Jump to content

Offenlige båttjenestemenn bør kunne redde og dykke.


oslofjord

Bør offentlige kontroll-båter ha større vekt på redningsoppgaver (som suplement til Redningsselskapet)  

88 medlemmer har stemt

MENINGSMÅLINGEN ER IKKE SYNLIG FOR GJESTER: Vennligst Logg inn eller registrer for å se og delta.

Recommended Posts

Etter min mening bør losfolk, tollfolk og politi ha kompetanse til å hoppe i sjøen med tørrdrakt eller dykkerdrakt om nødvendig.

Denne gamle dagbladsaken viser dagens spesilisering hvor politi, helikopterskvadron og brannvesenet har klar arbeidsdfordeling.

 

Dagbladet:Fulle ungdommer utløste stor redningsaksjon

 

 

Følgende tragiske saker viser at sekundene teller hvis man skal redde folk fra drukning.

 

VG: Her endte dødsferden

NSSR: bil i sjøen

 

Spørsmålet er om man får reagert raskere hvis offentlige ansatte som jobber på sjøen har utstyr og kompetanse til å hoppe i vannet i tilegg til å ringe etter hjelp.

 

Det kryr av offentlige båter på fjorden, som kan være et bra suplement til Redningselskspets tjenester. Hvis samlige offentlige båter hadde mannskap og utstyr til å taue fritidsbåter i sikkerhet og dykke/svømme for å redde liv hadde sikkerheten økt betraktelig fordi det vil ta kortere tid før første redningmann er på stedet. Ved å øke redningskompetansen til de offentlig ansatte på sjøen kan de verdifulle minuttene rett etter en ulykke utnyttes mens man venter på eksperter fra luftanabulanse, brannvesen eller Redningselskapet.

 

I første omgang er det vel mest aktuelt at alle politibåter og losbåter får rednings og dykkerkompetanse, men andre etater som kommunale skjærgårdtjenester og tolltjenesmenn kan komme med etter hvert.

 

Direktoratet for naturforvaltning kan ha viktig redningsberedskap på våre innsjøer.

Link to post
Share on other sites

Skal dette gjøres på en trygg måte, slik at ikke redningspersonellet utsettes for uakseptabel risiko, vil det bli dyrt, det vil kreve mer personell på båtene, og båtene vil få mindre tid til primæroppgavene sine. Skal det være noe poeng å gjennomføre noe slikt må jo også gjærne den aktuelle båttjenestemann være i stand til å komme i vannet fortere enn andre tilkalte dykkere, fra en spesialtjeneste, det vil kreve mye trening og ett godt samkjørt mannskap.

 

Kompetanse/sertifikater til å gjennomføre slik dyking er ett 9 ukers kurs Klasse R. For å gjennomføre ett reddningsdykk kreves minimum 3 personer (dykker, linemann og beredskapsdykker) etter dagens lovverk, hvor alle må ha opplæring og kompetanse i sine oppgaver. Utstyret som kreves er heller ikke helt gratis, og krever en del vedlikehold. Videre er det å lete etter døde/levende personer under vann i dårlig sikt noe som ikke passer for hvem som helst, og noe som vanskelig kan pålegges noen å utføre.

 

Det er altså IKKE snakk om å slenge en dykkerflaske under armen og hoppe i sjøen og redde liv, men en langt mer omfattende opperasjon. Om man da ikke mener det erhelt OK å veksle liv og helse hos redningsmennene mot muligheten til å kanskje, av og til, komme ett par minutter tidligere i vannet.

 

Dykking er farlig, utføres det av dårlig trent personell i en stressende situasjon er det enda farligere.

 

 

Att de har grunnleggende ferdigheter innen overflatereddning er derimot kun positivt.

Link to post
Share on other sites

er denne poll laget i alvor?

:wink:

Nei - av salt.... BP's poll-fantom!

 

:lol:

Medlem i Søndre Kråkerøy Båtforening og "Vraktangen Dram- og Lutefisklag"

Påstand: Isskrape er også båtutstyr! :o)

HADDE tresjark og Sabb 10hk G-modell fra 1990 MED HERLIG LYD! - Har nå konvertert til PLAST! Tromøy 23 m Sabb 2H fra 1975

Walter's HJEMMESIDE ><((((º>

Link to post
Share on other sites

Millisivert sa det jeg ville si om dykking, så her har jeg ingen ting å tilføye.

