trikkern Svart 12.November.2009 Del på Facebook Svart 12.November.2009 Hei, Pauljh. Løs kjøl? Er det den ytre delen av kjølen som er løsnet, eller er den løs innvendig mot kjølstokkene (De på tvers)? Vanskelig å svare uten å ha sett bilde. Men om det er den ytre kjølen så trenger det ikke å være kjølboltene, da det ofte legges en løskjøl utenpå til slutt. Den er bare boltet til hovedkjølen med enten skruer eller skipsspiker. La oss håpe det er løskjølen som er løsnet. Da er det smal sak å fikse. Ta noen bilder så finner vi ut av det. Sitér dette innlegget Link to post
roeren Svart 12.November.2009 Del på Facebook Svart 12.November.2009 Ja, legg ut bilder, Pauljh, så får vi se hva slags båt det er, og hva skaden går ut på. Er dette en robåt eller lignende, har jeg nok ett og annet å komme med; har da skiftet noen kjøler i min tid! Sitér dette innlegget Link to post
pauljh Svart 13.November.2009 Del på Facebook Svart 13.November.2009 (redigert) det er ikke den ytre kjølen som er løsnet. det er hovedkjøln. jeg skal legge ut ett bilde av sjarken min:) men om noen vet hvor den er bygd, for jeg aner ikke:) det er nokk ikke noe robåt:) det er en 25 fot tre sjark med dekk og lugar:) Redigert 13.November.2009 av pauljh (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post
Håkon Svart 13.November.2009 Del på Facebook Svart 13.November.2009 Den såg ganske Tresfjord ut (Møre og Romsdal) men det e no langt i frå Finnmark då! Sitér dette innlegget Da heite ikkje trebåt, da heite båt. Og så e da nåke so heite plastikkbåt.. Helsing Håkon Berg Gunnarson Link to post
Wasco Svart 13.November.2009 Emnestarter Del på Facebook Svart 13.November.2009 det er ikke den ytre kjølen som er løsnet. det er hovedkjøln. jeg skal legge ut ett bilde av sjarken min:) men om noen vet hvor den er bygd, for jeg aner ikke:) det er nokk ikke noe robåt:) det er en 25 fot tre sjark med dekk og lugar:) Hei Fint at du kunne legge ut bilde av båten din her i trebåttråden. Som relativt ny trebåteier sel, kan jeg dessverre ikke bidra med så mye i denne aktuelle saken. Men jeg er sikker på at noen av de andre her inne, men litt mer erfaring kan komme med noen tips og råd. Lykke til videre, og hold oss oppdatert Sitér dette innlegget Hils på Sophie Mitt prosjekt Link to post
Håkon Svart 13.November.2009 Del på Facebook Svart 13.November.2009 (redigert) Eg sleng ut eit par trebåtbilder frå meg, familien og ein kamerat m. familie. Håpe de lika det de ser. 26 ft. H. Oma Båtbyggeri I uthavn Tjeldstø, Øygarden Min gode venn og hans far hentar heim ein gamal skyssbåt frå 1938, bygd i Sørfjorden. Kryssaren tilhøyrer ein annan her i fjorden.(foto: Kim Andre Arnesen) Opp på slippen ho vart bygd på i 38 (foto: Kim Andre Arnesen) Dette er kankje den einaste plastbåten som bør få innpass i denne tråden? Støpt i eit vrak av ein Listerfæring som vart kjøpt grunna motoren (Sabb G) Nyttig arbeidsbåt Ny båt på gong, ca 38-40 ft. Motorfundament, med glasfiber under slik at olja ikkje renn ut i botn. Liner frå hekken og fram Motoren, ein tungbygd Sabb Iveco på plass Merk dåke fjeset ved atterspelet, bra størrelse på den! Ikkje godt å få med baugen skikkelig Etter mange strøk med linolje og terpentin. Forsiktig pussing og behandling for å få den blank blir gjort når det nærma seg sjøsettjing. Redigert 13.November.2009 av Håkon (see edit history) Sitér dette innlegget Da heite ikkje trebåt, da heite båt. Og så e da nåke so heite plastikkbåt.. Helsing Håkon Berg Gunnarson Link to post
