Hvordan måler man vannlinje på en båt?

[runes]

Dette kommer vel i kategorien dumme spørsmål:

Hvordan måler man vannlinje på en båt?

Kommentar fra moderator:Emnetittelen er endret, var opprinnelig Vannlinje.

Emnetittelen skal fortelle entydig hva emnet handler om. Hvis det er relevant skal produktnavn/modell være med. CAPSLOCK skal unngås.

For mer informasjon, se 'Posting i Åpent Forum' samt Etikette

[880]

Tja si det.

Produsenten/selger burde ha kunnskaper om hvor vannlinjen bør gå.

Men dersom du har båten på vannet er det bare å ta et tynt isoporflak med en sprittusj opp og dra rundt skroget...

Ta høyde for alt du ønsker å fylle båten med av utstyr og bagasje..

Redigert 13.September.2007 av 880 (see edit history)

[Avsluttet2]

Ha.. ikke så dumt i det hele tatt. Faktisk så komplisert at jeg lot proffene finne den for meg da båten skulle primes og stoffes for første gang.

Etterhvert har jeg da lært noe og her kommer to forslag, det finnes flere muligheter.

- La båten ligge i vannet noen dager så ser du på møkkarennen (ble frarådet dette av proffene jeg brukte fordi det allerede etter et par timer ville komme belegg på båten som er vanskelig å få av. Andre her på forumet har brukt denne metoden uten problem).

- Fest en tusj på en isoporbit og tegn av linjen på båten mens isoporen flyter i vannskorpen. Dette kan gjøres badende :-)

 

Redigert: Ser at 880 var litt kjappere og fikk med at du må ta høyde for alt du tar ombord. Det kan jeg skrive under på. Har hevet vannlinjen en gang og må heve den igjen. Det er ikke få kilo en drar med seg i båten (tenker ikke på egne og gjesters valker, men materielle ting :-)

Redigert 13.September.2007 av tj (see edit history)

[runes]

ok, jeg tenkte på noe annet når jeg spurte.

 

Mer ala "hvor lang er vannlinjen på en båt?"

Det er en formel som sier at en seilbåt med lang vannlinje teoretisk kan seile fortere enn en med kortere vannlinje.

Hvordan måles man denne lengden?

[wave]

De tar antagelig en penn festet til en isoporkloss og merker av på skroget der det forlater vannet og måler den rette linjen mellom merkene....

 

Nei, jeg tipper denne er beregnet ved tegnebordet. Vi få jå gjerne slike data på nye båter før de er satt på vannet.

 

Har sel vlurt på et par ting ved denne formelen. De fleste båter har jo et overheng både i baug og akter, men sterkt varierende. Når båten gjør litt fart, blir vannlinjen lenger. Krenger den, blir vannlinjen enda lenger. Undrer på om dette på noe vis er innbakt i formelen.

 

De gamle meterbåtene er vel et ekstremt eksempel på ulik vannlinjelengde under ulike forhold. Her er det sikkert andre som har bedre svar.

[Frøken Fryd]

Jeg vil tro runes er på jakt etter hvordan man finner lengden på vannlinjen, ikke hvordan man merker vannlinjen.

Hvis en tenker seg hvor langt det er fra det punket hvor hekken kommer opp fra vannet til der hvor baugen kommer opp så får man lengden på vannlinjen.

[tb55]

Vet ikke hvordan dette er i seilmiljø, men ved bygging av båter vil du på de fleste tegninger finne "konstruksjonens vannlinje". Dette er en teoretisk linje som er fast. (den reelle vil jo sef. være variabel)

Men om denne lengden skal måles langs huden, eller igjennom skroget er jeg ikke sikker på.

[avmønstret5]

Har sel vlurt på et par ting ved denne formelen. De fleste båter har jo et overheng både i baug og akter, men sterkt varierende. Når båten gjør litt fart, blir vannlinjen lenger. Krenger den, blir vannlinjen enda lenger. Undrer på om dette på noe vis er innbakt i formelen.

