Jump to content

Skrogfart - finnes en facit?


Honduras

Recommended Posts

Siden BP har mange dyktige medlemmer, her er en problemstilling jeg som legmann innen båtkonstruksjon lurer på.

 

Alle fortrengningsskrog har en max skrogfart. Skal man over den må man bruke uøkonomisk mye krefte og drivstoff. Eller er dette en sannhet med modifikasjoner?

 

For å gjøre det enkelt kan vi bruke et PanaMax skip som utgangspunkt. Dvs 294m lang, 32m bred og 12m dyp. Vil alle skip i denne klassen ha identisk skrogfart og slik sett seile i samme hastighet med samme krysningspunktet for fart/økonomi. Eller kan konstruktørene gjøre grep innenfor rammene av skroglengden for å øke skrogfarten?

 

Antar at dersom en båt rekker en ekstra T/R kina/USA i løpet av året kontra konkurenten vil dette bety mye rent økonomisk.

 

Noen som har innspill....

Link to post

Hej Honduras

 

er det bare toppfart på ett visst skrog du er intressert i ?

 

minst like intressant er motstandet i vannet, dvs brensleforbruk vid en angiven fart !

 

hele skrogets form har betydelse men spes

forskipets og akterskipets utformning. Hydrodynamiken!

S/Y Gunga Din

Link to post

Før det sporer helt ut i planingsterksler osv etter noen innlegg. Jeg spør om skrogfart på ett deplasementsskrog. For å gjøre det enkelt hvis noen vil regne på ett eller annet satte jeg opp målene på en PanaMax, dvs max størrelse på skip som skal gjennom Panama-kanalen. Tenkte det var greit siden det sikkert finnes ett gitt antall skip som fyller dette kriteriet akkurat på centimeteren.

 

Så lenge man skal fylle målene til en Panamax, antar jeg igjen at friheten til å utforme skroget helt etter eget hode er begrenset. På ett containerskip ønsker man vel å ha max deplasement innenfor den "boksen" som er til rådighet, og at skipet vil bli rimelig "firkantet" med unntak av baug og bakk. Eller er det rom for mye finpussing?

 

Man kan selvsagt dra på med masse motor og fart så lenge bunnlinjen i regnskapet går i pluss, men mitt spørsmål var om kryssningspunktet for fart/drivstoff-forbruk vil være det samme for samtlige båter med samme lengde/bredde/dybde. Eller kan to båter med samme lengde/bredde/dybde og med samme motorkraft tilgjengelig kunne ha forskjellig skrogfart, og vil avviket kunne være flere knop?

Edited by Honduras (see edit history)
Link to post

Tviler vel på at samme formel kan brukes på en Panamax og en snekke.

Har sett en slags formel et sted for mindre båter.

Fasiten var hvertfall at jo lengre skrog, jo høyere skrogfart.

Så kan jo selvfølgelig konstruktøren kødde det til med stor bredde, tverrhekk og stort dypg. slik at det blir variasjoner

innenfor samme lengde.

Link to post
Eller kan to båter med samme lengde/bredde/dybde og med samme motorkraft tilgjengelig kunne ha forskjellig skrogfart, og vil avviket kunne være flere knop?

Svar Ja.......

 

skrog A ser ut som en skoeske.......helt firkantet...

 

skrog B er strömlinjeformet

 

(skrog A o B har samme lengde/bredde/dybde)

 

du kommer att få helt olik fart med samme tillgänglig motorstyrke !

S/Y Gunga Din

Link to post
skrog A ser ut som en skoeske.......helt firkantet...

skrog B er strömlinjeformet

(skrog A o B har samme lengde/bredde/dybde)

du kommer att få helt olik fart med samme tillgänglig motorstyrke !

