Hvem har vikeplikt ?

[fiskebat]

Kjære "fiskebat",

 

jeg kan ikke helt få meg til å tro at du er så dum som du gir deg ut for å være i innleggene ovenfor.

 

Att jeg er dum er er kansje ikke umulig , vi er nå ikke like inteligente alle , og tomme tønner ramler mest , å at noen klarer å skrive såpas mye uten å ha noen formenig om hvem som har vikeplikt mellom ett nyttefartøy og et fritidsførtøy synes jeg viser en utrolig dummhet.

 

Tror mange kunne ønske å vite det, det kan faktisk vere en stor fordel når en er fører ett fartøy enten det er nytte fartøy eller fritidsfartøy.

 

 

Synes innlegget fra " bjorngbd " er greit og er etter samsvar med hva jeg tror , Sjøvetskamanjer og nye regler som strider mot dette bør snarest fjernes mener jeg og i Sjøfartsdirekotorates Sjøfarsregler må det påføres at disse reglene ikke opphører eller fritar vikeplikten for nyttefartøene , det er faktisk førere som fører større fartøyer som kan oppdage hva som står der og når det er utgitt av sjøfarsdirektoratet så er det da normalt ikke bare tull og vas.

 

Tror det rikktige er , bruk :sjøfartsloven : att om et lite eller fritisfartøy bruker vikepliktsregelen ufornuftig ,uvettig osv så er det ulovlig og straffbart men det fritar/opphører ikke det store fartøet sin vikeplikt så i en rett etter en kolisjon ville begge trolig bli bøtelagt om det store fartøet hadde mulighet til å vike.

[REM]

Synes ikke du også at dette emnet snart må være utdebattert nå Fiskebåt? Sjøveisreglene er rimelig klare, jfr de mange innleggene over. Trenger ikke gjøre det vanskeligere enn det er, ikke sant?

[fiskebat]

Synes ikke du også at dette emnet snart må være utdebattert nå Fiskebåt? Sjøveisreglene er rimelig klare, jfr de mange innleggene over. Trenger ikke gjøre det vanskeligere enn det er, ikke sant?

 

 

Nei jeg synes ikke det og jeg synes det er dumt att di som ikke har peilig/noen mening kommer med slike dumme innlegg og som tror de vet bedre enn politiet eller Sjøfarsinspetøren.

 

Nye lover blir en ikke sikker på før det er falt dommer slik att det er gjeldende rettspraksis som forteller hvordan de nye lovene skal tolkes.

 

 

Utklipp :

 

Ifølge avisa er det tolkningen av den nye Sjøloven som trådte i kraft juli 2007, til erstatning for en rekke gamle lover, som nå skaper hodebry. Sjøfartsinspektøren vil ikke gå i detaljer om hva han og politiet tolker ulikt.

 

 

Dette er fra Skarebak saken og som nå blir Rettningsgivende .

 

Politiet har ifølge Bladet Vesterålen returnert Skarbak-saken til Sjøfartsdirektøren i Trondheim.

Sjøfartsinspektøren i Sør-Trøndelag Nils-Ivar Sørdal sier til avisa at saken nå skal gjennomgås av Nordisk Institutt for Sjørett.

 

– Politijuristene er ikke enig med meg i mine vurderinger. Derfor har vi bedt lovgiverne om å tolke loven, og avventer deres uttalelse, sier sjøfartsinspektør Nils-Ivar Sørdal i Trondheim til Bladet Vesterålen.

Redigert 7.April.2008 av fiskebat (see edit history)

[Sydvesten]

Utklipp :

 

Ifølge avisa er det tolkningen av den nye Sjøloven som trådte i kraft juli 2007, til erstatning for en rekke gamle lover, som nå skaper hodebry. Sjøfartsinspektøren vil ikke gå i detaljer om hva han og politiet tolker ulikt.

