Jump to content

Båtfolket i Oslofjorden er hjelpeløse?


Lars H.

Recommended Posts

Hei.

 

Er båtfolket i Oslofjorden hjelpeløse?

 

Bilde[

 

Se hva Ingvar Johnsen i Redningsselskapet

sier til NRK om saken her.

 

Lars H.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Drivstoffproblemer, tom for strøm, få tau eller garn i propellen eller gå på et skjær, kan jo skje alle.

 

Skjønner ikke helt kritikken fra Ingvar Johnsen.  Hvorfor tror han vi er med i Kystpatruljen? For min del er det nettopp for å få hjelp i slike situasjoner uten at det koster skjorta.

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

Det er vel litt variasjon i forholdene langs kysten også.

En bekjent, utflyttet Sunnmøring, som er vant med båt fra hjemtraktene, har kjøpt seg båt som skal brukes i Oslofjorden. Han er livredd for skvalpeskjær og slaggrunner, noe han påstår ikke finnes på Sunnmøre. Der er det enten vann eller land, dypt nok overalt. Fra er være båtvant, føler han seg svært usikker.

 

Min påstand er at idioter i trygge, øde og dype vestlandske/nordnorske farvann holder lenger enn idioter i trange, trafikerte og skumle Oslofjorden.

Link to post
Share on other sites

Drivstoffproblemer, tom for strøm, få tau eller garn i propellen eller gå på et skjær, kan jo skje alle.

 

Skjønner ikke helt kritikken fra Ingvar Johnsen.  Hvorfor tror han vi er med i Kystpatruljen? For min del er det nettopp for å få hjelp i slike situasjoner uten at det koster skjorta.

 

Lotus

Helt enig. Synes det virker litt arrogant å kalle disse tingene for bagateller. Det er vel nettopp slike situasjoner som kan føre til havari med fare for liv og helse hvis man ikke får ordnet problemet.

Link to post
Share on other sites

Sett dere i Ingvar Johnsens sted. Nå, midt i sommerferien vet Ingvar godt at avisene trenger stoff, som gammel journalist han er. Han har god dekning for det han sier i og med at i Oslofjorden finnes den største konsentrasjonen av båt og båtfolk. Derav også topper Oslofjorden Redningsselskapets statistikk.  I sommerredaksjonene rundt om finnes det nok av avisfolk som tar dette rett inn i spaltene uten å sette et enste spørsmål på saken. Lett og greit.

Og så har vi hylekoret rundt om i landet som endelig kan gi "søringa" det de fortjener!

 

Som gammel journalist vet jeg at man lett kan gå i denne fellen.

 

Men jeg skyndter meg å legge til: -Redingsselskapet gjør en kjempejobb kysten rundt. Og så klart det er mest å gjøre i Oslofjorden. Det er her hovedtyngden av fritidsbåter ligger og ferdes.

 

Fortsatt god sommer til Ingvar og alle dere andre. :smash:


Medlem av KNBF og Totalmedlem NSSR. Husk lytteplikten K-16.
vimpel_entusiast_signatur.gif

Link to post
Share on other sites

Alle skjærene i fjorden er skumle. vi nordlendinger og vestlendinger er ikke vant til det. Vann er vann og land er land. Blande dette da blir det tull...typisk søringer å blande dette :smash:

 

 

Sant, Nordlendinger benytter enhver anledning til å gi "søringan" en stikk i sida. Tror ikke søringan er værre enn noen andre.

å klage på ubrukelige søringer er en parodi på seg selv, og er morsomt da disse søringene blir trekt opp når de blir kalt ubukelige på havet, ubrukelig når det blir glatt på veien osv.

Link to post
Share on other sites

Min påstand er at idioter i trygge, øde og dype vestlandske/nordnorske farvann holder lenger enn idioter i trange, trafikerte og skumle Oslofjorden.

. . . jo, jo, det var litt av en påstand . . .

 

mvh

Poseidon

 

PS

Det kunne sikkert være en ide å studere f.eks Kvitsøykartet (471) før du slenger ut flere slike påstander.

DS

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post
Share on other sites

 

 . . . jo, jo, det var litt av en påstand . . . mvh  Poseidon

PS

Det kunne sikkert være en ide å studere f.eks Kvitsøykartet (471) før du slenger ut flere slike påstander.

