Sikkerheten under seiling.

[Careka]

en fersk historie. men det er mange flere like denne. denne gikk godt, mens andre har ført til tap av liv.

 

Ufrivillig svømmetur

Skrevet av Børge

Det er lenge siden jeg har skrevet noe i bloggen min, men at det var dette som skulle bli mitt neste innlegg hadde jeg aldri drømt om.

 

Det var onsdag kveld, klokken var 20.00 og det var min tur å sitte bak roret i 3 timer. Vi ville være i havn neste dag før det ble mørkt og hadde hørt fra noen amerikanere som vi traff på Bonaire at de fikk en kasse med øl når de kom inn til Port Antonio. Vi hadde vinden inn bakenifra, men den minket i styrke, så jeg ville dra ut litt av forseilet for å holde farten oppe. Når vi går med vinden har vi storseilet langt ut på motsatt side som vinden kommer inn fra og vanligvis så binder vi fast bommen med et tau, preventeren, så bommen plutselig ikke skal kunne komme over på motsatt side hvis båten krenger eller vinden ikke holder det på plass. Trond satt også ute med meg en stund før han gikk for å legge seg.

 

Når han gikk inn så dro jeg ut litt mer av forseilet da farten fortsatt ble mindre. Så ville jeg gå å se at det stod fint. Jeg steg ut av cockpiten og frem til masten. Hadde Trond sin lommelykt med meg til å lyse. Men seilet stod fint. Stod der en liten stund å kikket for så å gå tilbake. Men mellom masten og cockpiten er det ikke noe å holde seg i, men har gått her mange ganger, i godt og dårlig vær, og det er ikke noe problem, og det var det ikke denne kvelden heller. Men da jeg var halveis, det er bare 4-5 meter, vi har hatt noen jibber før å vet når jeg skal dukke unna, jeg kunne ikke kjenne at båten la seg over eller at vi forandret kurs, autopiloten hadde litt problemer med å holde kursen av og til, men plutselig følte jeg noe som traff meg i hode, og hadde ikke tid å reagere i det hele tatt før jeg var på vei over rekken og ned i vannet hode først. Nå vet jeg at bomen traff meg i under armen og det må ha vært seilet som traff meg i hode, for armen var ganske sår etterpå. Men bommen traff meg med så stor kraft at jeg ble slått over ende over en diesel kanne og har fått et fint blåmerke på låret. Bakkstaget har nok tatt for noe av kraften på bommen, for det var ødelagt, det som var helt nytt.

 

Men da jeg fløy overbord fikk jeg med meg vannet som kom nærmere å da jeg gikk under hadde jeg ikke rukket å rope på hjelp heller, fortvilelsen bredte seg raskt i kroppen og jeg motte komme meg til overflaten for å rope på hjelp, og det kan jeg love deg jeg gjorde. Jeg ropte så høyt jeg kunne mens jeg så at båten hadde passert meg, vi gjorde mellom 6 og 8 knop, det er jo ikke så fort egentlig, på land, men i vannet så er det utrolig fort, ihvertfall når jeg lå der å så båten seile videre uten meg. Jeg lå i vannet og så båten gli lenger å lenger i fra meg mens jeg ropte 2 ganger til, av all min kraft. Men fortvilelsen fortsatte bare å bre seg, så dette må være noe de som hopper fra båter må føle når det går opp for de at båten ikke snur for å plukke de opp igjen. Jeg hadde litt problemer med å holde hode over vannet, jeg hadde på meg en hette genser, bukse men ingen sko, men du verden så tung den hette genseren ble i vannet. Rednings vesten hang trygt inne i skapet. Etter å ha ropt på hjelp den tredje gangen så forstod jeg at det ikke var noen menig i å rope mer, de hadde komt såpass langt unna at hadde de ikke hørt meg før, så ville de ikke høre meg nå heller. Så jeg lå i vannet og håpte å se noe liv på dekk.

