Jump to content

Dieseldyr kan bekjempes.


Pelle Parafin

Recommended Posts

Prøver meg på en "populærvitensapelig" fremstilling rundt problemet dieseldyr. Går ut fra at Hydrox vil rette opp evt. feil siden han er sensor og stryker folk til maskineksamen.

 

Til dere andre: les og gjør dere opp en mening om de dyre tilsettingsstoffene er verdt kronene

 

 

 

 

Det har i mer enn 100 år vært kjent at mikroorganismer kan leve og formere seg i hydrokarboner. Det er imidlertid de siste 40 år årene at man har erfart at disse kan virke fullstendigt ødeleggende på petroliumsprodukter og føre til alvorlige driftsproblemer og skader. Når det gjeld brennoljer har desse problema vært knyttet til destilater som marine gassolje og marine dieseloljer. Det må jo være en logisk forklaring på dette og det er nærliggende å tro at dette må skyldes endring i brennoljens kjemiske samensetning. Dette kan være endringer i raffeneringsprossessen i kombinasjon med rutiner for blanding og fremstilling av brennoljer.

 

Et økende bruk av brennoljetilsetninger vil også kunne ha negative effekter, idet enkelte av disse tilsetningene tilsynelatende virker stimulerende på formeringen av mikroorganismer.

 

Som en følge av dette er enkelte av dagens brennoljer utmerkede føde for mikroorganismer av forskjellige slag.

 

Vann må være tilstede i fri form for at mikroorganismer skal kunne overleve og formere seg. Vannet virker som et oppløsningsmiddel for næring og fjerner avfallsprodukter fra organismene. Forsøk indikerer at at vanninnholdet må være minst 1% for at vekst skal kunne opprettholdes.

 

I tillegg til vann må enkelte næringsstoff være tilstede, disse omfatter typisk:

 

Karbon

Hydrogen

Oksygen

Svovel

Nitrogen

Fosfor

 

En rekke andre næringsstoffer kan også være nødvendige i små mengder( klor, natrium, kalium, magnesium, jern, kobber). Energi for å bryte ned og binde næringsstoffene i brennoljen finner mikroorganismene i oksygen og karbon.

 

Mikroorganismer lever i et bredt temperaturområde, frå – 195 til +160, men når det gjelder organismer i brennolje vil temperaturområde frå frå +5 til +50 dekke de fleste organismene. Utenfor de nevnte området kan sporer av de aktuelle organismene overleve i hvilefase.

 

Det optimale pH området avhenger av type organisme, men ligger mellom 3 og 10.

 

De aktuelle typene miroorganismer omfatter: bakterier, gjørsopper og muggsopper. Videre kan en også finne alger i brennoljesystemet, men disse spiller relativ liten rolle i tilkytning til driftsproblem i brennoljesystemet.

 

Bakterier er enkle plantelignende organismer men i motsetning til plantene tar de ikkje opp næring gjennom fotosyntesen. Dersom forholdene er optimale kan formerinshastigheten være en ny generasjon pr. 15 – 20 min.

 

Bakteriene kan deles inn i tre typer etter utseendet:

 

Bacilli – runde stav formede

 

Cocci – runde eller spiralformede

 

Spirella – fasong som et komma eller en spiral

 

Temperaturgrensene for å overlevelse av bakteriene strekker seg frå – 250 til +160. De er aktive mellom 0 – 90 grader.

 

Hver enkelt bakterie har en optimal veksttemperatur og en minimums og maksimumstemperatur der bakteriene er aktive. Bakteriene kan derfor klassifiseres etter temperaturområde de er aktive. Den vanlige inndelinga er: Kalde medier, tempererte medier og varme medier.

 

Bakterienes ernæring er avhengig av bakterietypen. Det store flertall av bakterier opptar karbon og nitrogen frå organiske komponenter. I tillegg er små mengder organiske salter nødvendige.

 

Bakteriene kan videre klassifiseres etter deres behov for oksygen.

 

Anaerobe bakterier lever deler eller hele livet utan oksygen

Aerobic bakterier kan leve med oksygen tilstede.

 

De fleste bakterier trenger nøytrale eller svakt basiske medium for å oppnå optimale vekstbetingelser.

 

En viktig gruppe anaerobe bakterier er de sulfatreduserende bakteriene. Disse kan ikkje vokse i nærver av oksygen men overlever i aerobe miljøer for så å formere seg når omgivelsebetingelsene endres. I stedet for oksygen benyter disse bakteriene sulfat som derved reduseres til hydrgensulfids. Produktet som dannes er meget korrosivt og groptæringer dannes nesten umiddelbart.

