Hvem har vikeplikt ?

[fiskebat]

En del innlegg om hvem som har i hovedsak vikeplikten har hvist her på baatplassen , att det ikke lengre er klart hvem som har vikeplikt etter nyere veiledninger om hvem som har vikeplikt.

 

Har en en liten nytte registrert fiskebåt som normalt har vikeplikt , har han og vikeplikt også ,for mindre ,like eller større fritidsbåter. .

 

Altså for att ingen skal missfostå spørsmålet : gjelder fritidsbåtenes vikeplikt for nyttefartøyer også slik at de har vikeplikt for fiskebåter?

 

Spørmålene er ikke hvordan en skal oppføre seg , men forståelsen ordlyden i presentasjonen dagens lover og regler.

 

Har fiskebåen vikeplikten her. ?

Har frtidsbåten vikeplikten her.?

 

 

Prøvd å få till att di som var inne her kune trykke ja eler nei , så om noen kunne hjelpe till med å orne det har det vert flott.

 

Hjelpemidler, dagens lover og veiledninger : http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/...51201-0005.html

 

http://www.sjovett.no/Temaheftene/Temahefte3.pdf

Redigert 6.April.2008 av fiskebat (see edit history)

[Krimart]

Vanlige vikepliktregler gjelder også for fiskebåten med mindre fiskebåten fisker, eller farvannet er så trangt at fiskebåten ikke kan vike.

[Sydvesten]

Synes dette er greit formulert her jeg da... under forutsetning om at vi snakker om norsk farvann..

 

Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde.

Redigert 6.April.2008 av Sydvesten (see edit history)

[bjorngb]

Enig Sydvesten - men det som ikke fremgår er hva som er trangt farvann. Jeg har hørt at f.eks hele Olsofjorden innenfor et eller annet punkt regnes som trangt farvann. Men "trangt farvann" er ikke markert i noe kart som jeg har sett. Trangt farvann må vel defineres utifra manøvreringsevne til hvert skip i området (uten at skip blir hemmet av dyptgående eller må signalisere begrenset manøvreringevne). Mindre nyttetrafikk vil nok definere trangt farvann anderledes enn store skip (container/tankere).

 

Det som står i pdf'en fra sjovett.no er direkte feil (uten at denne regel knyttes opp til trangt farvann, sterkt beferdet lei eller havneområde)

 

Svar på fistebat's spørsmål er da at fiskebåten normalt har vikeplikt for fritidsbåter, såfremt en ikke befinner seg i trant farvann, sterkt beferdet lei eller havneområde.

 

Forøvrig antar jeg at Sydvesten har uthevet skriften i sitatet, men glemt å opplyse om det ;-)

[Gunga Din]

- men det som ikke fremgår er hva som er trangt farvann. .............

 

i de 'svenske' IS reglerne står följande kommentar om 'trangt farvann'

 

Vad som menas med trång farled eller trångt farvatten finns inte angivet vare sig i denna regel eller

i SjöTK 2 kap. 8 §. I rättsfall däremot har t ex minsvepta leder, Göta Älv, Kielkanalen, olika smala

passager i skärgården, bruten isränna, infartsleden till och yttre hamnen i Malmö och en 700 meter

bred farled ansetts som trångt farvatten. I utländska rättsfall har regeln ansetts tillämplig även i

betydligt bredare farvatten.

Regeln är även avsedd att tillämpas i de områden, som ligger i omedelbar anslutning till det i

egentlig mening trånga farvattnet. Fartyg på ingående skall i god tid inta ett riktigt läge respektive

på utgående bibehålla det tillräckligt länge. Samma sak gäller områden i närheten av ändpunkterna

till ett trafiksepareringssystem.

[fiskebat]

Målet med denne diskusjonen er å få frem at det er blitt litt forskjellig syn på vikeplikten , og innleggene her viser att vikeplikten er blitt til en vurderingsak der vikeplikten vurderes forskjellig ut i fra hvilken fartøygruppe den som skriver innlegget kommer fra .

