Hvor stram skal fortøyning være i bås?

[periss]

OK Nord poit teken

 

men jeg må pressiser at det ikke er mine fortyninger du har tatt bilde av.

[Njord]

En betimelig presisering 'periss'

 

Dette er et bilde jeg stjal fra 'luken' i tråden "Båthavna i dag"

Opps. Det er visst tatt i fra mine hjemtrakter. Får håpe jeg slipper represalier

[Daniel Duppsko]

Båsen min er såpass trang at bruker jeg de store, runde forsheda-strekkavlasterne, så har jeg ikke noe fritt tau å gå på mellom utrigger og akter-kryssholt . Strekkavlasteren er så lang at den tar opp hele lengden mellom båt og utrigger altså. Er dette problematisk? Jeg kan ikke gå ned på lengde på strekkavlasteren uten å gå ned på tykkelsen på tauet, og det vil jeg helst ikke. Dette er min første sesong, og frem til i dag har jeg brukt forsheda-strekkere i baugen, og firkantet ala biltema akter. Synspunkter?

[Gunga Din]

Mener Trelleborg spesifiserer 3 tørn på sine dempere.

 

på Forsheda bestemmer du selv antall tørn

 

http://www.poly.se/poly/UserFiles/File/Rd%20och%20tips%20frtjningsfjder.pdf

[MaSa]

Hos meg er båten fortøyd slik at båten kan vandre inne i båsen, men fortøyningene er akkurat så stramme at før de strammes opp tar fendrene for på uteriggerene.

Det var det som var ønskelig fra bryggesjefen, og båten ligger uten noen som helst napp i kryssholt det fungerer fint for meg

[index]

Sånn har jeg det også. Har funnet ut at båten og bryggene har det best slik.

[dennrick]

Jeg legger båten i båsen og fortøyer den med mye tau "longside" langs den lange utriggeren jeg kan gå på. Spanderer på et tau fra hekken mot motsatt side der jeg også kan gå, men har ellers ikke et eneste tau mot den andre utriggeren.

 

Har forøvrig 8 fendere, 4 på hver side, to kulefendere akterut.

 

Bås eller ikke, så syntes jeg dette fungerer bra, og jeg føler intet behov for å avpasse lengder på tau etc inne i båsen for å ha båten liggende "midt i" med slack i fortøyningene osv på begge sider. Båten min ligger mye bedre enn de andre på brygga som har gjort det og er fornøyde med fire tau fra baug og hekk. Båten min kan også vandre litt der den ligger, men aldri nok mot motsatt utrigger til at annet enn fenderne treffer såvidt. Er blåsen derfra, så henger den i nevnte masse tau fra motsatt side.

 

(Sandebukta i Vestfold uten nevneverdige problemer med sjø og storm)

[index]

Dette er min første sesong, og frem til i dag har jeg brukt forsheda-strekkere i baugen, og firkantet ala biltema akter. Synspunkter?

 

Slik har jeg hatt det i 13 år nå, og jeg har båten på sjøen året rundt. Fungerer veldig fint det.

[Daniel Duppsko]

Jeg lar også båten vandre i båsen, men problemstillingen er den samme: Skal jeg bruke solide forsheda-avlastere med rett dimensjon på tauverket i forhold til båten min, så er avlasteren like lang som lengden på tauet - selv med slakk for vandring. Avlasteren tar opp hele lengden mellom kryssholt og fortøyningsøyet i utriggeren.

 

Index - det har fungert bra for meg gjennom året til nå, men jeg lurte på om jeg skulle begynne å bekymre meg nå som første stormvarselet for møre og romsdal kom.

[Roger jo]

http://www.batmagasinet.no/artikkel/slik-fort%C3%B8yer-du-sikkert

http://www.ranseil.no/default-css.asp?AID=10561&ID=8682&K=1488

 

Ser at mange havnereglement sier dette

Alle fortøyninger skal ha strekkavlastning i gummi.

Alle fortøyninger skal være stramme.

og dette

 

Brest skal det gjerne være litt slakk i, mens spring godt kan være relativt tighte.

Redigert 26.September.2014 av roger-jo (see edit history)

[index]

 

Index - det har fungert bra for meg gjennom året til nå, men jeg lurte på om jeg skulle begynne å bekymre meg nå som første stormvarselet for møre og romsdal kom.

 

Jeg har ligget gjennom mange stormer med samme opplegg. Forsheda dempere forut, og Biltemas korte akterut. 18mm polyestersilke i alle hjørner. Går så fint så...

 

Jeg legger gjerne ut en tamp eller to ekstra med god slakk ved dårlige meldinger. Men det har ikke vært bruk for dem så langt egentlig.