DS  

Og Vikna... Eller for ALL del: Sør-Vest av Smøla! Værste "støvelhav" på kysten!

Kystskipper 1984. Marintek Tr.heim.

Link to post
Share on other sites

Drivstoffproblemer, tom for strøm, få tau eller garn i propellen eller gå på et skjær, kan jo skje alle.

 

Skjønner ikke helt kritikken fra Ingvar Johnsen.  Hvorfor tror han vi er med i Kystpatruljen? For min del er det nettopp for å få hjelp i slike situasjoner uten at det koster skjorta.

 

Lotus

Helt enig. Er jo nettopp blant annet på grunn av dette vi har kystpatruljen.Det å gå tom for strøm eller bensin kan jo skje den beste det

Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på noe man ikke har gjort !!!

HOLDER PÅ MED LANGTIDSPROSJEKT, BARE SE HER.

Link to post
Share on other sites

 

Og Vikna... Eller for ALL del: Sør-Vest av Smøla! Værste "støvelhav" på kysten!

Helt enig Marwin,

 

Der er mer enn nok å velge i, jeg tok bare det nærmeste eksemplet for letthets skyld  :wink:

 

Men det har nok også en sammenheng med at her vest, og lengre nord, brukes båtene mye mer. Vi har båtene på sjøen hele året og mange har også yrkesmessig tilknytning til sjøen. Siden det også ofte er lengre mellom havnene har vi i større grad måttet lære å stole på oss selv og våre egne hjelpemidler.

 

Det blir noe annet med dem som setter på sjøen i mai/juni og hiver på land i september/oktober og i løpet av den sesongen er de underveis 20-50 timer   -   da har man ikke store anlendingen til å lære å bli selvhjulpne.

 

mvh

Poseidon

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post
Share on other sites

Det blir noe annet med dem som setter på sjøen i mai/juni og hiver på land i september/oktober og i løpet av den sesongen er de underveis 20-50 timer   -   da har man ikke store anlendingen til å lære å bli selvhjulpne.

 

mvh

Poseidon

Lukter jeg generalisering og hovmodighet??  Dette lignet ikke deg Poseidon (fra det du tidligere har skrevet)

Båthistorikk fra 1959: Tresnekke, 20 fot, Penta 2 sylinder, bensin. Trebåt, klinkbygget, 16 fot, Johnson 5.5 HK. Mørebas 16 fot, Johnson 25 HK. Trifoil 15 fot, Mercury 35 HK. Trifoil 17 fot, Mercury 65 HK. Myra 21, Volvo MD2B. Furuholmen 30, Farrymann 30HK. Skarpnes 30, Volvo MD40B. Broom 37 Ocean, 2x Perkins 6.356 HM. GibSea 522 Master, genoa, 96 kvm, storseil, 54 kvm, Perkins 4.236, 80 HK.

Link to post
Share on other sites

Lukter jeg generalisering og hovmodighet??  Dette lignet ikke deg Poseidon (fra det du tidligere har skrevet)

Hei Pirus,

 

Nei, det var ihvertfall ikke slik ment, selv om det hender at naturen går over opptuktelsen.

 

Det som fikk fingrene til å løpe vel over tastaturet var en setning lenger oppe i samme tråden: "Min påstand er at idioter i trygge, øde og dype vestlandske/nordnorske farvann holder lenger enn idioter i trange, trafikerte og skumle Oslofjorden."

 

Men når det er sagt, så er vel ikke mitt utsagn så fjernt fra det som redningsskøyteskipperen sa på TV forleden? Han erfarte at "terskelen" for å be om hjelp var vidt forskjellig når de opererte i Oslofjorden om sommeren og på vestlandet om vinteren. Han nevnte eksempler på at man i Oslofjorden bad om hjelp fra NSSR når ekkoloddet sviktet, og når man lå fortøyd ved kai.

 

På vestlandet mente han at man i mange tilfeller ventet for lenge før man anropte redningskrysseren, situasjonen ble mer kritisk enn nødvendig   -   av den enkle grunn at man var redd for å "være til bry" . . . .

 

mvh

Poseidon

 

PS

Men rett skal være rett; vi har sikkert alle sorter alle steder!