 

Det er bra at så mange som mulig skriver sitt syn , det vill bidra till oppklarninger og pressiseringer i dagens Norske regelverk som denne diskusjonen viser har klare feil og mangler og som og strider helt klart mot sjøfartsloven.

[Mulligan]

Neida fiskebåt.

Kun den vanlige BP debatten.

Spør du 5 mann om vikeplikt på denne siten, så får du 6 forskjellige svar.

[fiskebat]

Er det noe å leve med , om en overlever da , egen eller de andres vurderinger av vikeplikten.

 

Går ut i fra at de navigerer etter samme vikepliksvurderingene på sjøen som de som gjøres hjemme i stua der di har god tid til å ta den rikktige avgjørelsen som som regel og er den beste beste avgjørelsen.

Redigert 6.April.2008 av fiskebat (see edit history)

[bjorngb]

Og ditt syn på saken er ?

 

For min del tenker jeg at jeg er den tapende part i en kollisjon, så derfor prøver jeg å holde unna for nyttefartøy så godt jeg kan ved å vike tidlig og tydelig.

Redigert 6.April.2008 av bjorngb (see edit history)

[Nyste]

Målet med denne diskusjonen er å få frem at det er blitt litt forskjellig syn på vikeplikten , og innleggene her viser att vikeplikten er blitt til en vurderingsak der vikeplikten vurderes forskjellig ut i fra hvilken fartøygruppe den som skriver innlegget kommer fra .

 

Det er bra at så mange som mulig skriver sitt syn , det vill bidra till oppklarninger og pressiseringer i dagens Norske regelverk som denne diskusjonen viser har klare feil og mangler og som og strider helt klart mot sjøfartsloven.

Jeg kan ikke skjønne at dette skal være så vanskelig å forstå!

Legg deg på minnet de direkte svarene som er gitt på ditt spørsmål over, så kommer du langt og trygt!

Du trenger ikke flere svar.

[nimbuster]

Regnes fiskebåter, uansett størrelse som annen nyttetrafikk da...uansett om det dorjes, ligger rolig eller er i fart?

 

Selv om Sydvesten syns det er greit formulert, gir det ikke noe svar på fiskebat sine spørsmål...

[Poseidon]

Det er bra at så mange som mulig skriver sitt syn , det vill bidra till oppklarninger og pressiseringer i dagens Norske regelverk som denne diskusjonen viser har klare feil og mangler og som og strider helt klart mot sjøfartsloven.

Det var da voldsomt (Uthevningen er min for å få frem hvilken del av innlegget jeg har i tankene.)

Jeg regner med at du ikke har noe imot å begrunne denne bastante påstanden?

 

Regnes fiskebåter, uansett størrelse som annen nyttetrafikk da...uansett om det dorjes, ligger rolig eller er i fart?

Nei.

"Fartøy som holder på med å fiske" i sjøveisreglenes forstand refererer til bruk av not, trål, drivgarn og tilsvarende redskaper som legger alvorlige begrensninger på fartøyets "bevegelighet".

Redigert 6.April.2008 av Poseidon (see edit history)

[fiskebat]

Jeg kan ikke skjønne at dette skal være så vanskelig å forstå!

Legg deg på minnet de direkte svarene som er gitt på ditt spørsmål over, så kommer du langt og trygt!

Du trenger ikke flere svar.

 

Hvilket svar ? De to første svaren er vel stikk motsatt av hverandre og de andre prøver å omforme spørsmålet med trange farvann , fiske osv ,og så svare.

 

For å prøve en gang til : Fartøene befinner seg midt på Norsjøen i god sikt , ingen fisking etc , kunn to fartøer som går på sine kurser hvor fiskebåten som er nytte trafikk ville hatt vikeplikt om den andre ikke hadde vert et fritidsfartøy som har vikeplikt for nyttetrafikken . Eller ?

