Jump to content

Er denne (bilde) eksos-koblingen tæret i stykker?


nordan family 27

Recommended Posts

Eksosen fra den ene motoren er brutt med et mellomstykke med ekstra tut på. På tuten kommer eksosen fra aggregatet inn på. Effektivt lydmessig:

 

 

potte.jpg

 

 

Men når jeg ser på denne lurer jeg på om det er på tide å ta den ut og sette inn et nytt. For i mine øyne ser dette rimelig tæret ut:

 

 

potte2.jpg

 

 

 

Så da er jo spørsmålet: er dette modent for utskifting? Ligger jo omtrent i vannlinjen dette her.

 

 

 

Er dette egentlig den beste måte å koble sammen på? Eller finnes det "skroggjennomføringer" som kunne vært benyttet i slangen i stedet for å dele slangen i to og sette inn dette mellomstykket?

 

Ser for meg at det er noe skiit å få dette greiene her fra hverandre

Redigert av nordan family 27 (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Er du i tvil om tæring, så skift hele greia. ville ha vurdert en sånn "lyddemper" boks i plast eller kompositt materiale eller hva d nå er dei er laget av.

Ser at stussen fra gen. har rimeleg skarp vinkel, regner med det er sjøvasskjølt både fra gen. og H-motor, så da får en lett kavitasjon i sånne skarpe bend.

Link to post
Share on other sites

Jeg er ikke så veldig inne i begreper - kavitasjon? Jeg antar også at vannet og eksosen fra generatoren møter en del motstand og ikke renner helt enkelt forbi denne vinkelen. Det er egen eksospotte på generatoren. Det er en slik plastboks. Så er det egen lyddemper på motoren - en slik diger gummi-dings. Så møtes begge eksosene i den skjøten som er vist på bildet. Skjøten er omlag 20 cm etter eksospotta p åmotoren, og antatt 4 til 5 meter etter eksospotta på generatoren. Generatoren står står foran styrbord motor - men er koblet på eksosen på babord motor. Eksosslangen går derfor fra generatoren, i en liten slyfe til eksospotta, foran babord motor og langs skroget helt akter hvor bildet er tatt.

Link to post
Share on other sites

kavitasjon,eller luft-vann virvler om du vil,som gjerne blir forsterket i skarpe bend og vinkler. Dette kan se ut som tæring,små hull,groper i metallet.Er du i tvil om tæring så skift den ut.Få laget en med mykere vinkel inn på utgående eksos, i egnet sjøvassbestandig materiale,eller plastmateriale beregnet på eksos.eksos/vann skal vere avkjølt før det kommer dit.

En annen ting eg lurer på, er det "lovlig" med felles/sammenkoblet eksos ut? Tenker da på CE merking, forsikring etc.

Link to post
Share on other sites

Intressant lösning.

 

Om Du gör en ny rostfri anslutningsbit (syrafast, absolut!) så skulle jag nog låtit det klenare anslutande röret från aggregatet gå in en bit i det stora röret så att avgaserna från aggregatet strömmar ut parallellt och i samma riktning som avgaserna från motorn.

 

Har själv ett aggregat med plastpotta och vattenavskiljning där sedan de vattenbefriade avgaserna går ut genom båtsidan. Det låter inte mycket om avgaserna, är det inte väldigt tyst runtomkring båten så hör man faktiskt knappast att generatorn är igång. Däremot så har jag lite problem att det vill bli sotigt runt avgashålet, och det skulle man ju kunna slippa om man släppte avgaserna på det sätt som Du beskriver.

 

avgasutslpp_med_sot_fraan_genset__p1010023.jpg

 

Även A/C sjövattnet skulle man kunna tänka sig att släppa på liknande sätt, det blir ju lite plaskande ljud när dom rinner längs skrovsidan. En gång låg jag bredvid en tysk i en liten hamn i Berlin, och mitt i natten så väckte tysken mig och klagade över detta plaskande. Det var en varm natt och vi hade A/C på och sjövattenpumpen gick igång då och då.

avgassystem_fr_genset.jpg

 

 

Någon som har mer allmännna funderingar kring vilka problem man kan råka ut för om man blandar avgaser på detta sätt?