Moas-ark Svart 13.November.2009 Del på Facebook Svart 13.November.2009 Fine bilder og flotte båter! Er det du som bygger deg ny båt? Sitér dette innlegget Nancy, trenekke 21 fot fra 1930. 1995-2001 Arina hvalersnekke 27 fot. 2001-2008 Miranda mahognysnekke 33 fot. 2008- 2021 Dirlanda, tre-motorseiler, 29 fot. 2021- Link to post
Håkon Svart 13.November.2009 Del på Facebook Svart 13.November.2009 Nei, det er nok min onkel som skal ha æra for den ;) Sitér dette innlegget Da heite ikkje trebåt, da heite båt. Og så e da nåke so heite plastikkbåt.. Helsing Håkon Berg Gunnarson Link to post
Moas-ark Svart 13.November.2009 Del på Facebook Svart 13.November.2009 Den ser flott ut! Vet det var en diskusjon her på trebåttråden tidligere om masse mellom borda. Vet du hva som denne hvite guffa som er brukt på denne båten er? Sitér dette innlegget Nancy, trenekke 21 fot fra 1930. 1995-2001 Arina hvalersnekke 27 fot. 2001-2008 Miranda mahognysnekke 33 fot. 2008- 2021 Dirlanda, tre-motorseiler, 29 fot. 2021- Link to post
MagneO Svart 13.November.2009 Del på Facebook Svart 13.November.2009 Det var et kjempetøft prosjekt!! Vet du hvordan ha gjør det? Settes spantene i etter huden er lagt? Hva er bygge materialet? Mvh Sitér dette innlegget Link to post
Bartesam Svart 13.November.2009 Del på Facebook Svart 13.November.2009 Noen bruker vel Sika over vann mellom bordene i stedet for å luse Sitér dette innlegget Inn til barten, og borte vart`en Classiske Motorbåter Link to post
Wasco Svart 13.November.2009 Emnestarter Del på Facebook Svart 13.November.2009 (redigert) Synes det seg ut sim linolje kitt mellom bordgangene.... Håper i hvert fall at det er det han har brukt Ellers tusem takk for alle fine bilder... Dette gjør godt langt inni sjela Redigert 13.November.2009 av Wasco (see edit history) Sitér dette innlegget Hils på Sophie Mitt prosjekt Link to post
pauljh Svart 13.November.2009 Del på Facebook Svart 13.November.2009 jeg er ganske så sikker på att det ikke er en tressfjord. men møre og romsdal kan det være den stammer fra.. egentlig var det en åpen båt som i senere tid er bygd lugar å styrhus på også dekke. men kan det være att jeg må skjifte alle kjølboltene? har en ting til jeg må spørre om, jeg hørte att man ikke skulle male stråkjølen altså den nederste delen av kjøln? stemmer dette? Sitér dette innlegget Link to post
Håkon Svart 13.November.2009 Del på Facebook Svart 13.November.2009 Båten er tradisjonelt dreva, og det er vel linoljekitt du ser ja. Det er opptil vannlinja lagt epoxy og duk utanpå. Om dette var lurt vil vise seg. Men båten er pr. no hundre prosent tett og er vanvittig godt inpregnert i spant og hud under vannlinja. Spanta er sjølvsagt sett på plass på kjølen først, desse er skåre av krokvaksen furu på tradisjonelt vis. For folk som vil bygge seg båt men ikkje har tilgang til eit par holmar å hente spant på vil eg anbefale å laminere spant med god lim og kvalitets furumaterial i "sløyd finish" kvistfri. Dette har eg gjort med bjelkar i boge og fekk eit fantastisk resultat, vanvittig sterkt, enkelt å laga og fint å sjå til. Impregnerte dei etter at limen hadde fått stå ei veke. Om ein skal gjere dette med spant må ein sjølvsagt lage seg ein slags jigg å bøye dei etter, til dømes ei ramme der du kan settje fast boltar gjennom fleire hol, så du får mange nok punkt til at spanta stemmar med skanta. Og så du med sjarken, ka meina du med at heile kjølen er laus? Den øvste delen som spant (har du spant i båten?) er festa i og nederste bordgang er vel fast? Eg ville berre ha bolta fast kjølen, evt bytta den nederste viss den er dårleg. Stråkjølen har eg alltid pleid å behandle, ellers gror det så vanvittig på den, sjølv om båten er mykje i bruk, denne skal jo berre vera ein slags støtfangar som er lett å bytte viss du går på grunn, eller viss makk går i båten. Elles ser det ut som det ikkje står så grådig bra til med skandekket ditt? Eg vil no berre anbefale å sørge for at dette er tett og at regnvatnet renn av båten og ned i sjøen, viss det lek og spanta eller banda i båten får trekke vatn i endeveden går det fort nedover. Sitér dette innlegget Da heite ikkje trebåt, da heite båt. Og så e da nåke so heite plastikkbåt.. Helsing Håkon Berg Gunnarson Link to post
