Båttegninger ikke et åndsverk?

[Ulkedupp]

I prosessen med å tegne trebåt har jeg fattet interresse for gamle båttegninger, der jeg digitaliserer og simulerer noen gamle klassiske skrog jeg vurderer å hente inspirasjon fra. Tegninger på blant annet Colin Archers skøyter kan kjøpes fra Norsk Maritimt Museum, de skal riktignok ha en snau tusenlapp per tegning for å kopiere. De informerer videre om at tegningene ikke kan viderepubliseres uten at de skal ha betalt for det, og skal det lages båter for salg skal de ha en prosentsats av båtens sluttsum.

 

http://www.norsk-sjofartsmuseum.no/images/liste.pdf

 

Det jeg lurer på er hvilke lovverk en båttegning beskyttes av. I henhold til åndsverksloven skulle Colin Archers tegninger vert offentlighetens eiendom fra og med 1. januar 1992 (70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår), men det er tydeligvis andre lovverk som gjelder uten at jeg kan finne ut hvilke. Kan noen kaste lys over dette? Det er nemlig litt frustrerende at ikke engang digitaliserte modeller skal kunne gjøres tilgjengelige for allmenheten uten at noen forlanger betalt for det.

 

På forhånd takk!

 

m.v.h

Kjetil

[Fanafjord]

Interessant spørsmål og trolig advokatmat. Som du sier opphører opphavsrett 70 år etter døden. Men er åndsverket viderebearbeidet så begynner nye frister for også viderebearbeiding er beskyttet av opphavsrett. For eksempel er de "Brandenburgiske Concerto" av J.S.Bach ikke opphavsrettslig beskyttet i seg selv. Men lager et forlag en utgave med fint omslag, forord og nytegnede noter så er denne utgaven opphavsrettslig beskyttet og du kan ikke bare legge den under kopimaskinen, men finner du en gammel utgave fra hundre år siden kan du kopire den.

 

Regner med at det gjelder det samme for Colin Archer sine tegninger. Men kjekt om en advokat som kan opphavsrett kunne kastet lys over saken.

[Ulkedupp]

Såvidt jeg kan forstå, må det være gjort endringer med egen "verkshøyde" for at disse skal beskyttes av opphavsretten utover beskyttelsen av det opprinnelige arbeidet. "Verk" vil si at frembringeren må ha foretatt en individuell skapende åndsinnsats som kommer til uttrykk i manifestasjonen. I så måte vil til eksempel Knut K. Gransæthers rekonstruksjonstegninger av RS1 fra 1993 ikke ha "verkshøyde" utover Colin Archers opphavsrett, for å komme med et eksempel på moderne bearbeidelser av et orginalt verk. Vel å merke dersom åndsversloven er gjeldende for denne type åndsverk... Dersom noen derimot til eksempel hadde tegnet om hekken på RS1 for propell og videre tegnet om roret slik at propellutskjæringen og propellturbulens ikke ødela styringen (noe som ville skjedd uten omfattende endringer av roret), da ville man antakelig snakke om en bearbeidelse med "verkshøyde", og vedkommende ville hatt opphavsrett til det bearbeidede verket. Slik leser ihvertfall jeg loven.

 

Jeg kan ikke se at Colin Archers orginalmateriale samt rekonstruksjoner av dette skal være beskyttet nå snart 90 år etter hans død.

 

m.v.h

Kjetil

[adeneo]

Jeg har i utgangspunktet aldri satt meg inn i dette, og lovverket på dette emnet er såpass komplisert at det uansett ville være utenfor vanlige folks interesse å forstå alle lover som har med åndtverk, patenter og lignende å gjøre.

Men jeg har lest en del om dette på utenlandske fora, dette i sammenheng med andre emner, så jeg har ikke alltid fulgt like godt med på dette med copyright osv.

Så vidt jeg har forstått i det store utland er båter mer eller mindre untatt fra de fleste bestemmelser om patenter osv. da båter generelt sett er såpass like hverandre, uansett fabrikat, at det ville bli svært vanskelig dersom alle kunne patentere og kreve kopirett i hytt og gevær, men det er en egen lov som heter noe sånt som The Vessel Hull Design Protection Act, dette gjelder for det meste skrogformer, men kan likevel være interessant.

 

Forøvrig vet jeg at Riva i mange år har forsøkt å kreve kopirett på sine Aquarama båter uten hell, det lengste de har kommet, er at det ikke er lov å gi båter som er kopier, navnet Riva eller Aquarama, eller reklamere med disse navnene. Å bygge kopier av båten er ellers helt lovlig.

 

Legger ved en dom fra Austraulia som jeg leste for en stund siden (måtte søke lenge for å finne den igjen).

A CELEBRATED America's Cup yacht designer faces financial hardship after the High Court ruled former employees could copy his design of a popular yacht.