Redigert av ebonita (see edit history)
Link to post
Share on other sites

I mitt tilfelle er eksosløpets samlede lengde fra aggregatet langt over anbefalt maksimalt lengde. Men jeg har ikke merket noen "bivirkninger" av dette.

 

Når det gjelder å koble sammen så har jeg vurdert å skille dette og ha eget utløp. I så tilfelle på akterspeilet da vi ofte ligger tett-i tett med andre båter. Men da må jeg ha et nytt hull, og det frister ikke. At det i dag kommer inn i eksosen på motoren, som ender i eksosstøvelen medfører en svæært stille eksos. Vannet høres ikke og synes ikke - renner jo inne i eksosstøvelen. det er borret noen små hull i støvelen slik at eksosen fra aggregatet kommer ut uten at det blir bobler i vannet. Fullstendig lydløset.

 

Om det er kurrant å blande dette er jo interessant. Jeg obsererver dog at mange store Fairliner og Sunseekere har koblet dette sammen og at eksosen fra aggregatet kommer ut i eksosohullet fra motoren. Men hvordan dette ser ut på innsiden i disse nyere båtene vet jeg ikke.

 

Ut fra kommentarene i denne tråden tror jeg at jeg gjør det jeg opprinnelig hadde tenkt: tar ut dagens kobling. Så får jeg se om det blir plast, glassfiber eller syrefast. Mottar gjerne tips, linker og bilder til alternative løsninger. Ettersom jeg har sett sammenkobling i så mange andre båter (dog større enn min) og nyere båter antar jeg at noen har laget en standard løsning på dette, hvis ikke båt-produsentene rett og slett selv har støpt dette innvendig i forbindelse med eksosen

Redigert av nordan family 27 (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hei.

Bendet ditt ville jeg ha byttet. Det svakeste punktet er antakelig innvendig i sveisen. Hvis det ikke har vært en skikkelig god sveis (ser ikke helt slik ut) er godset tynnere på innsiden av sveisen, og her vil det også være ujevnheter som påskynder rust.

 

En rørlegger som sveiser syrefast kan nok lage et riktig Y-stykke for deg med en times arbeid.

 

Produsenter av aggregat beskriver vanligvis maks mottrykk/lengde på eksos utfra mottrykket motoren kan arbeide effektivt mot.

I båt bør det være mye viktigere å tenke på at økt trykk i eksosen gir vesentlig økning i faren for lekkasje av eksos inn i båten med de farer dette medfører for en sovende familie.

Mons

Link to post
Share on other sites

En rørlegger som sveiser syrefast kan nok lage et riktig Y-stykke for deg med en times arbeid.

Mottar gjerne tips til en slik rørlegger. Nå bor jeg i Oslo området, men i dette tilfellet har jeg vel en grei mal som kan sendes per post så sted er vel ingen hindring bare kvaliteten er høy.

Link to post
Share on other sites

Jeg klarer heller ikke å fri meg helt fra tanken på at det må kunne benyttes en standard skroggjennomføring i slangen. Slangen mellom eksospotta og ut- skrogsiden er ikke lengre enn at jeg skal kunne klare å feste gjennomføringen inne i slangen. Slangen blir da litt deformert / flat akkurat i gjennomføringen. Men er dette en dårlig ide? I forhold til å dele selve slangen vil jeg tenke meg at å sette inn en gjennomføring medfører redusert lekkasjefare for vann - den vil jo jun være på oversiden og ikke på undersiden.

 

Noen argumenter MOT å benytte en skroggjennomføring?

Link to post
Share on other sites

Den må du bytte snarest føler eg.

Trur likegodt du kan prøve gjennomføring ja. Det blir vel helst ferre lekkasjefunk/risiko-punkt av det. Men da må du vel skifte slangen siden den er kutta for å ha grenkopling i dag?