 

Sopper er mikroorganismer med eget stoffskifte.

 

Gjærsopper er typisk eggformede og omkring 5-8 μm lang. Trådaktige eller grenformede finnes også. Veksttemperatur ligger i området 15 – 35 grader.

 

Muggsopper er trådaktige organismer på noen få ym. Trådenes forgreninger og sammenfletting kan danne en sammenhengende matte. Veksttemperator i området 10 – 35 grader.

 

Førstegangsoppdagelse av mikroorganismer i brennoljer har ofte vært når veksten er blitt synlig eller driftsproblemer har oppstått. Typiske indikasjoner har vært:

 

Blokkering av filtre

Stabile vannemulsjoner i brennoljen

Beleggdannelse i tanker, rør eller innsprøytninssystemet

Gråaktig slimete masse på tankbunner, vegger eller i filtre

Uvanleg lukt – råtne egg

Problemer med å holde motorbelastning, evnt. Sakking og stopp.

 

Prøvetaking for å sikre en representativ prøve bør følgje noen enkle regler:

 

Mikroorganismene trenger fritt vann for å leve og formere seg. Dette innebærer at prøven må taes i utfelt vann under brennoljen eller i skilleflaten mellom vann og olje.

 

Oljepårøve kan benyttes,men konsentrasjonen av mikroorganismer i oljen er lav selv i et sterkt infisert system. Oljeprøve tatt etter filter eller seperator er stort sett verdiløse, for da har vi ren olje.

 

Prøvebeholderne må være sterile.

 

Prøven må oppbevars kaldt, menn ikkje fryses.

 

Ved vurdering av prøveresultatet er det viktig å ta hensyn til hvor prøven er tatt.

 

Enkle om bord tester som dipsticks kan gjøres for å et kvantitativt inntrykk av infeksjonsgraden. Metoden einer seg best på vann og ved bruk på olje er det vanskelig å vurdere resultatet.

 

Rengjøring og desifisering av infiserte systemer er avhengig av infideringsgraden.

 

Ved lav infeksjon benyttes fysiske metoder

 

 

Ved moderat infeksjon benyttes kjemiske metoder

 

Ved høy infeksjon kreves normalt full utskiftning av oljen og rengjøring av systemet

 

De fysiske metodene som i praksis kan benyttes er: Varmebehandling, separering og filtrering og gjennomdpyling. Ved gjennomspyling bruk damp eller olje tilsatt giftstoffer.

 

Kjemiske metoder.

 

Infeksjon og videre formering av mikroorganismer i brennolje kan forebygges og forhindres ved tilsetting av kjemikalier som dreper organismene. Desse kjemikaliene kan inndeles i to grupper. Biosider som dreper organismene aktivt og biostater som hemmer vekst og formering.

 

Bruk av biosider på tank for brennolje kan ha eit par problem. Ved hver ny fylling vil giftstoffet tynnes ut og redusere effekten. Biosider i lav konsentrasjon kan også ha en helt motsatt virkning ved at de virker som næringsstoffer til mikroorganismene.

 

Bruk av biosider i tanker er dessutan lite ønskelig av miljøgrunner og fordi man kan risikere å utvikle resistente organismer. Følgende krav til et biosid for å sikre best mulig resultat:

 

Det må være biologisk nedbrytbart for å unngå oppsamling i naturen

 

Det må være virksomt både i olje – og vannfasen

 

Det skal virke uavhengig av graden av infisering av systemet

 

Det skal være virksomt mot både aerobe og anaerobe bakterier i tillegg til sopper

 

Det må ikkje ha negative effekter på motor eller systemet forøvrig ved å skape korrosjon eller påvirke tennings – og forbrenningsegenskapene for brennoljen.

 

Hvordan unngå infeksjon ?

 

Den viktigste forholdsregelen er at man holder brennoljesystemet fritt for vann.

 

Dette kan en oppnå ved å introdusere god rutiner for drenering av utfelt vann i alle deler av brennstoffsystemet.

 

Kontroller ved hver bunkring

Link to post
Share on other sites

Leste innlegget med stor interesse her på høyfjellet. Et lærerikt innlegg. Jeg er litt opptatt av konklusjonen. Skjønner at det er viktig å kontrollere for eventuelt vann i drivstoffet. Det hadde vært interessant å få en forklaring på virkningsmekanismen til de tre typer tilsettingsstoffer som er nevnt i denne tråden.