 

In the decision, announced yesterday, the court said former employees could also sell the design overseas because it was not a "work of artistic craftmanship".

John Swarbrick, 51, a prominent West Australian yachtsman who designed Kookaburra I, II and III for Australia's unsuccessful defence of the America's Cup in 1987, last night said he was shocked and stunned by the judgment.

The ruling means that several Perth businessmen who paid just $7500 for the moulding of a popular racer, the JS 9000, are allowed to make exact copies of the 30-footer and sell them in Australia and overseas for up to $65,000 each.

The court unanimously found that businessmen Sergio Zaza and Glen Bosman, as well as Mr Swarbrick's former employees Benjamin Warren, Trevor Rogers and Brent Burge, were entitled to copy the yacht's design.

Neither the fibreglass yacht moulding nor the wooden boat-shaped "plug" from which it was made were covered by copyright law because the JS 9000 was not "a work of artistic craftmanship", the court found. The design had no other protection because Mr Swarbrick had not registered it under either the Designs Act 1906 or 2003, the court found.

Mr Swarbrick said he believed his design certainly was a work of artistic craftmanship; he considered yacht design an art and a science and had handcrafted the yacht's plug and moulding over two years.

"It's just disgusting to think that all my work and experience can be ripped off like that," Mr Swarbrick said.

"I think naval architects deserve the same copyright protection as other architects - this could not have happened if they had copied a building instead of a boat."

Yesterday's High Court ruling comes after a four-year legal stoush over the yacht.

Mr Rogers and Mr Warren had been working for Swarbrick Yachts International in its workshop in the West Australian south coast town of Albany, making moulding hulls and decks, when they left to work for a company that Mr Zaza and Mr Bosman formed for the purpose of building JS 9000 yachts, Boldgold Investments. It was their intention to build the yachts by using a hull and deck moulding that Boldgold bought from Mr Rogers for $7500.

Mr Swarbrick said he had given Mr Rogers a moulding for the JS 9000 as a bonus for hard work. Mr Burge, a friend of Mr Swarbrick's since their days together at Guildford Grammar school in Perth, also worked for Boldgold as factory operation manager.

The dispute between the men has been long and bitter.

Mr Swarbrick is facing a defamation action and, in June 2004, Mr Warren was charged with stealing as a servant over the disappearance of part of the yacht's deck mould from Mr Swarbrick's workshop.

He received a spent conviction and a $1000 fine.

The lawyer representing Boldgold, John Garnsey QC, yesterday said the High Court decision had important ramification for yacht designers.

"Yacht designers would be well advised to try to get registration under the Designs Act if they want to protect the shape of their boats," he said.

Mr Bosman told The Australian he was relieved that the case was over.

But he did not know if Boldgold would now manufacture the JS 9000 as it had been planning to do in 2003 when Mr Swarbrick successfully sough a temporary injunction over Boldgold's factory in Pinjarra, south of Perth.

His JS 9000 design was well-received because it was fast and could be sailed easily by two or three people.

He said that since the legal dispute over the yacht, he had closed his Albany factory and licensed his commercial boat designs to overseas builders, including an improved version of the JS 9000.

 

The Australian

 

http://www.mspatents.com/firm_news.htm

[Ulkedupp]

Siste post er vel med respekt å melde irrelevant når det kommer til spørsmålet om hvorvidt det finnes gjeldende lovverk (i Norge) som faktisk ville gitt Sjøfartsmuseet rett til å kreve deg for penger om du publiserte historiske tegninger av båter som ikke er beskyttet av åndsverksloven... Dette er et viktig historisk arvegods, derfor er eierskapet også viktig å få klarhet i.

 

m.v.h

Kjetil

[adeneo]

Norge har siden 1883 eller noe sånt vært medlem av den internasjonale patentunionen, noe som betyr at Norge i dag har ett lovverk (patentloven) som er tilnærmet likt de fleste andre indrustrialiserte land. Nå er det lite sannsynlig at Colin Archers design er patentert, da det er tilnærmet umulig å patentere ett båtdesign.

 

Åndverksloven er i dag også endret (sist i 2005) slik at den skal samsvare med EU/EØS området, og også de fleste andre industrialiserte land. Det er svært lite i disse lovene som er særnorsk.

 

Den som har skapt et åndsverk, vil kunne hevde rettigheter til dette gjennom åndsverklovens regler, ofte kalt copyright. Et åndsverk vil være skrifter av alle slag, muntlige foredrag, sceneverk, koreografiske verk, musikkverk med eller uten tekst, film- og fotografiske verk, malerier, tegninger og annen billedkunst, skulpturer, bygningskunst, billedvev og kunsthåndverksgjenstander, kart, grafiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk karakter, oversettelser eller bearbeidelser av slik verk som er nevnt foran, og datamaskinprogrammer.

