Kvalitesforskjeller på motorbåter

[Båtslusk]

Hei! Er det noen som kan forklare meg forskjellen på forskjellige båttyper med hennblikk på kvaliteten, da enkelte hevder at forskjellene kan være stor i fra båtmerke til båtmerke.

Tenker nødvendigvis ikke bare på nye båter

[Nautofil]

Enkelte ting som faktisk går på bekostning av kvalitet:

 

-Produksjonsmetoder.

-Kvalitet på arbeid.

-Kvalitet på matrealer.

-Løsninger.

-Utforming av skrog etc.

 

 

Når det er lakt ned mye tid i å få en båt bra, helt i fra tegnebrettet til fedig båt så er det klart det koster, kontra en som er snekkret sammen på rekord tid uten at det er tatt hensyn til eks.sjøegenskaper og praktiske løsninger.....

Konklusjon: Du får hva du betaler for.

[Akult]

Begrepet kvalitet må kobles med behov. Hvis et produkt innfrir det som loves er det å oppfatte som kvalitet.

[logget av]

Begrepet kvalitet må kobles med behov. Hvis et produkt innfrir det som loves er det å oppfatte som kvalitet.

Du er vel inne på noe vesentlig her.

Spørman dem som arbeider med båt så sies det jo klart at det er kvalitetsforskjeller. Men så er det vel ikke dette altid er relevant, for det er jo ikke fagmannen som skal verken betale for båten eller bruke den.

[MajorAndy]

Jeg husker ikke hvem der var som herinde genopfriskede sin handelshøjskolelærdom og definerede kvalitet som oplevet kvalitet divideret med forventet kvalitet. Altså: Hvis den oplevede kvalitet er større end den forventede er kvaliteten samlet set i orden - ellers er den ikke.

 

Selv holder jeg også meget af af definere kvalitet på en "lean"-agtig måde: Kvalitet er fravær af fejl. Altså: Det kan godt være at Bavaria eller andre producenter bygger på andre måder, der ikke har samme "kvaliteter" som de nordiske producenter. Men det mest sandfærdige målepunkt er vel om denne proces fører til flere fejl i det færdige produkt (eller fx kortere holdbarhed end forventet - hvilket også kan defineres som en "fejl")

 

Ovenstående har jeg ingen mening om...blot for ikke at kunne beskyldes for at genoplive en "Bavaria-diskussion" i denne tråd... :-)

 

 

Andy

[trikkern]

Det er vel en kjennsgjerning at det finnes en del selvbygde plastbåter som man trygt kan definere som "dårlig kvalitet". Dette har med flere ting å gjøre, bl.a. forholdene under støpingen (temperatur - fuktighet), og kompetansen på arbeidet. Ikke alltid at "selvgjort er velgjort". Ser man på båtmagasinenes tester av nye båter, så skiller ikke kvaliteten seg særlig. Ingen produsent kan i dag overleve med et mindreverdig produkt. "Kvalitetsforskjellen" på nye båter merkes tydeligst på utstyrssiden, noe som gjenspeiler seg i prisforskjeller. Men går man noen år tilbake vil det være lettere å finne båtmerker som skiller seg ut kvalitetsmessig. Det er skrevet mye om det opp gjennom årene. Noen merker har fått et godt omdømme, andre ikke. Er man på let etter bruktbåt vil dette være viktig å følge med på.

[Victora III]

Begrepet kvalitet må kobles med behov. Hvis et produkt innfrir det som loves er det å oppfatte som kvalitet.

Delvis enig. Dette er iallefall den viktigste faktoren for opplevelse av kvalitet.

 

Likevel er det nok i tillegg en del objektive eller normative kvalitetskrav som varierer noe fra båtmerke til båtmerke. Dette er kvalitet i støpeprosess, tykkelse på skrog, innfestning av innredning og utstyr, dimmensjonering og utforming av utstyr osv., men også hvordan båt og utstyr oppfører seg i sjøen.

 

Faktorer som finish og utforming kan også komme inn under kvalitetskriterier, men dette er etter min vurdering høyst subjektive faktorer.

 

Min mening er likevel at de store prisforskjellene på båter i samme størrelse og utstyrssegment ikke på noen måte speiler bare en kvalitetsforskjell, men i like stor grad en "merkevare-forskjell". At f.eks. Windy skal kost 50 % mer en tilsvarende norske og europeiske båter skyldes definitivt ikke bare forskjell i kvalitet.

[MajorAndy]

Likevel er det nok i tillegg en del objektive eller normative kvalitetskrav som varierer noe fra båtmerke til båtmerke. Dette er kvalitet i støpeprosess, tykkelse på skrog, innfestning av innredning og utstyr, dimmensjonering og utforming av utstyr osv.,.

