Jump to content

Maritime uttrykk, er det bare jåleri?


Wasco

Recommended Posts

Hva er forskjellen?

 

På min første plattform var det mange tidligere sjøfolk.

Der var bysse stedet hvor man laget mat, pentry var oppvasken.

Messe var der man satt og spiste.

 

Skaffetøy = bestikk (til å spise med)

Skaffe = spise

Slappen = kiosken (fra gammalt av slappkisten)

 

vi vasket oppunder dekk når vi vasket i taket.

 

Artig tid, med artige utrykk.

Frod'n

Fjellet nytes best fra fjorden

Medlem i SagaKlubben

Link to post
Share on other sites

"Balja mi æ schpaa, æzze!" = "Båten min er fin, altså!"

 

Godt gammelt Mortensrud-uttrykk (måtte rette litt på rettskrivingen også).

 

Christian 8-)

Beklager at jeg ikke kjente til den rette skrivemåten ...men så har jeg lært noe nytt i dag også... :lol:

Men å si at det er et "gammelt" utrykk, er vel å overdrive litt...

Redigert av Wasco (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg synes det er hensiktsmessig å skille dem fra hverandre ved å kalle alt ved sitt riktige navn.

 

Er helt enig, hele hensikten må jo være å forstå og bli forstått. Og ingenting er bedre enn et felles "språk" i så måte.

 

Men en god del ting der ute både i land og til vanns kan virke til å være identisk men det kan allikevel være at det å bruke det korrekte maritime uttrykket gjør at beskrivelsen blir litt mer nøyaktig av tingens funksjon når de plasseres i en båt. Synes spesielt eksempelet over med babord/styrbord kontra venstre/høyre var veldig forklarende i så tilfelle.

 

Dessuten, det å f.eks bruke 'kjøkken' i stedet for 'bysse' gjør forsåvidt ingenting (og slår du det opp i Oxford Dictionary så vil du se at beskrivelsen for bysse (eng: galley) er "the kitchen in a ship"). Men derimot å bytte ut 'kjøkken' (evt. bysse) med 'pantry' blir nok fort misforståelser av da pantry i utgangspunktet er et sted man oppbevarer maten, ikke tilbereder den. I annonser på finn.no ser man typisk at dette ordet brukes mye feil da man refererer til vask og kokeplate som 'pantry', for det er det ikke.

 

Men når det er sakt, folk der ute som later som de ikke forstår hva du sier fordi du bruker "feil" uttrykk er etter min mening en gjeng med snobber, i ordets negative betydning. De har ofte lite annet å fare med og må derfor prøve å hevde seg der de kan, og å lese seg til fine ord og uttrykk er jo en enkel måte å tilegne seg en fordel i samtalen på. Handler vel mye om hersketeknikk her som i arbeidslivet.

Link to post
Share on other sites

Bra at dette blir tatt opp, Wasco.

Det har vært diskutert tidligere, men jeg tror det må taes opp med jevne mellomrom. Det er ikke så veldig lenge side nesten alle her i landet hadde en eller flere uteseilere (sjøfolk som seilte i utenriksfart) i familien, i tillegg til at hele kystbefolkningen med sin yrker knyttet til skipsbygging, verft og fiske/ fiskeindustri. I dag er vi tusenvis av fritidsbåteiere og det er naturlig at vi opprettholder det maritime fagspråket som vi også i stor grad har felles med andre kyststater i Europa. :flag:

Link to post
Share on other sites

Ombord i en seibåt har hver eneste taustump et navn.

Og det må de som seiler sammen vite.

..og noen få (spinnaker bras og -skjøte) bytter navn flere ganger under en seilas - forutsatt at man ikke har dobbeltoppsett.

 

Og det igjen minner meg på noe som jeg ikke vet ordet på på norsk: 'lazy sheet' og 'lazy guy' på spinnaker med dobbeltoppsett, og tilsvarende 'lazy sheet' på gennaker. Altså den brasen og det skjøtet som ikke er i bruk på nåværende halser. Hva heter det på norsk?

S/Y Surprise

Link to post
Share on other sites

Noen skal jo på død og liv kalle ett kart for ett draft, hva kommer det av?

Sikkert fordi de ikke vet bedre.

Jeg har kart i båten. Evt sjøkart.