 

OK, la meg legge på en til da sammen med lengde, bredde, dybde, ....nemlig Deplasement

 

Jeg snakker om containerskip bygget mot satte grenser for lengde, bredde, dybde. En som bestiller ett containerskip ønsker selvsagt max deplasement. Jeg er selvsagt klar over at en 40' skjærgårdkrysser har en annen motstand i vannet enn en 40' slepebåt.

 

Så igjen: Vil man kunne få særlige avvik i max økonomisk fart (skrogfart) på to containerskip med samme lengde, bredde, dybde og deplasement... Nå, Gunga... :wink:

Edited by Honduras (see edit history)
Link to post

svar Ja igen

 

 

för att åskådliggjöre........

 

tenk deg ett skrog som ser er strömlinjeformat A

(fann ingen bedre bild enn denne)

 

för logo.jpgakter

 

så tar du o vender på dette , skrog B

 

akterlogo.jpgför

 

 

både skrogen har nu samme leng/bredd/dyp =samme deplasement

 

og samme motorstyrke....men dom vill gå olike fort !

 

(med fören på en båt vill man flytte punkten der vannet övergår fra laminär strömning til turbulent....så langt akterut

det er mulig på skroget....

o med aktern vill man skape så bra 'slepp' som er mulig......man vil ikke ha en massa vannvirvler o turbulens eller

'hekksjö'...det er 'waste of energy')

 

 

er det svar?? :smiley:

Edited by Gunga Din (see edit history)

S/Y Gunga Din

Link to post

Vi snakker vel her om deplasement og da må det flyttes unna like mye vann uansett hvordan skorget ser ut under forutsetning av at alt er likt som trådstarter sier. Skrogfarten blir lik for "alle" båter med samme lengde... men energimengden som går med kan avvike noe basert på utformingen...

 

Skrogfarten er basert på elementær bølgeteori og avledet fra formelene for bølgelengde og bølgehastighet.... Denne teorien sier at bølgehastigheten er 1,25 ganger roten av bølgelengden... Setter vi en bølgelende lik vannlinjen på en båt og regner ut så kommer vi ut med bølgehastigheten som er den samme som skrogfarten pr. def... Enkelt og greit..

 

For ordens skyld så er denne formelen basert på SI enheter og dermed må en inn med meter og hastigheten kommer ut i m/s som må regnes om en vil knop

 

Setter en inn 294 meter her så ender en opp med 21 m/s eller gode 40+ knop som skrogfart hvilket er formidabelt.... men dette er neppe realistisk, men muligens om en utsyrer denne med vanvittig med maskinkraft så er det vel mulig....

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
.... Denne teorien sier at bølgehastigheten er 1,25 ganger roten av bølgelengden...

det er en strarkt förenklad formel..........

 

men vi snakker ikke om max skrogfart innen Panamax'en planer......

 

om det hade varit så enkelt som du gör gällande sydvesten så hade båter ikke sett ut som dom gör

og ett fartyg hade gått like fort om du satt propellern i fören på båten o kjört skroget baklenges....

 

det gör ikke båter........ :smiley:

S/Y Gunga Din

Link to post

Vil det for ett knippe panamax-skip ha mer innvirkning hvordan "den siste bølgen" forlater akterskipet enn den totale lengden på båten når det gjelder hvilken fart den kan seile med for å oppnå det gunstigste fart/forbruks-punktet?

 

Så lenge vi har en fast lengde på 294m vil vel bølgeteorien i utgangspunket kunne beregne punktet hvis vi snakker om at alle 294m er i vannet, altså at skipet har rett baug og hekk?

Og at så lenge man ikke kan øke lengden kan det være aktuelt å lage skipet kortere for å få den gunstigste slippvinkelen bak. Eller bare roter jeg det til nå :crazy:

Link to post
Og at så lenge man ikke kan øke lengden kan det være aktuelt å lage skipet kortere for å få den gunstigste slippvinkelen bak. Eller bare roter jeg det til nå :crazy:

nei du roter det ikke til!

det er noe man måste......anners hade båterne sett ut som skoesker.....

