Bavaria 39 Cruiser, mest for pengene i stortest i Seilas

[baatsman]

http://www.seilmagasinet.no/id/28006

 

Ser at X-Yacht har flest som still Watski TS. Bavaria kommer på plassen etter. Så fortsetter resten av regattamaskinene.

41 lag på venteliste.

 

Ut i fra dette er det mange nybegynnere.

[Douro]

jag har skrivit om detta förrut med svagheterna på Maxi 999 spes roret...

(spadroder! vilket jag oxo skrivit om!)

 

Jeg får inntrykk av at du mener at Maxi har dårligere ror enn Bavaria, Gunga Din. Kan det være at du gjør Maxi en urett, her?

Alvorlige havarier som er omtalt tidligere i denne tråden, kan jo indikere at rorkvaliteten til Bavaria er i samsvar med kvalitetsstandardenen på underleverandørene av motor, rulleforstag, varmeapparat, kjøl, kjølinnfesting, m.m.m. på disse bayerske seilbåtene?

 

 

Jeg legger ut noen andre bilder, som også kanskje kan være nyttig å studere for de som eventuelt sysler med tanker om å ampurtere roret for å få det grunnere slik at båten kan fungere bedre som snekke:

.. og et grunnere ror så er jo ikke det noe sak.

 

ser ikke vitsen med å gjøre mye annet enn å fjerne rigg og vinsjer - evt. korte inn kjøl og ror.

 

Her får man jo en grei innsikt i det indre av rorkonstruksjonen til disse båtene:

 

 

Redigert 14.Februar.2008 av Douro (see edit history)

[baatsman]

Flotte bilder , noen som har lest historien om de forskjellige bildene? Jeg mener hele historien, ikke deler av historien, mao ikke smuler av historien.

 

Int, det ligger vel noe av det samme i Leangbukta og. Selvfølgelig kan alle se på det.

 

Intresant vinkling.

[baatsman]

http://www.seilmagasinet.no/id/28006

 

Ser at X-Yacht har flest som still Watski TS. Bavaria kommer på plassen etter. Så fortsetter resten av regattamaskinene.

41 lag på venteliste.

 

Ut i fra dette er det mange nybegynnere.

 

Nei dette ble feil, innlegget skulle sikkert hvert et annet sted, men hvor?

[tuffff]

Dessuten tror jeg at de ikke ville klare å holde samme prisnivå dersom de får mange valgmuligheter på båtene.

Uansett er det sikkert ikke så mye å spare på å droppe rigg og kjøl da dette er av billigste sort uansett....

Jeg legger ut noen andre bilder, som også kanskje kan være nyttig å studere for de som eventuelt sysler med tanker om å ampurtere roret for å få det grunnere slik at båten kan fungere bedre som snekke:

 

Poenget mitt var at i utgangspunktet kan vi fastslå at Bavaria - og noen andre - klarer å produsere seilbåter med et meget stort volum i forhold til prisen. De samme produsentene ser ikke ut til å klare dette med motorbåter. Hvorfor? Er det fordi motorbåter er generelt overpriset, slik at markedet godtar slike høye priser, eller er det noe i produksjonen som legger grunnlaget for disse mye høyere prisene?

 

Dersom disse verftene brukte sin knowhow fra seilbåtproduksjonen og laget motorbåter med tilsvarende volum og like lettdrevne skrog, så skulle det ikke være noe i veien for at disse ble like billige som det samme verftets seilbåter minus kostnadene for rigg og kjøl. (Hvor mye dette utgjør vet jeg ikke eksakt, men vi snakker vel om noe rundt 100 - 150.000,- kr).

 

For en familie som ikke er interessert i de store bragder, eller å være på havet i dårlig vær, men bare feriere f.eks rundt omkring i skjærgården, ville jo dette være et glimrende alternativ til f.eks. en overpriset norsk snekke. (En Inter 770 - egentlig 24 fot - koster i dag ca. 600.000,- kr.) Det samme gjør en 31 fots Bavaria. Bavariaen er i grunnversjon bedre utstyrt enn Intersnekka.

Dersom en tok bort 100.000,- kr for rigg, vinsjer og kjøl på Bavariaen ville denne kommet på kr 500.000,- for en 31 foter med et hav av plass i forhold til den norske snekka på 24 fot som atpå til er 100.000,- kr dyrere.

 

En slik båt ville jo egne seg ypperlig på de europeiske kanalene også, så markedet burde jo være der.