[Jche]

Min rana 17 er fortøyd med 4 tykke tau med gummidempere. Tauene er oppgitt til å tåle 4 tonn hver

 

(fikk de billig)

[tobixen]

Det avhenger kanskje litt av båttype også? Tauene må være slakke nok til å tillate rulling, men ellers så stramme som mulig. Dersom båten ikke ruller, f.eks. i en godt beskyttet naturlig havn er det kanskje best å ha tauene stramme som fiolinstrenger?

 

Generelt tror jeg det er smart å ha det såpass stramt at strekkavlasterene begynner å "jobbe" så snart båten beveger seg. Er man avhengig av mer slakk er det kanskje en indikasjon på at man trenger større avlastere?

[Pequod]

Har seks fortøyningstau med strekkavlastere på min Nidelv, fire forut og to akter. De er rimelig stramme, men med noe slakk. Har inntrykk av at den ligger stødig og bra i båsen sin.

[Hakkannen]

Har tatt noen turer rundt i havna og sett på hvordan andre båter beveger seg i stormene. Ser at de med slakke fortøyninger rykker kraftig i utriggerne, mens for de med forholdsvis stramme fortøyninger "lever" utriggerne og båtene bedre sammen. Derfor ligger jeg med halvstramme fortøyninger (med gode dempere så klart). Longside kjører jeg slakke fortøyninger, men slik det er i havna der jeg ligger i båsen blir det mindre kraftige rykk med halvstramt enn med slakke som gjør at båten får fart før den rykker i tauene. Har også passet på at akterfortøyningene og springene strammes noenlunde likt slik at ikke båten vrir seg for mye i båsen når det kommer ei skikkelig vindkule.

 

På tross av forholdsvis god fortøyning klarte en av vinterstormene i februar å rykke av det ene halegattet styrbord akter. Dette forsvant nedi dypet. Sånn sett synes jeg løsninger der fortøyningene går direkte ut fra kryssholtene er bedre. Bedre om tauene bare går over en avrundet og polert stålforsterkning enn at de skal ligge og rykke i halegattene i tillegg. Godt jeg hadde et par kulefendrer akter på babord side, hvis ikke kunne det blitt dyrt

[tobixen]

Jeg har endret på teksten for båsfortøyning i Båtwiki'en, nå ser det slik ut:

 

Enkelte båthavner har det nedfelt i reglementet at tauene skal være stramme[referanse] - det er imidlertid stor uenighet om fortøyningstauene skal være stramme eller slakke[referanser]. Har man slakke tau, kan båten "jage", opparbeide seg moment som fører til kraftige rykk. Dersom det blir mye rulling vil imidlertid for stramme tau føre til store krefter på tau, halegatt, brygger, etc. Hva som er fasit kan variere litt avhengig av geografi og båttype - man må prøve seg litt frem. Dersom båten er utsatt for rulling må man ta høyde for det - forsøk på å hindre rulling med fortøyningstauene vil nesten helt sikkert medføre skader på halegatt, kryssholt eller bås. Idéelt sett bør tauene være såpass stramme at strekkavlasterene blir strekt så snart båten beveger på seg, samtidig som at strekkavlasterene må kunne gi etter så mye at båten kan rulle fritt.

Dette baserer seg på min synsing, som igjen baserer seg på denne og andre båtplasstråder. Jeg har konkludert dithen at tauene bør være stramme, men ikke så stramme at båten ikke tillates å rulle. Fint om de som har erfaring med at det hjalp å slakke på tauene kan utdype om det var pga rulling eller ikke.

[Navic II]

Mange meninger om hva som er "riktig" og "galt" og jeg er såpass fersk med båt at jeg må innrømme at jeg er usikker til tider. men uansett da, så håper jeg at folk flest fortøyer så godt det lar seg gjøre! det har blåst en del i dag, og meldt sterkere vind i natt, så jeg fant ut av jeg skulle stikke ned på havna en tur etter jobb for å kontrollere fortøyninger og evt justere litt pga lav vannstand (jeg har baugspydet mot betongbrygga) så jeg kunne sove godt i natt selv om havna ligger helt nydelig til så vind og bølger er minimalt. MEN, når jeg kom ned så ser jeg jo at min båt ligger støtt og fint i båsen sin, men nabobåten hadde slitt seg, og klemt seg under bommen, og lå bare centimeter unna min. må si at mine første ord ikke egner seg på trykk her, så de skal ikke gjentaes!

heldigvis ser det ut til at den har gått klar av båten min, og det har mest gått ut over naboen sin.( ser ut til at vi fikk redda den før det ble store kostnader) den har vridd seg så den satt fast i mellom flyteelementet og betongen, så jeg måtte få hjelp av en kamerat til å løfte av baugen og vri den tilbake. fant fram et par tau jeg hadde i båten og fikk fortøyd den.

prakteksempel på at riktig fortøyning med riktige type tau er viktig! det trenger ikke nødvendigvis bare å ende med skade på egen båt.

