Hvor stram skal fortøyning være i bås?

[index]

Signerer på den med demperne fra tema.

 

Jeg har to "skikkelige" dempere, og to fra Biltema. Etter to år på utsatt plass med mye hekkbølger m.m. så er de to fra Biltema noe oppsprukne, og bør vel skiftes snart. De to andre er fortsatt OK. Men med tanke på prisforskjellen kan det likevel godt være at det blir Biltema igjen, skifte hvert annet år er "greit nok" for min del...

[Sebaldus]

Mine holdt et par måneder...var veldig godt fornøyd før men da var det snakk om mye mindre belastninger.

[Marwin]

...Jeg er litt overrasket over alle som hevder at man skal ligge med stramme tamper. Jeg tror samtlige båter i min havn ligger med litt slakk på tampene, og det fungerer veldig bra!

Enig! Med dønn stramme tamper blir det mere slitasje på halegatt, tauverk, innfestinger og ikke minst innfestingen av uteliggerne!

Legger du BREST, MÅ du ha gode rykkdempere. Ved lange spring BØR du kanskje ha det hvis tauget ikke fjærer.

(Trosse er det vel sjelden du bruker når båten ligger i bås, eller?)

[tuffff]

Trosser er vel ikke særlig mye brukt til småbåter uansett hvor du ligger ??

 

mvh tuffff

[Baywatch]

Ligg unna Biltema sine gummidempere. De er søppel.

 

Slutter meg til her. Har nå dempere fra Clas. På grensen til ubrukelig det også. De blir nok byttet ut i løpet av året. Problemet er holdbarheten, men også at det nesten ikke finnes fjæring i dem. Kjøp ordentlige dempere. Det koster en del mer, men da gjør de i alle fall jobben sin. Dette er viktig utstyr.

[Marwin]

Trosser er vel ikke særlig mye brukt til småbåter uansett hvor du ligger ??

mvh tuffff

Det HAR hendt at jeg har satt trosse ved kai under spes. vindforhold, ellers som sagt sjelden.

[tuffff]

Vi snakker kanskje litt forbi hverandre her, Marwin? Trosse er hos meg et tykt tau - et veldig tykt tau forbeholdt større skip. Det som jeg misstenker er trosse hos deg er det jeg kaller løper - kanskje? En fortøyningsline fra for eller akter og videre i forlengelsen av båten inn til kai eller land?

 

Uansett - i båsene hos oss fortøyer vi så stramt som mulig. Vi er utsatt for litt svell, og det ser ut som om de båtene med stram fortøyning ligger roligst, og gir mindre rykk i uteriggere og fortøyningsbeslag. Personlig bruker jeg naturligvis rykkdempere, men ikke alle gjør det, selv om det vel ligger et pålegg fra foreningen om dette.

 

mvh tuffff

Redigert 20.Januar.2009 av tuffff (see edit history)

[Sjøtummel]

Trosse er hos meg et tykt tau - et veldig tykt tau forbeholdt større skip.

Tja, det finnes vel flere definisjoner her, bortsett fra at en trosse nødvendigvis er et trosseslått tau (i motsetning til kabelslått). Ettersom det er tykkelsen som betyr noe så er det faktisk nødvendig å bruke trosse på større småbåter dersom man velger tau av naturfiber.

[Frank Allan]

Om man fortøyer en supertanker eller en snekke så skal båten kunne bevege seg i forhold til kai, brygge eller uterigger. Litt bevegelses frihet er nødvendig. Er nå min erfaring.

[Goran]

Et av båtbladene har skrevet om dette temaet i høst. Men jeg kan ikke finne det. Det var en artikkel om å ha båten på sjøen om vinteren, og hvordan man da burde fortøye båten i bås. Det må ha vært i enten Båtliv eller ViMenn båt. For nå har jeg kikket i alle Båtmagasinene uten hell.

 

Her anbefalte de å stramme fortøyningene mest mulig. Et råd jeg har fulgt.

[camo]

i båthavna vår (betongbrygger) er det krav fra eier

at fortøyningene skall vera so slakke som mulig uten at båten berøer utliggerene,synes dette

fungerer meget fint.