 

Der er helt sikkert forskelle på alle disse ting fra fabrikant til fabrikant. Og nu teoretiserer jeg lidt...men egentlig spiller forskellene i sig selv ikke nogen rolle, vel? Det er vel kun i det omfang de medfører "fejl" som fx lækager eller dårlig holdbarhed (defineret som holdbarhed under gennemsnittet af tilsvarende produkter) at man kan tale om dårlig kvalitet.

 

Læste for nylig, at "skallen" på løfteraketten Saturn V, der bar Apollo-kapslen ud gennem atmosfæren var 2 mm tyk! Man kunne trykke hul i den med en blyant. Men det var jo ikke dårlig kvalitet af den grund... :-)

 

 

Andy

Redigert 22.Januar.2008 av MajorAndy (see edit history)

[BårdK]

Min mening er likevel at de store prisforskjellene på båter i samme størrelse og utstyrssegment ikke på noen måte speiler bare en kvalitetsforskjell, men i like stor grad en "merkevare-forskjell". At f.eks. Windy skal kost 50 % mer en tilsvarende norske og europeiske båter skyldes definitivt ikke bare forskjell i kvalitet.

 

Helt enig, og dersom dette skal tilpasses uttrykket over om at "man får det man betaler for", så bør det også tas hensyn til at man også betaler for "statusen" ved å kjøpe/eie en Windy - uten at det er noe galt i det.

[BårdK]

Faktorer som finish og utforming kan også komme inn under kvalitetskriterier, men dette er etter min vurdering høyst subjektive faktorer.

 

Ikke like enig, dårlig finish kan være en effektiv måte å avsløre om ting er gjort solid og praktisk vs. kjapt og billig. Lett synlige ting som dårlig tilpasning av treverk, limsøl, treverk som ikke er skikkelig kantet osv. er da "objektivt" nok - i det minste intersubjektivt. Dessuten finner man vel oftere slike ting på båter som er "dårlig skrudd", som har billige og dårlige materialer (f.eks beslag som ruster) og hvor f.eks. det mekaniske og elektriske ved nærmere ettersyn ikke er i samme orden som i båter med mer gjennomført finish?

[Hank]

Med et nostalgisk blikk vil endel mene at glassfiberskrog som ble produsert på 70-tallet hadde en langt bedre kvalitet enn mye som lages i dag. Har hørt at det ble brukt både mer tid og materiale til skrogene den gang.

[Mulligan]

Ikke tale om.

Mye sprøytestøpt ræl.

Båter som var så tynne i bunnen at de ikke tålte å stå på opplagsbukkene.

Båter hvor det ikke engang var gjort et forsøk på å holde glass%. All polyesteren lå i kjølsvinet.

 

Materialteknologien har gjort digre fremskritt.

[Ben Sin]

Sikkert både og det Mulligan.

 

Ta en Fjord fra 70 tallet. (har selv hatt det så jeg er sikkert inhabil..) De båtene vil jeg påstå var bygget kvalitetsmessig meget bra. Det er mulig det var store forskjeller fra båt til båt, og at "ingen var like". Men gamle Fjorder og Windyer har holdt seg uforskammet godt i pris. Tror du ikke det gjenspeiler kvaliteten? Iallefall opplevd kvalitet.

[JRK]

Hei,

 

Synes Akult har en fin definisjon på hva kvalitet er.

 

Allikevel så er det interressant å lese at en skriver at skrogene var tykkere på 70 tallet og derfor var dette bedre kvalitet. Dengang var det vel knapt mulig å få en snekke til å gå fortere en i fortrengningsfart utfra skrogdesign og motoralternativer, og da betydde ikke vekta noe, og det ble lagt tykt på, kanskje unødvendig tykt, men solid ble det.

I dag sitter båtkonstruktørene og vil ha vekta ned og hastigheten opp. Man har avanserte programmer både for å beregne minimum tykkelse av laminat osv. Klart at dette ikke er like solid, men rett kvalitet i forhold til forventningen er det helt klart.

 

Slik kan man sikkert diskutere alle temear om hva som er rett kvalitet. Det er ikke nødvendigvis bra eller dårlig kvalitet.

[Akult]

Noen nevner begrepet status.

 

Om noen har et eksponeringsbehov eller annet som tilsier at de føler seg bedre ved å komme flytende i noe som allmuen anser som høy status - så er det deres problem. Det er mang slags former for båtglede.

 

Men det finnes ingen direkte kobling mellom begrepene kvalitet og status.