 

Den som har en enerett etter åndsverklovens regler, har en enerett til å råde over verket ved å fremstille eksemplarer av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Dette gjelder både i verkets opprinnelige eller endrede form, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk. Hvor langt eneretten strekker seg, vil imidlertid være avhengig av hvor originalt og nyskapende verket er. Er det nye verket bygget på tidligere kjente åndsverk eller elementer i disse, vil skaperen av det nye verk som hovedregel bare få en enerett til det nyskapte. Det vil også være knyttet former for enerett til den utøvende kunstners fremføring av andres verk.

 

Det går klart frem i åndverkslovens $1 at loven KUN omfatter litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk:

 

§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.

 

Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som

1) skrifter av alle slag,

2) muntlige foredrag,

3) sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill,

4) musikkverk, med eller uten tekst,

5) filmverk,

6) fotografiske verk,

7) malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst,

8) skulptur av alle slag,

9) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket,

10) billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket,

11) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art,

12) datamaskinprogrammer,

13) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.

 

For fotografiske bilder som ikke er åndsverk gjelder § 43a.

Loven gjelder stort sett kun for artistiske verk, så er spørsmålet om Colin Archers design er kunst eller en teknisk plan. Som artikkelen i min forrige post viser mente Australsk rett at en båt ikke kan sees på som ett som kunstnerisk verk, og således ikke kan beskyttes under en kopirett.

 

Den norske åndverksloven inneholder også følgende :

§ 10. Registrering av et åndsverk som design innvirker ikke på verkets vern etter denne lov.

 

Dersom Colin Archer's design virkelig er omfattet av åndverksloven gjelder også $35-38 som gir en hver som har rettigheten til åndverket rett til å kreve betaling. Det er derfor helt klart at dersom Norsk Maritimt Museum har rettighetene til tegningene, så har de også lov til å ta betalt for de, og selv om de ikke har rettighetene kan de fortsatt ta betalt akkurat det de vil for den tjenesten de yter ved å kopiere de.

Norsk Maritimt Museum har også i henhold til $36 rett til å ta lisensbetaling dersom åndverket benyttes til for eksempel en eller annen form for produksjon, forutsatt at de innehar rettighetene.

 

Forøvrig er det nesten garantert at åndverket ikke lenger beskyttes av vernetiden:

 

§ 40. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. For de verk som er nevnt i § 6, regnes de 70 år fra utløpet av den lengstlevende opphavsmanns dødsår. For filmverk løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembragt med henblikk på filminnspillingen.

 

§ 41. Når et verk er offentliggjort uten opphavsmannens navn, allment kjente dekknavn eller merke, varer opphavsretten i 70 år etter utløpet av det år da verket først ble offentliggjort. Består verket av flere deler, regnes vernetiden særskilt for hver enkelt del. Opphavsretten til verk av ukjent opphavsmann varer i 70 år etter utløpet av det år verket ble skapt, dersom ikke verket offentliggjøres i løpet av dette tidsrom.

Hvis opphavsmannen i løpet av dette tidsrom blir navngitt i samsvar med § 7, eller hvis det blir opplyst at han er død før verket ble offentliggjort, bestemmes vernetiden efter § 40.

 

§ 41a. Den som første gang rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden etter §§ 40 og 41, tilkommer samme rett som en opphavsmann etter § 2. Denne rett varer i 25 år etter utløpet av det år verket første gang ble gjort tilgjengelig for allmennheten.

 

Endringer av åndverket vil ikke gi ny vernetiden på det opprinnelige åndverket, men kan gi ett nytt åndverk basert på det gamle, eksempel: dersom en person på Norsk Maritim Museum har endret tegningen til en viss grad, og nå står selv som opphavsmann i stedet for Colin Archer, vil dette gjøre gjeldende ny vernetid, men kun på de nye elementene.

Så lenge Colin Archer står som opphavsmann er vernetiden gått ut 70 år etter hans død, uten unntak. Det er ingen mulighet for Norsk Maritimt Museum å forlenge denne fristen så langt jeg kan forstå.

 

En annen ting er at dersom det ikke foreligger noen kopirett, har Norsk Maritimt Museum mulighet til å ta akkurat det de vil for tegningene, men de kan ikke påberope seg noen enerett, så dersom du får tegningene fra ett annet sted, så er det ingeting de kan gjøre med det.

Lisens ved produksjon kan de selvfølgelig også kreve, en annen ting er å klare å håndheve den lisensen, og dersom kjøper av tegningene ikke skriver under på noe ved kjøpet er det ingen lov som automatisk gir de retten til lisenspenger dersom åndverksloven ikke lenger er gyldig.