 

For et par år siden kom jeg over en som lå og rek her i Ryfylke. Været var fint og han hadde flere mil til lands. Jeg tilbød meg å gi ham tamp inn til nærmeste kai, men han takket nei. Han var medlem av NSSR og forventet at de skulle komme. Jeg sa at krysseren lå i Tananger, et par timers vei unna og at han dermed ville svekke beredskapen på Jærkysten de timene krysseren var opptatt med ham.

Da kom han på at han like godt kunne ringe en kamerat og be ham komme en liten tur for å dra ham hjem . . . .

DS

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post
Share on other sites

For et par år siden kom jeg over en som lå og rek her i Ryfylke. Været var fint og han hadde flere mil til lands. Jeg tilbød meg å gi ham tamp inn til nærmeste kai, men han takket nei. Han var medlem av NSSR og forventet at de skulle komme. Jeg sa at krysseren lå i Tananger, et par timers vei unna og at han dermed ville svekke beredskapen på Jærkysten de timene krysseren var opptatt med ham.

Da kom han på at han like godt kunne ringe en kamerat og be ham komme en liten tur for å dra ham hjem . . . .

Hei.

 

Da det var jeg som startet denne tråden, får jeg vel komme med et innlegg selv også. En kan vel le, gråte, rive seg i håret, flire overbærende osv. av flere av innleggene, men selv tror jeg at Poseidon traff spikeren på hodet med sitt siste innlegg! En er seg selv nærmest. Har en betalt for noe, skal en fa . .  . ha noe igjen! At det igjen betyr at utgiftene til den som hjelper øker (og en selv senere må betale), tenker en ikke på der og da. Men i sitatet over kom vedkommende heldigvis på bedre tanker.

 

I indre Oslofjorden er det ikke så ofte at Redningsselskapet trenger å rykke ut for å redde liv (heldigvis). Men det er trygt og godt å ha dem der "i tilfelle ullfille".  Så om de hjelper uheldige/uerfarne båtfolk som ligger til kai med tau i propellen, - hva så?

 

Tidligere i sommer lå vi på Kommersøy (der vi vanligvis ligger) der en båt hadde fått en ledeline til en ruse i propellen. Men ved litt hjelp, hadde han kommet til kai. Ingen av de tilstedeværende var kapable til å dykke i det kalde vannet. Så det ble avtalt med redningsskøyten at de skulle komme innom en tur når de var i farvannet og ta et dykk, det var jo ikke noe som hastet. Og de kom, da de hadde tid. Er ikke det flott?

 

Hurra for Redningsselskapet!

 

Lars H.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Men det har nok også en sammenheng med at her vest, og lengre nord, brukes båtene mye mer. Vi har båtene på sjøen hele året og mange har også yrkesmessig tilknytning til sjøen. Siden det også ofte er lengre mellom havnene har vi i større grad måttet lære å stole på oss selv og våre egne hjelpemidler.

 

Det blir noe annet med dem som setter på sjøen i mai/juni og hiver på land i september/oktober og i løpet av den sesongen er de underveis 20-50 timer   -   da har man ikke store anlendingen til å lære å bli selvhjulpne.

Er man mer selvhjulpen hvis man har båten ute hele året?

Er man mer selvhjulpen hvis man bruker båten 100 timer enn 50 timer?

Er man mer selvhjulpen hvis man har yrkesmessig tilknytning til sjøen?

 

Merkelig. Går man på et skjær, så går man på et skjær. Tøffer man etter fyrlykter midt på natten og får garn i propellen, hjelper det lite at man har båten ute hele året. Skjedde faktisk kameraten min. Han bruker båten bare i Oslofjorden og bare i sommersesongen. Da skulle han vært ille ute, men med en kone som er sportsdykker og fullt dykkerutstyr ombord, løste det seg.

 

Jeg ser ikke helt sammenligningen din for hvem som er selvhjulpne og hvem som ikke er. Det kan da ikke ha med motorens gangtid å gjøre? Heller ikke hvor mange måneder i året båten ligge på sjøen?

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

Er man selvhjulpen må man også ha med dykkerutstyr, og man må kunne dykke. De gangene jeg har benyttet redn. selskapet har det alltid vært fordi jeg fått noe dritt i propellen (ikke eget tau e.l)  og på min seilbåt sitter propellen slik til at man må dykke.

