Maritime uttrykk, er det bare jåleri?

[Salt]

Mange her har dysileksi, noen har ikke retteprogram osv, det viktigste her er å bli forstått. Dette er også et også et teme som har vært diskutert ,dvs alle her kan synge med sin nebb, en av de store og bra ting med BPen.

Det er flott at folk med dysleksi likevel hiver seg uti det og skriver innlegg!

Her var det ikke snakk om et innlegg, men om en webside som så ut til å være kommersiell (annonser og slikt). Jeg gidder ikke lenger å kommentere orddelingsfeil og stavefeil i innlegg hvis de ikke gir en helt annen mening enn det jeg trodde forfatteren hadde, eller eventuelt blir helt uforståelige, men en webside som ser ut til å være profesjonell taper plutselig anseelse hos meg som potensiell kunde hvis den inneholder faktafeil og skrivefeil. Eierne av slike sider bør få støtte av noen med språk-øye (siden det ofte er lett å spotte feil ved lesing av en side) og språksans.

[Jonette]

Men hvorfor er det så vitig å vite at det heter styrbord og babord og ikke høyre og venstre?

 

Utrykkene styrbord og babord er faktisk viet et egen tråd her på forumet:

https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=36265

[ivar]

Men i følge Maritim ordliste kan vel også fordekket kalles Bakk

Bakk: Oppbygning (dekk) på forskipet som går fra side til side, inklusive baugen.

 

På din båt kan det kalles bakk.  En mindre oppbygning som ikke går fra side til side kalles i nordnorge for kappe evt lugarskappe. 

[Med vind]

Ordet 'baugspyd' eksisterer ikke på norsk. 'Baugspryd' eksisterer derimot, og stemmer godt overens med definisjonen ovenfor.

Spryd er et av de mange sjømannsuttrykkene vi har har fra nederlandsk.

 

 

Takker for informasjonen. Interessant at det er en "r" som vi normalt ikke vet om.

Dysleksi eller ikke, jeg liker å få korrigert mine egne feil, spesiellt de som jeg deler med mange!

[Sjøtunga]

Forskjellen på styrbord/babord og høyre/venstre har med referanserammer å gjøre. Styrbord og babord er referert til båten , mens høyre og venstre er referert til personen .

 

Hvis jeg står med ansiktet vendt mot deg, og du står med ansiktet vendt mot meg, så er til venstre for meg det samme som til høyre for deg. Hvis vi står i en båt vendt i båtens lengderetning, så er babord til venstre for meg og til høyre for deg (hvis jeg står med ansiktet vendt forover). Snur vi oss 90 grader til venstre, så blir plutselig venstre akterover for meg og forover for deg.

 

Høyre og venstre i navigasjon blir meningsløst hvis det ikke samtidig fortelles hvilken person som er referansen og hvilken himmelretning vedkommendes nese peker i akkurat i øyeblikket. Det er mye greiere å bruke utrykk som har båten som referanse, da alle interesserte vil vite hvor baugen på båten peker.

[ivar]

Spryd er et av de mange sjømannsuttrykkene vi har har fra nederlandsk. Se Bokmålsordboka:

Herav kommer vel da spriseil og spristake, som brukes på f.eks optimistjolla..?

[Salt]

Ordet 'baugspyd' eksisterer ikke på norsk. 'Baugspryd' eksisterer derimot, og stemmer godt overens med definisjonen ovenfor.

Og jeg som har vært seilskøyteskipper (lita skøyte, 29'), vet at den dingsen framme på skøyta som stod utover fra forstevnen for å holde klyveren nede, ikke het baugspryd, men klyverbom. Den kunne også hales inn. Den var sikret på undersiden med et vaterstag, som gikk fra et beslag like over vannlinja og til en blokk på undersiden av klyverbommen, og så inn til et kryssholt e.l. på dekk (fortrinnsvis via en talje, så det lettere kunne strammes).

I Danmark brukte de likevel navnet "bovspryd" om klyverbommen (og sa at med den ute, fikk jeg legge meg på 12-meter-plassene og betale deretter - så da tok jeg jobben med å hale den inn). Svenskene sa "peke" og "bogspröt" litt om hverandre.

[ahamm]

En del bruker f.eks. uttrykket "til styrbord" for skjæret forut. Det blir galt da et skjær ikke er et fartøy og derav ikke noen styrbord eller babord side. Riktig blir å si høyre side av skjæret, eller f.eks øst for skjæret, eller skal vi passere skjæret på vår babord side.