 

Ta en telefon til Norsk Maritim Museum for å få en klarhet i akkurat hvilken lover de påberoper seg, og hvorfor, så får du sikkert svar.

De har uansett ingen plikt til å gi deg noe gratis, åndverkslov eller ikke, og hvis du skriver under på en eller annen avtale ved kjøpet av tegningene er du bundet av avtaleloven og plikter å oppfylle nevnte avtale. Slik kan de lett unngå hele problemstillingen, og dersom ingen andre selger de samme tegningene har du ikke noe valg dersom du absolutt vil ha tegningene til Archer.

[Ulkedupp]

Takker så mye for svar.

 

Når det gjelder en båttegnings natur må vi vel enes at den er en teknisk konstruksjon og ikke av kunstnerisk karakter.

 

Det går klart frem i åndverkslovens $1 at loven KUN omfatter litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk:

altså under kategorien "vitenskapelig verk".

 

§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.

Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som

...

9) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket,

11) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art,

13) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.

Dette blir vel da de relevante punktene for åndsverket vi diskuterer.

 

Dersom Colin Archer's design virkelig er omfattet av åndverksloven gjelder også $35-38 som gir en hver som har rettigheten til åndverket rett til å kreve betaling. Det er derfor helt klart at dersom Norsk Maritimt Museum har rettighetene til tegningene, så har de også lov til å ta betalt for de, og selv om de ikke har rettighetene kan de fortsatt ta betalt akkurat det de vil for den tjenesten de yter ved å kopiere de.

Dette er for meg også klinkende klart. Museumet hadde neppe brutt noen lov om de krevde 1000 ganger gjeldende satser. Men det er et spørsmål om praksisen likevel er lovlig ettersom de er satt til å forvalte deler av vår kulturarv. Når de da forsøker å begrense offentlighetens innsyn i det som er blitt offentlighetens eie, og som de er i besittelse av i kraft av en tiltrodd oppgave samfunnet har gitt dem.

 

Norsk Maritimt Museum har også i henhold til $36 rett til å ta lisensbetaling dersom åndverket benyttes til for eksempel en eller annen form for produksjon, forutsatt at de innehar rettighetene.

Disse rettighetene er altså foreldet, og dette er punktet i stridens kjerne. Ingen tvil om at de kan kreve akkurat det de vil for å kopiere (uten at det blir etisk av den grunn), men krav om lisensbetaling for å nytte et offentlig eid verk kan neppe hjemles i lov.

 

 

Endringer av åndverket vil ikke gi ny vernetiden på det opprinnelige åndverket, men kan gi ett nytt åndverk basert på det gamle, eksempel: dersom en person på Norsk Maritim Museum har endret tegningen til en viss grad, og nå står selv som opphavsmann i stedet for Colin Archer, vil dette gjøre gjeldende ny vernetid, men kun på de nye elementene.

Så lenge Colin Archer står som opphavsmann er vernetiden gått ut 70 år etter hans død, uten unntak. Det er ingen mulighet for Norsk Maritimt Museum å forlenge denne fristen så langt jeg kan forstå.

Dette er slik jeg også leser loven.

 

En annen ting er at dersom det ikke foreligger noen kopirett, har Norsk Maritimt Museum mulighet til å ta akkurat det de vil for tegningene, men de kan ikke påberope seg noen enerett, så dersom du får tegningene fra ett annet sted, så er det ingeting de kan gjøre med det.

Lisens ved produksjon kan de selvfølgelig også kreve, en annen ting er å klare å håndheve den lisensen, og dersom kjøper av tegningene ikke skriver under på noe ved kjøpet er det ingen lov som automatisk gir de retten til lisenspenger dersom åndverksloven ikke lenger er gyldig.

 

Ta en telefon til Norsk Maritim Museum for å få en klarhet i akkurat hvilken lover de påberoper seg, og hvorfor, så får du sikkert svar.

De har uansett ingen plikt til å gi deg noe gratis, åndverkslov eller ikke, og hvis du skriver under på en eller annen avtale ved kjøpet av tegningene er du bundet av avtaleloven og plikter å oppfylle nevnte avtale. Slik kan de lett unngå hele problemstillingen, og dersom ingen andre selger de samme tegningene har du ikke noe valg dersom du absolutt vil ha tegningene til Archer.

Dette ville i så fall være en ytterst tvilsom praksis fra en slik institusjon. Jeg tviler egentlig på at dette er tilfellet, jeg tror heller dette skyldes mangel på oversikt over lovverket fra museets side, samt mangel på vilje til å sette seg inn i det ettersom det innebærer tapte inntekter. Slik det fungerer idag er det umulig å finne en eneste detaljert linjetegning av Colin Archer på internett. Museet er eneste kilde for disse tegningene, da er det naturlig å gå ut ifra at museets trusler rundt videreformidling av dokumentene faktisk virker selv om de ikke hjemles i lov.