 

Samtidig inne I båten, Vidar satt på pcen og hadde fått med seg jibben og var allerede på vei ut, Trond hadde hørt ropene mine og var den første I aktre luke, og han fikk en hjelpende dytt av Vidar da han kom, og Bjørn var like bak. Jeg kunne se båten legge seg over mot babord, men det var ingen lys på dekk som lyste etter meg, hvordan komme i kontakt med dem, jeg hadde fortsatt lommelykten i lommen og tok den ut, hadde den tålt salt vannet, jeg trykket den på å det ble lys, for en lettelse. Og jeg lyste mot båten, men kunne ikke se noen der, men fortsatte å lyse på dem. De hadde nesten snudd helt rundt før jeg så lys fra båten og hørte Vidar rope at de måtte holde lyset på meg hele tiden, men det trengte de ikke, jeg hadde jo lyset mitt på dem. Men så kom jeg til å tenke, noe vi har ledd litt av etterpå, hva vis det er noen haier i nærheten, da ligger jeg jo her som en opplyst lekkerbisken, så jeg skrudde det av å blinket til dem i stedet. Så kom de mot meg og Trond stod på styrbord side med utstrakt hand, ingen tau, jeg var tung som bly hadde ikke mulighet for å gripe etter den, jeg var ikke så langt fra badeplatformen og Vidar sa jeg fik svømme over til den, lite viste han at det ikke var mulig i det heletatt da det føltes som hette genseren veide 100 kg, så det var ikke nødvendig å prøve en gang. Så de gled i fra meg, jeg lå fortvilet i vannet å så de gli lenger å lenger vekk, hvorfor hadde de ikke et tau klart som jeg kunne holde meg fast i, hvorfor hadde han ikke bakket opp så jeg kunne få tak i badeplatformen. Men vinden hadde fått tak i dem og de måtte ha litt fart for å kunne snu igjen.

 

Når de så kom I mot meg igjen så jeg Bjørn hive livbøyen ut med et langt tynt tau, og jeg så jeg ville klare å få tak I det da de kom nærmere. Jeg grep tak i det og surret det en gang rundt hånden og ventet på å bli trukket inn. Men tauet var så tynt at det skar seg inn i hånden min, men ikke så ille som Bjørn sin hånd, såret går over hele hånden og inn mellom tommelen og pekefingeren. Det ser ikke pent ut, kanskje har han et minne for livet der. Men han fikk dratt meg inntil båten og så bak til badeplatformen. Der var Trond og hadde vippet uti stigen, jeg sa jeg var fin i formen da de ville hjelpe meg ombord. Klatret opp stigen og la meg på platformen ganske sliten. Så inn i cockpitten å fikk høre at det var godt å ha meg ombord igjen og jeg sa det var godt å være her.

 

Jeg fikk av meg de våte klærne og på med noen nye. Så var det ut igjen å sette meg ned med de andre. Vi snakket om hvis det hadde skjedd eller det, at det var en god lærepenge og jeg var skikkelig glad for å være ombord igjen. Jeg fortalte hvordan det var å ligge der i vannet å se båten seile sin egen sjø, og tenkte på hvor langt vi var fra land, nærmere 100 nm. Men jeg var ikke i vannet, jeg var ombord. Vi bestemte at fra nå av så skulle vi ha på redningsvesten og alltid surre fast bommen med preventeren når vi seilte med vinden inn bak. Det er bare latskap å ikke gjøre det. Men vi blir late, med redningsvest og annet.

 

Jeg mistet stemmen min, har ikke fått den helt tilbake enda, har jo ropt for livet. Jeg mistet capsen min, men de har vel flere i butikken. Ellers så er jeg fin i formen, glad for å ha kommet til Jamaica med de andre. Så får avslutte med en STOR takk til Bjørn, Trond og Vidar som fikk meg velberget ombord igjen.

 

Sist oppdatert ( søndag 22. februar 2009 04:41 )

 

 

kopiert fra S/Y Røvær sin langtur. http://www.uforberedt.com/

[avmønstret5]

Takk for beskrivelse av en skummel opplevelse. Vi er et pensjonistpar som seiler i Middelhavet og i det varme klimaet er det lett å "glemme" både livvest og andre sikkerhettiltak. Din historie er absolutt til ettertanke for de fleste tror jeg.

[SveinHa]

En historie til ettertanke det der...

