Jump to content

Korrosjon på nedre del av motor, etter bare 3 1/2 uke i sjøen


Lopphavet

Recommended Posts

Båten har nå ligget knappe 3 1/2 uke i sjøen og jeg oppdager det jeg først tror er skader etter etter å ha truffet ett eller annet i sjøen. Det er avskalling av lakk, flekk på ca 12-15 mm, og på begge sider av finne.

 

Finnen ligger litt nede i sjøen ved fullt opptiltet motor. Anoden som er festet rett under kavitasjonsplata kommer ikke i kontakt med vann. Anoden under motorfeste ligger under vann.

 

Jeg fant et bilde av samme type motor som viser mye mer fremskredet korrosjon men flekkene på finnen på bildet er de samme som har dannet seg på min.

 

Så er spørsmålet, hva skyldes dette? Ingen landstrøm, hovedstrøm slått av. Men som sagt, finne dupper i vannflaten og anode under kavitasjonsplate er ikke i kontakt med vann.

 

Bør jeg senke motoren når den ligger i havn?

 

korr2.jpg

Link to post
Share on other sites

Viss sinkanoder er inntakte så skulle det vert nok vil jeg tro.

 

Men unormal tæring kan også forekomme med jordfeil. har du koplet til noe el.utstyr i båten?

 

ta deg en runde over det eletriske og sjekk dette. Vet det er noe med jordingen som kan forårsake dette. men ikke helt sikker på hva.

 

Men det må det vel være noen andre her inne med en mening om???

Link to post
Share on other sites

Har du andre båter liggende i nærheten? I tilfelle ta en kikk om noen er tilkoplet landstrøm. Dette ser unormalt ut.

 

En annen ting er at om hovedbryter er slått i av, betyr nødvendigvis det ikke at alt elektrisk er frakoplet. Har du noen systemer som er direktekoplet, som radio, alarm, pumpe f.eks?

mvh Arnstein

M/B JAVA

Ja, til obligatorisk småbåtregister og båtførerprøve.

Link to post
Share on other sites

Hulda er korr.ing. Så du kan følge rådet eller la være, for meg spiller det ingen rolle:

Dropp motoren ned og la anoden gjøre jobben (riktig av index).

Hvis du skal oppnå en elektrolytisk reaksjon, så må det være en elektrisk krets. Plukk av batteri pluss og minus. Eventuelt sett brytere på begge ledere rett etter batteriet(ene), før alle andre tilkoblinger. Da er båten elektrisk 'død'. Uansett hva som skjer rundt deg, så er du ikke del av det. Med ett unntak, du må ikke ha leder koplet direkte til brygga eller koplet direkte til sjøbunn. Eksempelvis, har du kjetting til pullpit/rekke for å låse båten som tyverisikring, rekka er jordet til motor, motor plasker i sjøvann, da har du en av disse 'uforklarlige' kretsene. Tenk etter opplegget ditt. Dessuten, rustfri propell mot hus av aluminium er en katastrofal kobling om du ikke har en aktiv anode. Denne må ligge lavere i spenningsrekka for sjøvann enn aluminiumshuset.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Ja det er mange båter i samme marina.

Det er en automatpumpe i kjølen, med nivåsensor, som ikke blir koplet ut av hovedbryter.

 

Wire og lås har jeg i baugkrok og mot metall i brygge. Wire er av type Robline og er dekket av av tøystrømpe av noe slag.

 

Skal ta å senke motor ned heretter, og kanskje kople en bryter mellom hovedbryter og batteri.

 

Er det bare å grunne skaden og lakke på vanlig "bil vis"?

Link to post
Share on other sites

Jaha, Lopphavet, da har du tikket inn på omtrent samtlige av de feilmuligheter jeg kan tenke meg. Pumpa i bånn av båten er verstingen.

 

Når det gjelder utbedring av lakkskaden, henvend deg til en lokal malingsjappe som vet hva de snakker om. Oksidene på gearhuset må fjernes så godt som mulig. Deretter må, gjentar MÅ, du bruke en primer som som er beregnet for å feste til aluminiumoksid (kalles etsprimer). Deretter kan du lakke.

 

Dump motoren ned i sjøvannet og hold øye med anoden ukentlig.