For å få inn en skroggjennomføring, så må du bore hull med hullsag. Da ryker det 2-4 strenger av armering/stiving i slangen. Så du bør passe på at hovedslangen ligger fint og ikkje "i strekk" eller vridd på nokon måte.

Lag hullet litt større en gjennomføring slik at du får plass til tec-7 eller sika som pakning innvebdig og i tykkelsen på slangen. Då vil det hindre varmt saltvann å tære på armering.

Bruk syrefast gjennomføring.

 

Ellers så ville eg ikkje endra på noko som virker mht lengde og slik på slangene i systemet. :flag_bp:

Yanmar 6LYA-STP 340hk

Link to post
Share on other sites

Dersom dette er et eksosrør som står og går under vann ville jeg byttet det snarest - om ikke er det vel ikke så kritisk - du merker jo fort om det er lekkasje.

 

Joda - jeg har hatt anerkjente båter som har hatt eksosrøret rett ut under vann slik at om man fikk lekkaje i en slik kopling, ville båten gått ned.

 

-koh

Link to post
Share on other sites

Når båten har lite last tror jeg hele eksosgjennomføringen ligger over vann. Når det er lastet tungt ligger nok nedre del av eksosen i vannet slik at det kan renne litt inn, men hele åpningen er nok ikke i vann.

 

I den vinkelen som ser værst ut på bildet henger det liksom hele tiden en dråpe, og jeg sitter nok med følelsen av at det puster litt vann der. Men jeg har ikke vært plaget med eksos-likt heller, så det kan jo være kondens eller noe slik.

 

Tenkte ikke på armeringen i slangen når jeg nevnte skroggjennomføring. Men jeg kan ikke helt se at det ble værre enn å dele slangen likevel.

Link to post
Share on other sites

Hei

Ville vært litt skeptisk til skroggjennomføring i en armert slange. Gjennomførngen vil klemme mot de punktene der armeringen ligger og ha lite press mot gummien imellom armeringstrådene.

 

Hvis du ringer en rørlegger i nærområdet ditt og spør så vet de sikkert noen som kan sveise et syrefast Y-stykke til deg.

 

Mons

Mons

Link to post
Share on other sites

vil anbefale og skifte hele greia.stussen som går inn i mellomstykket bør ikke ha en 90-grader som vist

på bildet.få lagd et nytt i tykkgodset syrefast stål.sørg for at det blir brukt bakgass dersom det sveises

med tig.da blir sveisen like fin på baksiden som på fremsiden.etter sveising og nedkjøling av emnet,smør på

sveisesyre.dette fordi en slik sveis vil bli ,,forurenset,, og vil med tiden ruste.etter påsmøring av syre,

vent noen minutter før det hele skylles med vann samtidig som man gnikker med en pussesvamp.da har du en sveis

som er ,,ren,, og som holder i lang tid.lykke til............

Link to post
Share on other sites

Der var det jo et argument mot skroggjennomføring i slangen. Er eksosslangene nødvendigvis armert - eller med et slik vevd lag i midten? Dersom den er armert kjøper jeg argumentet med at det kanskje ikke blir helt god anleggsflate, ja.

 

Skal forsøke å ta ut den som er vist på bildet i løpet av helgen som kommer. Litt spent på om dette er 5 minutter eller 5 timers jobb å få løs. Det ser ut som det er benyttet noe tetningsmateriale, så da sitter det antagelig godt fast, samtidig som det ikke er så lett å komme til

Link to post
Share on other sites

Heisann Nordan Family 27! :flag_bp:

 

Når det gjelder sammenkobling av aggregat og hvm eksosutløp så har jeg villet vurdert å kutte ut hele løsningen. Jeg betviler også at dette er "lovlig" iht gjeldende regelverk. Tror neppe et klassifiseringsselskap som DnV ville ha godkjent en slik løsning.

 

Problemene med slike sammenkoblinger er sikkert flere, men en av de kan være at du får en uønsket eksos gjennomblåsning i enten aggregat eller hovedmotor.