Kan du vise til hvor i "sjøloven" (LOV 1994-06-24 nr 39: Lov om sjøfarten) vikeplikt mellom fartøyer er beskrevet som denne tråden omhandler? Jeg vet det står i sjøveisreglene, men kan ikke finne noe i "sjøloven".. § 151 til og med § 182 omhandler ansvarsforholdet, men ikke vikeplikten

Redigert 7.April.2008 av Sydvesten (see edit history)

[Kjell E]

Nå blander du snørr og bart, Fiskebåt!

 

Når du henviser til Doris/Skarbak tragedien så snakker du om sjøloven, det er ikke det samme som sjøveisreglene som du har snakket om hittil her. Sjøloven sier intet om vikeplikter, det er sjøveisreglene.

 

Lov om Sjøfarten (Sjøloven)

 

Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene)

 

mvh,

Kjell

[fiskebat]

Om to båter kommer på kryssende kurs har det ikke hvert en fordel om de har brukt de samme lovene og reglene når de nemte lovene og reglene sier sier så forskjellig ? og att sjøloven ikke sier noe om vikeplikten er vell feil ?

Redigert 7.April.2008 av fiskebat (see edit history)

[Kjell E]

Og hvor har du det fra at de ikke gjør det? Hvorfor tror du det heter Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen?

 

Ordet "vikeplikt" finnes ikke i sjøloven en gang, prøv selv med et søk så skal du se.....

 

Du får ha meg unnskylt, men nå synes jeg du ramler fælt med den tomme tønna di!

 

Mvh,

Kjell

Redigert 7.April.2008 av LA3939 (see edit history)

[fiskebat]

Spøsmålet var ganske greit trodde jeg , med henvisning til disse sjøfarts lover og regler og henvisninger.

 

 

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/...51201-0005.html og

 

http://www.sjovett.no/Temaheftene/Temahefte3.pdf

 

og har ikke noe med sjøloven å gjøre om du hadde lest spøsmålet som ble stilt.

Lov om sjøfart kalles /benevnes ofte som sjøfartsloven\ ne noe de fleste hvet og hvorfor du trekker inn sjøloven forstår jeg ikke , men jeg burde sett avisens trykkfeil , kanskje du å .

[Sydvesten]

..... har ikke noe med sjøloven å gjøre om du hadde lest spøsmålet som ble stilt.

Lov om sjøfart kalles /benevnes ofte som sjøfartsloven\ ne noe de fleste hvet og hvorfor du trekker inn sjøloven forstår jeg ikke

 

 

Ifølge avisa er det tolkningen av den nye Sjøloven som trådte i kraft juli 2007, til erstatning for en rekke gamle lover, som nå skaper hodebry.

 

 

Du er ikke alene om å ikke skjønne hva sjøloven har med dette å gjøre, men det var da vitterlig du som kom trekkende med denne loven som ble reivdert i 2007 og dermed er det kun du som kan gi ett svar på det du spør om.... om noen i det hele tatt skjønner hvor du vil hen med denne tråden... Personlig er jeg helt på bølgelengde med Poseidon's innlegg i denne tråden..

[Regent]

 

Att jeg er dum er er kansje ikke umulig , vi er nå ikke like inteligente alle , og tomme tønner ramler mest , å at noen klarer å skrive såpas mye uten å ha noen formenig om hvem som har vikeplikt mellom ett nyttefartøy og et fritidsførtøy synes jeg viser en utrolig dummhet.

 

Jeg tror du vil få store problemer med å overbevise mange her om at Poseidon er en "tomtønne" :nono:

 

MVH

Redigert 7.April.2008 av Regent (see edit history)

[fiskebat]

Da burde han ha vist att sjøloven er den loven som gir Sjøfartsdirektoratet lov til å endre på reglene , så det er jo egenlig påstand om feil bruk av sjøloven som opphavet til spørsmålet mitt

 

Att enkelte føler seg truffet når jeg påstår att nemte publikasjon som av mange vil forstås som navigasjonsregler er direkte farlige etter de avvik de har fra de internasjonale navigasjons lover og regler der dei sier at fritisbåter har vikeplikt for nyttefartøy uten å gjøre noen tillførsler som sier det mosatte slik att nyttefartøyer tror att fritidsbåtene nå har vikeplikt for disse.