[Njord]

Støtter stramme fortøyninger på flytebrygge. Har opplevd flere stormnetter i havna og studert hvilke båter som stresser seg opp og hvem som tar stormen med knusende ro.

 

Når det gjelder hva som er gode og hva som er dårlige rykkdempere, så er jo selsagt gummikvalitet veldig viktig.

En annen sak som er vel så viktig å ta hensyn til, er hvordan evnen til demperen er til å strekke seg.

 

Sånn type demperene som vist i bilde under strekker seg 20-40 cm avhengig av størrelsen. Og hvorfor gjør de det? Jo det er fordi du vikler en hel del tau rundt.

 

Når det gjelder slike dempere som under, så mener jeg de er ubrukelige enten det er Biltema eller andre som selger slike. Grunnen til det er at de få ekstra cm med tau du bruker til å bukte deg gjennom demperen, er brukt opp i de samme få cm strekk, etterfulgt av et rykk. Slike dempere er en vits. De gir falsk trygghet. Er bortkastede penger. Burde vært forbudt. Osv osv......

[Marwin]

...Vi snakker kanskje litt forbi hverandre her, Marwin? Trosse er hos meg et tykt tau - et veldig tykt tau forbeholdt større skip. Det som jeg misstenker er trosse hos deg er det jeg kaller løper - kanskje? En fortøyningsline fra for eller akter og videre i forlengelsen av båten inn til kai eller land?

mvh tuffff

Jepp, vi har litt "ordvrenging" her ja

I MITT vokabular kan ei trosse være 2 ting: Som du sier, et tykt taug, eller noe som du kaller "løper" (et ord jeg ikke har hørt i denne forbindelsen).

Ja, jeg kaller det f.eks. baugtrosse eller aktertrosse, satt ut som du beskriver.

Men "LØPER", hvor kommer det ordet fra?

 

Redigert: Forøvrig laget jeg vel en liten avsporing fra strengen her, da "trosse" sjelden brukes i bås...

Redigert 20.Januar.2009 av Marwin (see edit history)

[tuffff]

Tja, hvor kommer "løper" fra. Vet ikke, det er bare det jeg har lært/erfart/vokst opp med - gud vet. Eller er det fra sjøfartsleksikonet som jeg ikke kan finne akkurat nå? Jeg kommer tilbake til det dersom jeg finner det ut.

 

mvh tuffff

[The Gannet]

Støtter stramme fortøyninger på flytebrygge. Har opplevd flere stormnetter i havna og studert hvilke båter som stresser seg opp og hvem som tar stormen med knusende ro.

 

Samme erfaring fra vår havn. I lite vind og bølger er det greit med litt slakke fortøyninger og gummidempere. Med 25 m/s blir det etterhvert svell i havna. De som har gummi og slakke fortøyninger kommer i utakt med flytebryggene. Båtene blir liggende å hive voldsomt frem og tilbake. Til slutt knekker utriggeren. I site storm i høst knakk 11-12 utriggere. Samtlige var hos båter som lå og heiv på seg. Min knakk ikke og jeg har en av de tyngste/største båtene i havna. At annehver båt blir tatt opp om vinteren gjør problemet større. 4 båter som ligger ved siden av hverandre hiver merklig nok ikke likt på seg, slik at de gjensidig er med på å avlaste utriggerene. De aller fleste utriggerne knakk der det lå båter med tomme båser på hver side.

[Sjøtummel]

De som har gummi og slakke fortøyninger kommer i utakt med flytebryggene. Båtene blir liggende å hive voldsomt frem og tilbake.

Tja, vi har forskjellige erfaringer. Jeg har forsøkt stramme fortøyninger en periode, men jeg kan garantere deg at det ikke hindrer at flytebrygge og båt kommer i utakt. Med jevne bølger gikk det vanligvis noenlunde bra, men større bølger som kom enkeltvis eller noen få av gangen brøt rytmen - og kreftene ble fort veldig store. Dyrt ble det også, og derfor sluttet jeg med stramme fortøyninger.