fredivar Svart 13.November.2009 Del på Facebook Svart 13.November.2009 (redigert) Denne helgen holder Gokstad kystlag kurs i oppmåling av en snekke:"Svennungsen snekka" til en av medlemmene. Arne Emil Christensen jr., pensjonert professor som hadde ansvaret for Vikingskipsmuseet fra 1990-2006 og som har skrevet mange bøker(se mer i Wikipedia.) og som var med å holdt kurs for oss i 1996 da Tenvikbåten Albatross ble oppmålt, kommer til oss og vil holde dette kurset. Det er viktig for oss at tradisjonene med hvordan slik oppmåling gjøres ikke går tapt, og at vi kan gjøre dette på egen hånd senere for å kunne dokumentere snekker og andre båter som er fra vårt nærområde. Så vidt vi vet finnes det ingen tegninger på båtene som Brdr. Svennungsen bygde, siden båtbyggeriet brant midt på 80 tallet Arne Emil Christensen var også og holdt kurs for oss i 1996, dengang en gammel "Tenvikbåt" (Ula i Vestfold) ble oppmålt. Dengang endte det med disse tegningene: som i årene 1998 til 2001 ble brukt når vi bygget denne kopien, "Albatross II": Redigert 13.November.2009 av fredivar (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post
pauljh Svart 13.November.2009 Del på Facebook Svart 13.November.2009 Og så du med sjarken, ka meina du med at heile kjølen er laus? Den øvste delen som spant (har du spant i båten?) er festa i og nederste bordgang er vel fast? Eg ville berre ha bolta fast kjølen, evt bytta den nederste viss den er dårleg. Stråkjølen har eg alltid pleid å behandle, ellers gror det så vanvittig på den, sjølv om båten er mykje i bruk, denne skal jo berre vera ein slags støtfangar som er lett å bytte viss du går på grunn, eller viss makk går i båten. Elles ser det ut som det ikkje står så grådig bra til med skandekket ditt? Eg vil no berre anbefale å sørge for at dette er tett og at regnvatnet renn av båten og ned i sjøen, viss det lek og spanta eller banda i båten får trekke vatn i endeveden går det fort nedover. altså trur kjøln er segge litt ned eller att kjølboltene er gåen, den er løs. vanskelig og forklare. ja det er spanter i båten. skal prøve å ta bilde av båten iløpe av uka som kommer:) Sitér dette innlegget Link to post
Wasco Svart 13.November.2009 Emnestarter Del på Facebook Svart 13.November.2009 Det var et kjempetøft prosjekt!! Vet du hvordan ha gjør det? Settes spantene i etter huden er lagt? Hva er bygge materialet? Mvh Dette er jo en kravell bygget båt, og da blir alltid "skjelettet" bygget først. På klinkbygde båter gjøres dette som kjent motsatt. Det er flott å se at noen fremdeles våger å gå i gang med så omfattende oppgaver som å bygge en slik båt. Litt spessielt med epoxy og duk under vannlinja, men dette kan kanskje være noe å tenke på for oss som sliter med lekasje. Det har jo alltid vært en utfordring å få kravell bygde båter helt tette. Ellers legger jeg merke til at det er lagt garnering på innsiden av skroget. Har lurt på om jeg skal gjøre det samme på båten min. Kommer da til å gjøre som på denne båten, med god lufting. Også med tanke på fremtidig vedlikehold. Sitér dette innlegget Hils på Sophie Mitt prosjekt Link to post