[Kjell E]

Fiskebåten har vikeplikt uansett, ut fra ordlyden i spørsmålet i innlegg #13.

 

Mvh,

Kjell

[fiskebat]

Fiskebåten har vikeplikt uansett, ut fra ordlyden i spørsmålet i innlegg #13.

 

Mvh,

Kjell

 

 

Da vet du nok ikke hva som er de viktigste reglene for styring og seilas ettter Sjøfarsdiretoratets regler :

 

Se regel 4.

 

DE VIKTIGSTE

PRINSIPPENE FOR

STYRING OG SEILAS ER

vikeplikt for båter som kommer

fra styrbord

vikeplikt for båter du innhenter

motorbåter har vikeplikt for

seilbåter

fritidsbåter har vikeplikt for

nyttefartøyer

[Kjell E]

Ikke så sikker på det du.

 

I ditt spørsmål sier du intet om at den ene er seilfartøy, du sier også at vi er midt ute i Nordsjøen, to fartøy holder kurs og fart. Du sier ingen ting om hvilke kurser som holdes, men du sier at fiskebåten ville hatt vikeplikt om det annet fartøy ikke hadde vært et fritidsfartøy.

 

Forholdet med fritidsfartøy er nedfelt i regel 44, og da i "trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde" (sitat fra regel 44).

 

Nordsjøen kan vel neppe sies å dekkes av regel 44?

 

Mvh,

Kjell

Redigert 6.April.2008 av LA3939 (see edit history)

[fiskebat]

Når en båt beveger seg heter det en seilas uavhengig om fremdriften består av proppel seil eller vannjett etc.

 

Alle sjøfolk som har seilt utenriks har som offtest benytet motor når de seilte også krigs seilerne benytet motorrer når de seilte under krigen.

[REM]

"Midt i Nordsjøen" kan vel knapt kalles en sterkt trafikert led eller havneområde ihht. Kap. 44. Svaret på spørsmålet må bli et klart ja; fiskefartøyet er underlagt vanlige vikepliktsregler og skal vike for lystbåter, seilbåter og øvrige fartøy hvis situasjonen krever det.

[fiskebat]

Fiskefartøy , Norges største fabrikktrålere osv blir nok av mange regnet som om de er ett nyttefartøy ,så når en hennviser til de vanlige traffikreglene hvor fritidsbåtene har vikeplikt for nyttetrafikk så :

hvor mange fot må fiskebåten / nyttefartøet vere før lystbåten får vikeplikt uansett om den kommer fra styrbord eller babord.

 

En om lystbåten er stor , ja kanskje på størrelse med ei hurtigrute og fiskebåten er mye mindre , hvor stor må lysbåten vere før fiskebåten / nyttefartøyet får vanlig vikeplikt ?

[nimbuster]

Godt spørsmål fiskebat.

 

Men spørsmålet er: Mener du selv at en fiskebåt går inn under betegnelsen "annen nyttetrafikk", og derved en båt som fritidsbåter har vikeplikt for?

 

Spørsmålet er også: ER en fiskebåt "annen nyttetrafikk" eller ikke? Spør Sydvesten, han vet svar, som i innlegget hans #3 ovenfor.

[bjorngb]

Hjelpemidler, dagens lover og veiledninger : http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/...51201-0005.html

For å prøve en gang til : Fartøene befinner seg midt på Norsjøen i god sikt , ingen fisking etc , kunn to fartøer som går på sine kurser hvor fiskebåten som er nytte trafikk ville hatt vikeplikt om den andre ikke hadde vert et fritidsfartøy som har vikeplikt for nyttetrafikken . Eller ?

Her blander du kortene - regel 44 gjelder ikke på Nordsjøen. Fiskebåten har samme vikeplike for fritidsbåter som for andre skip.

