Ballast i snekke

[ET]

I tråden "Knopmåler til snekke" ble det henvist til en annen tråd. I den tråden stod det om ballast i en Sjømannen 22" snekke, som ga bedre stabilitet. Min Nidelv 24" ruller en del sideveis/tverrskips. Merker det spesielt godt når vi ligger stille og andre båter passerer. Har noen der ute erfaringer med ballast i denne båten, og gir det store konsekvenser mhp fart og forbruk?

 

Har inntrykk av at maskinen (VP 36hk) klarer å skyve båten opp i den maxfarten som skroget tillater uten problem , så jeg vil i utgangspunktet tro at noe ballast ikke reduserer farten. Har trimflaps.

[Lars H.]

Hei.

 

Har selv en "rullebåt", en Saga27. I den la jeg ballast (bly) så langt ut på sidene som mulig omtrent i vannlinjen. Det demper rullingen når jeg ligger stille og passerende båter sender inn sjø, men påvirker ikke rullingen når jeg kjører. Husker ikke hvor mange kilo jeg la i, men det påvirket ikke farten.

[terron]

En nidelv 24 med 36 hk har "effekt" nok til å tilnærme seg "halvplanernes rekker" med tom båt + med bæreplan bak (har selv hatt samme båt - logget over 11 knop tidlig på sesongen + i kaldt vær). Når det gjelder balast / effekt av denne i Nidelv 24 vil dette avhengig av motortype. Det finnes over 5000 nidelv 24 eiere, og etterhvert har det dannet seg en rekke erfaringer - når det gjelder balast har man funnet ut at båten fungere best når vannet når opp til nedre "bordgang" midt på skroget ved tom båt. Imidlertid skal man være klar over at Nidelv 24 med originalmontert MD17 motor i utgangspunktet har en jernklump på ca. 300 kg. plassert både lavt og i midten, og dermed ligger vannlinjen på denne bare et par cm. under "optimalt". Videre er det egentlig svært liten plass til balast under dørken i denne båten, bl.a. grunnet den noe spesielle (og unike!) konstruksjonen - som avviker mye fra mer "typiske" snekkeskrog. Men båter som har md11 motor og/eller annen mer "moderne/lettere" motor har f.eks god effekt av 100 kg. ekstra. Min Nidelv 24 mistet 2 knop toppfart med en gang svigermor + fruen var med. Dvs. at selve toppfarten (hvis dette i det hele er av interesse på denne typen båt) påvirkes mye selv ved moderat vektøkning. Imidlertid vil man selv med en 10 hesters diesel motor ikke ha problemer med å oppnå skroghastigheten (6 - 7 knop) selv med en rekke svigermødre ombord. Forbruket vil selvfølgelig også stige noe, men om forbruket øker fra 4 liter diesel i timen til 4,5 liter diesel i timen......synes i hverfall at forbruksøkningen er av kun akademisk interesse i denne typen båt/motor. Jeg har selv slepet med meg en fiskeskøyte på ca.40 fot med min nidelv 24 m/MD17 motor. Motoren klarte da naturligvis ikke å oppnå maxsturtall (3000 for d-versjonen). Imidlertid klarte den 2400 omdreininger, hastighet 5,4 knop! (gps-målt). Og dette sier veldig mye om hestekrefter, dreimoment og deplasementsfart. Motoren som satt i fiskeskøyta (som hadde vann i diesletanken) var forøvrig på 1 hk. mindre enn i min båt, men dreimomentet var sansynligvis nok til å drive et cruiseskip........

[terron]

Litt tileggsinfo - har som tidligre skrevet ett eller annet sted at jeg har flere års erfaring både som Sjømann22 eier og Nidelv24 eier. Dette er 2 vidt forskjellige båttyper (les skrogtyper). Sjømann22 er nesten ubrukelig i litt sjø uten skikkelig med balast (blir da meget bra), mens Nidelv 24 er en båt med andre (ikke nødvendigvis bedre) sjøegenskaper. Nidelv24 er på mange måter en mer moderne konstruksjon (versjoner etter 1976), men i meget høy/grov sjø ville jeg faktisk heller opphold meg i en "riktig balastet" Sjømann22. Dette fordi Sjømann22 har et skrog som "føyer seg" etter bølgene på samme måten som f.eks gamle trebåter. Nidelv 24 er mye buttere og stikker mye grunnere. Denne oppleves mer "stump" i høy sjø, og man får masse plask og sprut og vingling fram og tilbake, videre vil dette skroget mye lettere bli "kastet" til siden av bølger (hvem av båtene som først ville havarert - aner ikke). Men samtidig er Nidelv 24 en mer stabil båt i mindre sjø enn Sjømann22, og samtidig kombinerer Nidelv 24  en rekke egenskaper på en kansje unik måte - og det er vel sansynlig at det er de  totale "nytteegenskapene" som har gjort Nidelv 24 til den suksessen som den er. Hvis jeg måtte anbefale min beste venn en båttype - Nidelv 24 ville havnet nære toppen av listen, hvis ikke fart var et viktig moment.