Link to post
Share on other sites

Flott oppsumering av Solbris :yesnod:

Min løsning av problemet, var å montere "stigerør" i topp av tank. desse var samme type som til dieselvarmer. Desse har inntak helt bunn av tank, og bruker vacumpumpe(oljepumpe) til å sjekke om det er vann i tanker. Monterte dette etter å ha opplevd et møte med desse "husdyra" En relativt enkel løsning, og gir bra kontroll over tilstanden på tanker.

Erfaringen vokser proporsjonalt med antallet ødelagte apparater.

I believe in only one thing: liberty, but I do not believe in liberty enough to want to force it upon anyone.

– H. L. Mencken

 

Link to post
Share on other sites

For de som har drenering i bunn av tanken(e):

Husk å tappe hardt for å være sikker på at vann og bunnfall dras mot ventilen, eller kan man lure seg selv og tro at alt er ok...

Har hatt en regel at jeg tapper hardt rundt 1 liter og lar det setle i noen minutter.. bruker et syltetøyglass, slik at det kan inspiseres fra siden....

Link to post
Share on other sites

Mitt innlegg ovanfor er prøvd skrevet så objektivt som mulig. Dette for at hvert enkelt medlem kan gjøre sin egen konklusjon. Men jeg kan vel tillate meg å si at holder du brennoljen fri for vann, har du ikke noe problem. Du trenger da ikke kjøpe tilsetninger i dyre dommer. Dersom du skal bruke tilsetningsmiddel må du være sikker på hva du bruker,og at du tilsetter nok. En skvett i ny og ne kan være en bombe.

 

Roaldbj: Er det virkemåten til biocidene du er ute etter ?

Link to post
Share on other sites

Hei.

 

Det de selv går ut med, finner du her. Når det gjelder dieseldyr, er deres metode for å unngå dette å emulgere vann og diesel, ikke å drepe allerede eksisterende udyr med biocider.

 

Lars H.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Kunne vært interessant med en Poll hvor folk krysser av for om de har hatt eller ikke har hatt problemer med dieseldyr. Kunne også vært delt geografisk slik at man så om det var deler av landet som var mer utsatt enn andre. Jeg tror forøvrig problemet er minimalt. Får man det, så har jeg en misstanke om at det har kommet fra et tankanlegg. Tror det skal mye til å klare å dyrke det på så små tanker som finnes i en fritidsbåt. Teorien er at forbruket er for stort i forhold til kapasiteten på tankene.

 

Men, Salt.....en Poll kanskje ?

Medlem av: KNBF - RS - Holmestrand Båtforening - Holmen Motorbåtforening - Norsk Trawler Klubb - Clipper Klubben

Båthistorikk fra 1975: Pioner 11(med rør-ramme) - 3hk Evinrude Yachtwin / 1979 Pioner 8 - 4 hk Johnson / 1983 With 300 Dromedille - 35hk Evinrude / 1979 Viksund 27 Columbi - Yanmar 3QM30 30hk / 1977 Marex 23 DC - Mercruiser 319D 180hk / 2005 Askeladden 525 Excel - Mariner 90 2-takt / 1987 Fjord 880 AC - FordSabb 2728T / 2011 Clipper 36 Sedan - Cummins QSB 5.9 230hk.

Link to post
Share on other sites

Jeg tror forøvrig problemet er minimalt. Får man det, så har jeg en misstanke om at det har kommet fra et tankanlegg. Tror det skal mye til å klare å dyrke det på så små tanker som finnes i en fritidsbåt. Teorien er at forbruket er for stort i forhold til kapasiteten på tankene.

Problemet er nok større enn vi tror. Vi hører jo stadig vekk at småbåter trenger assistanse pga. tette filtre. Vann kan nok komme fra bunkersanlegg som er lite brukt, eller som har dårlig oppfølging av rengjøringsrutiner.

 

Å ale opp dieseldyr er enkelt i en liten tank. Spesielt i båter hvor man er litt slakke med dieselhygienen og vannlatingen.

mvh Arnstein

M/B JAVA

Ja, til obligatorisk småbåtregister og båtførerprøve.

Link to post
Share on other sites

Hei

En tråd som pirret nyskjerrigheten.....