Fiskefartøy , Norges største fabrikktrålere osv blir nok av mange regnet som om de er ett nyttefartøy ,så når en hennviser til de vanlige traffikreglene hvor fritidsbåtene har vikeplikt for nyttetrafikk så :

hvor mange fot må fiskebåten / nyttefartøet vere før lystbåten får vikeplikt uansett om den kommer fra styrbord eller babord.

 

En om lystbåten er stor , ja kanskje på størrelse med ei hurtigrute og fiskebåten er mye mindre , hvor stor må lysbåten vere før fiskebåten / nyttefartøyet får vanlig vikeplikt ?

Størrelsen på fritidsbåten og nyttefartøyet har ingenting å si for disse vikepliktsreglene.

 

PS: det er ikke vanlig at fritidsbåter har vikeplikt for nyttetrafikk - det er heller et unntak fra regelen som defineres i regel 44.

Redigert 7.April.2008 av bjorngb (see edit history)

[Anders Panders]

Vis skjønn. Kystlink sin ferge til Sverige kjører gjennom Langesund, som er relativt trangt, den holder vi oss unna :D

[Sydvesten]

Jeg trodde i min naivitet at regel 44 gjelder innenfor de begrensninger som er satt i regel 39 a til c, of dermed gjelder regel 44 innenfor følgende områder langs kysten... Grensene er enkelt og greit listet opp under..

 

 

Grensen som i henhold til Sjøveisregel 39 c er å regne som ytre grense for norsk innenlandsfarvann når uttrykket er brukt i sjøveisreglene.

 

Grenselinjen mellom innenskjærs og utenskjærs farvann trekkes i rette linjer fra Urdsholmen over Torbjørnskjær, Lille Færder, Svenner, Tvistein, Stråholmsteinen Saltsteinboen, Jærsboane, Sildeskjær, Måla, Tromlingen, Hesnesbrekka, Gjeslingene, Tronderøyholmen, Langboen, Meholmsskjær, Svertingen, Lille Svarten, Flandern, Store Måkeskjær, Hellersøyskjær, Balastskjær, Gåseskjær, Utskjær, Oddknappen, Kråka, Makrelskjær, Tungeskjær, Tvistein, Gjeslingene, Lindesnes, Bispen, Ystesteinen, Rauma, Haugen på Austhasselneset, Tjørveneset, Brekneholmen, Haugmennene, Vardnes fyr, Nombu, Dragøy, Halsodden, Skarpnespynten, Brufjellet Sirulven, Austre Knappen, Springaren, Lille Fokstein, Langholmen og sydpynten av Presteskjær til fastlandet ved den vestre innseiling til Nordfjorden. Her- fra følges kysten til Oddsfjell. Fra Oddsfjell går grenselinjen i rett linje til Knappane og videre til Krossholmane og Skarraskjær, derfra til kysten som følges inntil Viksodden. Herfra går grenselinjen til Svåholmen, Stabbsæte, Lille Svetlingen, Kjeksholmen, Flesi, Rossholmen og til Eigerøy fyr.

 

Fra Eigerøy fyr følges kysten av Midtbrøtøy til Strålaugholmen, hvorfra en rett linje trekkes til Torsflu (utenfor Skjerpingholmane) og derfra til Raun, syd for Jæren. Herfra følges kysten av Jæren til Tangarhaug. Fra Tangarhaug trekkes grenselinjen til Lille Feistein over Falkvor (sønnafor Kjør), Revingen, sydpynten av Imsen, Svortingen, Kalvanes og tversover Skudenesfjorden til sydpynten av Søre Geitungen, over Kavholmane, til sydpynten av Jarsteinen og fra dennes nordpynt til Hemnes, derfra til Ferkingstadneset og videre til Ryvingen, Lille Svortingen, nordpynten av Ryvingen, Helganeset, Feøytangen, Svartaskjær vest av Bjørkevær, Silenningane,

 

Røværsholmane, Hovsøy og til Gunnarskjær (syd av Espevær). Derfra overSøre Kringskjær, Skardholmen, Svartøy, Skomingskalven, Olvondo, Nakstein, Klovskjeri, Søre Fiskholmen, Nordre Fiskholmen, Goddeskjeri, Kvitingen, Sæingen og Slotterøy fyr.