 

mvh tuffff

Redigert 14.Februar.2008 av tuffff (see edit history)

[Gunga Din]

Hej Douro

 

det var detta jag skrev...

det finnes ungefer 16 000 Maxi-båter som har i genomsnitt kansje 20 år i våre farvann........

finnes det Maxibåter som kan oppvise den her type av skader vid grunnstötning?

 

det jag lurer på.....er det forskjell på stöpejern?...

 

 

De første Maxi 999 slet med dårlig kjølkonstruksjon og svake ror dette ble ikke endret før modellen som kom i 87 tror jeg, ..............

 

da svarade jag Bavaria 40,

att jag skrivit om den svaga rorkonstruksjonen til Maxi999 tidl

(mig veterligen den enda Maxi båten som haft en svag roderkonstruktion, innan den endrades...tydligen 1987 !

 

Hej Bavaria 40

 

dette er sikkert helt sant.....jag har skrivit om detta förrut med svagheterna på Maxi 999 spes roret...

(spadroder! vilket jag oxo skrivit om!)

 

dessa båter konstruerades o byggdes för 20 år sedan......

 

varför skall Bavaria oppfinne hjulet igen? göra detta idag?

 

o jag spör igen legg ut litt bilder på kjöler som gått i fliser som Bav.......jag har ikke sett dette förrut!

lurer på att dom benytter noen annen form av stöpejern!

 

 

Jeg får inntrykk av at du mener at Maxi har dårligere ror enn Bavaria, Gunga Din.

 

Nej jag tror att Maxi fikk ordning på 999an för 20 år sedan. Några andre Maxi-ror har jag ikke hört tales om!

 

men som mitt förste inlegg så hade det varit intressant er o få vete ifall Bavaria benytter sig av ngn annen typ stöpejerns-kvalite' enn det vi har varit vana o se her oppe i Norden! för isåfall hade det ju varit enkel sak o komma tillrette med dette problemet !

Sydvesten har lovat o komma tilbaks med vilken kvalitet på stöpejernet som användes, neste gang han talar med

leverandören

 

Nu begynner tydligen forsikkringsellskapen o vägra betala för denne typen skader, dom menar att det er ett

tillverkar ansvar ! O Bavaria mener att kjölskader pga grundstötning ikke innfattas av garantin !

 

jag har aldrig sett den typen av kjölskader som desse båter oppviser...sönderslagna kjöler!

('normale' kjölskader brukar betyda krossade laminat....(eller deformerade blykjöler))

 

Jag tycker det er synd med den typen av skader för det bör vare en relativt enkel sak o komma tillrette med!

[Sun Flyer]

Tuff: Seilbåskrog fungerer veldig dårlig i sjøen når riggen ikke er på. Mye veldig rask rulling. Forøvrig tror jeg du overvurderer snekkemarkedet. Bavaria (og andre) kutter raskt ut modeller som ikke selger som hakka møkk. I disse miljøtider er det fint at motorbåter er svindyre i forhold til seilbåter.

Redigert 14.Februar.2008 av jeanneau (see edit history)

[tuffff]

Tuff: Seilbåskrog fungerer veldig dårlig i sjøen når riggen ikke er på. Mye veldig rask rulling.

 

Det er jo fordi kjølen fremdeles er på - det er denne som skaper den ubehagelige raske rullingen. Derfor snakket jeg ikke om et seilbåtskrog. Jeg snakket om et lettløpt motorbåtskrog. Er ikke noe dyrere å produsere et slikt enn et seilbåtskrog - tvert i mot, da du sparer forsterkningene rundt kjøl og rigg. Motor har jo begge uansett.

 

Kan godt hende jeg overvurderer snekkemarkedet, men det vrimler av saktegående motorbåter på kanalene i Europa. Snekker eller ikke.

 

mvh tuffff

[Gunga Din]

- det er denne som skaper den ubehagelige raske rullingen. mvh tuffff

båtarna får för hög Metasenter höjd...det er därför det oppleves ubehagligt !

för mye 'rätande moment för snabbt'.....båten blir för styv!

Redigert 14.Februar.2008 av Gunga Din (see edit history)

[tuffff]

Jepp, nettopp Gunga Din - derfor må kjølen også av, og det må eventuelt lages et litt annet skrog.

 

mvh tuffff

[NOR_Gandsfjord]

Motorseilere finnes det jo nok av: Nauticat, HR, Najad, Malö, Finnsailer etc. - men de er jo dyrere enn de fleste seilbåter.