 

Jeg har forøvrig forsøkt å få en kommentar om lovanvendelse fra museet uten hell allerede før jeg postet på denne siden.

Redigert 6.September.2010 av Ulkedupp (see edit history)

[Fanafjord]

Det kunne jo vært greit å tipse avisen om dette. Oppslag i VG som "Museum bryter opphavsrett. Krever lisens for Colin Archer tegninger" eller "Museum tar 1000 kroner for en kopi."

[MajorAndy]

En god indledende manøvre kunne jo være at skrive et brev til museet og bede om en redegørelse på hvilket juridisk grundlag de opkræver pengene og samtidig gøre dem opmærksom på at man er parat til at gå videre til pressen med historien hvis svaret ikke er fyldestgørende.

 

Jeg er dog ret sikker på at museet vil kunne forsvare at opkræve et "administrationsgebyr" for at finde tegningen frem, kopiere og sende den. Men dette gebyr skal da stå i rimeligt forhold til indsatsen.

 

Andy

[TrondT]

Sitat'MajorAndy'

...Men dette gebyr skal da stå i rimeligt forhold til indsatsen.

 

Nå er vel ikke den norske stat og alle dens etater kjent for å ha en gebyrpolitikk som på noen som helst måte kan kalles rimelig i forhold til innsatsen, ref dok.avg, omreg av biler, pass osv...så sånn sett er en båtlapp et rimelig gebyr

 

TrondT

[Ulkedupp]

En god indledende manøvre kunne jo være at skrive et brev til museet og bede om en redegørelse på hvilket juridisk grundlag de opkræver pengene og samtidig gøre dem opmærksom på at man er parat til at gå videre til pressen med historien hvis svaret ikke er fyldestgørende.

Dette burde faktisk fungere... Skal komme tilbake til det.

 

Jeg er dog ret sikker på at museet vil kunne forsvare at opkræve et "administrationsgebyr" for at finde tegningen frem, kopiere og sende den. Men dette gebyr skal da stå i rimeligt forhold til indsatsen.

Norske gebyrer står aldri i forhold til innsats, i så måte er gebyret som kreves helt i tråd med hva som burde forventes. Problemet slik jeg ser det er at de på feilaktig grunnlag nekter folk som har kjøpt tegningene å kopiere/publisere dem, det være seg i scannet eller plottet form. Det er på grunn av nettopp denne praksisen at det ikke lar seg gjøre å laste ned kopier av disse tegningene fra nettet (der de burde vert)... Og skal man ha fatt i disse tegningene da, ja så må man betale museet "kopigebyr" som en indirekte konsekvens...

 

I tillegg er det jo kravet om en prosentsats av salgssum ved bygging av båter for salg. Det er disse to punktene jeg reagerer på, ikke kopigebyret i seg selv.

[Honduras]

I tillegg kan det kanskje være satt klausuler den gang museet overtok tegningene. Det kan jo være at arvingene til tegningene har gitt museet instrukser om hvordan arven skal forvaltes. Dvs at det ikke skulle forekomme kommersiell bygging osv. Dersom museet ikke godkjenner klausulene ville de kanskje ikke fått dem i utgangspunktet.

 

Jeg har kjøpt båt-tegninger fra både Glen-L og Ken Bassett, og på disse fremkommer det klart at man ikke har noen rettigheter knyttet til tegningene. Man har ikke lov til å bygge båter i kommersiell hensikt, og man har kun lov til å bygge EN båt. Skal man bygge fler skal det godkjennes og betales royalty til designeren osv. Dette blir da å betrakte som en klausul knyttet til kjøpet, og klausuler blir vel ikke foreldet etter 70 år?

[Ulkedupp]

I tillegg kan det kanskje være satt klausuler den gang museet overtok tegningene. Det kan jo være at arvingene til tegningene har gitt museet instrukser om hvordan arven skal forvaltes. Dvs at det ikke skulle forekomme kommersiell bygging osv. Dersom museet ikke godkjenner klausulene ville de kanskje ikke fått dem i utgangspunktet.

 

Jeg har kjøpt båt-tegninger fra både Glen-L og Ken Bassett, og på disse fremkommer det klart at man ikke har noen rettigheter knyttet til tegningene. Man har ikke lov til å bygge båter i kommersiell hensikt, og man har kun lov til å bygge EN båt. Skal man bygge fler skal det godkjennes og betales royalty til designeren osv. Dette blir da å betrakte som en klausul knyttet til kjøpet, og klausuler blir vel ikke foreldet etter 70 år?