 

Men generelt så har alle offentlige organer en lovpålagt PLIKT til å assistere, vederlagsfritt, ved redningsaksjoner. Det er HRS eller lokal redningsleder som rekvirerer de nødvendige ressursene.

 

Alle offentlige fartøyer skal vel også lytte på kanal 16. Da vet de om det er en redningsaksjon i området og har uansett plikt til å assistere dersom de er i stand til det.

Bundin er bátleysur maður

Link to post
Share on other sites

Alle offentlige fartøyer skal vel også lytte på kanal 16. Da vet de om det er en redningsaksjon i området og har uansett plikt til å assistere dersom de er i stand til det.

 

Er enig i det. Men det er vel noen "lovsterke" personer her som kan bekrefte/avkrefte at ALLE sjøfarende har plikt til hjelpe/assistere etter beste evne dersom noen er i direkte havnsnød?

Link to post
Share on other sites

Alle offentlige fartøyer skal vel også lytte på kanal 16. Da vet de om det er en redningsaksjon i området og har uansett plikt til å assistere dersom de er i stand til det.

 

ALLE som har VHF om bord har plikt til å lytte på kanal 16!

 

ALLE har plikt til å assistere ved en redningsaksjon dersom de er i stand til det!

 

Dette gjelder ikke bare offentlige fartøy. Assistansen kan være alt fra å holde seg vekk fra aksjonen og VHF'en til å delta aktivt. Det viktige her er hva den enkelte er i stand til. Det stilles krav til egen vurderingsevne her som ofte ellers i livet.

Link to post
Share on other sites

ALLE som har VHF om bord har plikt til å lytte på kanal 16!

ALLE har plikt til å assistere ved en redningsaksjon dersom de er i stand til det!

Er vel en grunn til at det er påbudt med VHF sertifikat, det medfører visse plikter å inneha en VHF og bruke den. I tillegg er det et regelverk å forholde seg til. I dag er det dessverre slik at mange har VHF ombord uten å inneha de nødvendige kvalifikasjoner for å bruke slikt utstyr. Spesielt merkbart i ferietiden da en hører mye kakling om hvitvin, jordbær og grillkøl på L1, L2 og L3.

Link to post
Share on other sites

Så lenge L-kanalene brukes til kakling om jordbær, hvitvin osv er jo ingen ting som er bedre en det... men når kanal 16 brukes til å kalle opp i det uendelige, det er merkbart. Tenker da spesielt når noen kjører følge og bruker kanal 16 hver gang for å rope opp hverandre når de skal snakke sammen. Kanal 16 kan være ganske så masete på sommeren...

Link to post
Share on other sites

I dag er det dessverre slik at mange har VHF ombord uten å inneha de nødvendige kvalifikasjoner for å bruke slikt utstyr. Spesielt merkbart i ferietiden da en hører mye kakling om hvitvin, jordbær og grillkøl på L1, L2 og L3.

 

Tja, hvordan man vet noe om deres formelle kvalifikasjoner vet ikke jeg, men selv tror jeg heller at folk gir blanke i reglene for; det er jo bare meg og det er jo bare denne ene gangen osv osv Dessuten så har jeg lagt merke til at mange her sågar innrømmer at de ikke alltid overholdene reglene mht lytteplikt, sågar blant båtadelen "båtfolket" er dette en realitet å dømme etter tidligere innlegg her på forumet! :yesnod:

 

Intet av dette går utover min nattesøvn, jeg bare registrerer det med et aldri så lite smil i munnviken! :tongue:

Ser frem til den dagen Corona er en øl og Donald er en and!

Link to post
Share on other sites

Båter skal da ikke ha kompetanse til ditt og datt, det er det besetningen som eventuelt skal ha.

Og friluftsrådene er ikke "offentlige". De er private foreninger, sjøl om de fleste medlemmene er kommuner og fylkeskommuner.

 

Men man kan emrm ikke kreve at besetningen på skjærgårdstjenestebåten, som normalt rydder strender og henter boss og slikt på utfartssteder, skal måtte ha dykkersertifikater.