 

For min egen del så har jeg opp gjennom et utall av år i fritidsbåt opplevd mange hendelser som lett kunne endt med katastrofe og det har lært meg at, spesielt når jeg er alene på dekk, så tenker jeg meg om før hvert eneste skritt jeg tar. Det er slett ingen selvfølge at bommen holder seg i ro eller at en spasertur på dollbordet går like bra som den har gjort de foregående tusen gangene... og vesten er ALLTID på

[Careka]

Ja, den Boomen har tatt endel liv oppigjennom årene.

 

Men "han" fikk ikke denne karen.

 

så på neste båt skal der handles in en skikkelig Boom braker,

[Seilersnobben]

Takk for at du deler en lærerik hisorie med oss.

 

Selv seiler jeg stort sett alene, og jeg er beinhard på at jeg aldri går på dekk i rom sjø uten sikkerhetsselen koblet. Har snublet noen ganger ja, men hver gang hengt i "tråden" !

[Sjøtummel]

så på neste båt skal der handles in en skikkelig Boom braker

Kan være en fornuftig investering, ja.

 

I min båt er det ett sett vester med sele. Jeg seiler såpass mye alene at jeg slurver ikke med å bruke livline i det hele tatt. Det er blitt en vane med årene, og jeg bruker gjerne noen kroner ekstra på en komfortabel vest.

[Seilersnobben]

I min båt er det ett sett vester med sele. Jeg seiler såpass mye alene at jeg slurver ikke med å bruke livline i det hele tatt. Det er blitt en vane med årene, og jeg bruker gjerne noen kroner ekstra på en komfortabel vest.

 

Jeg har lenge vært på utkikk etter en vest med innebygd sele, der selebeslaget monteres ihop med et enkelt håndgrep av typen vri-på-plass, og som så sikres med karabinkroken til linen. (Hadde en sånn i min ungdom, men den er gått tapt!)

Det eneste jeg har sett de siste årene er typen der selens åpne ende må tres gjennom beslaget opptil flere ganger - håpløst for min del.

 

Er det noen som har sett den patenten jeg beskriver øverst, i salg ?

Redigert 22.Februar.2009 av Seilersnobben (see edit history)

[Hulda]

Hulda har slike vester, tror de er av merket 'Baltic'. De siste kjøpte jeg for et par år siden i Strömstad. Disse vestene er vanskelig å få fatt i, spesielt disse som har låser i stål.

[2nd Trikker'n]

Din historie går ut på:

 

Mann, alene på dekk, platt lens, autopilot, blir slått overbord av bommen ved en jibb.

Siden han ikke er bevistløs, høres ropene hans og han blir reddet.

 

Mannen er en idiot og en fare for seg selv og andre ombord!

[Mulligan]

håndgrep av typen vri-på-plass

 

Jeg undre om ikke du snakker om tyske Autoflug.

[Sjøtummel]

Er det noen som har sett den patenten jeg beskriver øverst, i salg?

Nei, men det finnes et system som ligner hvor sikringen er at du klipser deg inn i to D-ringer. Sjekk Mustang MD3184 (Mustang lager noen lignende vester som selges under navnet West Marine.)

 

Ettersom jeg kan ha behov for å klipse meg ut og inn av forskjellige liner er jeg ikke så begeistret for løsningen med to D-ringer.

 

Jeg bruker Crewsaver som har en rask lås, men det er noe heft og plunder å justere den. Dermed blir det til at jeg har to vester liggende ferdig justert for å bruke med mye eller lite klær.

 

Skal du ha en virkelig behagelig vest så kan du jo se på Deckvest fra Spinlock

Redigert 22.Februar.2009 av Sjøtummel (see edit history)

[Gunga Din]

Er det noen som har sett den patenten jeg beskriver øverst, i salg ?

på mine livseler har jeg dette du beskriver, tror jeg.....

 

2 rustfrie beslag.....det ene vinklet/bokket 90gr, dette kopples ihop med det andre o sen etter du kroken i det, som låser de båda beslagen, så att dom ikke kan åpne seg!

 

 

men jeg husker ikke navnet...har haft disse i 25-30 år......

[JubaTuba]

Jeg har lenge vært på utkikk etter en vest med innebygd sele, der selebeslaget monteres ihop med et enkelt håndgrep av typen vri-på-plass, og som så sikres med karabinkroken til linen. (Hadde en sånn i min ungdom, men den er gått tapt!)

Det eneste jeg har sett de siste årene er typen der selens åpne ende må tres gjennom beslaget opptil flere ganger - håpløst for min del.