 

Fra Slotterøy fyr trekkes grenselinjen over Furen, Sverdslingen, vestpynten av Fugløy, Måkstein, Ystholmen, Horsnes, Marstein fyr, vestpynten av Tekslo, Oddane, Valøyane, Malmen, Hufteskjeri, Flatodden, Ertneskjær, Ljøsøykalven, Vestre Odden, Navreskjær, Greiplingskjeri, Skarvøyskjeri, Tenen, Anglesveskjær, Flesnes, Gangvarskjær, Lilleodden, Norskjeri til Hellisøy fyr.

 

Fra Hellisøy fyr trekkes grenselinjen over Suleskjær, Måkøyskjær, vestpynten av Store Frilsøy, Store Skotten, vestafor Holmengrå og videre til Storsvala, Engelskjær, Seisnappen ved Utvær, Mulen, Nordholmane, derfra vestenom Skjerdingen, til Aspøytåa, Naverskjær (syd for Bulandet), Ystestein, Kubbeskjær (vest for Håstein), Småskjær (den vestre av Ryggsteinane), Knappen, Drogen ved Ytterøyane, vestenom Sverdslingane til Aralden, Taddeskjer, Mulen på Frøya, Tarasundshammaren på Bremanger, over Veststein til Kråkenes, derfra til Kråka, Utryggen og Furestaven til Stadlandet.

 

Kysten av Stadlandet følges nå inntil Stålet Fra Stålet trekkes grenselinjen over Skjeggane, Jukleboen, Litlevoren (nordenom Rundøy fyr), Valleboen, Leisteskjer (vestafor Godøy), Skipsbyggiaren (vest av Erkna), Storholmane, Skalmen, Flaten, Havsteinen, Horsfalla, Graskjer (nord om Ona), Kippen, Terningen, vestenom Lyrodden og Svorva til Svartodden, Fuglen, Føllingen, Kalven, Lille Skjelbreida, nordvestpynten av Flisene (vest av Grip), Bratthårsskallen, Gåsskjera, vestenom Valløyodden til Silsingodden, vestenom Hilboen, Rebboen og Oddebalgen til Skatboen, Flisa (nord av Reiman), og videre til Hilværskjer, nordpynten av Haugiegla og til Skitøy, derfra til vestpynten av Btåskykøy og vestenom Morodden til vestpynten av Sletringen (Frøya).

 

Fra vestpynten av Sletringen trekkes grenselinjen over Bohaue (vest av Kya), vestenom Vilboskjer, Springhoppen og Svartskjær til Vundskjær (vest av Sulen) vestenom Vilboen og Flåboen til vestpynten av Tarbuskjæra, der- fra vestenom Stålskjer og Trollskjer til vestpynten av Store Slettskjer, Utgrunnsllua (vest av Hatten), Vestbrekka, Austbrekka, Sveltingen og til sydpynten av Almenningen.

 

For Frohavet trekkes en rett linje fra Sveltingen til Gimsan og videre til Store Svingelen og den østlige pynten av Inntian. Langs fastlandssiden trekkes en linje fra Tarvens nordvestlige skjær til Almenningens sydpynt.

 

Fra Almenningens vestkyst trekkes grenselinjen nordetter til Baren, Samstadflesa, Bremsflesa, Sønnflesa, grunnene syd for Villa fyr, Måholmen, derfra til det vestlige skjær av Bjørøyværet, derfra videre til Sørhunden, Atdegarden, Kvernholmens merke, Lyngbraken, Hesten, Ertenbraken, Skringen, Truflesa, det vestligste skjær av Hummelvær, Higerholmen, vestpynten av Frelsøy, Drankane, Vegglesa, Mefjordboen, Ertenbalen og videre til Engelsboskjer.

