Jump to content

Noen maskinister her inne?


Pelle Parafin

Recommended Posts

"Dobbeltvirkende" kan være så mangt, men har en lyst å se en noe sær og avansert motorkonstruksjon - søk på

Napier Deltic på Wikipedia (har problem med å få opp linker). Jeg tror denne konstruksjonen er havnet i historiens glemmeboken, men den var utrolig avansert m/ mange hk pr vektenhet og særdeles lite driftsikker i sin tid.

Både Roger-Jo og jeg samt mange flere kjenner sikkert godt til denne krabaten :wink:

Link to post
Share on other sites

Utan andra kunskaper i ämnet vill jag i alla fall nämna följande utdrag ur Svensk Teknisk Tidskrift årg 1931 där det såvitt jag förstår förefaller som om dubbelverkande dieselmotorer enligt något MAN-patent har förbränning på båda sidor av kolvarna. Klista in länken och läs en mer utförlig beskrivning av motortypen.

 

http://runeberg.org/tektid/1931s/0071.html :

 

I denna länk finns ett antal båter från denna tid med dubbelverkande MAN-motorer:

 

http://johnsonline.pellecarlgren.com/Fjarr...ernfartygen.htm

 

Citat ur Teknisk Tidskrift:

 

Alltsedan år 1923 har Kockums mek. verkstad i Malmö till de därstädes byggda motorfartygen själv tillverkat de för dessa erforderliga huvud- och hjälpdieselmotorerna. Vid nämnda tidpunkt förvärvade nämligen Kockums mek. verkstad tillverkningsrätten för Skandinavien till de välkända M.A.N.-diesel-motorerna för fartyg med flera ändamål. Tills dato hava vid Kockums 22 fartyg utrustats och levererats med sådana motorer på tillsammans 95 350 hk, och ytterligare fyra fartyg med motorer om tillsammans 20 250 hk äro under byggnad.2. Samtliga dessa fartyg, på ett undantag när, hava såsom propellermotorer erhållit sådana av enkelverkande fyr-takttyp. Undantaget utgör M/S "Nansenville" fig. l, som är utrustat med en dubbelverkande två-taktmotor. M/S "Nansenville" är det näst sista av de levererade fartygen och levererades i febr. i år. Att en redare går in för en ny typ motor för ett fartyg, som han kontrakterar, får väl knappast tillskrivas nyfikenhetens konto, utan bör väl snarare vara ett bevis för, att vissa fördelar äro förknippade med ett sådant steg, särskilt i ett fall som detta, där redaren sedan länge varit ägare till ett flertal motorfartyg, försedda med enkelverkande motorer, som, såvitt bekant är, fungera tillfredsställande.

 

Ingen lär kunna förneka, att, rent teoretiskt sett, den enda riktiga typen av kolvdieselmotorer är just den dubbelverkande tvåtaktmotorn, i vilken kolven liksom hos ångmaskinen erhåller en kraftimpuls, varje gång den är såväl i topp- som bottenläge, men det är ju också allom känt att orsaken, varför man ej gick in för detta slag av motorer från första början var de rent konstruktiva svårigheterna på grund av de betydligt större krafterna och de högre temperaturerna, som äro förhanden hos ieselmotorerna jämfört med ångmaskinerna. M.A.N., som ju är den första firma, som upptog tillverkningen av dieselmotorer, och som allt i från början haft en kolossal omsättning av sådana, byggde redan dubbelverkande motorer före krigsutbrottet för kraftcentraler och under kriget tvenne dubbelverkande tvåtaktmotorer avsedda för ett större krigsfartyg, som dock aldrig blev färdigt. Den ena av de för detta fartyg avsedda tvenne motorerna nådde dock ett sådant stadium i färdigställandet, att en hel serie viktigare och givande experiment och prov hunno utföras, innan den enligt Versailles-freden måste nedskrotas. Efter fredsslutet upptog M.A.N. återigen tillverkningen av dubbelverkande tvåtaktmotorer, och utsläpptes så år 1925 den första fartygsmotor av denna typ i marknaden.

 

 

 

Fig. 1. M/S "Nansenville", byggd av Kockums mek. verkstads a.-b. för skeppsredare A. F. Klaveness, Oslo.

 

Numera finnas ett 60-tal fartyg i drift med dubbelverkande M.A.N.-motorer, och det är delvis de

erfarenheter, som vissa redare för dessa fartyg vunnit, som föranledde redaren för M/S "Nansenville" att välja samma motortyp.

Link to post
Share on other sites

"Dobbeltvirkende" kan være så mangt, men har en lyst å se en noe sær og avansert motorkonstruksjon - søk på

Napier Deltic på Wikipedia (har problem med å få opp linker). Jeg tror denne konstruksjonen er havnet i historiens glemmeboken, men den var utrolig avansert m/ mange hk pr vektenhet og særdeles lite driftsikker i sin tid.

