Maritime uttrykk, er det bare jåleri?

[Sjøtunga]

I dette eksemplet du gav om legen er det rent jåleri....

Det vil jeg ikke si. Han brukte sin fagterminologi, og det er helt kurant, for alle fagfolk har sin fagterminolgi som de trenger for å kommunisere på en presis måte med andre fagfolk.

 

Feilen han gjorde i dette tilfellet var å bruke fagtermene sine når han henvendte seg til en ikke-fagperson (pasienten). Jeg tipper det var en ren forglemmelse.

 

(For de som nå måtte lure: nei, jeg er ikke lege)

Redigert 27.August.2009 av hljoen (see edit history)

[terje81]

http://www.maritimstart.com/maritimordliste.shtml

 

legger ved ein maritim ordliste.

 

Kanskje den kan vere litt opplysende.

[Salt]

legger ved ein maritim ordliste.

Kanskje den kan vere litt opplysende.

 

Intressant

Men den hadde vært mere troverdig om den hadde blitt sjekket for skriveflei, eh, skrivefeil før den ble lagt ut.

 

For øvrig (jeg tar sjansen på ett enkelt og kort sitat fra lista):

Badegjest: Ca. 50.000 mennesker som oppsøker Tjømeskjærgården hver sommer. Noen hyggelige andre dri***ekker : )

det er ikke bare i Tjømeskjærgården slike finnes!

[Wasco]

En annen påstand fra lista : Fartøyer med akterspeil er plattgattet.

 

Denne påstanden ble sikutert i en tråd en tid tilbake.

Ingen vil vel påstå at en gavlebåt er en plattgatter...?

 

Eller er det slik å forstå at begrepet "akterspeil" er ensbetydende med at akterenden er tverr og loddrett...?

Men hvis akterenden er tverr og lutende...da er det ikke lenger å annse som et "akterspeil"?

[tjaldur]

Nå gjelder vel det helt generelt for alle sorter grupper av mennesker som skal samarbeide, at de utvikler et særegent språk for å oppnå størst mulig grad av entydighet i språkbruken for å kunne koordinere slikt samarbeid.

 

Den maritime språkbruken er utviklet gjennom mange generasjoner for å skape entydighet mhp. koordinering av samarbeidet i en båt. F. eks. så antar jeg at de fleste vil være enige i at det er praktisk i en seilbåt at de forskjellige tau har sine særegne navn, fordi de rett og slett har forskjellige funksjoner. Ikke fordi at noen plutselig har et akutt behov for å "døpe om" benevnelsene på ulike gjenstander straks man befinner seg på noe som flyter.

 

Ombord i min båt så ligger altså kniven på høyre side av tallerknen og gaffelen på venste side. Men vi legger til ved en brygge med hhv. styrbord eller babord side. Og denne brygga ligger til høyre for det gule huset.

[2nd Trikker'n]

Kjenner ikke til noe maritimt uttrykk for vaffeljern....

 

Vaffler er en del av vår maritime kulturarv. Det vet alle som har vært på kjerka. (Legg forresten merke til at sjøfolk går på kjerka, ikke i kjerka)

 

Derfor, "vaffeljern" er et maritimt uttrykk.

[ivar]

De får gjennomå en del mobbing fordi de ikke forstår og kjenner disse maritime uttrykkene....

Og da blir de f.eks sendt til Chiefen for å hente en bøtte stim, eller for å hente nøkkelen til kjølsvinet, der de kan hente rød og grønn olje til lanternene. 

Redigert 28.August.2009 av ivar (see edit history)

[Wasco]

Lurer på om det finnes noen som har kjennskap til historien bak alle de maritime uttrykkene.

Det er blitt nevnt at disse uttrykkene har internasjonale aner. Men det stemmer vel ikke helt.

Uttrykk osm dørk, bysse, skott osv er jo ulike på norks og fek engelsk.

Mulig det har røtter tilbake til tysk og nederlansk....men disse språkene kjenner jeg lite til.

 

Blandt sjøfolk som har seilt i utenriksfart er det jo mye engels som fek Chief og lignende. Men dette er vel av nyere dato.