 

Jeg kan ikke se at en slik klausul vil forandre noe som helst i det øyeblikk opphavsretten foreldes. Isåfall ville enhver innehaver av et åndsverk selge åndsverket til sitt eget foretak med klausul om rettighetsbeskyttelse til evig tid. Jeg er nær 100% sikker på at dette ikke ville forandre noen ting. Foreldelsespunktet i loven er ikke mulig for rettighetsinnehaver å velge bort. Det er ikke implementert i loven for å gagne rettighetshaver, men for å gagne samfunnet.

[adeneo]

Jeg har kjøpt båt-tegninger fra både Glen-L og Ken Bassett, og på disse fremkommer det klart at man ikke har noen rettigheter knyttet til tegningene. Man har ikke lov til å bygge båter i kommersiell hensikt, og man har kun lov til å bygge EN båt. Skal man bygge fler skal det godkjennes og betales royalty til designeren osv. Dette blir da å betrakte som en klausul knyttet til kjøpet, og klausuler blir vel ikke foreldet etter 70 år?

 

Jeg kan ikke se at en slik klausul vil forandre noe som helst i det øyeblikk opphavsretten foreldes. Isåfall ville enhver innehaver av et åndsverk selge åndsverket til sitt eget foretak med klausul om rettighetsbeskyttelse til evig tid. Jeg er nær 100% sikker på at dette ikke ville forandre noen ting. Foreldelsespunktet i loven er ikke mulig for rettighetsinnehaver å velge bort. Det er ikke implementert i loven for å gagne rettighetshaver, men for å gagne samfunnet.

 

Nå er vel Glen-L sine tegninger fortsatt beskyttet av copyright, og de kan således kreve at tegningene kun benyttes til privat bruk. Man må vel regne med at Glen-L har sjekket det lovmessige rundt rundt dette, og vet hva de driver med.

På en annen side skal det normalt litt mer til enn en tekst nederst på en tegning, så man må nok også regne med at dette er kun til opplysning, og at Glen-L faktisk beskytter seg bak lover og regler på området.

 

Dersom man skriver under på en kjøpskontrakt ved kjøpet av tegningene, er man bundet av avtaleloven, og enhver klausul, så lenge den ikke er klart urimelig må følges av kjøperen etter Norsk lov.

 

Som jeg skrev i min forrige post er det mange båtdesignere som har slitt med dette, og Glen-L, Woodenboatplans, ja tilogmed Dolvik og andre selskaper, slik som produsenten av Xtravagansa og Kral700, kopierer designene til Carlo Riva og Chris Smith, som igjen kopierte hverandre.

Enkelte av disse selskpene som selger tegninger reklamerer med de opprinnelige navnene, mens f. eks. Glen-L har endret navnet på båtene, men det er ikke spesielt vanskelig å se hvor designet stammer fra. Riva forsøkte for noen år siden å stoppe reproduksjoner av deres modeller, men uten hell, da det var umulig for Riva å stoppe produsenter som etterligner gamle Riva design som har mindre designendringer, andre byggemetoder, og nyere teknikk osv. Selv en produsent som starter produksjon av eksakte kopier vil være vanskelig å stanse, og vil sannsynligvis selge såpass få båter at ett selskap som f. eks. Riva vil se på det som peanøtter og bare overse det.

Når det gjelder ting som legges ut på intertweetyfacewebben er det vel bevist igjen og igjen at det er umulig å kontrollere, og ett Norsk museum har ingen sjans i havet til å følge opp dette, så dersom du publiserer tegningene på nettet kan jeg ikke helt se for meg at Norsk Maritimt Museum kommer til å forfølge saken, og som diskutert tidligere vil de sannsynligvis tape en slik sak. Vi er vel enig om at museumet kan ta betalt hva de vil for tegningene, og en båtlapp for noen kopier er vel som andre har sagt ikke noe unormal gebyrpris i verdens dyreste land å bo i. Saken er om de kan kreve lisenspenger ved produksjon av båter, men hvor relevant er egentlig det. Jeg kan ikke helt se for meg at det vil være noen gullgruve å bygge kopier av Colin Archer sine båter i forretningsøyemed.

[Ulkedupp]

Adeneo...

 

Poenget her er ikke hvorvidt det forretningsmessig er en god idé å bygge Archer-skøyter for salg eller ikke. Det er en vinkling som er helt på jordet. Poenget er, at Sjøfartsmuseet setter økonomiske krav til distribusjon og bruk av offentlighetens eiendom, og spørsmålet er de juridiske aspektene av dette, om de har retten på sin side.

 

Utsagnene om hvorvidt museet har mulighet til å hindre folk i å laste opp ting på "intertweetyfacewebben" som du kaller det er OGSÅ irrelevant, hva som ER relevant er derimot om man har retten på sin side om man så gjør, eller om det er piratkopiering.