Bavaria pleier jo å kunne prikke inn markedssegmenter ganske godt - så de tror nok ikke på at motorseilertrenden er på vei tilbake.

[tuffff]

Jeg vet ikke om det var min ide/tanke du siktet til surprise, men jeg mente altså ikke noen motorseiler, men en motorbåt.

 

mvh tuffff

Redigert 14.Februar.2008 av tuffff (see edit history)

[SRA]

Jeg får inntrykk av at du mener at Maxi har dårligere ror enn Bavaria, Gunga Din. Kan det være at du gjør Maxi en urett, her?

Alvorlige havarier som er omtalt tidligere i denne tråden, kan jo indikere at rorkvaliteten til Bavaria er i samsvar med kvalitetsstandardenen på underleverandørene av motor, rulleforstag, varmeapparat, kjøl, kjølinnfesting, m.m.m. på disse bayerske seilbåtene?

 

 

Jeg legger ut noen andre bilder, som også kanskje kan være nyttig å studere for de som eventuelt sysler med tanker om å ampurtere roret for å få det grunnere slik at båten kan fungere bedre som snekke:

 

 

 

 

Her får man jo en grei innsikt i det indre av rorkonstruksjonen til disse båtene:

 

 

 

 

Hvorfor ikke linke til disse sakene duro? ligger de ikke på nett?

 

Dette er ganske intetsigende hvis ikke man får hele historien, da blir det som gunga din sin historie som han klippet til det ugjennkjennelige

[Oteren]

Veldig interessante bilder Douro!

 

Først trodde jeg dykkeren hadde en lett padleåre! Men er det vanlig at ror flyter? Er det en vanlig konstruksjon?

 

Å fått hele historien hadde sikkert vært lærerikt......men når selv bilder møter skepsis sliter noen enhver i motvind.....

[gimi]

Veldig interessante bilder Douro!

 

Først trodde jeg dykkeren hadde en lett padleåre! Men er det vanlig at ror flyter? Er det en vanlig konstruksjon?

 

Å fått hele historien hadde sikkert vært lærerikt......men når selv bilder møter skepsis sliter noen enhver i motvind.....

 

Ingen grunn til å ha bly i roret....

Dette bildet har jeg sett i Seilas (eller noe sånt). Det er en Bavaria på Jordomseiling (det går jo da ikke an å bruke en Bavaria til slikt !!!!!!) som valgte å skifte rorlageret afloat etter å ha hørt ulyder i det (eller noe sånt - det var i hvert fall ikke fullt havari).

[Stigt:-)]

REISEBREV fra Eivind & Heidi _______Mar del Plata - Ushuaia (nov./des.2006)

--------------------------------------------------------------------------------

 

Sør Georgia, her kommer vi - trodde vi

 

Med Budda, Mackan og Anders nylig påmønstret, og med Empire bunket så full som aldri før, kastet vi fredag 24. november loss fra Mar del Plata. Vi fikk en god start med rolig vær

og kunne sette kurs rett mot Sør Georgia. En fin start ble det også for våre svenske

mannskaper, som kunne gå inn sjøbeina under rolige forhold.

Tross rolige forhold på havet, ble det nok en litt tøff start for enkelte svenske mannskap,

som tidlig ble hardt angrepet av sjøsyke. Men "litt" sjøsyke er ikke nok til å ta motet fra

en svenske. "Bare noen dagers tilvenning, så går det sikkert over..."

Det var desverre ikke sjøsyken som gikk over. Det var kursen som måtte endres, men

ikke på grunn av sykdom. Etter 2 døgns seilas oppdaget vi at vi tok inn vann gjennom

rorhylsen. Når farten oversteg 6-7 knop med sjøen inn aktenifra, tok vi inn omkring 10 liter

vann pr. time.

Vi oppdaget heldigvis vanninntaket forholdsvis med en gang, siden vi inspiserer kjølvinet

og motorrom minst ved hvert vaktskifte, altså minst hver fjerde time. Hvor vannet kom inn,

fant vi heldigvis også raskt ut. Det var ingen fare for at vi skulle ta inn større mengder vann,

så lenge vi regelmessig lenset både motorrom og kjølsvin. Og om vi reduserte seilføringen

slik at vi gjorde under 6 knop, tok vi ikke inn vann i det hele tatt, annet enn på de største

surfene. Vi følte derfor ikke situasjonen som truende, hverken for skip eller mannskap.