 

Er det noen som har sett den patenten jeg beskriver øverst, i salg ?

 

 

Tenker du på noe slikt som dette?

 

Spinlock Deckvest

http://www.janett.no/storefront.php?pid=2085

[Kaftein ØL]

Ombord hos meg er vi nok ikke så ekstreme på sikkerheten. Jeg mener at de som er med på tur skal kjenne til alle faremomentene med seilas, men hvis de er så lite oppegående at de ikke forstår selv når de skal bruke vest og sele, så har de ingenting ombord å gjøre. Det har gått fint foreløpig og vi har hatt utrolig mange flotte og trygge turer sammen.

 

Å vandre rundt på dekk alene, på platt lens uten preventor på storseilbommen og autopilot er ren og skjær idioti. Jeg er ikke imponert. Bra for fyren og ikke minst de han seilte sammen med at de gikk bra. Hans idiotiopptreden på dekk hadde ikke bare gått utover han selv. De han har seilt sammen med og ikke minst de etterlatte hadde hatt det trolig hardt i etterkant bare fordi han fikk denne sinnsykt idiotiske ideen.

 

Jeg ser ingen grunn til at det skal være påbud om vest, sele osv. under seilas under alle omstendigheter, men jeg forventer at mannskapet er såpass oppegående at de forstår hva de utsetter seg for, og vet veldig godt at de tar på seg både vest og sele i god tid dersom det er nødvendig for å fortsette en trygg seilas. Han som ramla overbord i denne historien har åpenbart ikke forstått så mye av hvordan ting foregår ombord i en seilbåt.

 

Når det er sagt, så skal han ha all heder for at han har delt erfaringen med andre og lagt den ut på nett.

[Fanafjord]

En ting jeg har tenkt på er hvis man har sikkerhetsline og seile alene må den vel være så lang at man når badeplatform bak? Og så må badestige være slik at man kan vippe den ned mens man er i vannet? Det er vel ingen vits med livline hvis man blir hengende ved siden av båten og kommer seg ikke inn igjen?

[Ben Sin]

Og jeg vet ikke om noen har prøvd å henge etter en båt i 5-6 knop i et tau. Det er slett ikke lett å holde seg over vann. Eller unngå å ta inn mye vann. Og det blir vel ikke lettere om man skal prøve å dra seg inn.

[Sjøtummel]

Jeg mener at de som er med på tur skal kjenne til alle faremomentene med seilas

Mangler det en ikke i den setningen?

 

Med hensyn til historien i starten på tråden så tror jeg dessverre at den ikke beskriver en så veldig uvanlig oppførsel. De fleste av oss har vel gjort ting hvor vi etter hvert har forstått at vi hadde mer flaks enn vett. Likevel, den smarte lærer av andres feil når det er for farlig å gjøre dem selv.

 

(Og, da er det vel på tide å reklamere for å ta et seilkurs. Ikke fordi det er nødvendig for å lære å seile, men fordi en god seilinstruktør kan lære bort ganske mye om sikker seilas.)

 

En ting jeg har tenkt på er hvis man har sikkerhetsline og seile alene må den vel være så lang at man når badeplatform bak?

Nei. En livline bør helst være så kort at du kun blir våt på beina. Jeg foretrekker å legge dekkslina innenfor vantene, og vanligvis er livlina akkurat så lang at den er stram når jeg står oppreist. Da er det heller ikke så lett å snuble i den heller. Jeg fester meg gjerne inn i ett eller annet dersom jeg skal stå på ett sted å jobbe. Det er raskt og effektivt, særlig om du har lagt opp til slike festepunkter på forhånd.

Redigert 22.Februar.2009 av Sjøtummel (see edit history)

[Enzo]

Det finnes flere problemstillinger , for det første så vil det beste være å ha en line som gjør at ikke havner utenfor båten om uhellet er ute , havner man på utsiden så kommer man altså ikke opp igjen om man er alene ombord , siger man bak til badeplattformen så kan man bli slått ihjel av denne i bølgene , jaja det skal ikke være enkelt men feil sikkerhet er vel bedre enn ingen.