[ok67]

Førere av nyttefartøy har som regel (les alltid) såpass til utdannelse at de vet/burde vite hvilke regler som gjelder, uavhengig av hva Sjøfartsdirektoratet skriver i en infobrosjyre myntet på fritidsbåtbrukere uten tilsvarende kunnskaper.

[fiskebat]

Sjøfartsreglene må da kunne gjøres bedre en koranen når det gjelder de forskjelige lesernes tolkninger ?

 

Her er en annen og som mener dagens regler er for dårlig :

 

 

 

 

1. Sjøveisreglene, anakronisme eller nyttig virkemiddel?

 

Internasjonale regler til forbygging av sammenstøt på sjøen og

Særskilte regler for norsk innenlands farvann

 

Sjøveisreglene skiller ikke skarp mellom fartøytyper, størrelser eller virkeområde. Sjøveisreglene gjelder for alle fartøy i rom sjø og i alle tilstøtende farvann som kan beferdes med sjøgående fartøy. Det er rett å si at sjøveisreglene er ikke-diskriminerende ved at de pålegger alle de samme pliktene, selvsagt med unntak der dette er nødvendig. Sjøveisreglene gir ingen rettigheter, bare plikter. Likevel har det ukrystallisert seg noe myter og praksiser som ikke er i samsvar med sjøveisreglenes bokstav. Mytene synes like fastgrodd både hos profesjonelle som mer sporadiske brukere av sjø og båt.

 

Den myten som synest aller mest fastgrodd er relatert til lystfartøy og deres plikt til å vike overfor såkalt nyttetrafikk.

 

En praksis som har utviklet seg over tid og som etter min mening er den aller mest tvilsom, kan kort beskrives som den sterkestes rett. Små holder av veien for store. Selvsagt er det en sammenheng mellom denne praksisen og myten om vikeplikt for nyttetrafikk.

 

Med dette foredraget ønsker jeg å sette fokus på sikkerhet og konfliktdemping på sjøen, spesielt langs kysten. Jeg stiller derfor spørsmål om sjøveisreglene er klare og entydige nok i forhold til å oppnå sikker seilas for alle brukerne.

 

2. La meg begynne med noen sitat:

 

* ”Sjøveisreglene er laget for en annen tid, før elektronisk navigasjon, trafikkontrollstasjoner, AIS- system og moderne kommunikasjonshjelpemidler ble vanlig om bord”.

 

* ”Reglene er utgått på dato på samme måte som de gamle gubbene i IMO som laget de”

 

* ”Sjøveisreglene passer ikke for hurtigbåt”

 

Dette er kanskje påstander dere har hørt?

 

 

Min bakgrunn for å mene noe om dette temaet er min utdanning som sjøkaptein og bruker av sjøveisreglene gjennom mer en tredve år. Jeg har en relativt sammensatt fartstid fra tankfart og stykkgodsfart, kystvakten, seismikk og hurtigbåtfart. I mer en tyve år har jeg vært prøveturskaptein ved flere skipsverft og har i den sammenheng testet mer enn hundre ny fartøy. Det har vært offshorefartøy av alle slag, ferger, trålere og spesialfartøy av forskjellige typer. Derfor har jeg selvsagt har jeg et profesjonelt forhold til sjøveisreglene. Men som nevnt gjelder ikke dette regelverket bare profesjonelle navigatører. Det er for meg et stort paradokset at så mange er underlagt sjøveisreglene i forskjellige sammenhenger uten at de kjenner bestemmelsene og heller ikke konsekvensene av å ikke følge regelverket. Det er vanskelig å se en parallell noe annet sted i samfunnet der et regelverk styrer samhandling mellom mennesker samtidig som mange av de berørte ikke kan, eller er pålagt å kunne, regelverket.

 

 

3.

