diameter på kjetting

[olavhm]

takk for gode svar. Jeg har også lurt litt på å kjøpe et nytt anker. Har et 15 kg bruce. får ikke tak i 20 kg bruce her (martinique) men de har brittany (av plastimo) og spade. Noen som har erfaringer med disse?

 

Olav

S/Y Orion

[Hulda]

takk for gode svar. Jeg har også lurt litt på å kjøpe et nytt anker. Har et 15 kg bruce. får ikke tak i 20 kg bruce her (martinique) men de har brittany (av plastimo) og spade. Noen som har erfaringer med disse?

 

Olav

S/Y Orion

 

Spade blir av noen ansett for å være det optimale ankeret.

[Larspo]

Om de slit med tæring på ankerkjettingen, så legg eit par (gjerne brukte) sinkanodar i botnen av kjettingkassen.

Å ha en anode i bunnen av kjettingkassa hjelper ingen ting. Anoden må være i vann for at den skal ha noe effekt (elektrolytt). Å sette en sinkfanode på ankeret som eks. er syrefast derimot vil hjelpe på problemet. Eller kanskje en magnesium anode isteden (er ikke den lavere enn sink ???).

 

Nå har ikke jeg sett så altfor store problemer med dette, og det er ikke værre enn å kontrollere kjettingen regelmessig. Er det mye tæring mellom syrefast og galvanisert, kutt av en lenke og problemet er utsatt igjen.

[Frøken Fryd]

Jeg har galvanisert kjetting og syrfast anker.

Når du først har dette ville jeg ikke gjort noe med det, men når det er sagt ville jeg passet på overgangene og aller helst unngått situasjonen. Syrefast kjetting og anker er etter mitt syn penger ut av vinduet, men skal man først ha det bør man ha det hele veien. Kansje fiskene liker å speile seg, hva vet jeg...

[roaldbj]

En fordel med syrefast kjetting er at den legger seg flatere i kjettingkassa slik at man unngår at kjettingen bygger seg så mye opp under vinsjen.

[Sydvesten]

Jeg har galvanisert kjetting og anker samt syrefast svivel forbindelse mellom anker og kjetting... Det fungerer kjempe bra, men er vel neppe optimalt i følge de lærde.... kaster nå et blikk på ankeret og kjettingen når jeg tursler ombord og det ser nå "rett så bra ut" enne så lenge Hadde jeg funnet en galvet svivel så hadde jeg nop kjøpt det siden den er billigere....

[Ask]

'Larspo'

Å ha en anode i bunnen av kjettingkassa hjelper ingen ting. Anoden må være i vann for at den skal ha noe effekt (elektrolytt).

 

Kjettingkassen på vår båt er våt ganske lenge, etter at ankeret er heva.

 

Ask

[Larspo]

Kjettingkassen på vår båt er våt ganske lenge, etter at ankeret er heva.

Men problemet er når ankeret er i sjøen at det tæres, ikke når det ligger i kassa i ettertid. Kassa vil nok være fuktig og våt lenge, men for at dette skal ha noen form for effekt, så må både overgangen fra syrefast til galvanisert være i samme elektrolytt som anoden, og ikke altfor langt unna. Slik jeg ser dette, så har du en anode i bunnen av kassa, her er det vått. Ankeret kommer inn på toppen og her blir det raskt tørt. Fyller du hele kassa med vann så funker det, men ikke ellers.

[Gunga Din]

sitter o 'googler' på kjetting..........

 

brottstyrke angives alltid på resp diameter........när dom säljer till oss båtägare.

 

men ser man på lyftkjetting så snakker man alltid om "max arbetslast"......som oftast er väsentligt lavare en brottgrens.

 

er det så, att kjettingen deformeres, efter man överskridet maxlast!

 

den behöver ikke gå av, .....men kan det betyde att kommer man over "maxlast" så har man deformerte lenker....

 

dvs vi kansje ikke får dom igenom ankarspelet?

[roaldbj]

Mine båtvenner har aldri fortalt at kjettingen har brutt grunnet stor belastning.

Etter at jeg har lagt ut 30 kg Bruce anker og 50 m kjetting har jeg ikke opplevd vesentlig drift i løpet av natta. Jeg har nå noen netter i båten.

[Håp]

Løftekjetting er underlagt andre krav. Bruddlast på den er 4 ganger WLL som er oppgitt arbeidslast.

[Gunga Din]

Løftekjetting er underlagt andre krav. Bruddlast på den er 4 ganger WLL som er oppgitt arbeidslast.

skjönner detta att det er helt andre krav.......

 

men

 

deformerer sig kjettingen (även om den ikke går av!) efter att max arbetslast er oppnådd?

 

(eller spm stellt på ett annet sett

 

kan jag dra kjetting genom ankarspelet efter att det varit utsatt for drag enda opp till brottgrensen??)

Redigert 27.Desember.2007 av Gunga Din (see edit history)

[Håp]

Aner ikke Gunga. Men tror vel at deformasjon i kortlenket kjetting før brudd er så liten at det neppe betyr noe for om kjettingen passer i kabularet eller ei.

Men det fins jo ymse kjettingkvaliteter for fritidsbåt siden det eneste som oppgis er bruddlast, så hvem vet....?

[Herman]

Et moment hvis man seiler mye offshore er hvor mye kjettingen veier. 50 m eller mer med kjetting plassert helt framme i baugen er ikke noen utpreget fordel hvis bølger og vind drar seg til. Jeg har delt kjettingen min i to. Permanent i baugen ligger det 25 meter 8 mm kjetting med påmontert anker. Midtskips under nedgangen fra cockpit har jeg lagret 25 meter ekstra. Den sjakler jeg på hvis jeg vet at jeg skal ferdes i områder med stor sannsynlighet for ankring på større dyp. Det er ganske sjelden. Båten min er heldigvis ikke så høyglanspolert at den tar nevneverdig skade av at kjettingen fraktes fram og tilbake over dekk.

[Hulda]

Aner ikke Gunga. Men tror vel at deformasjon i kortlenket kjetting før brudd er så liten at det neppe betyr noe for om kjettingen passer i kabularet eller ei.

Men det fins jo ymse kjettingkvaliteter for fritidsbåt siden det eneste som oppgis er bruddlast, så hvem vet....?

 

 

Det er en del andre kriterier som ligger til grunn (antar jeg). Fysikken er imidlertid den samme for de fleste metaller og bruksområder. Generelt kan man si at stålets styrke ligger i korngrensene. Hvis man eksempelvis gir en lastekjetting et rykk, der kraften lokalt sender materialet inn i plastisk fase, vil dette føre til kornvekst. Kjettingen vil da kunne ryke som følge av 'sprøbrudd' ved langt lavere last enn den er beregnet for. Sikkert derav uttrykket 'ingen lenke er sterkere enn det svakeste leddet'.

 

Jeg har en story her også, den blir imidlertid droppet til fordel for en liten romjulsseilas. Ha det så lenge!