Jump to content

Farlig lekkasje i båt - hva kan vi gjøre for å stoppe denne?


avmønstret5

Recommended Posts

Pumper er viktig, kunne tenkt meg en remdrevet en spm gikk på motoren.

Riktig, jeg tror også det vil være den mest effektive nødpumpeløsningen. En kaftig sentrifugalpumpe med mekanisk kobling via reimdrift til motor. Den vil også kunne brukes som spylepumpe dersom en har mulighet for å koble den til et inntak.

Link to post
Share on other sites

Flere av mine kollegaer i marinen reddet for noen år siden en 45fots båt i middelhavet. Gammel giver til et ekkolodd hadde gått i stykker og båten var halvfull av vann. Utfordringen var å holde motorene gående da slep ville være umulig i den sjøgangen som var, det neste var å tette hullet. Redningen ble et bordben fra salongen. Fint konisk dreiet sak i mahogny. Dvs største utfordringen var vel å lokalisere hullet i forkant av motorene under vann.....

 

Så med alt elektrisk utkoblet, motorene "fjernstyrt" med tau og trinser til flybridgen og bordbenet i hullet kom båten seg til land.

 

Tror noen forskremte båteiere var glad for at hjelpen var der...

Oso

Link to post
Share on other sites

Var det ikke også en samrt sak til og tette større hull med på markedet?

Jeg tenker på noe som man stakk igjennom hullet innenfra, åpnet som en paraply og strammet inntil.

Lurer på om ikke det også er diskutert på dette forumet :confused:

Hvordan viste du det? Du snakker om "Hendriksens hatt", utviklet av kaptein Henriksen i Sjøforsvaret en gang på 60-tallet.

Link to post
Share on other sites

Hvordan sitter sjøvannsfilteret på din da Alivine?

Min bror har samme båt med Yanmar 240 Hk. Der har de plassert sjøvannsfilteret slik at hele filteret må skrues ned for å få renset innsatsen. Det er ikke gjort i en håndvending. Veldig trange forhold der. Brodern har også selv montert T(Y) kobling på inntaket.

 

Kommer enkelt til hos meg. SLangen ligger rett ved siden av og er bare til å tre på.

 

lasterom6.jpg

Redigert av OLPI (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Tja, si det.

Er dette og få tak i?

Nei, tror dette er historie. Har søkt på nettet men finner ikke noe.

Jeg tror disse "hattene" ble laget i et gummimateriale, runde og nokså myk med et tau i senter. Brettes og skyves i gjennom (granat)hullet (bør helst ha vært en blindgjenger!!) og strames opp med tauet inne i båten - delvis genialt.

Link to post
Share on other sites

Det nærmer seg 40 år siden så .......men jeg tror ikke det. Jeg mener disse hattene ble lagt i forskjellig størrelser. Hvorfor ikke ta en prat Sjøforsvaret , kanskje torpedo/kanonbåt avd. på Haakonsvern i Bergen eller marinemuset i Horten. Jeg mener det offesielle navnet faktisk var "Henriksens hatt"

Link to post
Share on other sites

Lurer litt på om "Bastardhatten" i en miniatyrutgave ville være noe også for skrogsgjennomføringer - istedenfor treplugger. En liten pinne - evt fleksibel dersom man har en bend innenfor gjennomføringen - med en gummihatt på toppen. :rolleyes:

 

Man slapp da behov for hammer eller evt stemplingen.

 

 

(skriver en som så langt har null egne erfaringer med skrogsgjennomføringer under vannlinjen)

Link to post
Share on other sites

Lurer litt på om "Bastardhatten" i en miniatyrutgave ville være noe også for skrogsgjennomføringer - istedenfor treplugger. En liten pinne - evt fleksibel dersom man har en bend innenfor gjennomføringen - med en gummihatt på toppen. :rolleyes:

 

Man slapp da behov for hammer eller evt stemplingen.

(skriver en som så langt har null egne erfaringer med skrogsgjennomføringer under vannlinjen)

Høres vel ikke så ulogisk ut. Bastard kan vel også vurdere en "mini bastardhatt." :smiley:

Link to post
Share on other sites

Det ene ved at hylsa sprang lekk og vannet formelig fosset inn. Den automatisk lensepumpe klarte ikke å ta unna vannet som fosset inn.

