Sikafleks til tetting ved stevnlager og flyndre?

[Stephan]

Jeg har tatt av stevnlager i forbindelse med skifte av cutlesslager, samt flyndra, hvor det lekket rundt gjennomgående bolter. Er det fortsatt Sikafleks som gjelder ved montering/tetting, eller har man i dag andre ting som anses bedre?

 

Stephan

[skilsø]

Har brukt sikaflex 291 til alt over og undervannlinja etter at Sleipner annbefalte dette på messa ...

 

PS Husk å sjekke dato på tuben ,dette er ferskvare

Redigert 27.Mars.2008 av skilsø (see edit history)

[Stephan]

Har brukt sikaflex 291 til alt over og undervannlinja etter at Sleipner annbefalte dette på messa ...

 

PS Husk å sjekke dato på tuben ,dette er ferskvare

 

Klokkeslett og dato på min maskin er korrekt. Jeg tror det er kalender og klokke på Båtplassen som gjør noen sprell. Da jeg så på innlegget mitt etter at jeg hadde lagt det inn, sto det at det var lagt inn "i går", etter kl 23. Neste gang jeg så på det, var det blitt til "i dag", men med feil klokkeslett.

 

Stephan

[VannTro]

Jeg har tatt av stevnlager i forbindelse med skifte av cutlesslager, samt flyndra, hvor det lekket rundt gjennomgående bolter. Er det fortsatt Sikafleks som gjelder ved montering/tetting, eller har man i dag andre ting som anses bedre?

 

Stephan

 

MS-Polymèr ansees som bedre da dette ikke krymper under herding eller inneholder løsemiddel som kan angripe materialer som ikke tåler dette, så kan Sleipner si og mene hva de vil, de har ikke fulgt med i timen.

[Kaftein ØL]

MS-Polymèr ansees som bedre da dette ikke krymper under herding eller inneholder løsemiddel som kan angripe materialer som ikke tåler dette, så kan Sleipner si og mene hva de vil, de har ikke fulgt med i timen.

 

Jeg jobber med båt hver eneste dag, og unngår å bruke sikafleks. Sluttet helt med det for 2 år siden. Det er vanskelig å jobbe med, fullt av giftstoffer og holdbarheten er ikke så bra som med MS Polymer. Forstår rett og slett ikke at båtsjappene markedsfører slikt i 2007. Dette er teknologi bilbransjen sluttet mer eller mindre å bruke for nærmere 20 år siden fordi polymer viste seg å ha mye bedre egenskaper på alt i tillegg til at det var enklere å jobbe med og ufarlig for den som jobbet med det. ER utrolig greit å kunne legge en fuge, dra den ut med fingeren slik at den blir perfekt og bare tørke av med en våtserviett etterpå og bli ren på fingrene. Det kan man ikke med sikafleks....

[Lotus]

Sikaflex er noe klissete griseri. Det inneholder allergifremkallende stoffer, bl.a isocyanater. Det gulner.

Hadde jeg jobbet med svineriet hver dag, hadde jeg gått over til en MS polymer.

 

Men, sikaflex, dvs polyuretan er et fabelaktig bra stoff. Spesielt under vannlinjen.

Gjennomprøvet i mange titalls år, ekstremt god festeevne, meget fleksibelt.

 

Fortsatt er det mitt førstevalg til absolutt alt under vannlinjen og mye over vannlinjen.

 

Ta f.eks. Sikaflex 291. Den krymer inntil 5%, men det er neppe noe problem med et gummilim.

Samtidig har det større strekkfasthet, større bruddforlengelse og større rivstyrke enn en gjennomsnittlig MS polymer.

[hifo]

på rutelim til bil , er det bare få som kommer med ms polymer lim. har vist seg på tester at den ikke er så bra som polyretan lim . og ruten detter ut i kollisjon.

[VannTro]

Samtidig har det større strekkfasthet, større bruddforlengelse og større rivstyrke enn en gjennomsnittlig MS polymer.

 

Med all respekt å melde Lotus, dette er reinspikka tull !

 

Eksempel på en myk MS med høy fleksibilitet:Basis MS Polymer®

Konsistens Pastøs, tixotropisk masse

Herding Herder m/ fuktighet

Tørketid Ca. 10 min. (20°C/65% R.V.)