Men vanninntrengning er nå engang vanninntrengning. Og med dagens flatbunnende båter

skal det ganske mye vann til i kjølsvinet, før det kan lenses effektivt ut med lensepumpen.

Vannet ble derfor regelmessig lenset ut med kopp og bøtte, innen det ble skalpende

mengder i motorrom eller under dørken.

Kapteinen var tidlig ganske sikker på at vi ikke skulle seile videre til verdens skumleste

farvann med en lekkasje i rorhylsen. Det er ingen trivelig jobb i all slags vær å stadig

måtte ligge med hodet under dørken for å lense. Allikevel seilte vi videre noen timer for å

vurdere situasjonen. Da avgjørelsen om å snu offisielt ble tatt, var det heldigvis kun en av

våre mannskaper som så på det å snu, som et nederlag. Resten var enige i at vi ikke dro

til verdens tøffeste hav, for å sitte med nesen i kjølsvinet.

Været var strålende med god vind, da vi endret kurs 180 grader. Selvsagt var det en

skuffet gjeng som satte kursen nordover. Men - man kan ikke la seg knekke av

uforutsette hendelser...

Samme dag som vi snudde, var nye deler for tetting av rorhylsen klare for levering fra

Lunde Båt i Norge. Satelitt telefon er en fin oppfinnelse. Og DHL mente å kunne levere

delene i Mar del Plata 4 dager etter at de var plukket opp i Asker. Slik ble det ikke.

For å gjøre en lang historie kort, viste det seg at DHL ikke er så mye verdt som

transportør. Etter 10 dager befant delene seg omsider i Buenos Aires. Men ifølge DHL ville

det ta omtrent ytterligere minst 14 dager å få delene klarert ut av tollen der. I tillegg måtte

det først betales en bunke US dollar for at DHL skulle skrive ut nødvendige papirer. Videre

måtte vi om vi skulle få tak i delene hyre en mekler til å ordne formaliteter. Og som om

ikke det var nok, måtte Kapteinen i tillegg i egen person reise til Buenos Aires, en

bussreise på 6 timer - hver vei... Vi begynte alvorlig å lure på hva man egentlig betaler

DHL for, når man bestiller ekspress-frakt fra Norge...

Vi hadde ingen planer om å tilbringe ytterligere 14 dager i Mar del Plata, og lot deler og

toll og DHL være. En Bavaria eier i Norge hadde på mail tipset om at vi kunne bruke deler

av en bilslange som tetting mellom rorhylse og rorstamme. Da problemene med DHL

begynte å tårne seg opp, gjorde vi kort prosess. Med dobbelt avkapp fra en Dunlop 135-13 bildekk-slange tredd på rorstammen, monterte vi roret. Påfølgende formiddag kastet vi

loss. Nå med kurs for Ushuaia. Om vi skulle få tid til å seile til Antarktis i januar, ville vi

ikke rekke å seile til Sør Georgia først.

Bildekkslangen holdt rorhylsen tett. Men helt ferdig med rorproblematikk var vi ikke...

Etter noen dagers seiling mot Ushuaia, kunne vi høre bankelyder i båten. Først trodde vi

det var skulping fra slakke tanker. Etter videre inspeksjon viste det seg at lydene kom fra

slark i rorlagrene. Nå ble det ekstra bittert å tenke på delene som satt fast i tollen i

Buenos Aires. Da Kapteinen bestilte deler til tetting av rorhylsen, bestilte han også nye

lagre til roret, for å ha til senere bruk. Lite visste han om at de så snart kunne ha kommet

til nytte... Det bør også nevnes at slarken i rorlagrene høyst sansynlig har vært tilstede

over lengre tid, men at slarken først nå ble så tydelig, etter at lagrene ble rengjort og

smurt opp da vi fikset tettingen... Slitasje gjennom 7 års seiling heter det visst - noe

Kapteinen i ettertid føler han burde tenkt på tidligere...

Seilasen videre mot Ushuaia gikk i rolig og uforskammet fint vær. Vi så lite til de "roaring

40's" eller de "furious 50's". Vi ankom Puerto Harberton i Beagle kanalen etter 9 døgns

seilas, og Ushuaia en dag senere.