 

Med stramme fortøyninger var det stadig vekk ting som veltet eller sklei av bord og benker i salongen. Med slakke fortøyninger ble ting stående eller liggende der de var. Det har blitt en vane at jeg setter fra meg en flaske for å se om båten har ligget noenlunde rolig når jeg kommer tilbake, og har den veltet sjekker jeg om fortøyningslinene er godt nok justert.

[mateco]

Vel, vi for vår del har to forlige hekk spring, to forlige midt spring og to akterlige baug spring. I båsen har vi en V-tamp for å stabilisere baugen og forhindre nærkontakt med selve flytebrygga. Alt er utstyrt med gummidempere.

 

Nå har det seg slik at vi har en utligger som er bare 10 meter til en 12,5 meters båt. Dessuten så er vi i enden av rekka, og har derfor ingen annen båt som kan være med å avlaste den ytterste uteliggeren.

 

P.g.a. at de "korte" utliggerne så stikker hekken vår derfor 2 meter utenfor kanten på utliggerne, derfor også bare dempede spring.

Vi har valgt å ha "slakke" fortøyninger og fendret mellom utliggere og skutside. Båten har ca. 20 cm slakk forover/akterover før springene blir stramme og demperne begynner å fjærer.

 

Denne løsningen ga seg egentlig selv pga utliggernes festeanordning.

Vi har lagt i denne båsen i to år i all slags drittvær, og har været stort sett aktenfra (sørvest), men av og til også forenfra (nordøst). Landet beskaffenhhet ellers gjør at vinden ikke merkes i særlig grad fra andre retninger.

 

Vi har lagt slik i to år, i all slags drittvær, og båt og brygge har overlevd i beste velgående. Av og til har været vært så voldsomt at å ferdes på bryggeanlegget var regelrett livsfarlig.

 

Vi har ikke tenkt å stramme noe som helst på våre fortøyninger.

 

 

mvh

Bjørn

[Marwin]

...Med dønn stramme tamper blir det mere slitasje på halegatt, tauverk, innfestinger og ikke minst innfestingen av uteliggerne!

 

Tillegg:

SELVSAGT er det gode fendere i tillegg!!

[periss]

Sitat:The Gannet ( De aller fleste utriggerne knakk der det lå båter med tomme båser på hver side.

 

I vårt anlegg må hver enkelt båteier som tar opp sin båt for vinterern legge en tamp stramt over sin bår som binder sammen utliggerene.

Ibiller meg at dette ville avhjulpet det som skjedde i havna til The Gannet. Eller er det på bud om gummidempere på alle tamper. Både spring og bres. Personlig liker jeg litt slakke i tampene.

[Baywatch]

Når det gjelder slike dempere som under, så mener jeg de er ubrukelige enten det er Biltema eller andre som selger slike. Grunnen til det er at de få ekstra cm med tau du bruker til å bukte deg gjennom demperen, er brukt opp i de samme få cm strekk, etterfulgt av et rykk. Slike dempere er en vits. De gir falsk trygghet. Er bortkastede penger. Burde vært forbudt. Osv osv......

 

De er blitt mer og mer brukt, sikkert fordi de er vesentlig billigere enn de andre du viste bilde av.

Det finnes båthavner der de ikke godtar slike dempere.

[asunde]

Hvor mange runder skal tauet gå rundt de gummi fortøyningsdemperne til f.eks. 16 mm tau?

[periss]

Bruker to tørn jeg. Dette holder i massevis her vi ligger.

[Smurph]

Mener Trelleborg spesifiserer 3 tørn på sine dempere.

[index]

Mener jeg har tre tørn på mine gummier. Jo flere tørn, dess mer har gummien å bevege seg på...

[Njord]

Bruker to tørn jeg. Dette holder i massevis her vi ligger.

Med all respekt, du har ikke skjønt det. Hvorfor nøye seg med å 2/3 av effekten. Det hadde kostet deg noen få cm tau å få full effekt.

Og se hvor fælt det ser ut:

 

 

 

Mener Trelleborg spesifiserer 3 tørn på sine dempere.

Akkurat. 3 tørn er riktig. Da får du en lang, myk og fin strekk uten rykk, og er snill med brygge og båt.