Jan, Hvaler. Båter: 1977-2016 kano; 1987-1994 Nidelv 24; 1994-2009 Hvalerskøyte 29'; 2008 -- Winga Princess; 2016 -- kajakk

Link to post
Share on other sites

Vet noen hvilke instruks offentlige båttjenestemenn har i dag for hva de skal gjøre hvis de oppdager en nesten bevistløs person i vannet som ikke klarere å holde fast i et tau eller ikke lar seg heise ombord med båtshake ?

 

Er det slik at de som tjenestemenn først skal ringe en eller annen redninginstans før de fortsetter å kikke etter verneverdige fugler eller smuglerøll, men at de som privatpersoner kan velge å vurdere om det er dumdristig å hoppe i vannet med en line ? jeg vet ikke. Kjenner noen hvilke instruks f.eks skjærgådtjenestens folk har hvis de oppdager en nødsituajon ?

 

Hva om mannskapet på en båt fra direktoratet for naturforvaltning blir vitne til at en kano velter på Femunden?

 

Hva om de fra politibåten ser at en person snubler, slår hodet og ligger bevistløs i vannskorpen midt i havna ?

 

Hva om de fra losbåten ser en kantret seilbåt midt i fjorden omkranset av paniske seilere ?

 

Hva om en eksplosjonartet brann på ferge fører til hundrevis av bevistløse og døende mennesker i havnebassenget ?

 

Hva om et fly nødlander på fjorden ?

 

Det er klart at i gitte situasjoner kan alle statlige båter komme i en situasjon hvor det er greit å ha litt mer redningskompetanse enn tilfeldige båtfolk.

 

Alle båttjenestemenn bør få grundig trening i redning av folk og båter og de bør få opplæring i å se egne begrensninger for å ungå dumdristghet.

Det er urealistisk å dele ut dykkerutstyr til alle, men det går vel ann å trene i overflatsvømming med tørrdrakt og line ?

 

Hvis det er slik at det er umulig for kontrollpersonalet å lære seg redning bør vi heller ha redningsbåter med begrenset politimyndighet.

 

I Oslo havn kan feks en dykkerbåt fra brannvesenet ta over politiets kontroll-oppgaver slik at dykkerne ikke bare er i beredskap på land, men kan hoppe i vannet hvor som helst i indre havn i innen et par minutter.

 

Når jeg tror vi bør gi offentlige sjøtjenestemenn mer redningtrening og en mer formalisert del av redningstjenesten er det fordi jeg tror de allerede i dag i praksis driver med ganske mye båtberging og annen redningsvrirksomhet. Ikke minst er det fordi jeg tror mange av de er de tøffeste og mest efarne på fjorden med svært sjødyktige båter. Jeg tenker da mest på lostjenstemenne som ikke lar seg skremme av litt storm en vinterdag hvis de blir bedt om å redde en fritidsbåt med motorstopp.

 

Er flertall i pollen mener da også at de offentlige båttjestemennene bør få mer redningskompetanse

Link to post
Share on other sites

Er enig i det. Men det er vel noen "lovsterke" personer her som kan bekrefte/avkrefte at ALLE sjøfarende har plikt til hjelpe/assistere etter beste evne dersom noen er i direkte havnsnød?

Det er vel en uskreven lov om at sjøfarende skal komme andre nødstedte til assistanse. En trenger vel ikke noe skreven lov for det. Forøvrig synes jeg at Salts poller er viktige for å forstå hvordan en skal tenke og oppføre seg på sjøen. De vitner om at noen ikke har veldig stor forståelse for hva som bør foregå på sjøen.

Link to post
Share on other sites

Det er vel en uskreven lov om at sjøfarende skal komme andre nødstedte til assistanse. En trenger vel ikke noe skreven lov for det.

 

Det er vel ikke en lov som mangler...heller ikke viljen, men derimot jevnlig bergings/redningstrening med andre etater, klare prosedyrer ved nødsituasjon og en stillinginstruks som feks definerer redningsarbeid som en del av tollernes arbeidsoppgaver. Prosedyren må naturligvis også definere hva slags redningsarbeid tollere og andre offenlige båttjenestemenn ikke har kompetanse til og som bør overlates til andre. Ingen er tjent med dumdristige helter.