Wasco Svart 13.November.2009 Emnestarter Del på Facebook Svart 13.November.2009 Stråkjølen har eg alltid pleid å behandle, ellers gror det så vanvittig på den, sjølv om båten er mykje i bruk, denne skal jo berre vera ein slags støtfangar som er lett å bytte viss du går på grunn, eller viss makk går i båten. Men er denne stålkjølen festet til en løskjøl, eller til selve kjølen? Ideen med en løskjøl er vel at denne ikke skal behandles på samme måte som kjølen. Slik at pelemarken kan "kose" seg med løkjølen og ikke gå løs på selve kjølen. Løskjølen er jo enkel å skifte ut ved behov. Men hvis det sitter en stålkjøl direkte på kjølen, da anngriper vel pelemarken direkte på kjølstokken, og det kan jo bli veldig alvorlig. Sitér dette innlegget Hils på Sophie Mitt prosjekt Link to post
etape90 Svart 13.November.2009 Del på Facebook Svart 13.November.2009 Ellers legger jeg merke til at det er lagt garnering på innsiden av skroget. Har lurt på om jeg skal gjøre det samme på båten min. Kommer da til å gjøre som på denne båten, med god lufting. Også med tanke på fremtidig vedlikehold. Lurer på en ting her, er denne garneringen du Wasco sikter til kun for utsene? Vil tro dette kan ha noe med avstiving å gjøre, for i skøyta mi er det lagt opp 1 eller 2 slike garneringsplank av kraftige dimensjoner + garnering av spinklere materialer for utsenets skyld. Noen som har svar på dette? Sitér dette innlegget Link to post
etape90 Svart 14.November.2009 Del på Facebook Svart 14.November.2009 Ideen med løskjølen er jo at denne skal være behandlet på annen måte eller være ubehandlet. Slik at om pelemark angriper så går dem i løskjølen som da lettere kan byttest. Et annet navn jeg har hørt for løskjøl er "makkabord". Etter hva jeg har hørt skal det også leggest noe imellom løskjølen og "hovedkjølen" for å isolere disse fra hverande. Sitér dette innlegget Link to post
Wasco Svart 14.November.2009 Emnestarter Del på Facebook Svart 14.November.2009 (redigert) Lurer på en ting her, er denne garneringen du Wasco sikter til kun for utsene?Vil tro dette kan ha noe med avstiving å gjøre, for i skøyta mi er det lagt opp 1 eller 2 slike garneringsplank av kraftige dimensjoner + garnering av spinklere materialer for utsenets skyld. Noen som har svar på dette? På større båter, slik som skøyta di og også på denne båten det er lagt ut bilder av 38-40 fot) er garneringen lagt for avstiving. På den båten som er avbildet her, ser du at det også er lagt et par langsgående bord nermere kjølen. Spinklere garnering som blir brukt i mindre båter er vel først og fremst til "pynt" selv om den vel også kan ha en effekt som issolasjon Ideen med løskjølen er jo at denne skal være behandlet på annen måte eller være ubehandlet. Slik at om pelemark angriper så går dem i løskjølen som da lettere kan byttest. Et annet navn jeg har hørt for løskjøl er "makkabord".Etter hva jeg har hørt skal det også leggest noe imellom løskjølen og "hovedkjølen" for å isolere disse fra hverande. Det er riktig at det vanligvis legges tjærepapp mellom løskjøl og kjøl Redigert 14.November.2009 av Wasco (see edit history) Sitér dette innlegget Hils på Sophie Mitt prosjekt Link to post