 

Samfunnet vårt er i stadig utvikling. Flere, større, raskere er stikkord. Det kan også stå som overskrift når mitt paradoks skal beskrives. For en generasjon siden hadde knapt noen råd til lystbåter. Folks forhold til båt var relatert til arbeid, transport eller matauk. Og de fleste hadde et slikt forhold til båt og sjø. Når lystbåtene etter hvert ble vanlige så var også disse mer eller mindre i bruk til fiske eller transport til og fra. Det var relativt små fartøy, med beskjeden fart. De utgjorde ikke noen trussel for kommersiell trafikk, rutebåter eller andre. Kanskje var det påhengsmotoren som utgjorde skillet. Med den kom vannloppene, som vi kalte små båter med stor fart. Farten ble med dette i selv en del av båtlivet. På få år endret bildet seg. Båter til overnatting og lengre turer ble vanlig. Plasten gjorde det mulig å serieprodusere billigere og raskere båter. Øket kjøpekraft gjorde at stadig flere fikk råd til båt, - ofte store båter.

 

For en generasjon siden var det i største delen av landet en skam å ikke kunne ro og håndtere en båt. Alle hadde et forhold til båt og sjø og i de fleste var i familie med, eller kjent, sjøfolk eller fiskere. Slik er det ikke lenger. Det er ingen selvfølge at alle har en bestefar som har vært på ishavet eller langfart. Og erfaringsoverføring mellom generasjonene har for en stor del stoppet opp i alle fall hva gjelder den gode og grunnleggende kunnskapen om båt og håndtering av båt. Jeg skal ikke gå inn på motivene som den enkelte båtkjøper måtte ha for å skaffe seg båt idag. Jeg bare konstaterer at mangel på erfaring og kunnskap ikke er til hinder for å kjøpe det dyreste, raskeste og største som er å oppdrive.

 

I neste nu er disse ny rederne en del av trafikkbildet som består av store skip, ferger, fiskefartøy og ikke minst andre fritidsbåter. Til å regulere dette trafikkbilde er sjøveisreglene myndighetenes viktigste redskap, på samme måte som trafikkreglene er det på veien. Vi kommer ikke utenom debatten om pålagt båtførerbevis, men jeg vil ikke gjøre den til et stort tema. Personlig er jeg ikke i tvil om at tiden er overmoden for innføring av obligatorisk dokumentasjon av nødvendig kunnskap – ikke minst av hensyn til den enkelte båtfører sine rettigheter i de tilfeller der det skjer noe galt. Hvordan kan samfunnet straffe etter et regelverk som en ikke krever innsikt i?

 

For noen år siden var det gjort en studie som anslo hvor de forskjellige aktørene oppholder seg. Innerst i skjærgården og i de indre leiene fant vi lystfartøyene og mindre yrkesfartøy, hurtigbåter osv.

Lenger ute går den tradisjonelle kysttrafikken, fraktefartøy, hurtigruten, fiskefartøyer til og fra havn osv. Lengst ute større fartøy, kystfiskeflåten og offshore fartøy.

 

Mye har endret seg siden den gang. I dag har vi et bilde av en atskillig mer blandet trafikk. Det skyldes ikke minst at fritidsfartøyene er blitt stadig større og derved mindre avhengig av værforholdene. I de indre farvann har vi fått et stort innslag av båter tilknyttet oppdrettsnæringen. Dårlig sikt, som før var trygg landligge, er nå blitt et bevis på at investeringen i kartplotter, og i noen tilfeller også radar, var riktig.

 

4.

 

En kaptein på en større hurtigbåt som jeg snakket med fortalte om en episode der han hadde stoppet helt opp i tett tåke fordi han hadde ekko på radaren som indikerte kollisjonsfare. Ut av tåken kom ikke en, men tre større lystfartøy etter hverandre med over 20 knops fart. Det var ingen roterende radarantenne på noen av fartøyene. De seilte tilsynelatende trykt ved hjelp av kartplotter koblet til GPS. Kapteinen tvilte på at hurtigbåten, som lå stille, i det hele tatt ble observert. Han tror ikke denne episoden er enestående.

 

 

Men hvordan er det så med disse sjøveisreglene som noe hevder ble laget for en svunnet tid og virkelighet?

 

La meg med en gang slå fast min mening om dette på et generelt grunnlag.