Link to post
Share on other sites

Neida, man skal ikke rope 'ulv' i utide. Saken er imidlertid at disse pumpen (og nivåbryterene) kan lekke inn bunnvann. Dermed starter krypstrømmer å opere. Og resultatet kan bli elektrisk betinget korrosjon, som kan være meget hurtig, og luting av treverket i trebåter. Det er slike ting man skal være klar over.

 

I Hulda er det ikke noe bunnvann. Pumpe og nivåbryter er med vilje plassert slik at det skal ganske mye vann til før de starter pumping. Skulle jeg få en liten vannskvett nedi der, tar jeg det med håndpumpe/filler.

Link to post
Share on other sites

jabscohydroair.jpg

På grensen til OT: Antar at den problematikken Hulda beskriver her når det gjelder lensepumpe er noe av grunnen til at Jabsco har utviklet denne.

Det er en trykkregulert bryter plassert ganske høyt oppe i båten.

Ned i kjølen en det plassert en gummislange som forbindes til en sensorbryter ved inngang i nedre del av Hydro Air enheten.

Når trykket gjennom slangen tiltar sluttes strømmen og får ei pumpe som er plassert 1 meter over vannivået til å starte.

Dette systemet har fungert bra for meg i 3 år. I tillegg har jeg ei håndpumpe som jeg stadig er bortom for å forsikre meg om alt er bra i kjølen..

Link to post
Share on other sites

Alle ordentlige lensesystemer har enten det du har Roald, eller så er pumpen galanisk skilt fra resten av anlegget. Løsningen er jo også som Hukda beskriver å benytte elektriske lensepumper som nødpumper og ikke som elektriske øsekar. Alle båter med unntak av trebåter er dette mulig da båtene i utgangspunktet ikke skal lekke vann.

 

Problemet er normalt ikke selve pumpen, men nivåbryteren som står altfor lavt montert i båten. (Båtene bør lenses manuelt, og da er det ikke noe i veien for å bruke den samme lensepumpen som også er nødpumpe.

 

Når det gjelder lekkasjestrøm i båter med påhengsmotorer er disse ofte ekstra utsatt på en måte, for de har ikke alltid kontinuitet til Batteri minus. Jeg har fortalt om dette en del ganger nå, men det er jo ikke noen som vil vite av det.

 

Men på en annen måte er de også skånt for samme feil, for de har ikke alltid gjennomføringer som kan bli den andre elektroden i elektrolysesammenheng.

 

I de fleste tilfellene jeg har vært borti, skyldes skaden en ren galvanisk aktivitet på grunn av at anoden ikke virker, og så blir aluminiumen i undervannshuset den anoden som beskytter den rustfrie propellen og de rustfrie boltene påhengeren er skrudd fast med samt den rustfrie forstekningen i hekken på båten. (Støpealuminium skal ikke ha så store potensialendringen før den oksiderer som pokker i skvalpesonen).

Link to post
Share on other sites

Det bildet som er i Lopphavets første post er av min motor, med korrosjon etter en sesong hvor motoren har vært nedsenket hele tiden. Ikke landstrøm i havnen i det hele tatt, og anoder forskriftsmessig byttet men disse er overhodet ikke tært på. Har fått høre av forhandleren at det var et problem på de første årgangene av Verado-motorene at lakken var for tykk slik at anodene ikke fikk kontakt med det underliggende metallet. Et velkjent problem og Brunswick har byttet disse korroderte undervannshusene på garantien. Har fått anbefalt av forhandleren å tilte motoren opp mellom hver tur. Har også fått anbefalt å vente noen minutter med å starte opp motoren etter nedtilting for å gi all oljen tid til å renne tilbake ned i bunnpannen, i motsatt fall kan olje komme inn i kompressoren og forårsake havari der.

Redigert av Stevens (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Underlig, hvis lakken var så tykk, skulle man tro at den var diffusjonstett og da null korrosjon. Dessuten burde vel anoden ha godskontakt gjennom mutter og skrue som fester anoden. Tviler ikke på det du skriver, det virker underlig. Det er jo klart at tiltmekanisme (når det er vått), eventuell stål festeplate og stålpropell blir vesentlige katoder i et slikt system. Fungerer ikke anoden(e), som indikert over, blir naturlig aluminiumen i motoren et festmåltid for stålet.