En annen ting mange ikke tenker på er at de klikker lina si fast i dekkslinen (disse flate gule/hvite) , på en 10meter lang båt er disse ofte festet i endene av båten og ramler du overbord midt på båten så får denne lina ekstrem belastning i endene og har den ligget et par sesonger i solen på dekk så er det slett ikke sikkert at den overlever en slik belastning.

Jeg bruker å feste lina i fester i cocpit og så gå fram på dekk uten line og så klikke meg på igjen der framme når jeg skal gjøre en jobb , altså ikke være fast underveis framover og heller prioritere skikkelig og kort feste der jeg jobber.

Redigert 22.Februar.2009 av Enzo (see edit history)

[Careka]

Forlang sikerhetsline er livsfarlig, en Svensk båt med kona og mann , der mannen falt overbord, og kona ikke kunne en Dritt, hun fikk ikke stoppet motoren engang, før etter flere timer.

gubben druknet hengende etter båten.

Danskeferja/hurtigbåten ankom dem på tur over fra KrSand, og da lå båten i ro. og gubben fløt bak båten, kona satt skrekkslagen ned i salongen, og komme ikke opp på dekk før danskebåten lå rett ved siden deres.

------------------------

Vi hadde en Fransk leveringskaptein/mannskap som seilte GandSolei båte fra Gjøteborg til Oslo Høstmessa. han druknet fordi han ikke hadde vest, dårligt vær. skulle bare en liten tur på dekk.

 

------------

Gjør denne feilen sjøl mange ganger, skulle bare. liten tur, holder meg jo fast

-------------

Så til sommeren skal jeg være mye mer streng. men mine barn ,kommer neppe til å like det.

---------------

Så her må vi motivere, forklare, muligens demostrere, hva som skjer,

Hive en overbord ????, og la dem erfare hvor lett det kan være.

Uten samtidigt og skremme dem bort ifra båt/sjø livet.

 

---------------

 

Andre som har andre mulige fremgangsmåter.

[Jawik]

Andre som har andre mulige fremgangsmåter.

 

Å bli værende ombord !

Redigert 23.Februar.2009 av jawik (see edit history)

[Jawik]

SITAT: Men da jeg var halveis, det er bare 4-5 meter, vi har hatt noen jibber før å vet når jeg skal dukke unna, jeg kunne ikke kjenne at båten la seg over eller at vi forandret kurs, autopiloten hadde litt problemer med å holde kursen av og til,

 

 

Denne gangen ble avstanden for stor og han viste ikke at han skulle dukke unna.

[millisivert]

Min historie om sikkerhetsline: Når jeg for en 5-6 år siden skulle seile "Steinbiten II", Marinteknikk-NTNU sin "lettere" ombygde og forholdsvis slitene Hero 103(?), fra Trondheim til Det Glade Sørland ble vi liggende i flere dager å vente på brukbart vær for å passere Stad. Etter en drøy uke med regn kuling fra ett eller anent med nord og vest våknet vi til strålende sol og 4-5-6 m/s fra øst. Knall, tenkte vi, og la ut uten å tenke på at det fremdeles var 4-5 meter høye bølger (de svarte skipene til NOR-Cargo forsvant hvertfall i bølgedalene på 100m avtand) der ute, som beveget seg med akkurat den retningen på strøm og bølger som kan gjøre Stad "morro". Vi snek oss avgårde i 4-5 knop med den nye, stooore, genuaen, en liten 'arbeidspils' på frivakten(meg) og bortsett fra litt sjøsyke så var ting egentlig riktig bra. Omtrent halvveis rundt må jeg "bare en liten tur" på fordekket for å fikse ett eller annet med forseilet, selen er på, men ikke festet i noe og reten av mannskapet synes det virker noe 'pinglete' at jeg går med den på i det hele tatt. Vel framme på fordekket klipser jeg meg fast i fotlisten(?) (den der hullete alu.listen langs rekka), drikker opp ølen* og begynner litt eksperimentering med stramming og slakking av akter- og underlik. Etter litt ser jeg meg fornøyd med "trimmingen", og jeg begynner å prøve å få løsnet linekroken fra fotlisten (den gikk lett på, men var absolutt ikke lett å få av). Etter endel fomling der fremme blir en uoppmerksom rormann overrasket av en uforventet og (synes vi) skikkelig svær bølge, med det resultat at jeg havner på feil side av genuaen. Når rormannen igjen får kontroll på roret og vinden fyller seilene blir jeg slått over rekka, heldighvis med linen fremdeles godt festet i båten. Selv om linen var såpass kort at jeg bare ble våt til omtrent midt på låret, krevde det mye krefter, flere forsøk og sammarbeid med bevegelsene i båten å komme seg opp på dekk igjen. Vel oppe på dekk ble jeg sittende helt fast, da jeg hadde falt ut over den øverste wiren av manntauet og krøpet ombord igjen under den nederste, og jeg måtte ha hjelp av både folk og kniv for å komme løs.