 

5.

 

Sjøveisreglene fungerer godt profesjonelle imellom og mellom likemenn på de fleste områder. Med det mener jeg at reglene stort sett fungerer der det er aktører med omtrent samme fartøystørrelse og virkeområde. Når to fraktebåter kommer i nærsituasjon med hverandre så løses dette ved hjelp av sjøveisreglene. Det samme gjelder når rutegående og ferger møter kysttrafikken. Problemene oppstår først og fremst når en stor møter en liten og spesielt når liten er en lystbåt. Forskjellen mellom slike fartøy er åpenbare. Det samme kan en si om manøvreringsevne, stoppedistanser, svingeradius osv. La oss se på hvordan sjøveisreglene løser situasjoner mellom fartøy av ulik størrelse og med forskjellige egenskaper.

 

For det første, la oss se på hvilke skillelinjer reglen nevner. Reglene skiller blant annet mellom seilfartøy og maskindrevne fartøy, fiskefartøy, mudringsfartøy og sjøfly, mens for eksempel hurtigbåter er ikke nevnt med ett ord. Det er først og fremst det enkelte fartøys funksjon og den innvirkningen denne har på manøvreringsevnen det er tatt hensyn til. Det er videre tatt hensyn til de hindringene som størrelse og dypgående skaper for etterlevelse av reglene i spesielle situasjoner og områder.

 

Myten om lystfartøys vikeplikt for nyttetrafikk.

 

Hvordan kan det da ha seg at det lever en inngrodd myte som sier at lystfartøy skal holde av veien for nyttetrafikk? Hvor kommer myten fra og hvem er det som fremmer at den fortsatt skal leve?

 

6.

 

Sjøveisreglene er inndelt i to kapiteler: De internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen og Særregler for norsk innenlands farvann.

 

De internasjonale reglene skiller ikke i forhold til hva fartøyet blir brukt til i alle fall ikke mellom lystfartøy og nyttetrafikk. Kun en plass er lengde på under 20 metrer brukt som et skille mellom fartøy, nemlig i regel 9 Trange farvann der det heter at et slikt fartøy eller et seilfartøy skal ikke genere gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i en trang lei eller et trangt løp.

 

I de særnorske reglene i kapitel 2 § 44 finner vi kanskje kilden til myten.

 

Sjøveisreglene § 44 (de særnorske reglene) Ansvar mellom fartøyer.

 

Lystfartøy og åpne båter som drives frem av årer, seil eller maskin skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer trangt farvann en sterkt beferdet lei eller et havneområde.

 

I denne regelen er det med andre ord en rekke faktorer som må oppfylles før noen pålegges vikeplikt

 

7.

 

For det første så sier regelen at det mest mulig skal holdes av veien. Hva er mest mulig. Ikke alltid, for da ville det vel stått alltid?

 

Men når skal så dette ”mest mulig” komme til anvendelse? Jo når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde

 

Hvem passerer…? Skal det ha noen mening så må det vise tilbake til de nevnte større fartøy, rutegående ferger, og annen nyttetrafikk.

 

Hva er et trangt farvann?

Når er en lei sterkt beferdet?

og

Hva er et havneområde?

 

En plass finner vi en vurdering av begrepet trange farvann, nemlig i

 

 

Regel 41 Trange farvann

 

Et maskindrevet fartøy skal alltid varsle sin ankomst til et trangt farvann ved fra en avstand av en ½ nautisk mil gi et langt støt av minst 10 sekunders varighet.

 

Derved har fartøyet definert seg inn i trangt farvann og regel 44 trer i funksjon.

 

Når det gjelder sterkt beferdet lei så må det nødvendigvis være flere fartøy der som i gitte situasjoner får forpliktelser etter sjøveisreglene.

 

Med havneområde menes et område der det er vanlige havefasiliteter tilgjengelig, slik som ankerplass, kaier, dokker og lignende.

 

Derved er det langt fra slik at lystfartøy har vikeplikt for nyttetrafikk etter denne regelen, eller noen annen av sjøveisreglene. Men er det så farlig om denne myten opprettholdes?