Jeg opplevde selv at den armerte gummihylsa som forbinder pakkboksen og hylserøret sprakk tvers av på tur i Dalslandkanalen. Vanninntregningen var så stor at det var umulig å holde vannet unna med lensepumpene. Heldigvis var det en sandbanke i nærheten. Jeg fikk seilt påten på denne. Flyndrejernet hindret skade på propellen. Ved å tette bunnventilen, koble vanninntaksslangen fri og bruke denne som lensepumpe klarte jeg å holde vannstanden inne i båten sånn passe under kontroll. Jeg hadde aldri trodd at så mye vann på så kort tid kunne fosse inn gjennom den perforerte armerte gummihylsa. Etter denne hendelsen ser jeg alltid på gummihylsa når noen viser med pakkboksen sin. Etter dette har jeg ved noen anledninger lagt ekstra tynn gummimatte mellom gummihylse og de fire slangeklemmene som benyttes på hylsa for å hindre at slangeklemmene skulle "skjære" seg gjennom gummihylsa.

 

Den andre vanninntregningen hadde jeg midt ute i Kattegat da en blindplugg på giroljekjøleren spratt ut grunnet korrosjonsskade. Vannet sprutet inn i motorrommet. Heldigvis hadde jeg for hånden en liten kileplugg som tettet blindplugghullet. Yanmar Motor Norge var i etterkant svært generøse og erstattet alle skadene grunnet saltvannsinntregningen.

 

Det er nok lurt å tenke gjennom flere typer scenarier og tiltak ombord som eksempelvis aktivering av redningsflåten (om man bruker dette) - jeg har alltid tollekniv montert utenpå flåten slik at jeg med et par kutt kan frigjøre den fra båten. Det kan være lurt å tenke gjennom bruk av flyteanker for å stabilisere båten ved lekasje som fører til motorhavari. I likhet med Bitteliten har jeg også nødpeilesender som kan aktiveres - det er viktig å kontrollere ved gjevne mellomrom at batteriene er aktive.

 

Endel som har grunnstøtt har sikkert erfart at det er store krefter som iverksettes når båten bråstopper mot moder fjell. Dette kan fort gi kuttskader med store blødninger. Det kan være greit å tenke over hvor man har førstehjelpsutstyret for å dempe blødningene.

 

Min erfaring er at det tar tid å finne hensiktsmessige plasseringer av plugger, drivanker, raketter, nødpeilesender, førstehjelpsutstyr o.a. Dette utstyret bør etter mitt skjønn plasseres slik at det er LETT tilgjengelig - dvs ikke gjemt inderst i et skap eller hulrom i båten.

Link to post
Share on other sites

Tar jo en stund før byggskum blir hardt, så det tror jeg er en dårlig løsning.

Var jo en gang en stoff man kunne kjøpe som ekspanderte, som var beregnet for og tette hull.

Lurer på om det var noe 2 komp. greier, noen som vet hva dette er?

(Leste en test om dette i ett båtblad for noen år siden)

 

Du har helt rett i at det finnes 2-komponente skum, du kan lese litt om det HER.

Vi har ikke tatt det inn til Norge enda, men det kan sikkert ordnes om det er mange som viser interesse. Problemet er at slike skum har en viss levetid og skal boksen være til å stole på MÅ den lagres med korken pekende opp (gjelder forøvrig alle skum også 1-komponente) og skiftes ut hvert år.

 

Ja, da har jeg avslørt litt, men husk dette er ikke reklame, kun litt hjelp...

Medlem av: KNBF - RS - Holmestrand Båtforening - Holmen Motorbåtforening - Norsk Trawler Klubb - Clipper Klubben

Båthistorikk fra 1975: Pioner 11(med rør-ramme) - 3hk Evinrude Yachtwin / 1979 Pioner 8 - 4 hk Johnson / 1983 With 300 Dromedille - 35hk Evinrude / 1979 Viksund 27 Columbi - Yanmar 3QM30 30hk / 1977 Marex 23 DC - Mercruiser 319D 180hk / 2005 Askeladden 525 Excel - Mariner 90 2-takt / 1987 Fjord 880 AC - FordSabb 2728T / 2011 Clipper 36 Sedan - Cummins QSB 5.9 230hk.