 

Motoren til Lopphavet hadde kun vært i havet noen få uker, med massiv tæring. Det tyder på at en ekstra strøm har vært innom og hjulpet til.

 

Det er jo greit når fabrikanten erkjenner garantiansvar.

Link to post
Share on other sites

Et like stort problem er det når problemet avdekkes og rapport skrives, at at evnen til å gjenfortelle årsaken ikke alltid er god.

 

Dette er ikke et ukjent problem selv om det skjeldent forekommer skader, men dog er den hyppigste årsaken feil anodemontering og en ugunstig måte å montere motoren på. Men jeg må jo si meg enig i at denne skaden har kommet på kort tid, og derfor bør båten kontrolleres for interne elektriske feil.

Link to post
Share on other sites

jabscohydroair.jpg

På grensen til OT: Antar at den problematikken Hulda beskriver her når det gjelder lensepumpe er noe av grunnen til at Jabsco har utviklet denne.

Det er en trykkregulert bryter plassert ganske høyt oppe i båten.

Ned i kjølen en det plassert en gummislange som forbindes til en sensorbryter ved inngang i nedre del av Hydro Air enheten.

Når trykket gjennom slangen tiltar sluttes strømmen og får ei pumpe som er plassert 1 meter over vannivået til å starte.

Dette systemet har fungert bra for meg i 3 år. I tillegg har jeg ei håndpumpe som jeg stadig er bortom for å forsikre meg om alt er bra i kjølen..

Hvor kjøpes slikt. Har og sett lignende til tankmåler

Fjord 27 AC TMD40

Birchwood 33 Classic 2 X 150 hk Ford Mercraft 19.5 knop
Wellcraft Excel 26SE V8 Starpowr 7,3 IDI 270Hp(270hk) 37 knop.
Firmanavn: Motordeler.com

Link to post
Share on other sites

Hvis du ikke klarer å tilte motoren helt ut av vannet bør du la den være nede ja. Anoden gjør ingen lytte i luften...

 

Dropp motoren ned og la anoden gjøre jobben (riktig av index).

Mener ikke å kverulere, ønsker bare å bli opplyst før jeg risikerer tilsvarende skader selv :smiley:

 

Men trådstarter forteller jo at anoden som ligger under/mellom motorfestene er under vann, er ikke det tilstrekkelig? Er det ikke kontakt mellom motorfeste og motor? Trådstarter sier også at finnen ligger under vann, men hva har det å si om ikke stålpropellen gjør det? (i forholdet mellom stålpropell og alu da selvsagt).

 

På min motor er den desidert største anoden den som er festet nederst på motorfestet... Denne blir noe korrodert på min motor, men ingenting annet så langt selv om jeg heller ikke får hele finnen klar av vannet. (Stålpropellen ligger klar)

Link to post
Share on other sites

Jeg må innrømme at jeg fanget ikke detaljen om at bildet ikke var fra trådstarters motor.

 

Videre er det en rekke andre detaljer vi ikke vet: Sitter det plastforinger i alle overganger/ledd? Er det bunnvann i båten? Kontrollkablene, de er sikkert ikke isolert, men er de i kontakt med motorens festeanordning, eller bare selve motoren? Osv., til slutt kommer den opplysningen om at den ene anoden (eller flere?) er isolert fra gods. Ikke kjenner vi det elektriske opplegget heller, men vi får forutsette at det er ok.

 

Det hele leder til at svaret også blir sånn passe omtrentlig. Men svaret bør gi en pekepinn om mulige årsaker.

 

Hva som forbløffer, er at en produsent av sjøgående saker ikke har skjønt funksjonen av anodene de monterer. Anodene er mao noe man bør sjekke opp. Når motoren ligger i sjøvann noen månder, bør anodene være nokså tæret. Er de ikke det, bør man også sjekke grunnen til at de ikke blir spist.

Link to post
Share on other sites

Håper det er greit at jeg lånte bildet ditt fra Veradoclub Stevens.

Som nevnt er ikke min motor kommet så langt men tæringen har begynt.

Min motor er en ny 2008 modell og har vært tiltet opp. Det bekymrer meg at Stevens har hatt den tiltet ned og likevel får så mye korrodering.