 

Så hva lærte jeg av det?

 

1) Jeg ble slått over rekka mens jeg var i ferd med å løsne sikkerhetslinen. Etter dette har jeg alltid sørget for å ha løpeliner plassert slik at man kan klipse seg av/på mens man sitter trygt i cockpiten.

2) Jeg ble hengende delvis nede i sjøen, og klarte bare så vidt å komme meg opp igjen for egen maskin. Med en sikkerhetsline med 3 kroker, kan man ha en line festet til løpelinen mens man går, og feste seg med den andre når man har kommet fram. Og da feste denne slik at man ikke kan falle utenfor rekka, men blir værende ombord.

3) Ha alltid en kniv lett tilgjengelig, det var absolutt ikke særlig gøy å sitte fast på fordekket mens "de andre" måtte ned i båten å lete frem brødkniven.

4) Øv på å få en våt, sliten og kanskje også skadet person ombord igjen. Det er absolutt ikke så lett som det høres ut når turen planlegges over en øl i juleferien, eller når du leser om det på internett.

5) Hvis jeg ikke er så nærme land at jeg kan svømme inn (de fleste bør klare ~1 km i passe "sommervarmt" vann) om det blir nødvendig, er det line og ikke vest som gjelder.

 

 

 

 

 

 

*kun ett stk. øl, ikke tatt med i historien for å starte en ny runde av "styrepilsdebatten", men for å illustrere at vær og føreforhold var av den sorten som innbyr til en pils i solen.

[Careka]

Å bli værende ombord !

 

Det er nok det alle planlegger at de skal.

Men ikke alt går slik vi planlegger, og da bør vi ha sikkringen i orden, og der har jeg vært sløv sjøl, og også overfor andre som har vært ombord,

 

Jo, ja, dere sitter pent, og da går det fint.

 

Fort gjort, man glemmer seg ut og skal bare hjelpe, og så bang.

i fjord vinter(første uke desember 07 ) seilte jeg alene til Oslo (ikke lurt.)

ankom Arendal mye vind, hadde begynnt og bli mørkt, skulle legge til inne på gjestekaien, is på utriggerne,

nummer før jeg gikk i sjøen når jeg skulle hoppe ned for å feste en tamp i brygga før vinden fikk dratt meg bort.

ingen i nærheten, hadde jeg gått i sjøen, og mistet taket, så hadde jeg neppe kommt meg opp igjen.

 

---------Skulle bare. Jeg tenkte mye etter den AHA opplevelsen, tok meg 2 pils og gikk til køys,

 

Men hvor mange AHA opplevelser trenger jeg før jeg gjør det jeg tenker og tenker vi nok ?

Er vi flinke nokk. ?

[Mulligan]

Det er vi kanskje ikke.

 

Jeg slurver selv med dette. Fint vær og skal kun rette på noe på dekk.

Kun ikledd shorts.

Jeg tror vi må fokusere mer på bruk av line. Og legge vesten litt til side.

Korrekte montert liner hindrer meg i å falle ut av båten.

Vesten holder meg flytende mens båten seiler avgårde på autopilot.

Og jeg vet fra utallige øvelser at det er svært fort gjort å miste MOB av syne dersom det skulle være fler enn meg i båten.

Jeg byttet ut mine liner i fjor til nye.

Linene løper fra et dertil plassert beslag på sargen, innenfor vanta, rundt forstaget og tilbake på andre sia.

I tillegg har jeg et solid feste i sittebrønnen ved rormannsplass.

Stroppen er så lang at den tillater at jeg står oppreist i sittebrønnen og ved masta, men ikke mer.

[SRA]

Hulda har slike vester

 

 

og ikke manskapet!