Herdetid 2 mm/24 t (20°C/65% R.V.)

Hardhet 20±5 Shore A

Spesifikk tyngdekraft 1,45 g/mL

Elastisk tilbakegang >70%

Bevegelsesevne +/- 50%

Varmebestandighet (fullt herdet) -40°C til +90°C

Elastisitetsmodulus 100% 0,36 N/mm² (DIN 53504)

Maksimum strekking 1,30 N/mm² (DIN 53504)

Forlengelse før brudd 750% (DIN 53504)

 

Eksempel på en hard MS med høy bruddstyrke:

Konsistens Pasta

Herding Herdning ved fuktopptagelse

Hinnedannelse Ca. 5 min. (20 °C/65 % R.H.)

Herdetid 3mm/24H (20 °C/65 % R.H.)

Hardhet 50 +/- 5 Shore A

Densitet 1,47g/mL

Temperaturresistens -40 °C til +90 °C

Maksimum bevegelse 20 %

Elastisk Modul 100 % 1,60N/mm2 (DIN 53504)

Uttrekk styrke (Tensile Strenght) 3,0N/mm2 (DIN 53504)

Forlengelse før brudd 500 % (DIN 53504)

Elastisk gjenvinning > 75 % (ISO 7389)

 

Dette er eksempler på to ulike MS-Polymerer. På samme måte finnes forskjellige Polyuretaner med ulike egenskaper. Dette skal da ikke vær enkelt

[Lotus]

Reinspikka tull?

Les datablad for sikaflex 291 her:

http://webserver.flak.no/vbilder/80510.pdf

 

I tillegg kommer det aller viktigste: Ekstremt god vedheft til de materialer man gjerne benytter i båt: Metall, GRP, tre o.l.

 

Dette er en varianten. Sikaflex 292 har enda bedre tekniske data.

Sikaflex 292 her:

http://kunder.123onweb.no/westsystem_no/up...ikaflex-292.pdf

 

Enda bedre vedheft enn 291.

 

Utklassing kalles vel dette.

[Kaftein ØL]

Forstår rett og slett ikke hvorfor folk er så opptatt av hva som limer best. Begge deler limer mye mer enn godt nok, og da kan man velge om man vil bruke gammeldags polyuretan som er full av gift og et helvetes griseri eller moderne polymer som er ufarlig og mye enklere å jobbe med. Jeg skal i hvertfall ikke ta i en sikaflekstube igjen, den tiden er det slutt på. Har ikke tenkt å bruke energi på å lete etter polymer med tilsvarende egenskaper, men det finnes garantert. Jeg har brukt polymer til båtarbeide daglig i to år og aldri hatt noe problemer med det. Har brukt flere varianter, bl.a. tech7 (dyrt), ebofix, en fra Plastic Padding som jeg ikke husker navnet på og sist kjøpte jeg et parti ELCH Pro. Denne brukes også på alle orustverftene (de har sluttet å bruke polyuretan) og blir brukt av meg også.

[Lotus]

Det er jeg helt enig med deg i Kaftein ØL. Så lenge det dekker kravet man måtte ha, er det helt greit.

MS polymer er mer miljøvennlig og mye mer menneskevennlig.

 

Polyuretanprodukter; lim, skum, lakk, maling osv fremstilles av kjemikalier som neppe kalles miljøvennlige, men produktene som sådan har meget gode egenskaper. Ofte er gode produktegenskaper langt viktigere enn helse, miljø og sikkerhet. Epoxy er f.eks ikke spesielt kjent for sine gode HMS-egenskaper, men viden kjent for sine produktegenskaper.

 

Man bruker slike produkter helt til det blir et forbud. Så bruker man erstatningsproduktene og snart glemmer alle hva de en gang brukte fordi erstatningsproduktet har utviklet seg til å bli bedre enn produktet det erstattet.

 

Og nå får man jo faktisk MS polymer som sikaflex-produkt også.

Og uten et forbud virker det jo uansett slik at i det øyeblikket polyuretanprodukter har dårligere produktegenskaper til samme pris, forsvinner det fra markedet av seg selv. Det kan jo se ut som om man er i en overgangsperiode for øyeblikket.