 

Men hva kan følgene bli? Jo blant annet at regel 17 Fartøy som skal beholde kurs og fart, blir tilsidesatt.

 

8.

 

Med den farten som svært mange av aktørene har, inklusive lystfartøyer, vil en lett kunne få situasjoner der fartøy seiler på kollisjonskurs med 60 til 70 knop relativ fart fordi det ene fartøyet har foretatt en korrekt vikemanøver, mens føreren av det andre fartøyet tror han har gjort det rette ved å vike for nyttetrafikk. Slike situasjoner kjenner vi til og de er ekstremt farlige. Det er ingen tid til tvil. Situasjonen ligner litt på den vi alle av og til opplever når vi møter andre på fortau eller i ganger, men dessverre med potensial for langt alvorligere konsekvenser.

 

 

 

9.

 

Men også i enda mer opplagte situasjoner mellom profesjonelle oppstår dette fordi det er blitt mer eller mindre vanlig at små viker for store uavhengig av sjøveisreglene. Når så dette ikke blir gjort og den store for sent innser at den mindre ikke følger denne uskrevne regelen oppstår slike tragiske ulykker som den mellom kjemikalietankeren Doris og sjarken Skarbak på Romsdalskysten i fjord der baugen på Doris til slutt traff Skarbak. Som kjent omkom han som var om bord.

 

Praksis som ikke er i tråd med regelverk og prosedyrer og derved ikke er baser på entydig forståelse og tolknig er alltid farlig.

 

For å redusere risikoen står en i slike tilfeller overfor to valg.

 

1. Praksis endres slik at regler og prosedyrer blir fulgt.

 

2. Reglene endres slik at de er i samsvar med praksis.

 

I forholdet mellom lystfartøy og nyttetrafikk er det en særnorsk regel som har skapt misforståelser og en uholdbar praksis. Den regelen bør det være rimelig enkle å endre og gjøre klarere og mer entydig.

 

 

Når det gjelder forholdet mellom store og mindre fartøy der en ikke skiller mellom lystfartøy og andre fartøy er det mer komplisert. For det første blir dette regulert av de internasjonale reglene. Det er et spørsmål om holdninger mer en regelforståelse.

 

10.

 

Endret trafikk med langt større innslag av båtførere med begrenset kompetanse, teknologisk utvikling og større fart har endret risikobildet vesentlig. Dette krever et regelverk som er mer entydig enn det vi har i dag dersom vi ønsker å separere trafikk og pålegge bestemte grupper plikter i forhold til andre. Denne debatten bør komme straks, før nye ulykker inntreffer.

 

 

Tillegg av meg:

 

Dette er skrevet før Skarbak s tragiske kolisjon med Doris der Doris spurte hvor stor Skarbak var og ba Skarbak om å vike i disksjonen om dette på VHF en og det kan se ut som Dorsis ikke hadde vikeplikt etter endtsjøforklaringens konklusjon.

Redigert 7.April.2008 av fiskebat (see edit history)

[ÅtteGlass]

Sjøfartsreglene må da kunne gjøres bedre en koranen når det gjelder de forskjelige lesernes tolkninger ?

 

Her er en annen og som mener dagens regler er for dårlig :

 

Fiskebat:

Du bør vel for ordens skyld opplyse hvem som har skrevet denne teksten?

 

Dette er et foredrag fra Hurtigbåtkonferansen 2008. Foredraget er skrevet og holdt av Ottar J. Aare, Sjøkaptein og direktør i HRF.

 

[fiskebat]

Det sto ikke hvem som hadde skrevet dette så derfor var ikke skriverens , foredragsholderens nav med

Syntes dette var så meget bra skrevet og budskapet så viktig att jeg håper jeg er /blir tillgitt.

[bjorngb]

fiskebat: igjen - hva er din tolkning om situasjonen du beskrev i Nordsjøen? Mener du at fritidsbåten her har vikeplikt, eller er din tolkning av regelverket i samsvar med de fleste andres her på BP?