Link to post
Share on other sites

Synes det er greit at tollerne gjør det de er utlært til, brannmenn det de er utlært til, politi det de er utlært til, leger det de er utlært til... osv... Noen er bakere og andre rørleggere....

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Plikten til å hjelpe ved nødsituasjoner gjelder i utgangspunktet helt uavhengig av om man er offentlig tjenestemann eller vanlig sivilist. Hvis man blir oppmerksom på en nødsituasjon, og er i stand til å hjelpe, så skal man hjelpe. Dette gjelder helt uavhengig av om man er på tur med familien i egen båt, eller på oppdrag for det lokale friluftsrådet. Som Vegtrafikkloven har sin § 12 så har Sjøloven en tilsvarende paragraf:

 

§ 135. Havsnød

 

Kommer skipet i havsnød, plikter skipsføreren å gjøre alt som står i dennes makt for å redde de ombordværende og bevare skip og last. Skipsføreren skal om nødvendig sørge for at skipsbøkene og skipspapirene blir brakt i sikkerhet, og så vidt mulig dra omsorg for berging av skip og last.

 

Med mindre det er betydelig fare for skipsførerens eget liv, må skipsføreren ikke forlate skipet så lenge det er rimelig utsikt til berging.

 

I den utstrekning det kan skje uten særlig fare for skipet eller dets ombordværende, plikter skipsføreren å yte all mulig og nødvendig hjelp til enhver som befinner seg i havsnød eller trues av fare til sjøs. I havsnød etter første punktum regnes også enhver person som har søkt tilflukt ved kysten og ikke kan nås av annen redningstjeneste enn etter den internasjonale konvensjon 27. april 1979 om ettersøkning og redning til sjøs. Skipsføreren skal behandle personer som er tatt om bord etter første og annet punktum, med verdighet og omsorg, innenfor de rammer som skipets muligheter og begrensninger setter.

 

Ingen, heller ikke eieren, befrakteren eller selskapet som er ansvarlig for skipets drift etter definisjonen i SOLAS-konvensjonens regel IX/1, skal på noen måte helt eller delvis forhindre skipsføreren i å treffe beslutninger eller iverksette tiltak som etter skipsførerens yrkesmessige skjønn er nødvendig for sikkerheten til menneskeliv til sjøs eller for vern av det marine miljøet.

 

I tillegg så kan HRS eller lokal redningsleder rekvirere enhver offentlig ressurs til redningsoperasjoner, og vedkommende etat har da plikt til å stille ressursene vederlagsfritt til disposisjon for redningsledelsen.

 

Innenfor vannredning i Norge så er det forøvrig et prinsipp at man skal unngå, så langt som mulig, å selv gå i vannet for å hjelpe tilskadekomne. Dette skyldes seff vårt kalde klima. I varmere land legger opplæringen mer vekt på svømming.

 

Det er forøvrig også et viktig prinsipp at man ikke skal risikere eget liv i et forsøk på å redde andre. Logikken bak er enkel og grei: Hvis du har en skadet person så er situasjonen forsåvidt overkommelig for redningsapparatet. Hvis redderen også blir nødlidende så eskalerer situasjonen og det kreves betydelig mer ressurser fra redningsapparatet. Hvis tre personer er involvert i en ulykke i distriktet så blir det definert som en katastrofe. I byene, hvor det er mer ressurser tilgjengelig, er det vel fem tilskadekomne som regnes som en katastrofe.

 

Det er helt sikkert behov for ytterligere opplæring i førstehjelp og vannredning, og ikke minst samøvinger mellom forskjellige etater. Det foregår jo i dag, men det det hadde overhodet ikke skadet med mer aktivitet på dette området. Men nå er det også slik at man må basere beredskapen på sannsynligheten for at en gitt hendelse skal inntreffe. Det er rett og slett ikke økonomisk og praktisk mulig å skalere redningsapparatet opp til et slikt nivå at vi kan håndtere enhver tenkelig situasjon som kan oppstå. Her er de frivillige organisasjonene et verdifullt supplement. I Norge er faktisk de frivillige organisasjonene, dvs Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, Norsk Aero Klubb, Norske Redningshunder etc., sidestilt med den profesjonelle redningstjenesten.

Bundin er bátleysur maður

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...