[bliss X]

Båtmagasinet hadde en gang en meget bra artikkel som tok for seg temaet ballast i snekke.

 

Den var skrevet av Eivind Amble, og tok for seg forsjellige måter å legge i ballast på, og hvordan dette påvirket båten.

 

Det er imidlertid mange år siden jeg leste den, men jeg synes den gang at artikkelen var knallbra. Regner med at BM kan skaffe den. Skal lete litt på gutterommet hjemme også  

[terron]

Hallo Lasse - fordelen med snøvær og skikkelig vinter er at lengselen til båtlivet blir enda større - og gleden og kriblingen og kosen med båt og båtpuss og de første rolige vårturer enda høyere!!

[bliss X]

Joda

 

Det var etter snømåking i båthavna under ufyslige værforhold at jeg måtte reve litt og ta med noe om snøvær i mottoet mitt

 

Se Fysj for et vær

 

 

[ET]

Takk for gode svar.

Det er riktig at det ikke er mye plass igjen til ballast, ihvertfall ikke fra motor og bakover. Det ble sagt at det er en jernklump på 300 kg i båten allerede, og da kan ikke den ligge andre steder enn under dørken i kabinen. Det var der jeg hadde sett for meg å ligge noe ballast, men jeg vet ikke om jeg skal bry meg med det lenger. Ok at båten ruller mye, spesielt når vi ligger stille og vi får bølger inn rett fra siden, men det er ikke noe stort problem. Men det er alltid interessant å lese noe nytt om sin egen båttype!

[Sveinb]

Hei!

Jeg har en Scand Classic 1983mod. Dieseltankene er på 2 x 90l og ligger i bunnen av båten midtskips.

Bør jeg ha ballast i kjølen? I tilfelle hvor mye? Hva er evt. best å bruke til ballast?

 

Svein

[M/S Bastard]

Hei!

 

Ballasten bør du ha ut i sidene omtrent i vannlinja.

Har du ballast i kjølen vil du få en stødig båt når du ligger stille, men ikke i sjø!

Jeg har trebåt på 28 fot med ca:800kg ballast. Jeg bruker forøvrig bilslanger med grus/sand.

Det er veldig bra da det blir et dødt matriale.

Hvor mye ballast du bør ha tør jeg ikke spå, men prøv deg frem ved sjonglere litt med ballasten for og finne ut hva som blir mest stødig.

 

Per Chr.

[Gunga Din]

Hej Sveinb !

 

 

jag er absolut ingen expert på ballastplassering !

 

Men jag tenkte, att jag kan berätta hur det var på dom två snipor jag ägt;

jag har haft en Corallsnipa 6,4*2,?   ritad av Olle Enderlein

 

den hade inplastad cementballast, ganska jämt fördelad nere i kölen, utmed nesten

hele köllengden! Båten var ett hembygge av den förre ägaren!

 

sen har jag ägt en Joda 24, den hade brensle-/vann tankar ungefär som din,

dvs midskepps utöver det låg det sandsäckar ganske langt forover.

hur mycket vekt er svårt o svare på, kansje 80-100 kg

 

Det var några år siden så det finnes nog en del 'minnesluckor' !

 

idag har nesten 4 ton i botten på båten, men det er en segelbåt!  

[Walter_S]

Jeg bruker forøvrig bilslanger med grus/sand.......Det er veldig bra da det blir et dødt matriale...

Til det har jeg bare en innvending, nemlig "innpakningen" i gamle  :nono: bilslanger. Har det samme i en 24 år gammel snekke, som jeg kjøpte i våres. Bilslanger fylt med all slags jernskrot.

Dette var sikkert bra da alt var ny - men tidens tann stopper heller ikke for en skarve bilslange.....

Slangene begynner å bli nokså morkne og viser tegn til oppløsing!!!! Gruer meg til å plukke ut alt dette en gang - dessuten har fuktighet og skitt lett for å legge seg i mellom alle lagene og kroker og utgjør dermed en konstant irritasjon for renhold.......

 

Har ikke en gang lyst til å se for meg en båt full av morkne bilslanger som er fyllt med sand! Hvordan skal du få ut det en gang i fremtiden?