 

 

Man har skjæret på Babord/styrbord side og passerer dermed skjæret "på babord/styrbord side" av seg selv. Men man kan også gå "til styrbord" for skjæret da man selv befinner seg på et fartøy. samme om det er et skjær, bøye eller fartøy som ligger stille. Ta utgangspunkt i eget fartøy. Evt i forhold til himmelretning, men det forutsetter selvfølgelig at man vet hvor man er og hvilken kurs man har:lol:

 

Andre fartøy i fart passerer man babord til babord, styrbord til styrbord, forut eller aktenfor, andre alternativer bør unngås.

 

Høyre/venstre er ikke riktig i båt eller fly uansett.

Man har styrbord/babord eller "den andre styrbord/babord siden" for de som ikke vet forskjell.

[ÅtteGlass]

Og jeg som har vært seilskøyteskipper (lita skøyte, 29'), vet at den dingsen framme på skøyta som stod utover fra forstevnen for å holde klyveren nede, ikke het baugspryd, men klyverbom. Den kunne også hales inn.

 

Dette er selvsagt helt riktig. På en seilskøyte. Men så lett skal det nok ikke være.....

 

Når skuta blir større vil du ofte se at de har et baugspryd med en jager/klyverbom liggende oppå. Baugsprydet er fast, mens jager/klyverbommen ofte kan trekkes inn.

 

Du kan se det på f.eks dette bildet av Mathilde:

 

 

Og dette bildet av Valentine:

 

[avmønstret5]

Helt enig, når du snakker om BP.

 

Når man er så ambisiøs at man lager en maritim ordliste og legger ut på nett, så blir det litt annerledes enn en uformell diskusjon på BP, etter mitt syn.

Enig - det gikk litt fort i svingene.

[Sjøtunga]

Herav kommer vel da spriseil og spristake, som brukes på f.eks optimistjolla..?

Det høres sannsynlig ut. Spribom antar jeg også er av samme opphav.

[Krimart]

Husker jeg så på et program om seiling på TV- en eller annen regatta. De hadde en kommetator som skulle være så veldig "maritim" og snakket om babord og styrbord side av TV-skjermen, og dermed avslørte sin uvitenhet....

 

Mest skremmende i tråden https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=36265 er at enkelte argumenterer for at nautisk mil og knop er bare kan erstatettes av km og km/h. (Til info: 1Nm = 1 breddeminutt, mao derivert av koordinatsystemet for posisjoner på kloden - mao uløselig knyttet tilnaviagasjon . Nm må ikke forveksles med "Sjømil" som er 4 Nm. )

 

At dagens maritime uttrykk skal forsvinne når ungdomen tar over tror jeg ingenting på, de elsker jo stammespråk.

[Wasco]

At dagens maritime uttrykk skal forsvinne når ungdomen tar over tror jeg ingenting på, de elsker jo stammespråk.

De elsker stammespråk..men vell å merke et stammespråk de selv har utviklet.

Ikke et språk de må lære av gammle fossiler som meg og deg...

Ungdommer er mer opptatt av kreativitet en av tradisjon....

[2tx]

Mest skremmende i tråden https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=36265 er at enkelte argumenterer for at nautisk mil og knop er bare kan erstatettes av km og km/h.

 

(Til info: 1Nm = 1 breddeminutt, mao derivert av koordinatsystemet for posisjoner på kloden - mao uløselig knyttet tilnaviagasjon . Nm må ikke forveksles med "Sjømil" som er 4 Nm. )

 

Infoen er vel feil?

 

Nautisk mil ≈ 1 breddeminutt (les tilnermet lik)

 

Fra equator til polene skiller det vel nesten 20 m på en breddeminutt ifølge WGS 84

[Orca74]

Mange her har dysileksi, noen har ikke retteprogram osv, det viktigste her er å bli forstått. Dette er også et også et teme som har vært diskutert ,dvs alle her kan synge med sin nebb, en av de store og bra ting med BPen.

 

Ja her gikk jeg på en kjempesmell for en god del innlegg siden (på et annet forum vel og merke).

Jeg klagde min nød over det særdeles mangelfulle skriftspråket til en innlegger. Nevnte noe om at jeg syntes det var både respektløst, latskap etc å ikke ta seg tid til å skrive ordentlig.

 

Det viste seg at fyren led av ganske tung dysleksi og hadde jobbet med teksten i over et døgn før han turte å publisere det, selv om det for fortsatt var fullt av feil. Han nevnte også at han normalt ikke skriver i forum pga sitt 'handicap' men følte at saken det gjaldt var så viktig at han bare måtte prøve å uttale seg. Han beklaget så mye og sa at han nok ikke kom til å uttale seg igjen...

 

Fy f...!

Følte meg j..... lur da kan dere tro.

 

Så tenk før du kritiserer - det er sjelden du vet alt om sakens mange sider.