Ettersom det ikke ville være aktuelt å seile til Antarktis med så stor slark i rorlagrene at

det gir gjenklang i båten, begynte vi arbeidene med roret nesten umiddelbart. Ved å senke

roret noen centimeter, slik at rorlagrene fikk nye sliteflater, kjentes det ut som om slarken

var blitt mindre. Vi satte vår lit til at dette kunne være løsningen. Nye deler lot seg uansett

ikke skaffe tilveie rask nok. Når det gjelder transport og toll og utenlandske varer er

Argentina et håpløst land.

Jul og Nyttår ble feiret som seg hør og bør. Sawubona med Marja og Bosse (fra Sverige)

og Empire inviterte både Juleaften og Nyttårsaften til fest ombord i Empire. Begge dager

ble feiret til langt på natt med venner fra de andre skandinaviske båtene i havnen.

Innen vi kunne kaste loss med kurs for Antarktis - trodde vi - gjenstod det bare å få levert

ombord ny ankervinsj, og å få den montert...

 

Hele historien om Empire og rorproblemer som nå er i New Zeland

http://www.postcom.no/empire/

Redigert 14.Februar.2008 av Stigt:-) (see edit history)

[Spinner]

Eivind har vært servicesjef hos Lunde i noen år og kjenner vel Bavaria båtene bedre enn de fleste. Jeg er helt sikker på at han ikke tar med samboer og sønn på jordomseiling i en båt som i følge ekspertpanelet er farlig. Hvis man leser om andre jordomseilinger så er det et stadig tilbakevendende tema at båtene trenger reparasjoner av ymse slag, enten de er Svenske, Italienske, Tyske eller Franske.

[Sun Flyer]

Empire er nok en av de båtene som helt sikkert kommer rundt jorden. Skipperen er utrolig flink til å holde båten i orden. Er det noen som vet om bavaria fremdeles konstruerer ror som kan og vil lekke etter hard bruk? Jeg er fornøyd med at jeanneau ikke gjør det.

[Spinner]

Det er vel et potensiale i de aller fleste båter for at slike ting kan skje. Vet ikke om det er et kjent problem med Bavaria, men i min campingbåt har det skjedd veldig lite dramatikk så langt. Bare en interiør lampe har tatt kvelden så langt.

Men jeg krysser ikke så mange hav, bare en liten tur til Danmark i ny og ne, så vi snakker selvsagt om en helt annen bruk enn det Eivind og Heidi holder på med i sin Empire (Bavaria 42C).

Redigert 14.Februar.2008 av Spinner (see edit history)

[Seiljåtten]

Når man drar på tur med velbrukte båter, og tilbakelegger 20-30 000 nautiske skulle det bare mangle at ikke det ble litt mekking. Etter å ha lest boken "jorden rund baut" om et ungt par på bryllupsreise i en Najad 361, fikk jeg inntrykk av at det handlet om tekniske problemer jorden rundt. Etter å ha lest litt mer fra andre som har seilt på langtur, har det samme inntrykket meldt seg. Er man heldig slipper man å gjøre større operasjoner, men mange har opplevd det og. Overhaling av motorer, girkasser,rigg, etc. En jeg kjenner holdt til og med på å miste akslingen midt i atlanteren. Den stoppet i roret, og de fikk dratt den inn igjen med noen tenger. Alternativet kunne vært flåten.

[SRA]

Empire er nok en av de båtene som helt sikkert kommer rundt jorden. Skipperen er utrolig flink til å holde båten i orden. Er det noen som vet om bavaria fremdeles konstruerer ror som kan og vil lekke etter hard bruk? Jeg er fornøyd med at jeanneau ikke gjør det.

 

 

ps, flott å høre at også roret på Jeanneu er ufeilbarlig.

[Gunga Din]

REISEBREV fra Eivind & Heidi _______Mar del Plata - Ushuaia (nov./des.2006)

--------------------------------------------------------------------------------

 

Sør Georgia, her kommer vi - trodde vi...........

 

Fann en bild på Empire tilsammens med Yagan nere i Chile

 

[hifo]

ett lite rødt kryss ?????

[oddgeir]

Skulle bare være grei, men så klarte Gunga det selv.

Redigert 15.Februar.2008 av oddgeir (see edit history)

[Rastløs]

- Blir det ikke litt søkt å trekke fram Empire som eksempel på kvalitet ?. Joda, de har hatt litt problemer med roret, men dette er vel en båt fra 99, med ganske mye over gjennomsnittet mange nautiske mil i loggen. - og da sikkert ikke bare i smult farevann . Det er vel flere båttyper som har fått problemer på langdistanse overfarter har jeg sett.