[REM]

Fra 70-80 tallet og opp til idag har vi beveget oss fra handverkproduksjon til industriell produksjon av plastbåter. Tidligere var det tilfeldig hvilken kvalitet støpen hadde. En god håndverker lagde gode båten og en dårlig lagde dårlige og med tilfeldig kvalitet. Kvalitetssystemene var dårlig utbygget i produksjonsbedriftene så repetisjonsnøyaktigheten var så som så.

 

Idag har man kontroll på støpeprosessene i mye sterkere grad enn tidligere. Dette gjør at man feks. kan optimere godstykkelse, glassgehalt og styrke og samtidig ha kontroll på vekt og styrke.

[Fjellbonden]

Men kvaliteten på syrefaste rekker og beslag kan virke som enkelte ikke har helt kontroll på.

Jeg har registrert bekymringsverdig kvalitet på Askeladden og Fairline.

Har en mistanke om at dette gjelder mange andre kvalitetsmerker også.

[Bitteliten]

At f.eks. Windy skal kost 50 % mer en tilsvarende norske og europeiske båter skyldes definitivt ikke bare forskjell i kvalitet.

Tror det er vanskelig å konkret uttale seg om dette uten at man faktisk har vært kunde flere steder. Jeg har bare hatt Uttern, Nidelv og Windy. Er ikke i tvil om at Windy er verdt prisen når jeg sammenligner de 3. Men det er litt urettferdig også - fordi det handler også om hva man har mulighet til å legge i båt. De båtene vi har vært fornøyde med er Nidelv 690 og den vi har i dag. Båtpriser handler for meg ikke bare om hva man betaler for båten ny - men også hvordan den holder seg i pris. Nidelv 300 er den båten vi har tapt på så langt - og den kostet ganske dyrt, og ser man på Finn i dag ser det ut som om vi ikke er alene om å oppleve det. For meg er det også negativt at flere enn en oppfatter meg som ei "klyse fra Bærum med lommene fulle av pappas penger" når vi kommer inn i en havn fordi vi har Windy.

 

Kvaliteten på en båt tror jeg man først ser når båten er 4-6 år gammel når den har fått "gått seg til litt"

 

En annen sak som ikke er nevnt her er det subjektive kravet til finish/detaljer. Om man ser på treinnredningen i en Bavaria, en Nidelv og en Windy ser man kanskje at noen legger mer vekt på finish enn andre. Ikke at noe er bedre enn det andre objektiv - det er en ren subjektiv bedømning hver enkelt må gjøre.

 

En tredje sak ingen nevner veldig mye er sjøegenskapene på en båt. For noen er det viktig - for andre er det hvordan båten er å bo i som er viktig. For meg er sjøegenskaper veldig viktig - jeg liker ikke å kjøre en båt der jeg må slakke av når det blåser litt - og jeg liker ikke knirk og knak fra skrog/innredning

 

For vår del kunne vi antakelig fått "mye mer båt for pengene" som mange ynder å snakke om ved å kjøpe et annet merke. Men sammenlagt når man setter sammen mine ønsker om sjøegenskaper, kvalitet og design med konas ønsker om bokomfort og kvalitet (hun hater når jeg blir sur av ting som ikke fungerer) da endte vi på "dyrt og trangt" men valget var helt rett for oss.

 

Poenget med å fortelle om vårt valg er at kvalitet er en subjektiv sak. Det finnes ingen objektive kvalitetsnormer (ISO standardene har ingenting med produktkvalitet å gjøre). så det er opp til enhver å bestemme hva man vil ha. noen vil ha stort volum, andre vil ha gode sjøegenskaper (desverre er disse to faktorene motsatser i konstruksjon av båt), noen vil ha høy finish på lakk/tredetaljer, ander synes det er greit med mye sikaflex mellom tredetaljene. Smaken er som baken og det gjør at man vektlegger ulike ting ved produktene.

 

At en Windy koster 50% mer enn en tilsvarende norsk båt forstår jeg ikke helt. Mulig man da sammenligner Scand 36 med Windy 37. Men ser man de to båtene ved siden av hverandre ser man at den sammenligningen ikke er helt relevant (vi lå ved siden av en Scand 36 i fjor sommer) ettersom båt også handler om høyde og bredde i tillegg til lengde.

Redigert 23.Januar.2008 av Bitteliten (see edit history)

[BårdK]

Poenget med å fortelle om vårt valg er at kvalitet er en subjektiv sak. Det finnes ingen objektive kvalitetsnormer (ISO standardene har ingenting med produktkvalitet å gjøre). så det er opp til enhver å bestemme hva man vil ha. noen vil ha stort volum, andre vil ha gode sjøegenskaper (desverre er disse to faktorene motsatser i konstruksjon av båt), noen vil ha høy finish på lakk/tredetaljer, ander synes det er greit med mye sikaflex mellom tredetaljene. Smaken er som baken og det gjør at man vektlegger ulike ting ved produktene.