[Sebaldus]

Diskusjonen viser vel helt klart at det er behov for obligatorisk båtførerbevis? Uansett blir det for meg en gåte at man kan henlegge Skarbakksaken.

[fiskebat]

Mitt syn er:

 

 

Tror det rikktige er , bruk :sjøfartsloven : att om et lite eller fritisfartøy bruker vikepliktsregelen ufornuftig ,uvettig osv så er det ulovlig og straffbart men det fritar/opphører ikke det store fartøet sin vikeplikt så i en rett etter en kolisjon ville begge trolig bli bøtelagt om det store fartøet hadde mulighet til å vike.

 

 

DVS frtidsbåter , mindre fiskebåter , hurtigbåter etc ,har en slags holde unna plikt , for større og vanskeligere manøvrebare fartøyer men disse større og vanskelig manøvrerbare fartøenes vikeplikt for krysende traffik fra styrbord opphører ikke av den grunn,eller andre grunner

 

DVS begge fartøene må ha missforstått vikepliktsreglene for å få till en slik kollisjon , eller det kan skyldes att det store fartøyet ikke hadde noen mulighet till å styre unna.

 

DVS det er bare etter de forlater rettslokalene de vet hvem som navigerte mest klønete.

 

Å si att fritidsbåter har vikeplikt for nyttetrafikk kan føre til att nyttetrafikken tror det og kommer det en yrkesregistrert fiskebåt som litt for ofte hevder sin forståtte rett så smeller det.

 

Hvis de flestes tolkning her på forumet er att fritisbåter har vikeplikt for nyttetrafikk så er det helt feil.

Men hvis ordet vikeplikt byttes ut med foreksempel : styre unna så kann alle seile trykt uten missforståelser.

Redigert 7.April.2008 av fiskebat (see edit history)

[Bergen]

Men også i enda mer opplagte situasjoner mellom profesjonelle oppstår dette fordi det er blitt mer eller mindre vanlig at små viker for store uavhengig av sjøveisreglene. Når så dette ikke blir gjort og den store for sent innser at den mindre ikke følger denne uskrevne regelen oppstår slike tragiske ulykker som den mellom kjemikalietankeren Doris og sjarken Skarbak på Romsdalskysten i fjord der baugen på Doris til slutt traff Skarbak. Som kjent omkom han som var om bord.

 

 

Tillegg av meg:

 

Dette er skrevet før Skarbak s tragiske kolisjon med Doris der Doris spurte hvor stor Skarbak var og ba Skarbak om å vike i disksjonen om dette på VHF en og det kan se ut som Dorsis ikke hadde vikeplikt etter endtsjøforklaringens konklusjon.

 

Jeg skjønner ikke helt motivet for hele tråden jeg heller, men leste du ikke igjennom foredraget før du postet det, her er det jo litt motsetninger i hva du sier kontra hva foredregets tekst indikerer.

 

Forøvrig vil jeg anbefale deg å lese sjøveisregel nr 2.

[Sydvesten]

Hvis de flestes tolkning her på forumet er att fritisbåter har vikeplikt for nyttetrafikk så er det helt feil.

Jeg kan ikke erindre å ha sett mange påstå dette her på forumet, men skal aldri si aldri.

[Vanisian]

Hei.

 

 

Ein svært interesan tråd der trådstarter på ein god måte utdyper sin tolking av regelverket.

 

Hadde vel forventet att "ekspertisen" (D5LA bevis innehavarne) på forumet hadde kunne utdype sin tolking av regelverket på ein like god måte.

 

Steinar

[fiskebat]

Jeg skjønner ikke helt motivet for hele tråden jeg heller, men leste du ikke igjennom foredraget før du postet det, her er det jo litt motsetninger i hva du sier kontra hva foredregets tekst indikerer.

 

Forøvrig vil jeg anbefale deg å lese sjøveisregel nr 2.

 

denne uskrevne regelen oppstår slike tragiske ulykker som den mellom kjemikalietankeren Doris og sjarken Skarbak på Romsdalskysten i fjord der baugen på Doris til slutt traff Skarbak. Som kjent omkom han som var om bord.