 

vad er det du vill.........

 

kjöre containers så snabbt som mulig.......eller så ekonomiskt som mulig ?

 

låter man fantasin flöde fritt.....

 

så kunde du ju konstruere en kjkatamaran der man koppler loss skrogen fra varandra i Panama....

o sluser dom efter varandra.......... :lol:

S/Y Gunga Din

Link to post
det er en strarkt förenklad formel..........

 

om det hade varit så enkelt som du gör gällande sydvesten så hade båter ikke sett ut som dom gör

og ett fartyg hade gått like fort om du satt propellern i fören på båten o kjört skroget baklenges....

 

det gör ikke båter........ :smiley:

Nå skrev jeg kun om definisjonen av skorgfarten til et skip... som kan gjengis på denne måten beskrevet over, men jeg er enig i at det er en enkel model, men som brukes svært mye i dag, ja sogar her på baatplassen...til å regne ut skrogfart på båtene..

 

Kan vel legge med forløpet til formelen også da... siden den er meget forenklet og jeg kun la ut resultatet sist.. .c= roten((g x Lamda)/2 x Pi)

 

Her er c bølgehastighet i m/s, g er tyngdens akselerasjon (9,81 m/s2 ), lamda er symbol for bølgelengden og pi er 3,14. På jorda er denne bølgehastigheten kun avhengig av bølgelengden. Setter en båtens vannlinje lengde lik Lamda, så er skorgfarten pr. def. der... Trekker en ut roten av g/2Pi så har en 1,25...

 

Om du setter propellen i baugen så går skipet akkurat like fort motsatt vei, med tanke på skrogfarten som er den samme uansett..... Det trengs kun mere energi for å oppnå skrogfarten... Bølgene som skipet danner vet ikke om skipet går med baugen frem eller akterstevnen frem... Dette er kun snakk om elementær bølgeteori... og det er det som definere skorgfarten og intet annet...

Edited by Sydvesten (see edit history)

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Setter en inn 294 meter her så ender en opp med 21 m/s eller gode 40+ knop som skrogfart hvilket er formidabelt.... men dette er neppe realistisk, men muligens om en utsyrer denne med vanvittig med maskinkraft så er det vel mulig....

 

Cruiseskipet SS United States (som tok det Blå Bånd fra QEII) hadde vel en snittfart på over 35 knop på jomfruturen over atlanteren. Og hangarskipene til US Navy er jo også kapable til en anseelig fart (Som er "classified"). Er vel heller det at når båtene blir så store, så må det myye krefter til for å få dem opp i skrogfart, mye billigere å "lunke" rundt i 20 knop da...

 

nei du roter det ikke til!

det er noe man måste......anners hade båterne sett ut som skoesker.....

Båtene ser jo ut som skoesker - med en baugseksjon foran og en hekkseksjon bakerst.

Edited by ivar (see edit history)

Lurøy / Svalbard. Båter: Gromling 15/60 Yamaha / Wesling 490 m/80 Yamaha / Yamarin 5940 m/ F115 Yamaha / Achilles LS4 (RIP) Aquaquick MS265 West Commando 270 m/ 4hk Yamaha

Link to post
  • 2 weeks later...

For fritidsbåter er den siden alidal viser til grei som et utgangspunkt: http://www.sailingusa.info/cal__hull_speed.htm . Den benytter formelen: Maximum Speed of a Single-Hull, Displacement Boat Hull Speed = 1.34 * (LWL)1/2 [LWL: length of the hull at the waterline - i fot]. Dette betyr at man må legge inn vannlinjen i fot. Jeg fikk for vår båt verdien 8.68 knop. Jeg har ved erfaring funnet at omlag 8.5 knop passer godt som skroghastighet. Men trådstarter tenkte nok på større skip.

Link to post

Join the conversation

You can write a topic or comment now, it will be posted after you have registered. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...