 

Det er greit at man har ulike preferanser hva angår størrelse, bokomfort, sjødyktighet, etc., men å redusere produktkvalitetsbegrepet til kun subjektive forhold blir en ekstrem form for relativisering. Satt på spissen kan beslagene ruste, vinduer og rekker lekke vann og interiør løsne med høyere frekvens i en høykvalitetsbåt enn i andre båter så lenge jeg "liker" båten.

[Bitteliten]

Kvalitet kan defineres som opplevd kvalitet/forventet kvalitet. Kvalitet i seg er et subjektvt begrep - så med mindre man setter objektive kriterier for hva bra kvalitet er blir det vagt å diskutere dette.

Redigert 23.Januar.2008 av Bitteliten (see edit history)

[BårdK]

Klart det KAN defineres subjektivt, men om det er hensiktsmessig er jo en helt annen sak. Det blir jo temmelig meningsløst å utelukke relle forskjeller i holdbarhet, funksjonsdyktighet, bæreevne, etc. Uten å starte noen vitenskapsfilosofisk eller vitenskapsteoretisk diskusjon om objektivitet vs. intersubjektivitet vs. subjektivitet, vil vel de fleste være enige i f.eks. at et beslag som ruster fort har lavere produktkvalitet enn et som ikke gjør det like fort, under ellers like forhold? Det du antyder er evt. at noen ikke bryr seg om produktkvalitet langs enkelte kvalitetsdimensjoner, men ser andre forhold som viktigere, som jo er greit nok.

 

Du skriver at "Kvalitet i seg er et subjektivt begrep" - er det et subjektivt eller et objektivt utsang?

Redigert 23.Januar.2008 av BårdK (see edit history)

[Bitteliten]

Du skriver at "Kvalitet i seg er et subjektivt begrep" - er det en subjektivt eller en objektivt påstand?

Nei det er det ikke. For med mindre man har definerte objektive sannheter er alt per definisjon subjektivt. Og jeg er enig - vi bør ikke gå inn på forskerteori om reliabilitet og validitet nå.

 

Men kanskje vi kan forsette diskusjonen med at vi definerer hva vi vektlegger ved vurdering av kvaliteten på en båt?

[Ben Sin]

Fra Caplex

 

kvalitet (av lat. qualitas, art, beskaffenhet, via fr. qualité), beskaffenhet, (egen)art, egenskap. I filos. sammenheng taler en om primære kvaliteter, som form, utstrekning og bevegelse, og sekundære kvaliteter, som farge, smak og temperatur. — kvalitativ, som har med kvaliteten (dvs. beskaffenheten osv.) å gjøre.

 

Fra Wikipedia

 

Kvalitet (av latin qualitas = "art", "karakter", "tilstand" frå qualis = "korleis") kan definerast som forholdet mellom det som er opplevd og det som er forventa. Denne definisjonen fører til at kvalitet avheng av den som uttalar seg, og uttrykket er dermed subjektivt.

 

Kvalitet vert ofte nytta i motsetning til kvantitet: "Kvalitet framfor kvantitet."

 

Vi har en båt med kvaliteter som passer vårt behov.

 

Kvaliteten på båten er muligens ræva.

[Akult]

Båtpriser handler for meg ikke bare om hva man betaler for båten ny - men også hvordan den holder seg i pris.

Annehåndsverdi er uten tvil en ting man bør vurdere, både når det gjelder båt og bil.

 

Nå er det gjerne slik at mange i dag faktisk greier å betale det behovet tilsier at man trenger. Hvis man må i banken for å låne det beløpet det måtte koste for en enda dyrere båt - fordi den har antatt bedre annenhåndsverdi - da spørs det om regnestykket blir så gunstig allikevel.

 

Når det gjelder den manglende forståelse for de nevnte 50%, og videre den antatte sammenligningen mellom Scand 360 og Windy 37 - ser er vel ikke den verre enn tidligere sammenligninger mellom Windy 37 og tilsvarende Bavaria. Tror man heller skal høyne de 50 prosentene.

[baatsman]

Båt er følelse, man kjøper det man liker. Kan ikke fatte og begripe hvorfor enkelte må kritisere andres valg.

 

Def kvalitet er opplevd kvalitet, med andre ord : Din egen oppfattelse av et produkt. Ingen kan ta fra en sine egne synspukter om et produkt.

 

Dyrt : koster fro mye

kostbart: mange penger, men verdt pengene

rimelig: mye for pengene