 

Fra Engelsboskjer trekkes grenselinjen til vestpynten av Steinen og herfra til Svingla, vestpynten av Skarvøy, Skjoldflesa, Valflesa, Remman, Djupskjer, Skardholmen, sydvestpynten av Sørholmen i Træna, vestpynten av Floan og Bøvarden, Froholman, Vongskjer, langs vestsiden av Bremholmen i Ytre Myken, vestpynten av Kvalholmen, nordpynten av Vest-Flesa, Kråkene ved Grønna, Grønstabben og til Ilholmen i Søre Fugløyvær. Fra Ilholmen trekkes grenselinjen til vestpynten av Tenneholman over Ljøsboskjer og til nordpynten av Remskjeran utenfor Hellingvær. Verfra trekkes grenselinjen over Kjengsboen tit øyholmllesa i Fjærkvittingan, vestpynten av den vestligste av Brennsund-Skardholman, Utgrunnsflesa, vestpynten av den vestlige av Måløy-Skardholman og derfra til den ytterste av Dørholman. Fra denne trekkes grenselinjen til den ytterste av Måholman i Engelvær over Svartskjer, vestpyuten av Flatøy, vestpynten av Flytran, Bremneset og derfra utenom Hamnesboen, Selsøyboen og Meskjeran til Galgeodden ved Tranøy fyr.

 

Fra Galgeodden trekkes en rett linje tvers over Vestfjorden til Mefjordboen (Bøskjer), derfra til sydpynten av , Ã.rstein, Skjervøy og derfra til Boen syd for Skrova. Herfra trekkes grenselinjen til det sydligste og vestligste skjær i Vestvær syd for Henningsvær, derfra til den ytterste holme utenfor Balstad fyr, derfra til østpynten av Lauholmen ved Reine og derfra videre langs landet forbi Glåpen fyr til Yttertyven ved Lofotodden.

 

Fra Yttertyven trekkes grenselinjen sydover til Flesa og derfra østenom grunnene på østsiden av Værøy, sønnenom Skiten og nordover utenom grunnene på vestsiden av Værøy til Skarvholmen. Herfra trekkes en rett linje til den ytterste og sydligste av Floskallan, vest av Horseidmulen. Rundt Røst trekkes grenselinjen nærmest utenom de grunnene som omgir øygruppen.

 

Fra Floskallen trekkes grenselinjen over Horseidmulen, Fuglehuk, Strandflesa og vestpynten av Skarvholman vest av Hornnes, derfra trekkes grenselinjen til Varværskallen utenfor Eggumsaksla, Kråkgrunnen, Kalrflua Hovsflesa, Stabben, nordpynten ved Laukvik og tvers over Hadselforden til Breidgrunnen ved Ulvøyholmen utenfor Hadseløy. Derfra tvers over innløpet til Eidsforden til vestpynten av Klovningen. Grenselinjen trekkes deretter over Sydbrakskjæran, Krasen, Braken, Utfiosskjær, vestpynten av Floholman utenfor Asenaksla, nordpynten av Floholman utenfor Skogsøy, Flesan nord for Anda, Braken og tvers over Gavlefjorden til Børhella på Andøy. Derfra trekkes en linje utenom Skreiingen og de boer og skjær som ligger langs vestsiden av Andøya til Bjørka og derfra til Dørgang. Derfra trekkes en rett linje til Haugnes på Andøy, deretter tvers over Andfjorden til Stabben ved Skjolden, Måneset ved Måestua, Kjerringfallet og Tokkeboen utenfor Bergsfjorden.