Dessuten så ser jeg at mine egne innlegg også ofte er full av kanonføde for språkpolitiet, mest pga hastverksarbeid. Så heretter holder jeg klokelig kjeft om ting jeg egentlig ikke har noe som helst peiling på.

Redigert 31.August.2009 av chryztaal (see edit history)

[Sjøtunga]

Så tenk for du kritiserer - det er sjelden du vet alt om sakens mange sider.

Jeg kan også anbefale at du leser hva som faktisk skrives før du kritiserer.

Det er ingen som har så mye som antydet den aller minste uenighet med deg på denne tråden!

[Mulligan]

1Nm = 1 breddeminutt, mao derivert av koordinatsystemet for posisjoner på kloden - mao uløselig knyttet tilnaviagasjon .

Er forsåvidt også meteren.

En timillontedel av avstanden fra ekvator til nordpolen gjennom Paris.

 

skiller det vel nesten 20 m på en breddeminutt ifølge WGS 84

Som er et svært omtrentlig datum.

[Wasco]

Dette er vel ikke et forum for vurderinger av skriveferdigheter....

 

Det finnes sikkert fora for slike diskusjoner. Så de som er opptatt av det bør holde seg til disse.

 

Helt fra jeg gikk i barneskolen har jeg slitt med dobbelkonsonanter.

Husker at læreren førsøkte å lære meg forskjellen på "sprettord" og "draaaaaord" Den stakkars læreren brukte en ball og en syltestrikk i et tappert forsøk på å lære meg forskjellen.

 

Men har etter hvert fosonet meg med at dette er min form for dysleksi

 

En annen ting er jo at mange av oss skiver fort...og da kan det gå galt...

 

D'en sitter ved sidens av S'en....og R'en ved siden av T'en....osv.

Da kan det hende at det dukker opp en S i stedet for en D og en R i stedet for en T.

Men med litt godvilje håper jeg de fleste kan forstå hva jeg mener ut fra sammenhengen.

 

Så maritime uttrykk eller ikke.....vi må nok regne med at det kan oppstå noen skrivefeil...

[Orca74]

Jeg kan også anbefale at du leser hva som faktisk skrives før du kritiserer.

Det er ingen som har så mye som antydet den aller minste uenighet med deg på denne tråden!

 

Det var da veldig...

 

Jeg har lest hvert eneste innlegg her - det gjør jeg alltid før jeg bidrar. Gjør du?

Mitt innlegg var bare til ettertanke for andre da det kom frem antydninger om språkpolitiet her et sted.

[trikkern]

Enig, enig! La oss se stort på dette.

Jeg er egentlig nynorskmann, men har funnet ut at svært mange norske bokmålsnordmenn later som de ikke forstår nynorsk og rakker ned på det som en måte å hevde seg på. En har til og med kalt et innlegg jeg skrev i et annet forum for "apespråk". Derfor skriver jeg bokmål fordi nynorskfolk jo behersker begge målførene. Men maritime uttrykk er svært like på både nynorsk og bokmål, så det burde ikke avstedkomme misforståelser.

 

"Den kvisten er best

som bøyer seg og ikkje brest".

 

Hilsen trikkern.

[Sjøtunga]

Jeg har lest hvert eneste innlegg her - det gjør jeg alltid før jeg bidrar. Gjør du?

Mitt innlegg var bare til ettertanke for andre da det kom frem antydninger om språkpolitiet her et sted.

Hvis du virkelig hadde lest hvert eneste innlegg, som du påstår, så ville du ha fått med deg at de antydningene var basert på en misforståelse.

[Orca74]

Men maritime uttrykk er svært like på både nynorsk og bokmål, så det burde ikke avstedkomme misforståelser.

 

Mange maritime uttrykk i dette land har nok sikkert sin opprinnelse i nynorsk og ikke i bokmål siden mye av vestlandet med sine gamle maritime tradisjoner stort sett snakker dette så flotte språket.

[Mulligan]

Nå stammer heldigvis de fleste norske maritime ord og uttrykk fra tiden før hverken nynorsk eller bokmål var oppfunnet da vi ikke hadde denne idiotiske språkstriden.

[Orca74]

Det er sant!

 

harfdur huksi kompassur o tåkalurdur

[Wasco]

Mange maritime uttrykk i dette land har nok sikkert sin opprinnelse i nynorsk og ikke i bokmål siden mye av vestlandet med sine gamle maritime tradisjoner stort sett snakker dette så flotte språket.

Dette er selvsagt en påstand som med letthet kan motbevises...

Nynorsk, er jo som navnet tilsier et forholdsvis "nytt" språk

 

Mange maritime uttrykk stammer nok heller fra tysk, nederlands og til en viss grad fra engelsk. Pluss en del gammle norske ord og begrep.