 

F.eks. om aggregatet stoppes i en posisjon hvor en av sylindrenes stempel stoppes i en utblåsningstakt så vil både innsug- og eksos- ventil være åpne. Når da hovedmotor er i drift så vil du kunne risikere at dens eksos presses gjennom aggregatets åpne sylinder og ut aggragatets luftfilter.

Når du kjører aggrgatet og hvm står stille så kan det samme skje med hvm. Altså at aggregatets eksos presses gjennom en av hvm's sylindre der ventilene er åpne i spyletakten, for så å passere luftkjøler, kompressor i turboen, og ut luftfilteret. Ikke bra !!

 

Jeg har selv et Onan marine aggregat montert, men eksosesuttak er helt uavhengig av HVM'enes eksosutløp!

 

:sailing:

Bjørn

Jo mere man lærer jo mere kunnskap får man om hva man ikke vet !!

Link to post
Share on other sites

Når jeg først kikket på dene sammenkoblingen var min første tanke å avslutte dette og la det bli et eget utløp. Men nå så er det helt lydløst og fritt for plaskevann. Jeg er enig i bekymringene. På den annen side har det jo virket noen år. Fordelen med dagens løsning er at eksosen til aggregatet er beskyttet i eksosstøvelen, og at det således ikke vil kunne presses vann inn ved bølger aktenfra.

 

Om det er lovlig eller ikke har jeg ikke så mye kunnskap om, utover at jeg ser at det gjøres på blant annet Fairline og Sunseeker. Når jeg gikk langs bryggene i Arendal gjestehavn - hvor det er begrenset med el og mye bruk av aggregater, overrskasket det meg i sommer hvor mange av de store båtene som hadde aggregatet ut av hovedmotorens eksos. Men sammenkoblingen på innsiden så jeg jo ikke og vet ikke hvordan den er organisert. Så på en eller annen måte antar jeg at det må være lovlig - selvom løsningen i båten min ser veldig hjemmesnekret ut.

 

Jeg har et eksosuløp midt på skogsiden som tidligere antagelig har vært til aggregatet, men men ønsker jo ikke å ha eksosen ut på siden heller - det begrenser jo bruken litt.

Link to post
Share on other sites

............ utover at jeg ser at det gjøres på blant annet Fairline og Sunseeker. Når jeg gikk langs bryggene i Arendal gjestehavn - hvor det er begrenset med el og mye bruk av aggregater, overrskasket det meg i sommer hvor mange av de store båtene som hadde aggregatet ut av hovedmotorens eksos. Men sammenkoblingen på innsiden så jeg jo ikke og vet ikke hvordan den er organisert.

................

 

Det ville vært interresant å vite hvordan disse båtenes eksosanlegg er bygget opp, og hvilke tiltak som er gjort for å forhindre tilbakesig av eksos i motor som ikke er i drift!

 

Ser for meg interne eksosspjell evt. vannlåssikring med væskehøyde høyere enn eksostøvelens stikkdybde.

 

Iflg. ditt utsagn så er det vel kanskje noen Fairline/Sunseeker eiere, med felles eksossutløp, her inne på båtplassen som kan svare???

 

:sailing:

Bjørn

Jo mere man lærer jo mere kunnskap får man om hva man ikke vet !!

Link to post
Share on other sites

Når det gjelder 'originalbendet', så er dette kun eksempel på dårlig sveis, ikke noe hokus pokus ut over dette. Hulda har flere slike sveiser. Selv med flere vekttall sveis og praktisk øving, har jeg greid å få det til å gå på ræva. Sånn er det bare. Forhold der flere motorer skal dele eksosløp, så er jeg helt på linje med Mateco. Jeg funderte gjennom problematikken på Hulda, og kom til at eksostrykket ville kunne gi denne uønskede effekten. Kan ikke fatte at profesjonelle kan montere en slik løsning som Nordan har.

 

fortoeyd_grebbestad.jpg

 

Bildet over viser begge hovedmotorutløpene til Hulda. Midt mellom dem skimtes en liten svanehals. Her kommer den tørre aggeregateksosen ut.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...