Håkon Svart 14.November.2009 Del på Facebook Svart 14.November.2009 Ja, legg tjærepapp mellom kjølen og stråkjølen! Ellers er det jo berre å gå vidare. Så var det dette med behandling då. Eg har alltid smurt den, men eg har heller aldri hatt problem med makk. Dette må du nesten vurdera i forhold til kvar båten din skal liggja, ligg den i ei mudderhavn med grunt vatn er det sikkert lurt å gjera den til eit "enkelt bytte" for marken. Ein maler jo ikkje over sinkanodane heller! :P Når det gjeld garnering har nok Wasco heilt rett, på denne båten har det ein avstivande funksjon, det er jo heller ikkje bunnstokkar og kjølsvin her, den er slikt sett ikkje bygd på heilt tradisjonelt fiskebåt vis. Huden er skrudd med syrefaste skruar (ja, til ein verdig av fleire titalls tusen..) Materialen er frå Kaupanger i Sogn og er delvis tilskåren og høvla på staden. For å få fasong på den er den varma og plassert i ein jigg som er laga slik at når ein løyser bordet, og dette retter seg litt skal det passa rett inn på båten, mange som gjer reperasjonar på kravellbygde båtar varmar jo bord og spikrar dei på plass medan dei er varme. Dette angrar ein gjerne på når heile bordet sprett ut og står rakt fram. Skarpe auge ser kanskje at det er litt bark att på nokon av spanta, denne er strengt tatt gunstig å få av så fort som mulig, for medan treet er i live er det her miten trivst. Når treet vert felt går den inn i veden. Dette problemet gjeld vel stort sett furu, den går i liten grad i gran, men så bygger ein no helst ikkje båtar i gran heller. Forøvrig ser eg at eg har lagt inn eit bilde to gonger, skal ordne det slik at det rette bildet kjem til kommentaren "Merk dåke fjeset ved atterspelet, bra størrelse på den!" Sitér dette innlegget Da heite ikkje trebåt, da heite båt. Og så e da nåke so heite plastikkbåt.. Helsing Håkon Berg Gunnarson Link to post
index Svart 14.November.2009 Del på Facebook Svart 14.November.2009 Garnering blir vel lagt med forskjellig formål, alt etter behov. De gamle seilende redningsskøytene for eksempel hadde helt tett garnering, fra kjølen og opp til oppunder dekk. Grunnen til dette var at de ønsket å bruke den som dobbelt skrog om de skulle være så uheldige å slå hull på huden. Minuset var jo at skøytene råtnet fortere, men man kan ikke få alt her i livet... Sitér dette innlegget "First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi Link to post
Wasco Svart 14.November.2009 Emnestarter Del på Facebook Svart 14.November.2009 Grunnen til dette var at de ønsket å bruke den som dobbelt skrog om de skulle være så uheldige å slå hull på huden. Minuset var jo at skøytene råtnet fortere, men man kan ikke få alt her i livet... Det var vel på båter med denne type garnering det ble fylt opp med salt mellom garnering og skrog for å forhindre råte. Sitér dette innlegget Hils på Sophie Mitt prosjekt Link to post
Håkon Svart 14.November.2009 Del på Facebook Svart 14.November.2009 (redigert) Trudde eg kunne redigere eigne innlegg eg, men det kunne eg visst ikkje lenger ;) Så her er det biletet som mangla: Når det gjeld garnering er det jo ikkje berre dette med dobbelt skrog med tanke på vatn utifrå som har vore vitsen, ein har jo og laga dobbelt skrog inn mot lasterom på frakte og fiskefartøy. Det er jo klart dette skapte problem med tanke på lufting, men viss ein var klar over problemet og tenkte seg litt om har ein bygd gode båtar likevel, tildømes båtbyggjar Peder Aas som va ein pioner med sine laminerte spant og god lufting. Desse laminerte spanta var IKKJE limte, garneringa vart først bygde rundt nokon midlertidige spant som sytte for fasongen til båten, så vart lamellar av furu trekte opp rundt der spanta skulle vere med jekketalje. Til slutt vart huda lagt på. Desse båtane viste seg å vare og fleire er framleis i fiske. Redigert 14.November.2009 av Håkon (see edit history) Sitér dette innlegget Da heite ikkje trebåt, da heite båt. Og så e da nåke so heite plastikkbåt.. Helsing Håkon Berg Gunnarson Link to post
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.