 

Fra Tokkeboen trekkes grenselinjen over Ramnen utenfor Hekkingen, Skuldbaran, og Naudhjelperan vestafor Runda til Hattøyboan utenfor Grøtøysund. Derfra trekkes grenselinjen over Fagerværboen, Ã.rboen, Blåmannsboan og Bessgrunnan til Støboen nord av Vannøy. Fra Støboen trekkes grenselinjen næmest nordenom Gåsan og Nordboan til østsiden av Fugløyskagen og derfra over Amøyboan til Brynilen.

 

Fra Brynilen trekkes grenselinjen utenom Svartskjær til nordpynten av Loppa, derfra en rett linje til Sildmylingen og derfra til Hånebba. Derfra trekkes grense linjen næmest utenom boene ved Sørvær og Fuglen til Darupskjær. Derfra trekkes en rett linje over til Steinsnæringen og Stålet og til Flatskjær. Derfra trekkes Grenselinjen næmest nordenom boene på nordsiden av Bondøy over Tarhalsfallet til nordpynten av Skipsholmen. Derfra trekkes grenselinjen til Stoppelfjordnæringen på Rolvsøy og videre langs vestsiden av Rolvsøy og Ingøy til Fruholmen fyr. Derfra trekkes rette linjer over Stabben, Langskjær, nordpynten av Hjelnisøy, nordpynten av Langskjær og Knivskjærodden til Nordkapp.

 

Fra Nordkapp trekkes grenselinjen utenom store Skikka og Skinnstakknæringen til Helnes. Derfra trekkes en rett linje til Sværholtklubben og derfra til Nordkyn. Derfra trekkes grenselinjen utenom Tøboan til Slettnesodden og derfra utenom Omgangsklubben til Tanahorn. Fra Tanahorn trekkes grenselinjen utenom boene langs landet til Svartoksen og Kjølnes, derfra i rette linjer til Nålneset og Båsnæringen. Derfra trekkes grenselinjen utenom Lønfallet ved Makkaur til Korsneset, derfra i rette linjer til Hardbakken, Kavringen, Reinøyskjær, Homøys østpynt og Kibergneset, derfra utenom Rakkeskjær og Storskjær til østpynten av Lille Ekkerøy, og i rette linjer over øst pynten av Store Ekkerøy til Naversneset. Fra Naversneset trekkes grenselinjen tvers over Varangerfjorden til nordpynten av Bogøy, derfra utenom Nordkappstøyten til Holmengråneset og utenom grunnene og skjærene østafor Pasvik til grensen mot Russland.

Redigert 7.April.2008 av Sydvesten (see edit history)

[Poseidon]

Kjære "fiskebat",

 

jeg kan ikke helt få meg til å tro at du er så dum som du gir deg ut for å være i innleggene ovenfor.

 

Det er allikevel ikke fint gjort å trekke alle slags irrelevante momenter inn i en diskusjon, tilsynelatende kun for å spre mest mulig forvirring. Det finnes nemlig mange som leser baatplassen for å lære noe og få fornuftige svar på sine spørsmål; selv om du åpenbart ikke er en av disse.

 

Men uansett hva som er årsaken til eller hensikten med dine innlegg så vil jeg oppfordre deg på det sterkeste til å holde deg til emner som du har et minimum av kjennskap til - og sjøveisreglene er åpenbart ikke et slikt tema.

 

I mellomtiden kan du tygge på et gammelt munnhell: "Det er bedre å tie stille og la folk tro at man er dum - enn å fortsette å snakke, og dermed fjerne enhver tvil!".

[Nemo]

Hjelpemidler, dagens lover og veiledninger : http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/...51201-0005.html

 

http://www.sjovett.no/Temaheftene/Temahefte3.pdf

Overskriften i denne tråden har som tema: Vikeplikt.

 

Når man skal vurdere dette ut fra lover og regler, må man utelate sjøvett sin kampanje og basere seg på sjøveisreglene man finner på lovdata.

 

Når det gjelder vikeplikt er dette bare nevnt i § 14 og det bør da presiseres at det bare er det man diskuterer her.