 

OY OY Bergen beklager dene grove glippen , det må ha vert feil på hjelpemidlene ( Brillene) men på sjøen gir ikke feil på hjelpemidlene , radar , gps , briller etc noe straferabatt.

 

 

 

Joda for di som leser sjøvisreglene som enkelte leser koranen så kan tolkningene bli noe eksplosive

 

Klipp fra foredraget:

 

Myten om lystfartøys vikeplikt for nyttetrafikk.

 

Hvordan kan det da ha seg at det lever en inngrodd myte som sier at lystfartøy skal holde av veien for nyttetrafikk? Hvor kommer myten fra og hvem er det som fremmer at den fortsatt skal leve?

 

JO det er :

 

http://www.sjovett.no/Temaheftene/Temahefte3.pdf

Redigert 7.April.2008 av fiskebat (see edit history)

[VHF]

Min filosofi er jeg står ikke på min rett hvis ikke den andre viker,for det hjelper nemlig ikke og skrike jeg hadde retten på min side.Når du ligger i vannet og båten går ned. Da er argumentet tapt alikevel.

Eller???

[Kjell E]

Hei.

 

 

Ein svært interesan tråd der trådstarter på ein god måte utdyper sin tolking av regelverket.

 

Hadde vel forventet att "ekspertisen" (D5LA bevis innehavarne) på forumet hadde kunne utdype sin tolking av regelverket på ein like god måte.

 

Steinar

 

Så du mener denne utdypingen er korrekt?

 

 

Da vet du nok ikke hva som er de viktigste reglene for styring og seilas ettter Sjøfarsdiretoratets regler :

 

Se regel 4.

 

DE VIKTIGSTE

PRINSIPPENE FOR

STYRING OG SEILAS ER

vikeplikt for båter som kommer

fra styrbord

vikeplikt for båter du innhenter

motorbåter har vikeplikt for

seilbåter

fritidsbåter har vikeplikt for

nyttefartøyer

 

Her henviser han til regel 4, en regel som sier i sin helhet: "Reglene i dette avsnitt gjelder under alle siktforhold".

 

Så ombestemmer Fiskebat seg, se nest siste setning i quoten nedenfor:

 

 

Mitt syn er:

 

 

Tror det rikktige er , bruk :sjøfartsloven : att om et lite eller fritisfartøy bruker vikepliktsregelen ufornuftig ,uvettig osv så er det ulovlig og straffbart men det fritar/opphører ikke det store fartøet sin vikeplikt så i en rett etter en kolisjon ville begge trolig bli bøtelagt om det store fartøet hadde mulighet til å vike.

 

 

 

DVS frtidsbåter , mindre fiskebåter , hurtigbåter etc ,har en slags holde unna plikt , for større og vanskeligere manøvrebare fartøyer men disse større og vanskelig manøvrerbare fartøenes vikeplikt for krysende traffik fra styrbord opphører ikke av den grunn,eller andre grunner

 

DVS begge fartøene må ha missforstått vikepliktsreglene for å få till en slik kollisjon , eller det kan skyldes att det store fartøyet ikke hadde noen mulighet till å styre unna.

 

DVS det er bare etter de forlater rettslokalene de vet hvem som navigerte mest klønete.

 

Å si att fritidsbåter har vikeplikt for nyttetrafikk kan føre til att nyttetrafikken tror det og kommer det en yrkesregistrert fiskebåt som litt for ofte hevder sin forståtte rett så smeller det.

 

Hvis de flestes tolkning her på forumet er att fritisbåter har vikeplikt for nyttetrafikk så er det helt feil.

Men hvis ordet vikeplikt byttes ut med foreksempel : styre unna så kann alle seile trykt uten missforståelser.

 

Beklager, men så "gode" utdypinger får du ikke fra meg i alle fall.

 

Mvh,

Kjell

Redigert 7.April.2008 av LA3939 (see edit history)

[Sydvesten]

Er det flere enn meg som ikke skjønner hva denne fiskebat egentlig vil frem til ?