 

Har brukt følgende prosedyre:

Ved hver sesongslutt har jeg fyllt etter med en liten skvett rødsprit (nøyaktig målt), og toppet tanken maksimalt.

Topper tanken for å minimere, mulighet for kondens, som "selvfølgelig" er hovedårsaken til dieseldyrproblematikken.

Rødspriten blander seg med evt vann, og diesel, og man unngår fritt vann i tanken.

 

Når man i tillegg har et filter med glass"pung" ser man fort om der er antydning til uhumskheter....

 

Min konklusjon er etter 30 års problemfritt dieselbruk:

- Ha en mest mulig velfylt dieseltank-(Det er den fuktige lufta i tanken som under gitte omstendigheter kondenserer og ender opp i dieselen.)

-Et filterglass til kontroll (og avtapping).

-Bytte filter en gang pr år.

 

En detalj.. Hvorfor kommer det masse røde understrekninger etterhvert som jeg skriver?

Er det kanskje mangelen på bruk av smilyes :confused:

Skal prøve å forbedre meg....

 

 

Mvh Torehol

Link to post
Share on other sites

No må de være snill å hjelpe meg. Hva inneholder Hammerdown ?

Vet ikke nøyaktig, men antakelig fettsyrer og kanskje etyl estere. Dette er typiske additiver for å redusere overflatespenningen mellom vann og lettere oljer og dermed muliggjør oppdeling av vannet til ørsmå homogene dråper som blander seg i dieselen. Vannet blir da internfase, mens dieselen blir den kontinuerlige fasen.

mvh Arnstein

M/B JAVA

Ja, til obligatorisk småbåtregister og båtførerprøve.

Link to post
Share on other sites

Hei Lars H. No må de være snill å hjelpe meg. Hva inneholder Hammerdown ?

Hvordan skal jeg vite det? Jeg er jo bare en bruker av produktet. Men du kan jo forsøke en mail til Motorconsult. Ikke det at jeg tror du får noen oppskrift på produktet, slikt er jo fabrikkhemmeligheter.

 

Lars H. :cheers:

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

. . . mulighet for kondens, som "selvfølgelig" er hovedårsaken til dieseldyrproblematikken. . . . . Det er den fuktige lufta i tanken som under gitte omstendigheter kondenserer og ender opp i dieselen.
Hei.

 

Det at det skulle danne seg mengder av vann i dieselen pga. kondens (spesielt dersom tanken ikke er full om vinteren), har det vært diskutert mye om her på forumet. Og etter som ekspertene har brukt matematikk og fysikkunskapene, er det kun ubetydelig vann en får på tanken på denne måten. Vann på tanken i marinaen der du fyller, er nok mye mer sannsynlig. Og utette påfyllingpropper ombord på båten er også et sted det for mange har kommet vann på tanken

En detalj.. Hvorfor kommer det masse røde understrekninger etterhvert som jeg skriver?

Jeg går ut fra at du bruker Firefox nettleser, og da er det nettleseren din som signalerer skrivefeil. Høyreklikk på det understrekede og det og du får opp valg for "korrekte" ord.

 

Lars H. :santcheer1:

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Er det noen som har noe erfaringer med eller synspunlter på disse magnetboksene som Volvo go AlgerX selger og som skal motvirke følgene av dieseldyr.

Jeg har selv Algea-X. Magneten er nok ikke for å fjerne "dieseldyr", men det påstås for bevist at den effektivt re-cracker de-cracket diesel.

 

Før 2.verdenskrig var diesel et destillasjonsprodukt som var stabilt og godt. Men det utgjorde for liten del av råoljen, og det ble et stort fremskritt da man fikk til å splitte opp tyngre oljekomponenter (cracking). Dette gjør at en bl.a. kan utvinne mye større andel dieselolje fra råolen. Dieselen er fin, men står den lenge på tankene kan komponenter i den få en tendens til å ville gå tilbake til tidligere tilstand - asfalt. Som kjent svart, og med en lei tendens til effektivt å tette igjen filterene.

 

Jeg har for liten erfaring med dette til å vurdere effektivitenen. Siste filterbytte var ca. 1500 NM på 2.micro filter før det ble målbar motstand. Jeg byttet da, men kunne nok gått vesentlig lenger.

Link to post
Share on other sites

I don't care! Motoren min ryker mindre enn før. Jeg er fornøyd.

 

Fortstt God Romjul!

Lars H. :wflag:

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...