation Branch konkluderte med at "Beneteau Oceanis 390 is not a suitable yacht for crossing oceans in bad weather"

Videre: Any yacht is vulnerable in high seas states, but such vulnerability is more pronouced in a high volume, light displacement craft such as the Beneteau Oceanis 390.

"THE YACHT IS NOT DESIGNED FOR CROSSING OCEANS IN BAD WEATHER."

 

Man bør se nærmere på konstruksjonen, styrke, vekt og balanse, og ikke la seg forblinde av stor salong med fine puter i sofaen.

 

Fa

[Sun Flyer]

Jeg leser internasjonale seilblader, og hvert år rapporteres det om rorhavari i atlanteren, og det er utelukkende båter med spaderor.

Det skal jeg ikke ha.

 

Fa

 

Man er uansett ikke garantert fri for problemer. En langkjølt albin vega havarerte ved danmark i år bla på grunn av rorproblem. Også langkjølte båter kan få problem med ror. Se her: http://www.enverdenutenfor.com/d4WAUhdfGXa.7.idium

 

Man må ha en nødrorløsning som fungerer. Uansett om man har spaderor eller ikke.

Redigert 26.August.2007 av jeanneau (see edit history)

[Fiskmåsen]

Man må ha en nødrorløsning som fungerer. Uansett om man har spaderor eller ikke.

 

Ja, jeg er enig med deg der.

Jeg ville forresten ikke ha problemer med å kjøpe meg en båt med spaderor hvis jeg bare skulle seile langs kysten på sommrene.

Frisk bris til kuling noen timer. Eller en tur til Shetland.

Men jeg tenker på tung sjø, virkelig tung sjø som skal jobbe mot spaderoret døgnet rundt, dag etter dag etter dag.

Spaderorene er ofte lange med stor kvadrat, og det må jo bli en fryktelig belastning på lagret og innfestningen i akterstevnen!

Et ror med flere lager nedover med ror-skeg ser for meg ut mye sterkere.

 

Fa

[gimi]

Ja, jeg er enig med deg der.

Jeg ville forresten ikke ha problemer med å kjøpe meg en båt med spaderor hvis jeg bare skulle seile langs kysten på sommrene.

Frisk bris til kuling noen timer. Eller en tur til Shetland.

Men jeg tenker på tung sjø, virkelig tung sjø som skal jobbe mot spaderoret døgnet rundt, dag etter dag etter dag.

Spaderorene er ofte lange med stor kvadrat, og det må jo bli en fryktelig belastning på lagret og innfestningen i akterstevnen!

Et ror med flere lager nedover med ror-skeg ser for meg ut mye sterkere.

 

Fa

 

Hvorvidt det er spade ror eller ikke er det hele snakk om dimensjonering. Et spaderor blir ikke dårligere enn sine alternativer dersom det er dimensjonert riktig, og visa versa. Det er mange kommersielle fartøyer (store skip altså) som seiler hele året med spaderor uten noen form for problemer.

[runes]

Dette begynner å bli en verdifull diskusjon for meg . Selv om det typisk blir mye langkjølet og rorskjegg (el.) kontra finnkjølet og spaderor (el.). Jeg ser absolutt argumentene for å gå den tradisjonelle veien.... men frykter at dette vil bli dyrt og arbeidskrevende ift oppgradeinger og vedlikehold underveis. Er det en forkjærlighet for langkjølede og tunge båter i skandinavia, eller er det gjengs oppfatning at dette er best for langtur?

 

Du nevner last på 3 - 4 tonn. Ja hvilken ny båt er konstruert for dette. Vår "nye 1963" båt har en netto vekt på 10,5 tonn og seiler utmerket med 4 tonn last og er langkjølt med beskyttet ror. Tregere, men vi kommer fram og det er jo påenget.

 

10,5 tonn høres da ikke så tungt ut (menmindre den er veldig liten)? Skal prøveseile en Delphia40 imorgen og den veier 8,5 tonn netto. Ifølge specs og tester sitter jeg med inntrykk av at dette kan være en ok langturbåt. Skal bli spennende å få sett litt nærmere på den.

 

 

Hei!

 

Jeg har som s/y Helmax akkurat kommet hjem etter tur til Karibia. Vi har seilt en Beneteau Oceanis 393 med tre kabiner. En fin båt for langturseiling. Det var ingen problemer å manøvrere båten i 45 knots vind, som vi hadde på det meste. Det handler om å bruke hodet, seile konservativt. Grunnen til at mange båter fikk smeller/utstyr ødelagt i ARC i fjor, hadde med ambisjonsnivået å gjøre.

 

.............

 

Oppsummering fra vår tur:

Beneteauen oppførte seg godt i sjøen på begge overfarter. Har lang nok vannlinje til at det ikke blir vaskebaljeseilas. Seilmessig vil jeg neste gang satse på butterfly-prinsippet (to forseil) som stabiliserer rullingen (Las Pamlas til St. Lucia).

Vi ville ha skaffet oss en bensindrevet generator (en stor Honda) for bedre strømtilførsel. Vi hadde en vindgenerator og solcellepaneler som fungerte bra i Karibia, men vi ville gjerne ha mer power på overfarten.

..................

 

Er det noe du lurer på, sa ta kontakt via e-mail

greiegry@yahoo.no

s/y mas que nada

 

Takk for at noen støtter opp om mine initielle ideer

Har en Oceanis 323 i dag, og jeg kan se for meg at en mindre stutt utgave (dvs 393/411/423/40) vil kunne et godt utgangspunkt for vår langtur.

Hvilke modifiseringer gjorde dere/ville dere gjort på båten?

 

Hvorfor bensindrevet og ikke dieseldrevet generator?

 

 

En Beneteau Oceanis 390 ble utsat for Knock-Down i Biscaya hvor en person forsvant i dårlig vær for noen år siden.

Britiske Havarikommisjonen (MAIB) Marine Accident Investigation Branch konkluderte med at "Beneteau Oceanis 390 is not a suitable yacht for crossing oceans in bad weather"

Videre: Any yacht is vulnerable in high seas states, but such vulnerability is more pronouced in a high volume, light displacement craft such as the Beneteau Oceanis 390.

"THE YACHT IS NOT DESIGNED FOR CROSSING OCEANS IN BAD WEATHER."

 

Fa

 

Kjenner ikke B-O-390 i detalj, men Beneteau er det merket som har størst representasjon i ARC.....

[Sun Flyer]

Styresystemet er jo veldig viktig å inspisere skikkelig ved kjøp av båt. Produsentene nå for tiden har jo ikke fokus på kvalitetforbedring når de spyr ut nye båtmodeller. Det viktigste nyvinningene går jo på at båtene skal være billigst mulig å produsere. Min nåværende båt er en performance cruiser. Styresystemet er veldig mye kraftigere dimensjonert enn på min forrige båt som var en ren turbåt. Den båten jeg har nå er dessuten litt eldre (2000) enn min forrige (2003). Ut fra min sparsomme erfaring virker det som om de fleste båter som også er beregnet på regattabruk har mere styrke på slike vitale detaljer i forhold til de rene turbåtene hvor fokuset er mest mulig plass for pengene. Dette gjelder også dekksutstyr og rigging.