Redigert 28.Mars.2008 av Lotus (see edit history)

[Walter_S]

Med all respekt for dere som er så tekniske og har så god oversikt av hva som er hva (Poly-meg her og (MS)Poly-meg der...)

Personlig blir jeg satt ut av alle tekniske spesialuttrykk og datablad - har ikke ork å lese de.

 

Kort fortalt, jeg tror at Sikaflex sin popularitet skyldes ene-og alene genial markedsføring og det faktum at det er et godt innarbeidet navn, som alle husker, og settes i forbindelse med båt / reparasjon / tetting av og alt ved båt, både over og under vannlinjen. Navnet har "satt seg" hos båtfolket og er blitt der!

 

Sikaflex blir i Norge brukt omtrent som amerikanere bruker XEROX (egentlig et merkenavn) på alt av kopiering og avskrift, eller TESA som brukes av tyskerne for all slags lim-teip, uansett produsent...

 

Hva jeg vil med denne opplysning? Tja, jeg savner PRODUKTNAVN som tilhørere gruppen MS Polymer for å "erstatte" navnet "Sikaflex" oppi skolten min med noe som er greiere å jobbe med og som ikke er like helsefarlig!

 

God Helg!

:o)

[Sir Limmerick]

Jeg skal fuge mellom skroget og kjølen,hva kan jeg bruke ?

Et alternativ til sikafleks.

[VannTro]

Reinspikka tull?

Les datablad for sikaflex 291 her:

http://webserver.flak.no/vbilder/80510.pdf

 

I tillegg kommer det aller viktigste: Ekstremt god vedheft til de materialer man gjerne benytter i båt: Metall, GRP, tre o.l.

 

Dette er en varianten. Sikaflex 292 har enda bedre tekniske data.

Sikaflex 292 her:

http://kunder.123onweb.no/westsystem_no/up...ikaflex-292.pdf

 

Enda bedre vedheft enn 291.

 

Utklassing kalles vel dette.

 

IKKE I NÆRHETEN !!! Les databladet en gang til Lotus, det jeg la ut er testet i henhold til DIN-norm. de sika produktene du la ut her refererer til noe Sika har valgt å kalle CSQP= Cooperate sika quality procedure.... Dett er en testmetode som ingen andre enn Sika selv benytter. Grunnen er enkel, du og jeg skal ikke klare å sammenligne produktene med andre (Nok en genistrek fra Sika for at vanlige dødelige skal gå på limpinnen). Når det gjeldrer vedheft til metall, grp og treverk så har ingen MS-polymer problemer med det. MS har faktisk bedre heft mot GRP enn polyuretan.(tro meg, jeg har testene til internt bruk)

 

sawadee/Walter_S, dere kan f. eks benytte en MS-polymer med shore mellom 40 og 70. Jernia Lim & Fug(fåes hos Jernia og ProffPartner, Optiform Unifix(Montèr byggsjappene har den og den koster kun 89,- og er et supert "all round" produkt) Tech7(men er litt dyr).

Redigert 28.Mars.2008 av Sundberg (see edit history)

[Lotus]

Mye mulig at du har rett i at det her sammenlignes på feil grunnlag, men Sika opererer jo også med tall ihht iso-norm i databladet og iso-norm er vel entydig?

[VannTro]

Ingen andre benytter Sika sine testmetoder, elastiske lim og fugemasser testes etter DIN 53504. ISO er en sertifisering av testmetoden deres og ikke en test-norm. Det eneste ISO da står for er at Sika sin testmetode er beskrevet i et eller annet skjema og utføres etter retningslinjene i skjemaet.

 

Som en liten kommentar til testmetoder kan jeg nevne et Casco-produk som i reklamen sies å holde 5000 kg pr. m2. Det er ingen grunn til å betvile påstanden, men ingen andre benytter samme test.

En annen kuriositet er jo at styrken på en liming (kohesjonsstyrken) ikke altid er det viktigste, i en del sammenhenger vil elastiteten være viktigst, f. eks. ved nating.

Redigert 29.Mars.2008 av Sundberg (see edit history)