Benytter anledningen til å ønske alle en god helg! :)

 

[tobixen]

Ikke pent! Kudos for at du tar tilsynsrunder, og kudos for at du tar ansvar for andres båter (joda - i dette tilfellet var det vel tvingende nødvendig av hensyn til din egen båt). Nå gjenstår det bare at naboen blir sint og påstår at skadene på båten hans skyldes at du har rotet med fortøyningene hans ;-)

[Navic II]

Ja, det hadde vel bare manglet det. :p Men jeg sikra meg mot evt sånne følger ved å dokumentere tilfellet med bilder, samt å sende SMS med havneansvarlig så han var informert om hva som hadde skjedd og hva som ble gjort. :) Jeg la meg da ihvertfall med god samvittighet i går. ;)

[TasleT]

Brygge og båt beveger seg ikke helt i takt. En bølge vil først enten treffe brygga (som da løftes / synker) før båten beveges. Og omvent, treffe båten først og deretter flytebrygga. Min fortøyninger (to brest og to spring på hver side om vinteren) har derfor litt slakk for å utjevne denne ulikheten.

[TasleT]

Bildet i innlegg 67 av den blå båten ble litt grotesk: Båten ligger med slake fortøyninger nærmest diagonalt i båsen.

Redigert 27.September.2014 av TasleT (see edit history)

[index]

Ikke rart det når den har slitt seg....

[Kyst1]

Er mye slurv med fortøyninger, hyssingstumper som henger og slenger uten rykkdempere og knapt nok knytt fast.

[nordan family 27]

Fortøyer stramt så mine 10-12 tonn ikke rekker å settes i bevegelse. Har skikkelige rykkdempere, så ubalansen mellombevelgelse i brygge og skute tas opp i ordentlige Forsheda dempere på treslått tau. Minner om at slikt tau strekker seg mye ifht de som nå er så populære, så jeg oppfatter ikke at det er noe problem at utrigger og båt beveger seg i utakt. Dårlig tau eller tau som ikke strekker seg og dårlige rykkdempere kan derimot ødelegge både båt og brygge.

[Roger jo]

Slik fortøyer du til bommer på flytebrygger.

Har studert planen til Norske Bryggeprodusenters Forening og sakset mye derfra.

Fortøy båten slik at den med stramme foreøyninger (strekkavlastere ikke belastet) ligger ca 40cm fra bryggen og

15-20cm mellom bommene og båten på begge sider.

På værutsatte steder skal det være min. 25cm. Mellom bommen og båten på begge sider.

 

Bruk altid spring og strekkavlastere for å oppnå en fleksibel fortøyning.

Valgfritt spring i fra ytterenden på bommen til fortøyningsfeste midt på båten, eller fra baugen på båten og til fortøyningsfeste midt på bommen, eller en kombinasjon av begge varianter.

 

FORTØY FOR STORM… for den kommer.

SJEKK ALTID BÅTENS FORTØYNINGER FØR VARSLET UVÆR, UNDER UVÆRET OG ETTER AT UVÆRET ER OVER.

 

BRUK ALLTID GUMMI STREKKAVLASTERE PÅ ALLE TAU! IKKE STÅLFJÆRER..

 

Bruk tilstrekklig antall fendere på hver side av båten. Enten løse fendere hengende i fra båten eller faste fendere montert på utliggerene.

Luftventilen skal være vendt nedover. Den kan “skytes” løs når fenderen presses mellom båt og utligger, eller når den er mellom to båter.

 

Det anbefales ikke å benytte sjakler i enden av fortøyningstauet for innfestingen i utliggerene.

Sjaklene skader overflatebehandlongen på stålet og fører til rustdannelser over tid.

 

Bruk tauverk som samsvarer med båtens vekt . Tauverk i Polyestersilke. sakset herfra.

http://www.atlantica.no/Sikkerhet-tyverisikring/Sakerhetsguiden/

Båtvekt 0,5 tonn 10 mm.. 1,0 tonn 12mm.. 2,0 tonn 14 mm

3,0 tonn 16 mm.. 4,0 tonn 18 mm.. 6,0 tonn 20 mm.. 8,0 tonn 22 mm