Hvorfor lenser skip ut vann på skutesiden?

[haugi]

Det rommet fins i alle skip og kalles kontrollrom

[Volvomekanikeren]

[beauty of aqua]

[skibsplast ohoi]

Her er den mest utbredde av ballastplantene som har "beriket" Norge

 

Tunbalderbrå

 

Disse kommer fra den tiden seilskutene brukte jord som ballast. Nå når det brukes vann som ballast har vi gleden av å få spredd ulike vannlevende organismer.

Redigert 3.Mars.2011 av skibsplast ohoi (see edit history)

[Hertugen Calle]

I Sandefjord sliter vi med japansk flytetang. Store deler av havna gror igjen med et lag av tang på overfalten. Ikke pent syn, all flytesøppel setter seg fast i dette.

[logget av]

Skipene i dag har som oftest fra to til fire sjøkasser hvor kjølevannsinntakene sitter, og i forbindelse med disse ventilene er det montert elektriske pumper som føder “seawater main” og Seawater aux”.

Disse pumpene går ikke samtidig men er styrt av vannbehovet, hvorav man har et oppsatt system for primær og slavepumper som man veksler mellom og kjører i parallell ved behov. Noen systemer er rent trykkstyrt mens andre systemer er både trykk og flowstyrt. Når systemene er både trykk og flowstyrt så mener jeg pumpene er kontrollert med frekvensstyrte motorer og da vil det være enklere å begrense overproduksjon av sjøvann til “seawater main”.

Poenget er da at seawater main alltid forsyner båtens underkretser (Aux)som varmevekslere, kondensere, watermakere etc. med sjøvann. I dette systemet finnes det en del vanlige sjøvannsreturer både over og under vann og som går kontinuerlig eller ved behov. I tillegg kan man ha ganske mange manuelle over bord ventiler som under drift normalt vil være stengt. For å nevne et eks. så har jo noen skip vannfylte brannslukkesystemer som da står under trykk uten flow, og disse systemene kan også ha over bord ventiler som åpnes for å flushe rørene som en del av korrosjonsbeskyttelsen.

Disse vannrørsystemene kan også være utstyrt med påtrykte spenningssystemer mot korrosjon og antigroesystemer også kalt aktiv antifolding og eller biofolding. Det sitter da aktive anoder i sjøkassene som primer rørene innvendig med ioner fra sink, kobber, aluminium og jern avhengig av hvilken type legering som er benyttet i rørene, men for at dette skal virke så må man ha flow i rørene.

I noen skip har man gode rutiner og flusher systemene ved å åpne en del ventiler for da å spare rørene butterflyventilene og hydrantene for korrosjon, groe og microorganismer.

Når det gjelder ballastvann så har det også kommet en del krav til behandling av utløpsvannet nettopp for å knekke biologiske micro organismer slik at man ikke får geografisk spredning av disse, og dette gjøres på flere måter. Jeg har ikke jobbet med disse systemene men jeg har fått forståelsen for at det tar noe lenger tid å kvitte seg med ballasten på grunn av kapasiteten i disse anleggene. Det er kanskje da naturlig at det renner vann ut av over bord ventilene i lengre perioder ved lasting.

Jeg tror ikke det er så aktuelt å tenke tanken at vannet som kommer ut over vann har noen funksjon ut over å bare kvitte seg med vannet, for man får nok alarm lenge før det slutter å renne.

[Mistral36]

Skal prøve å svare på første innlegg.

På store båter har man stor ballast kapasitet som selfølgelig lenses ut ved lasting.

Noen båter har Ballast vingtanker øvre og nedre, på enkelte har man mulighet å sleppe

ballast fra øvre direkte ut gjennom skute siden for raskest mulig lensing.

Det mest vanlige er imidlertid at øvre og nedre ballast tank henger sammen og til å begynne

med når man "lenser" ballast så renner dette ut ved "gravity", etterhvert så man starte opp

store ballast pumper disse er gjerne sentrifugal pumper som krever mottrykk på

losse siden av pumpen. Så for å opprett holde et mer eller mindre konstant mottrykk så er

utløpet plassert et godt stykke over bunnen av skipet. På dette viset så vil sentrifugal pumpen

gå finere og man reduserer "jaging" under lossingen. Når pumpen ikke lenger klarer mer allikavel

så må tankene "strippes" lenses mest mulig tørre (man får jo betalt for å frakte last og ikke ballast),

Dette gjøres normalt ved bruk av ejektorer som drives av ballast/brann pumper og skaper et enormt vakuum

som suger ut siste rest. Man kan se at ballast tankene da blir tomme da det etterhvert kommer mer og mer

luft ut av skutesiden. Må ellers nevene at utløpet som var over vannlinjen ved start av lastingen

er somregel under vann når lastingen er komplett og man kan se da my luft bobler som kommer opp

når ejektorene fjerner siste rest.

[Lettrus]

 

Disse kommer fra den tiden seilskutene brukte jord som ballast. Nå når det brukes vann som ballast har vi gleden av å få spredd ulike vannlevende organismer.

 

På Oscarsborg finnes det visstnok en del "fremmede" vekster fra den tid de dumpet ballastjord der for å ta ombord is i Drøbak. Biologisk mangfold og kulturminne siden det skjedde for lenge siden. Miljøkriminalitet i dag.

[Gudrun]

Selv mindre fartøy kan ha ganske så heftig vannføring ut skutesiden.

Hvis du klikker på linken under ser du en slepebåt som går fra kai. På babord side kommer det kjølevann. Forreste er fra maskinen som går overbord og det litt mindre er lensepumpen som er på maskinen.