 

Skal jeg nå gå rundt å ha dårlig samvittighet for at jeg benytter mitt medlemskap i kystpatrulien for å få fjernet svineriet ?

 

Er det bare østlendinger som ikke drar rundt på dykkerutstyr ?

Link to post
Share on other sites

Lotus

 

Er man mer selvhjulpen hvis man har båten ute hele året?

Er man mer selvhjulpen hvis man bruker båten 100 timer enn 50 timer?

Er man mer selvhjulpen hvis man har yrkesmessig tilknytning til sjøen?

 

 

Hei.

 

Tingene du nevner her er vel ikke en garanti for at man blir mer selvhjulpen på sjøen men jeg tro jaggu  det kan være en fordel. Man kan vel si det slik at om man er mye på sjøen og  man i tillegg har en yrkesmessig tilknytning så tror jeg man er bedre skodd.

Har et inntrykk av at mange av de båtfolkene jeg kjenner og treffer her på vestlandet gir inntrykk av å ha satt seg inn i endel viktige inrettninger ombord. Dette slik at de skal kunne unngå endel ubehageligheter evnt. takle problemene selv på sjøen.

 

Det har jo eller blitt solgt mange nye båter de siste årene, det er vel her mange nye og uerfarne som ikke har vært mye på sjøen. Kan det være at disse sidestiller veiredningstjenesten(NAF osv) med redningsselskapet. at de ikke forstår forskjellen.

Å tilkalle redningsskjøyten fordi ekkolodde ikke virker virker på meg helt vilt, men har vedkommende forstått at han med dette kan sette andres liv i fare?

Jeg har betalt så derfor......

 

Tror obligatorisk opplæring både i å seile båten/litt motorlære og sikkerhet ombord vil hjelpe.

 

 

 

At det ikke er skvalpeskjær og ureint farvann på vestlandskysten eller videre nordover???????

Det er i bøtter å spann.

 

 

Ferien min i år tilbrakte jeg på sørlandskysten, en herlig skjærgård selv om været i år ikke svarte til forventningene men men. Desverre må jeg, med fare for å terge på meg østlendinger og sørlendinger må jeg innrømme at jeg traff på endel flere ukyndige båtførere her enn jeg er vant til hjemme. Her var det viktig med en passiv holdning. Hvordan seiler man sin båt liten eller store i en trang lei, seiler man stb. eller bb. i leia.

 

Jeg har ellers en oppfordring til øst og sørlendinger, vil dere ha et litt mer avslappet båtliv(ikke så mye båter) billigere diesel(mandal 6,28l - Stavanger 4,54) og en utrolig flott skjærgård (Bømlo osv)ta mot til dere å bruk neste ferie på vestlandet. perlen blandt perler.

Link to post
Share on other sites

Hjelpeløse eller ikke. Problemet på sjøen er ikke at folk ødelegger ekkoloddet sitt, eller blir irriterte pga en hekkbølge. Det er at mennesker omkommer i ulykker.

 

I følge Sjøfartsdirektoratet har 27 mennesker omkommet i fritidsbåtulykker i første halvdel av 2004.07.29

Disse fordeler seg slik på landsdelene:

 

 

Indre og Ytre Oslofjord      3  (11%)      med 32% av alle registrerte båter

Sørlandet inkl Telemark      6  (22%)      med 20% av alle registrerte båter      

Vestlandet inkl Trøndelag      10 (37%)      med 36% av alle registrerte båter

Nordnorge            7  (26%)      med 10% av alle registrerte båter

Innlandet                            1  (4%)      med  3% av alle registrerte båter

 

Oslofjorden har altså størst hyppighet av båter, sannsynligvis størst hyppighet av raske båter, og sannsynligvis også flest ”folk i båt”. Det er likevel det suverent sikreste stedet å ferdes hvis man ser på dødsulykker. Kanskje det ikke er så dumt  å være hjelpeløs?

 

Selvfølgelig er det mer værhardt i Nordnorge og på Vestlandet, hvor de fleste ulykkene skjer. Men er det årsak til ulykker? Ikke ifølge Sjøfartsdirektoratet: kun to dødsulykker har skjedd på åpent hav.  Generelt sier de at ulykkene skyldes menneskelige faktorer, mangel på flytemiddler, fyll og problemer med å komme opp i båten etter å ha falt i vannet.