 

På eldre båter m/overheng øker vannlinjen ved kreging og gir teoretisk økt fart. På moderne båter anstrenger en seg for å gjøre vannlinjen lengst mulig slik at en kan oppnå den teoretiske farten uten krenging. Derfor rett bau og negativ hekk. For øvrig har ikke den rette baugen noen fordeler, da den ikke øker oppdriften i motsjø som ved overheng og vanskeligjør landgang i uthavn.

[Sydvesten]

Tar en lengde "over all" og trekker i fra eventuelt overheng i baug og akter så har en vannlinjen.

[runes]

OK skjønner, og da snakker vi selvfølgelig om en rett linje mellom baug og akter der de treffer vannet, ikke lengden på linjen langs skroget?

 

(For et flott forum, her legger man inn et spørsmål før man legger seg så har man 6 svar når man står opp :)

[wave]

ok, jeg tenkte på noe annet når jeg spurte.

 

Mer ala "hvor lang er vannlinjen på en båt?"

Det er en formel som sier at en seilbåt med lang vannlinje teoretisk kan seile fortere enn en med kortere vannlinje.

Hvordan måles man denne lengden?

Selve formelen for teoretisk skrogfart er etter det jeg husker kvadratroten av vannlinjelengden målt i fot X 1,34.

 

Men jeg tror ikke det er så enkelt når man sammenlikner denne teoretiske skrogfarten på to vidt forskjellige skrog. Konstruktøren av min båt opererer for sikkerhets skyld, (eller til forvirring) med to vannlinjelengder. 9,6 meter når båten ligger stille, og 10,8 meter under maks fart. Det gir en skrogfart på henholdsvis 7,5 og 8 knop. 8 knop er også sånn cirka maksfart for motor.

 

I god vind er det likevel ikke sjelden man overskrider denne teoretiske skrogfarten.

 

I lite vind er derimot en lang vannlinje ikke nødvendigvis noen fordel, fordi vannmotstanden da betyr relativt sett mer for båtfarten.

[oddgeir]

Jeg har lyst å knytte et spørsmål til dette med skrogfart.

Hva er dette denne hastigheten forteller oss?

Er det ved denne hastigheten skroget vil begynne å løfte seg ut av vannet (plane) eller er det vannmotstanden som brått øker. (Jeg ser for meg at motstanden i vannet øker med kvadratet av hastigheten?)

Jeg har notert at i min båt, ved fullt motorpådrag, ligger jeg omtrent akkurat på skrogfarten.

Redigert 14.September.2007 av oddgeir (see edit history)

[Seiljåtten]

Vannlinjelengden på min Bavaria 38 er 10.25, skroglengden er 11,83.

 

Det betyr et overheng foran og bak på 1.58 meter (++ fordi total lengde er 12.3)

 

Mener å ha målt omtrentlig 60+60cm overheng, men at jeg ikke finner de siste ca 40 cm.....(men jeg finner de 11,83)

 

I tillegg er det slik med det overhenget som er i hekken, at der er en god halvmeter som legger seg i vann ved mye sjø, eller motordrift. Muligens også litt ved krenging.

 

Jeg har målt litt fart/forbruk for motor, og kommet frem til at holder jeg meg under skrogfarten på 7,65 knop, så går båten rimelig, og jo lavere fart under skrogfart, desto rimeligere går båten. Fra 8 knop og opp til maks på 9, drikker den suppe som en bryggesjauer.

 

For seil er det ganske vanlig å få opp mot 8,2 knop, men jeg merker at båten er lettest å drive frem ved fart under 8 knop, og jeg har hatt 10,3 knop på flatt vann, men da fosser båten frem, og det skyldes nok heller mye vind, enn normal fart.

 

Jeg tror derfor denne vannlinjelengden sier mer om hvor man møter en vegg av motstand, der det skal mye ekstra krefter til for å øke farten.

[NOR_Gandsfjord]

Jeg har lyst å knytte et spørsmål til dette med skrogfart.
Hva er dette denne hastigheten forteller oss?
Er det ved denne hastigheten skroget vil begynne å løfte seg ut av vannet (plane) eller er det vannmotstanden som brått øker. (Jeg ser for meg at motstanden i vannet øker med kvadratet av hastigheten?)