 

Men et spørsmål: Dette du gjentatte ganger refererer til om avtaleloven, er dette noe du med sikkerhet vet går over prinsippet om offentlighetens eiendom? Det kan nevnes som eksempel at om tegningene du har kjøpt mistes, så vil finneren finne et verk som er offentlighetens eiendom, selv om papirene verket er beskrevet på hadde en klausul til den personen som i sin tid fikk dem overlevert... Og er det lov å selge offentlig eiendom under vilkår at den ikke skal offentliggjøres?

[jk]

Det dreier seg nok om et åndsverk, og etter alt å dømme har vernetiden gått ut. Imidlertid har museet råderett over de fysiske tegningene. Det kan nok være at de har rett til å sette betingelser for å utlevere kopier.

 

En godtroende tredjeperson som kommer over en kopi og legger den ut på nettet har nok ikke gjort noe galt. Og det vil neppe være grunnlag for å kreve dem fjernet fra nettet. Men hvis den som mottok kopien fra museet kan lastes for at den kom på avveie, kan det bli tale om erstatningsansvar.

 

Alt under forutsetning av at slike avtalevilkår er gyldige.

Redigert 7.September.2010 av jk (see edit history)

[adeneo]

Poenget her er ikke hvorvidt det forretningsmessig er en god idé å bygge Archer-skøyter for salg eller ikke. Det er en vinkling som er helt på jordet. Poenget er, at Sjøfartsmuseet setter økonomiske krav til distribusjon og bruk av offentlighetens eiendom, og spørsmålet er de juridiske aspektene av dette, om de har retten på sin side.

 

Kan ikke forstå annet at det er relevant hvorvidt det er økonomisk forsvarlig å drive produksjon av Colin Archer skøyter. Norsk Maritimt Museum selger deg jo gjerne tegningene, og skal ikke ha lisensbetaling dersom du bruker de til å bygge en båt til privat bruk, men først ved produksjon av båter for salg kommer kravet om lisensbetaling, slik du har fremstilt det tidligere i tråden.

Poenget er vel at dersom det ikke er forretningsmessig lønnsomt å drive nevnte produksjon, så vil heller aldri problemet oppstå.

Hvem vil vel starte opp produksjon av Colin Archer skøyter, når kostnadene pr. båt overskrider inntektene. For å ikke snakke om alt arbeidet med byggingen av en slik båt, som er mildt sagt omfattende sett i forhold til dagens serieproduserte båter. Jeg forstår godt at noen vil bygge seg noe slikt til eget bruk, men tror at det er svært få som vil betale det det koster å kjøpe en slik båt ferdig, noen er det sikkert, men om det er ett marked er vel heller tvilsomt.

Dersom ingen setter i gang produksjon, vil heller aldri kravet om lisensbetaling for produserte båter tre i kraft, og det er derfor heller ingen grunn til å forsøke å få en rettsavgjørelse mot Norsk Maritimt Museum, annet enn på prinsippet alene.

 

Utsagnene om hvorvidt museet har mulighet til å hindre folk i å laste opp ting på "intertweetyfacewebben" som du kaller det er OGSÅ irrelevant, hva som ER relevant er derimot om man har retten på sin side om man så gjør, eller om det er piratkopiering.

 

Jeg forstår det slik at du er mer opptatt av distribusjonen av selve tegningene til offentligheten, noe jeg forstår, og forsåvidt er enig med deg i, men for å ha retten på din side, så må det per definisjon foreligge en rettsavgjørelse i saken, man har ikke automatisk retten på sin side selv om man mener man har rett, eller at det er presedens i lignende saker, eller for den saks skyld at det står så i Norges Lover. Det Norske rettsvesenet er ett virrvarr av dårlig fungerende byråkrati, og dommer avsies til stadighet som strider med norsk lov.

 

Men et spørsmål: Dette du gjentatte ganger refererer til om avtaleloven, er dette noe du med sikkerhet vet går over prinsippet om offentlighetens eiendom? Det kan nevnes som eksempel at om tegningene du har kjøpt mistes, så vil finneren finne et verk som er offentlighetens eiendom, selv om papirene verket er beskrevet på hadde en klausul til den personen som i sin tid fikk dem overlevert... Og er det lov å selge offentlig eiendom under vilkår at den ikke skal offentliggjøres?