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Har nettopp kommet hjem fra en biltur i Danmark og er selvsagt sugen på Båtplassen-nytt.

 

Jeg synes utsagnet om hjelpeløst båtfolk i Oslofjorden og denne diskusjonen er litt enkel og tildels nedsettende.  Tror for det første at Redningsselskapets uttalelser kan være tatt noe ut av sin sammenheng og dermed fordreid i forhold til jounalistens spørsmålsstilling.  For det andre tror jeg at båtfolket i Oslofjorden ikke er mer hjelpeløse enn andre.  Alle har opplevd sine problemer, og det er det man lærer av.  

 

For 10 år siden (før mobiltelefonen ble allemannseie) søkte man hjelp der man fikk hjelp, slik som Poseidon var inne på.  I den forbindelse kom jeg på episoden der min svigerfar og meg selv var ute for et aldri så lite motorhavari på Byfjorden utenfor Stavanger (før mobiltelefonens utbredelse).  Vannpumpa tok kvelden og vi kom oss ikke til lands ved egen hjelp.  Heldigvis, som den bevisste båtmann han var, hadde han VHF i båten.  Da var det å ringe naboen via Rogaland radio for assistanse.  Det gikk tre kvarter så var vi tauet trygt til lands.  I dag er naboen kanskje blitt skiftet ut med institusjoner etc. når hjelpen trengs.

 

Poenget mitt er at vår kultur forandrer seg med tiden.  Du skal i dag helst ikke snakke med naboen lenger fordi man tror at det kan forstyrre og irritere ham.  Til slutt vet du ikke hvem naboen er.  Er vi kanskje inne på en beklagelig samfunnsutvikling, heller enn at folk er hjelpeløse?

mvh Arnstein

M/B JAVA

Ja, til obligatorisk småbåtregister og båtførerprøve.

Link to post
Share on other sites

Helt enig. Er jo nettopp blant annet på grunn av dette vi har kystpatruljen.Det å gå tom for strøm eller bensin kan jo skje den beste det

Det blir jo litt for dumt hvis man skal bruke Kystpatruljen som hvilepute, og ikke ta ansvar for egen og andres sikkerhet. Desverre er det blitt slik i samfunnet i dag at har man betalt for noe så skal man jaggu ha noe igjen for det også, men i løpet av året oppleves det ganske mange båteiere som ikke har satt seg så godt inn i vilkårene for Kystpatruljen hvor det blant annet heter:

 

Båteier blir å fakturere i følgende sammenhenger:

  • Når fritidsbåten ligger i trygg havn
  • Ved assistanser som skyldes vesentlig mangelfullt ettersyn og vedlikehold av båt og utstyr
  • Tom drivstofftank
  • Sunket ved fortøyning
  • Ved uhell som skyldes at båtføreren har vært påvirket av alkohol eller andre berusende/vedøvende midler
Link to post
Share on other sites

Jeg tror det kommer av at mange har endret holdning til hvor mye som skal til før man ber redningsselskapet om hjelp, ihverfall har jeg gjort det. Grensen min for hva som skal til før jeg evt. skulle be om hjelp er betydelig lavere nå enn for noen år siden. Før ville jeg aldri ringt om det ikke var livsfare.

 

Slik jeg ser det så betaler jeg en medlemsavgift og "sammenligner" redningsselskapet til en viss grad med Falken eller andre veihjelp firmaer.

Link to post
Share on other sites

I dette og mange andre lignende situasjoner er det et problem dersom det ikke finnes noe egenandel. Det reduserer terskelen til nesten null!

Helt enig.

Jeg betaler gjerne en egenandel for å få slep til kai ved motorstopp.

 

På en annen side er redningsselskapet litt for flinke til å sile ut hva de rykker ut for. En bekjent av meg lå til kai og oppdaget at båten tok inn store mengder vann.

Han fikk beskjed om å kjøre båten inn på grunn istedet for at de skulle rykke ut, og dette var etter at han hadde opplyst om at båten var halvfull av vann og motoren belvis dykket.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...