Både Roger-Jo og jeg samt mange flere kjenner sikkert godt til denne krabaten :wink:

 

De var da driftsikkre, de fleste holdt mellom overhalingen.

Ja det gjør vi.

Denne http://en.wikipedia.org/wiki/Napier_Deltic

 

også omtalt her https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=35820&st=60

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
Share on other sites

Hei!

Så lærte jeg noe i dag også. Nesten så jeg er lei meg for aldri å hatt stempelsjau på en slik, :wink: ved nærmere ettertanke, ikke! :yesnod:

Takk igjen :cheers:

Hilsen Sindre

 

Stempelsjau var da en kose jobb, i forhold til de båter med turbolader og spylebelteSJAU

det var en møkkajobb det.

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
Share on other sites

Stempelsjau var da en kose jobb.

 

 

Hørte aldri mask.folket syntes stempelsjau var den helt store drømmejobben.Ofte var det veldig varmt der nede,av og til litt slingring hvis du måtte ta det i sjøen,og svarte som "spar ess" var de hele gjengen.Har liksom aldri sett på dette som en "kosejobb" :lol:

Link to post
Share on other sites

quote name='roger-jo' date='09.12.08 23:40' post='662949']

Stempelsjau var da en kose jobb.

 

 

Hørte aldri mask.folket syntes stempelsjau var den helt store drømmejobben.Ofte var det veldig varmt der nede,av og til litt slingring hvis du måtte ta det i sjøen,og svarte som "spar ess" var de hele gjengen.Har liksom aldri sett på dette som en "kosejobb" :lol:

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

 

 

Så var det og ta ord ut av sin sammenheng da.

Da kan en lett bli feilsitert, det var vel ikke det jeg skrev?

 

Har også hørt om stemelsjauv i sjøen, hvorfor planlegge det?????

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
Share on other sites

Man planlegger ikke stempelsjau i sjøen. I hvertfall ikke på en hovedmotor. Men det kan bli nødvendig. Når han far sjøl (chiefen) kommer ned i kjelleren med den snurrepippen sin (indikatoren) så kan han se at det er noe gæli på en sylinder.

 

Stempelsjau i sjøen må betraktes som risikosport og stakkars den maskingutt som sendes ned i sylinderen på en varm motor.

Link to post
Share on other sites

Napier Deltic som det refereres til er en dobbetstempel motor. Dobbeltvikkende er vel neppe ettersom den kun får kraftimpulser på stempeltoppen. En dobbeltvirkende motor må ha kraftimpulser på begge sider av stempelet. Dog er Napier Deltic en rimelig avansert og komplisert sak.Søk på YouTube og hør den spesielle Deltic sounden.

Link to post
Share on other sites

Siden vi har mask. folk her inne har jeg et spørsmål:Vi kom inn til Beira (Mosambic) med en båt jeg var ombord i,hvor den ene hjelpemotoren havarerte noen dager før ankomst.Det viste seg at veivakslingen var defekt.Det kom reperatører fra Europa ned for å fikse dette,vi fikk ikke forlate havn før dette var iorden.De sa at de skulle "sy" akslingen, hva er det? (de fikk den ihvertfall iorden). :confused:

Link to post
Share on other sites

Man planlegger ikke stempelsjau i sjøen. I hvertfall ikke på en hovedmotor. Men det kan bli nødvendig. Når han far sjøl (chiefen) kommer ned i kjelleren med den snurrepippen sin (indikatoren) så kan han se at det er noe gæli på en sylinder.

 

Stempelsjau i sjøen må betraktes som risikosport og stakkars den maskingutt som sendes ned i sylinderen på en varm motor.

 

 

Stempelsjau i sjøen var heller regelen enn unnataket.

 

Vet ikke åssen båter dere var på, men hadde vi fått en stempelsjau i sjøen, hadde vi blitt byttet ut i første havn.

 

Det er snakk om forebyggende vedlikehold.

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
Share on other sites

Vet ikke åssen båter dere var på, men hadde vi fått en stempelsjau i sjøen, hadde vi blitt byttet ut i første havn.

 

Det er snakk om forebyggende vedlikehold.

 

 

Det hendte faktisk ganske ofte at de hadde stempesjau i sjøen, det kunne være midt i Atlanteren-eller hvor som helst. (Det er ikke Nordsjøfart det er snakk om) :wflag:

Link to post
Share on other sites

Det hendte faktisk ganske ofte at de hadde stempesjau i sjøen, det kunne være midt i Atlanteren-eller hvor som helst. (Det er ikke Nordsjøfart det er snakk om) :wflag:

Tengte ikke på Nordsjøfart jeg heller.

 

Ten

Høegh Transporter, 22000 tdw Bulker, fransk bygget BW, på vei til Australia. Jeg mener å huske at noe gikk gærn't i krysset. Og ingen måtte gå på land.

 

 

Her snakker vi om havari.

Har også ligget og drevet i 3 døgn uten for Canada P.G A av havari. Rammelager

 

Men nå reiser vi på Julebord.

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...