Ved denne farten er baugbølgen like lang som vannlinja på båten. Dersom du skal gå fortere vil 'neste bølgetopp' fra baugbølgen skli aktenfor hekken. Da detter hekken ned i bølgedalen og båten blir seilende i oppoverbakke - den begynner å 'halvplane'. Det trengs et stort sprang i kreftene som skal til for å akselerere båten ytterligere idet hekken begynner å skli ned i bølgedalen fra baugbølgen.

[roaldbj]

Jeg tror surprise har en grei praktisk beskrivelse av skrogfarten og skroglengdens betydning for hastighet. Jeg har en gang målt skroglengden ved vannlinja ved å legge en 2" x 2" bjelke ved baugen, vinkelrett på skroglengden, og holdt en lasermåler i bakkant av akterspeilet og målt avstanden til baugen. Men det er vel ikke så nørvendig å ha eksakte mål på millimeteren.

[Dalton]

Artig tråd, dette her - og lærerik. Er det konstruksjons-vannlinja som oppgis som båtens lengde? Matilda er oppgitt til 24 fot, men det er ikke bekreftet. Hvordan måler jeg?

[Frøken Fryd]

Legg båten til kai og merk opp hvor baugen kommer opp fra vannet, merk så opp der hekken kommer opp, avstanden mellom merkene er lengden på vannlinjen.

[Blue_Dragon]

Ser at noen båtverksteder bruker laser for å markere vannlinjen. Hvis man har et punkt foran og bak kan en justere båten på bukkene etter disse og så bruke laser.

[Honduras]

Hvis man har et punkt foran og bak kan en justere båten på bukkene etter disse og så bruke laser.

 

Hvis du har punktene foran og bak (og båten står helt i vater sideveis) kan man vatre ut ett rettholt/lekt foran og bak. En snor fra bakre til fremre lekt vil nå kunne brukes til å sette av vannlinjen langsmed skroget. man flytter bare snoren utover/innover henholdsvis på fremre og bakre lekt for å komme rundt krummingen på skroget (snoren skal bare berøre skroget på ett punkt av gangen.

 

Når du maler bunnlinjen på båten la den være litt høyere foran og bak i forhold til midten. Da vil vannlinjen se penere ut om du har litt ujevn last en dag . Maler du vannlinjen helt "vannrett" vil du ved f.eks baktung båt se vannlinjen som en kile sett fra siden. Det finnes en eller annen formel ift båtlengden for dette jeg ikke har her nå.

[Herman]

Konstruktøren av min båt opererer for sikkerhets skyld, (eller til forvirring) med to vannlinjelengder. 9,6 meter når båten ligger stille, og 10,8 meter under maks fart. Det gir en skrogfart på henholdsvis 7,5 og 8 knop.

Men hvilken mening gir det at maks skrogfart når båten ligger stille er 7,5 knop? Innen båten oppnår denne farten har jo vannlinja økt slik at maks skrogfart er 8 knop.

[NOR_Gandsfjord]

Veldig mange (alle) seilbåter har kortere vannlinje når de ligger stille enn når de seiler. Dette er spesielt merkbart på gamle 'meterbåter' som jo har utrolige overheng, spesielt i hekken. Båtene ble målt mens de lå stille, og vannlinjelengden er det målet som teller mest ift fart- og handicap. En 12meter er vel noen og seksti fot over dekk, og ca 12meter i vannlinja (ca 40 fot). Med en gang båten krenger legger hele 60 fot+ skutesiden seg ned i vannet og øker vannlinja tilsvarende, og dermed toppfarten.

 

Nå brukes gjerne en boks-regel i design av nye seilbåter. Dette gir maksimalmål over dekk, så derfor trenger ikke båten være lenger i vannlinja enn over dekk. Mest merkbart på de rette stevnene som har blitt så in de siste 15 årene eller så.