Link to post
Share on other sites

Du skal nok ikke stole på dette til store hull nei....det er ett hurtigherdende byggskum, intet mer, intet mindre....men kjapt er det.

Man vrir en skrue i bunnen av flasken for å åpne en invendig beholder med herder og da skjer ting så raskt at boksen blir varm og inholdet må tømmes i løpet av få minutter... :yesnod:

Medlem av: KNBF - RS - Holmestrand Båtforening - Holmen Motorbåtforening - Norsk Trawler Klubb - Clipper Klubben

Båthistorikk fra 1975: Pioner 11(med rør-ramme) - 3hk Evinrude Yachtwin / 1979 Pioner 8 - 4 hk Johnson / 1983 With 300 Dromedille - 35hk Evinrude / 1979 Viksund 27 Columbi - Yanmar 3QM30 30hk / 1977 Marex 23 DC - Mercruiser 319D 180hk / 2005 Askeladden 525 Excel - Mariner 90 2-takt / 1987 Fjord 880 AC - FordSabb 2728T / 2011 Clipper 36 Sedan - Cummins QSB 5.9 230hk.

Link to post
Share on other sites

Du har helt rett i at det finnes 2-komponente skum......og skiftes ut hvert år.

Hva innebærer dette rent konkret av kostnad. Vi er som båtfolk er vant til å skifte ut eksempelvis nødraketter ved gjevne mellomrom. Jeg synes informasjonen om tokomponent skum som kanskje kan tette vanninntregning så interessant at jeg har lyst å få noe mer informasjon om dette.

Link to post
Share on other sites

Hva innebærer dette rent konkret av kostnad. Vi er som båtfolk er vant til å skifte ut eksempelvis nødraketter ved gjevne mellomrom. Jeg synes informasjonen om tokomponent skum som kanskje kan tette vanninntregning så interessant at jeg har lyst å få noe mer informasjon om dette.

 

Skal sjekke litt nærmere når jeg er på kontoret på onsdag roaldbj... tror ikke produktet skal bli så dyrt, distribusjonen er nok like dyr.

(husk at byggskum ikker er diffusjonstett, så dette blir som nødreparasjon selvfølgelig)

Redigert av Sundberg (see edit history)

Medlem av: KNBF - RS - Holmestrand Båtforening - Holmen Motorbåtforening - Norsk Trawler Klubb - Clipper Klubben

Båthistorikk fra 1975: Pioner 11(med rør-ramme) - 3hk Evinrude Yachtwin / 1979 Pioner 8 - 4 hk Johnson / 1983 With 300 Dromedille - 35hk Evinrude / 1979 Viksund 27 Columbi - Yanmar 3QM30 30hk / 1977 Marex 23 DC - Mercruiser 319D 180hk / 2005 Askeladden 525 Excel - Mariner 90 2-takt / 1987 Fjord 880 AC - FordSabb 2728T / 2011 Clipper 36 Sedan - Cummins QSB 5.9 230hk.

Link to post
Share on other sites

Det nærmer seg 40 år siden så ........ Jeg mener det offesielle navnet faktisk var "Henriksens hatt"

Disse bruker vi fremdeles i marinen, og de finnes helt korrekt i ulike størrelser fra noen ti-talls centimeter i diameter til opp rundt meteren.

 

I dagligtale er de imidlertid kun benevnt elefantpessar.

 

Aner ikke hvor de blir forhlandlet, men det kan nok finnes om det kreves....

Oso

Link to post
Share on other sites

Disse bruker vi fremdeles i marinen, og de finnes helt korrekt i ulike størrelser fra noen ti-talls centimeter i diameter til opp rundt meteren.

 

I dagligtale er de imidlertid kun benevnt elefantpessar.

 

Aner ikke hvor de blir forhlandlet, men det kan nok finnes om det kreves....

Se det ja. Noe varer da en stund.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...