Draft er oversikt over dybder, eller båtens dypgående (draught)

Jan, Hvaler. Båter: 1977-2016 kano; 1987-1994 Nidelv 24; 1994-2009 Hvalerskøyte 29'; 2008 -- Winga Princess; 2016 -- kajakk

Link to post
Share on other sites

Det er jo ingen tvil om at seilere har sin helt egen terminologi. Denne er det vel bare de innvidde som forstår.

Men dette er i grunnen ikke så vanskelig å akseptrer. I en seilbåt finnes det så mange ting som ikke har refferanse til landlivet.

 

Men når vi snakker om dørk, pøs, skott, bysse osv...så finnes det helt relevante ord som brukes i vår dagligtale.

 

For å snu litt på spørsmålet.

Tror dere disse uttrykkene vil overleve neste generasjon?

 

Jeg har vanskelig for å tro at dagens 14-15 åringer kommer til å føre dene tradisjonen videre.

Når generasjonen av gammle sjømenn og fiskere er borte, tror jeg også sjargongen er borte...

Link to post
Share on other sites

Ombord i en seibåt har hver eneste taustump et navn.

Og det må de som seiler sammen vite.

 

Det er jeg enig i men poenget i den her diskusjonen var vel de navnene man like godt kunne bytte ut pga paralleller i 'det virkelige liv' ;)

og hvor snobben trer inn som besservisser ;)

Redigert av chryztaal (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Men når vi snakker om dørk, pøs, skott, bysse osv...så finnes det helt relevante ord som brukes i vår dagligtale.

 

Men en far som var sjømann i mange år har jeg vokst opp med disse ordene som dagligtale også hjemme. Men om man sier bøtte eller pøs, gulv eller dørk er da for meg hipp som happ, ser ingen grunn til korrigere folk for denslags. Min svigerinne kaller for eksempel konsekvent fordekket på båten for panseret, og har også mange artige uttrykk for andre ting ombord. Bare gøy det. Men at man av den grunn skal avskaffe gamle og godt innarbeidede ord bare for at "alle" skal forstå det uten nærmere forklaring, det har jeg mindre tro på....

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

Det er jeg enig i men poenget i den her diskusjonen var vel de navnene man like godt kunne bytte ut pga paralleller i 'det virkelige liv' ;)

Som du ved nærmere studium lenger oppe kan se så er det veldig ofte en forskjell (hint: babord vs venstre) som gjør at man IKKE kan bytte de like godt.

 

Det jeg lurer litt på hvordan det gikk med bestikk og skaffetøy historisk sett. Hvorfor ble det sånn som det er?

Link to post
Share on other sites

En uteseiler og en som seiler i utenriks er to forskjellige ting.

Uteseilerne var disse som aldri var hjemme i Norge. De bodde på billige pensjonat eller hybler i Hamburg, Rotterdam o.l. mellom hyre.

Mulig det kan være forskjeller betegnelser avh. av hvor du bor landet. Der jeg kommer fra ble de som seilte i utenriksfart kalt uteseilere for å skille dem fra de som seile i kystfart + stor kystfart. Den kategorien sjøfolk du nevner var vel i hovedsak tidligere krigseilere som i frusterasjon over Nortraskipsoppgjøret ikke reiset hjem etter krigen. Jeg har selv seilt med noen av disse. Men etter 1960 var det nok ikke mange igjen.

Link to post
Share on other sites

Noen skal jo på død og liv kalle ett kart for ett draft, hva kommer det av?

 

 

Sikkert fordi de ikke vet bedre.

Jeg har kart i båten. Evt sjøkart.

Draft er oversikt over dybder, eller båtens dypgående (draught)

 

Mine sjøkart heter draft - fordi de het det gjennom generasjoner sjømenn på mine kanter. Ikke noe galt i det. Bare gammeldags. :yesnod:

 

mvh tuffff

Link to post
Share on other sites

Jeg er enig i at en bøtte er en bøtte selv om noen kaller det en pøs osv, men synes det er greit å skille mellom dørk og dekk.

 

Når jeg går på dekk så ville det vært å gå på taket om man sammenligner med feks et hus. Engelskmennene har forskjell på tak inne og tak ute (Seeling - Roof), men det har vi ikke på norsk, så i båt synes jeg det er kjekt å kunne si at jeg går på dekk å tar meg en pils, i stedet for å si at jeg skal opp på taket.

 

RSL

NestBest - Bestway 40, Oppegård båtforening

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...