 

Jeg anbefaler blybarrer som du får kjøpt hos Metallforedling i Oslo, eller andre skraphandlere / gjenvinningsstasjoner. For det første trenger du ikke så mye, siden den spesifiske vekten på bly overgår sand, de er lette å stable og plassere. Sant nok så koster det mer enn sand, men det er en bedre investering........ - bly råtner ikke, ruster ikke, bare øker i verdien!!!

Siden du alikevel må eksperimentere med plassering o.s.v. er det mye lettere og rensligere å flytte på noen blybarrer enn en sandfylt slange, som konstant truer med å sprekke!!!!

Lykke til!

Hilsen,

Walter_S  

[Sveinb]

Tusen takk for hjelpen. At det ikke finnes en helt konkret oppskrift regnet jeg egentlig med, men dette er verdifull info å jobbe videre med. At ballasten busde legges i sidene og ikke i kjølen, visste jeg ikke.

 

Svein

[Poseidon]

Et lite supplement til Walters skepsis til bilslanger;

 

Selv om man er aldri så forsiktig må man regne med litt oljesøl i bunnvannet fra tid til annen. Olje og vanlig gummi er som kjent en særdeles dårlig kombinasjon, så dermed går gummien enda raskere i oppløsning og blir enda mer klisset og klebrig.

 

Sand som kommer ut fra en slik slange vil også være en brutal påkjenning på lensepumpen  -  hvis den overhodet lenser .....

 

Ingen tvil om at bly er en god løsning, men malm/jern er heller ikke dårlig, litt lavere egenvekt og laaaaangt lavere pris.

 

Men det viktigste spørsmålstegnet kommer til slutt: Trenger du virkelig ballast? Det er det nesten bare du selv eller andre med samme type båt som kan ha noen vel begrunnet mening om.

 

Lykke til!

 

mvh

Poseidon

[Poseidon]

...... At ballasten busde legges i sidene og ikke i kjølen, visste jeg ikke. ....

 

Svein

Svein,

 

det er ikke noe absolutt IKKE for der er båtene veldig forskjellige.

 

Du kan gjerne begynne med å legge ballast i kjølrennen (pass bare på at vannet har fritt løp akterover). Men hvis du finner ut at båten blir ubehagelig "krapp" i bevegelsene, så kan du flytte deler av ballasten opp i sidene.

 

Den beste metoden er å prøve seg frem  -  lærerikt er det også  

 

mvh

Poseidon

[Lars H.]

Hei.

 

Jeg trengte å stabilisere Saga27'en for rulling når vi lå stille og båter med stor hekkbølge passerte. La derfor 100 - 150 kg ballast midskips i hver side like under eller i vannlinjen. Jeg kjøpte blyplater, ca 5mm tykke i størrelser på ca 1x1 meter hos skraphandleren. Slike plater kan klippes med vanlig håndholdt platesaks og bøyes og dyttes på plass slik at de ligger helt stødig.

 

Hadde først slike plastsekker med singel til å ha i bagasjerommet på bil. Plasten holdt ikke lenge. Finner fremdeles singel i kjølsvinet!

 

Lars H.

[M/S Bastard]

Jeg har også bly(barrer). Har også kanner fylt med gamle avbalanserings vekter.

Jern har det vært ombord og det rustvannet som hele tiden ble liggende i bunn var for meg et irritasjons moment.

Det er nok ingen fasit løsning, men det jeg kunne ha tenkt meg og gjort i min båt hadde vært og støpe bly´et etter formen på skroget der jeg vil ha ballasten.

Renslig og lett og fjerne!

 

Lykke til med hva du måtte finne på!

[M/Y Ellen Marie]

Hei Sveinb

 

Ballasterer du for å få en mer stabil båt så skal ballasten plasseres lavest mulig.  Så enkelt er det.  Desto lavere du plasserer ballasten, desto mindre trenger du av den.  (kraft X arm, vet du) Dette gjelder selvføgelig både i sjø og når du ligger stille. Ingen forskjell.

Hva som er best vet jeg ikke, men forslaget til Lars med blyplater hadde jeg sansen for.  Vil nok anbefale noe som ikke "lekker".

 

Lykke til

 

Mvh

M/Y Ellen Marie

[MB Karen]

Har flere ganger brukt 5l plastkanner som jeg har fylt opp med avbalanseringsbly, renslig og greit. Kannene kan tas opp for rengjøring med jevne mellomrom om de ligger i kjølsvinet.

 

Er du heldig så får du dette blye gratis, så er tilfelle flere steder her på vestlandet.

[Majali]

Hei,

 

Jeg har ved en anledning laget noen fine "ballastlodd" som skulle i en Nidelv 24.