 

Styrbord og babord er vel nogen lunde internasjonale...med litt engelsk vri.

Dette er vel egentlig elgamle norske begrep, som er blitt internasjonale.

[2nd Trikker'n]

http://www.maritimstart.com/maritimordliste.shtml

Kanskje den kan vere litt opplysende.

 

Ikke bare opplysende, men underholdende.

 

Skorstein: For utslipp av avfallet fra maskinen.

[Wasco]

Her fant jeg ut at Bysse kommer av det nederlanske kambyse

Spennende...

Redigert 28.August.2009 av Wasco (see edit history)

[2nd Trikker'n]

Egentlig kommer alt fra "antikken". Der hadde de ordentlige båter, mens vi - gjorde som Lano anbefalte - padlet rundt på tømmerstokker.

[OT-flyktning]

Kombüse på tysk, husker jeg nå.

[Wasco]

Kan noen av dere hjelpe meg med de "rette" betegnelsen på de nummererte områdene av båten min...

Takknemlig for alle forslag..

[Salt]

1: fordekk

2: Hyttetak

3: Styrehustak

4: Akterdekk

[Wasco]

Takk for oppdateringen...

Men i følge Maritim ordliste kan vel også fordekket kalles Bakk

Bakk: Oppbygning (dekk) på forskipet som går fra side til side, inklusive baugen.

[2nd Trikker'n]

Og 4. kan kalles poop.

 

Men bakk og poop på en sjekte blir "feil" i mine ører.

Derfor - Enig med Jan P Salt.

[Wasco]

Da holder vi oss til for og akterdekk...

Enkelt å huske

[Ruby]

Nr. 3... "Monkey island"...

[Wasco]

Nr. 3... "Monkey island"...

Den eneste apekatten som beveger seg der oppe er meg når jeg maler...

[Ruby]

Ja, der ser du hvor godt det passer....

[Wasco]

[Sjøtunga]

Men den hadde vært mere troverdig om den hadde blitt sjekket for skriveflei, eh, skrivefeil før den ble lagt ut.

...og luket bort åpenbare tegn på språklig kunnskapsløshet...

Baugspyd: Samlebetegnelse for den bommen som stikker ut foran baugen, inkludert klyverbom og jagerbom.

[... klippe ...]

(Baugspryd med "r" er en dansk betegnelse.)

 

Ordet 'baugspyd' eksisterer ikke på norsk. 'Baugspryd' eksisterer derimot, og stemmer godt overens med definisjonen ovenfor.

Spryd er et av de mange sjømannsuttrykkene vi har har fra nederlandsk. Se Bokmålsordboka:

spryd n1 (sm o s nederl spriet 'spri') baugspryd

[avmønstret5]

...og luket bort åpenbare tegn på språklig kunnskapsløshet...

------------------------------------------------------------------------------------

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j"]Bokmålsordboka[/url]:

 

Mange her har dysileksi, noen har ikke retteprogram osv, det viktigste her er å bli forstått. Dette er også et også et teme som har vært diskutert ,dvs alle her kan synge med sin nebb, en av de store og bra ting med BPen.

Redigert 28.August.2009 av pettersand (see edit history)

[arkmarin]

Når jeg seiler for babords halser har jeg vikeplikt for en som seiler styrbords halser. Om noen vil si at den andre båten seiler for høyre halser blir det galt. Jeg vet ikke da om bommen er på høyre side av rormannen i den andre båten, eller om den er til høyere for den som observerer båten, derfor er det meget viktig å bruke riktige uttrykk når det gjelder styrbord/babord.

 

En del bruker f.eks. uttrykket "til styrbord" for skjæret forut. Det blir galt da et skjær ikke er et fartøy og derav ikke noen styrbord eller babord side. Riktig blir å si høyre side av skjæret, eller f.eks øst for skjæret, eller skal vi passere skjæret på vår babord side.

[Sjøtunga]

Mange her har dysileksi, noen har ikke retteprogram osv, det viktigste her er å bli forstått.

Helt enig, når du snakker om BP.

 

Når man er så ambisiøs at man lager en maritim ordliste og legger ut på nett, så blir det litt annerledes enn en uformell diskusjon på BP, etter mitt syn.