 

Nå har jeg målt med ohm-meter mellom polene og motor med hovedbryter slått av. Det gir utslag utslag mellom minuspol og gods på motor. Naturlig nok da hovedstrømbryter bare bryter +.

 

Etsprimer var ikke å oppdrive i noen malingsbutikker. Det ble opplyst at det bare var tilgjengelig til storforbruker, 25l kanner. Fant noe annet jeg skal prøve som primer for alu. før lakkering.

 

Men som sagt, usikker på hva jeg nå skal gjøre for å forhindre dette når Stevens opplever dette med nedtiltet motor også. Jeg har også nyere modell og da bør jo lakkproblemet være løst?

Link to post
Share on other sites

Hva som forbløffer, er at en produsent av sjøgående saker ikke har skjønt funksjonen av anodene de monterer. Anodene er mao noe man bør sjekke opp. Når motoren ligger i sjøvann noen månder, bør anodene være nokså tæret. Er de ikke det, bør man også sjekke grunnen til at de ikke blir spist.

Høres fornuftig ut det Hulda. Yamaha, som er den motoren jeg har, skryter i hvert fall av at de har fokus på dette og min erfaring så langt gjør at jeg ikke kan si dem imot. Tok en service før sesongstrat, og den digre anoden på/under motorfestet ble byttet.

 

Mener bestemt at det går en jordingskabel på min motor mellom motor og motorfeste, noe som burde gi rett korrosjonssted (offeranode på motorbrakett) uansett om motor er tiltet opp eller ned ref. Om jeg tar feil vil jeg gjerne få vite om det slik at jeg kan unngå skader :eek:

Link to post
Share on other sites

Mener bestemt at det går en jordingskabel på min motor mellom motor og motorfeste, noe som burde gi rett korrosjonssted (offeranode på motorbrakett) uansett om motor er tiltet opp eller ned ref. Om jeg tar feil vil jeg gjerne få vite om det slik at jeg kan unngå skader.

 

Yamaha var i hvertfall bra tidligere, jeg har solgt bøttevis av dem for mange år siden.

 

Har du en dedikert kabelfobindelse, og denne har god kontakt, så er saken grei slik du beskriver.

 

Man skal allikevel ha i minne at det er en utfordring med stadig mer materialer som ligger langt fra hverandre i spenningsrekka fysisk så nær hverandre. Jeg tenker på monteringsplate, bolter, hydraulikksylindere, propell osv. Alt pakket inn i aluminium. Både Mercruiser og Volvo, kanskje fler også, søker å løse denne problematikken ved (dette liker Ole Petter) potensialutjevning. Det vil si at man trykker på en spenning, slik at alt materialet som ligger i sjøen blir hevet opp til f.eks. 700 mV SHE. I tillegg ofrer man anoder. Klikker elektronikken, skal anodene uansett ta over beskytelsesjobben.

Link to post
Share on other sites

Etsprimer var ikke å oppdrive i noen malingsbutikker. Det ble opplyst at det bare var tilgjengelig til storforbruker, 25l kanner. Fant noe annet jeg skal prøve som primer for alu. før lakkering.

 

Jeg har også nyere modell og da bør jo lakkproblemet være løst?

 

Rart dette med etsprimeren, men jeg er ikke spesialist på maling.

 

Når det gjelder dette med lakkproblematikken, så var dette løst på 1980-tallet. Underlig at den har kommet tilbake. Du må nesten konferere importøren om dette spørsmålet.

Link to post
Share on other sites

Man skal allikevel ha i minne at det er en utfordring med stadig mer materialer som ligger langt fra hverandre i spenningsrekka fysisk så nær hverandre. Jeg tenker på monteringsplate, bolter, hydraulikksylindere, propell osv.

Har vel "Hele pakka" bortsett fra monteringsplate da. På motoren/stammen er det en rekke anoder som ikke blir korrodert overhodet (den største er vel den flate/konkave med et lite ror som skal motvirke propellens rotasjon?). En god forklaring vil jo være at de i mitt tilfelle kun er i vannet når jeg bruker båten, og at den tidligere nevnte anoden (som ikke er i vannet når båten benyttes) gjør jobben.

 

Men, lages offeranoder av forskjellige legeringer, eller er jeg et "offer" for potensialutjevning?

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...