 

Vi laget en enkel forskaling der hvor vi ville ha ballasten som vi la ut en plastfolie inni

(skjekk om den tåler polyester)

 

Så fylte vi med polyester og "lokkebus" (Vi glemte å støpe fast noen håndtak så det var et sant h.... å få de ut igjen, så husk det.....)

 

Men resultatet var et etter vi tok forskallingen, lå de helt støtt og fint, passet jo perfekt til de fordypningene og det som var i skottet.

 

Lokkebus er det som blir igjen når de lager perforerte stålplater, dette du får kjøpt meget rimelig på en perforeringsfabrikk. og det blir sykt tungt, nesten som en massiv jernklump.

 

Det eneste negative var at de rustet litt i overflaten der polyesteren ikke hadde dekt lokkebusen...men med et strøk eller to med maling?

 

Det var da min erfaring, som jeg syntes fungerte utmerket

[Festina Lente IV]

Hei!

Jeg har en Scand Classic 1983mod. Dieseltankene er på 2 x 90l og ligger i bunnen av båten midtskips.

Bør jeg ha ballast i kjølen? I tilfelle hvor mye? Hva er evt. best å bruke til ballast?

 

Svein

Jeg brukte en slik båt du har for endel år tilbake, idet min svoger hadde en slik.  Jeg tengte aldri på at det var behov for ballast i den, jeg syntes den var meget bra, og fungerte godt i sjøen slik den var original.  Du bør også huske på at den ekstra vekten vil stjele litt hastighet/diesel, blir ballastløsningen da kostnadseffektiv??  Har du egentlig bruk for ballast.  Det har rent my vann i havet siden jeg var borti båttypen, men den er da ikke rank?

 

Jeg oppdaget hva ballast gjorde med en båt da jeg ryddet ut av Skarpnesen etter 17 år.  Vannlinjen steg flere centimeter, og toppfarten økte to knop.

 

Ellers har du fått mange gode råd over, jeg holder en knapp på løsningen til majali, den var trygg, renslig og elegant.  Meget gjennomtenkt, om det var blitt støpt inn håndtak.  Ellers bare gjennomtenkt.

[Sveinb]

Jeg brukte en slik båt du har for endel år tilbake, idet min svoger hadde en slik.  Jeg tengte aldri på at det var behov for ballast i den, jeg syntes den var meget bra, og fungerte godt i sjøen slik den var original.  Du bør også huske på at den ekstra vekten vil stjele litt hastighet/diesel, blir ballastløsningen da kostnadseffektiv??  Har du egentlig bruk for ballast.  Det har rent my vann i havet siden jeg var borti båttypen, men den er da ikke rank?

 

Jeg oppdaget hva ballast gjorde med en båt da jeg ryddet ut av Skarpnesen etter 17 år.  Vannlinjen steg flere centimeter, og toppfarten økte to knop.

 

Ellers har du fått mange gode råd over, jeg holder en knapp på løsningen til majali, den var trygg, renslig og elegant.  Meget gjennomtenkt, om det var blitt støpt inn håndtak.  Ellers bare gjennomtenkt.

Hei!

Jeg tror du har helt rett!! Sendte en mail til Scan Boats og fikk følgende svar:

 

"Det har ikke vært brukt ballast i denne båten i den tiden den har vært i produksjon. Jeg vet ikke hvor stor motor det er satt i denne båten ? Det er noen som velger å ettermontere flaps på båten, for å få den til å ligge mer stabil i sjøen ved noe større fart.

 

Dette derfor til orientering.

 

Med vennlig hilsen

Scand Boats A/S

 

Helene B. Larsen"

 

Derfor blir hele min tanke om ballast i båten sunket i dypet sammen med kanner, bly og gamle bilslanger. Men takk for alle gode forslag. Temaet er blitt belyst på en bra måte.

 

Med vennlig hilsen

Svein

[Lijanka]

Derfor blir hele min tanke om ballast i båten sunket i dypet sammen med kanner, bly og gamle bilslanger. ..

Tja...

Nydelig båt du har forresten...

 

Personlig har jeg lagt 100 kilo med bly under hver av sidebenkene forran.

Dette har ført til at båten oppfører seg bedre når det er litt sjø.

Fulle tanker har også mye å si.

Båten oppfører seg "annerledes" dersom vanntanken (som ligger i baugen) og dieseltankene nesten er tomme.

 

På min båt er det orginalmontert flaps / plate bak som løfter hekken noe. Hvor stor innvirkning denne har på stabiliteten vet jeg ikke...

 

Men hadde jeg vært deg så ville jeg revurdert dette med ".....sunket i dypet".