 

Når man snakker om offentlighetens eiendom så er det ikke slik at råderetten til Colin Archer's design automatisk overføres til "offentligheten", og at du og jeg, eller Norsk Maritimt Museum plutselig kan gjøre hva vi vil. Råderetten "faller bort" for Colin Archer eller den som arvet rettighetene til hans design. De ideelle rettighetene vil alltid Colin Archer inneha, men hvor de kommer inn i bildet her vet ikke jeg

 

Videre vil ikke automatisk rettighetene til de orginale verkene tilhøre offentligheten. Det ville bety at kunst for milliarder av kroner som ikke lenger er beskyttet av åndverksloven, nå tilhører deg og meg, og ikke samlere og museumer som har betalt disse pengene. Med andre ord tilhører sannsynligvis de orginale tegningene Norsk Maritim Museum, og de selger deg en kopi av de opprinnelige tegningene, som er deres eiendom, og ikke på noen måte tilhører offentligheten. Om selve designet tilhører museumet er vel heller tvilsomt, da dette sannsynligvis ikke lenger er beskyttet av åndsverksloven.

Saken blir da om de har lov til å sette begrensninger ved bruk av kopier av dokumenter som museumet faktisk eier, dette vet ikke jeg, men utifra hva en del private selskaper klarer å ta betalt for av obskøne rettigheter med loven i hånd, ser jeg ikke på det som en umulighet.

 

Løsningen så langt jeg kan forstå, uten at jeg er advokat, er å få en avklaring fra Norsk Maritimt Museum i saken, og dersom de ikke ønsker å snakke med deg, så må du enten saksøke de, eller satse på at du har rett, gjøre det du mener du har krav på, å se om de saksøker deg. Dette er den vanlige fremgangsmåten i slike saker slik jeg har forstått det. Utfallet blir uansett det samme, enten kan du gjøre som du vil med tegningene, eller så blir du stoppet av en rettsavgjørelse, og saken burde da være rimelig klar

 

Jeg er forøvrig veldig opptatt av prinsipper, og har både saksøkt og blitt saksøkt over prinsippsaker som for andre kan virke irrelevante, jeg eier også noen varemerker, og innehar noen patenter, men kan ikke si jeg har satt meg spesielt godt inn i lovverket rundt dette.

Colin Archer intereserer meg fint lite utover historien, og jeg tror du skal lete lenge etter noen som er spesielt opptatt av dette problemet, og det er nok derfor Norsk Maritimt Museum heller aldri har hatt noen reaksjoner på dette. De fint få som ønsker å kjøpe en Colin Archer tegning betaler det tegningen koster, eventuelt bygger en båt eller to, og kommer seg videre med livet sitt

 

Det er sikkert mye her du er uenig i, da du virker kverulant og vanskelig (ment som ett kompliment), men hadde det vært meg, så er jeg mer den typen som hadde betalt det tegningene kostet, og dersom jeg mente jeg hadde rett, så hadde jeg postet tegningene over hele intertweetyfacewebben, og bedt museumet om å dra en viss plass, helt til jeg eventuelt hadde blitt stoppet av en rettsavgjørelse. Hva som er lov og ikke lov,og til det beste for offentligheten osv. er meg helt likegyldig.

[Rolf]

Kan man se det slik at museet er satt til å samle og ta vare på Colin Archers mange tegninger samt gjøre disse tilgjengelig for allmenheten? Men istedetfor feks å la dem være fritt tilgjengelige og nedlastbare så kjører museet, sannsynligvis av budsjetthensyn denne linjen med gebyrer osv.

Så kan man diskuterer om museet da ivaretar sin oppgave med tilgjengeliggjøring på en god nok måte. Selv kunne jeg gjerne tenkt meg en av hans lystbåttegninger i glass og ramme på veggen. Jeg tror at mange flere hadde hatt mye bedre kjennskap til Colin Archers mangfold som båt og skipskonstruktor dersom tegningene hadde vært mer tilgjengelig.

[Rosseboe]

Hallo,

 

vi holder for tiden på med å importere en Sunseeker Caribbean 52' fra Italia til Norge. I den anledning trenger Sjøfartsdirektoratet tonnasjeberegninger basert på 69 konvensjonen. Målebrevet som er i dag er basert på de forenklede utregninger som er vanlig for båter under 24 meter. Vi har vært i kontakt med Sunseeker for å få tak i tegninger men da konstruksjonen ble laget i 1988 er ikke disse å få tak i lenger. Er det noen som kan hjelpe oss med å få tak i tegninger. Det gjelder da :

 

General arrangement

Hull lines

Hull sections

 

Flott hvis noen kunne ha noen gode ideer.

[adeneo]

Ikke det at jeg verken har noe svar på spørsmålet eller har noe med hvor du poster hen, men det hadde kanskje vært en ide å starte en ny tråd med dette spørsmålet istedet for å slenge et rimelig urelatert spørsmål inn i en tråd som ikke har vært aktiv på nesten et år???

 

Start nytt emne knappen er øverst til høyre på forsiden i Åpent Forum!

 

Forøvrig høres den 69 konvensjonen så kinky ut, at jeg hadde nok sent dem noen "grandma" bilder fra nettet istedet jeg da.

Redigert 10.Mai.2011 av adeneo (see edit history)