Størrelse på aktertruster til Phantom 43

[Fjellbonden]

Med dobbelinstallasjon kjører en nesten sidelengs med en motor forover og en motor akterover.. Eller tar jeg feil?

Det er nok feil når det gjelder denne type båt, den vil nok bare dreie om et punkt ca 1/3 fra hekken. Dette fordi rorene er så små at de har tilnærmet null effekt før båten gjør en viss fart.

[Sydvesten]

Det er nok feil når det gjelder denne type båt, den vil nok bare dreie om et punkt ca 1/3 fra hekken.

Dette i seg tilsier vel at en bør ha større thruster bak en fremme da... da armen fra thrusterens angrepspunkt til båten dreiepunkt er ganske så forskjellig.. I en ideelle verden hvor overbygget(vindfanget) var helt rektangulært så må en ha 3 ganger effekten akterut om båten ikke skal dreie om sin egen akse ved bruke av begge thrustere... Så jeg mener fremdeles at en bør ha en større thruster akter enn fremme..

[Frøken Fryd]

Men man klarer vel å ta båten hekken inntil bryggen ved å bruke en motor, for å få med seg baugen bruker man thrusteren. Man kan gjerne rotere båten rundt sin egen akse men det hjelper lite når man driver bort fra kaien. Kombinasjon baugthryster + to motorer bør gi noenlunde sideveis bevegelse.

Hvis du er så heldig å ha ZF Mathers sitt canbus system kan du kanskje utvide dette til å styre baugthruster og dermed få joystick på båten.

[Fjellbonden]

Kombinasjon baugthryster + to motorer bør gi noenlunde sideveis bevegelse.

Det stemmer nok godt så lenge man er ved spakene, men er man alene blir veien fra spakene til fortøyningene noen ganger litt lang.

Uten fjernkontroll mener jeg akterthruster blir litt overflødig.

[nordan family 27]

Med en motor forover og en motor bakover og bruk av tilstrekkelig kraftig baugtruster går det sidelengs. Jeg har 7,5 hk baugpropell foran på min 36 foter, og den klarer greit å kjøre sidelengs når det er vindstille. Så foreøvrig en innstallasjon med fotbrytere for å kunne ha begge hendende på motorspakene og bruk av føtter på thrusteren. Snedig, og mye billigere enn et originalt bryterpanel. Men dette ble off topic i forhold til tråden.

 

Jeg fikk vel når jeg tenker meg om tilbud om hekk-thruster ferdig montert i min båt sist vinter (til under 27-28000 inklusive alle deler og skifte tildobbeltpaneloppe og nede). Mener det var 8 hk som ble anbefalt til min båt på 36fot og 10-11 tonn avhengig av tank-innholdet.

Redigert 8.August.2011 av nordan family 27 (see edit history)

[M/S Kobben]

Viss det er noen båt som trenger "redervisp" eller azimut, så er det tresnekka mi! Den går der det passer den.. Vertfall akterover..

[Sydvesten]

Med en motor forover og en motor bakover og bruk av tilstrekkelig kraftig baugtruster går det sidelengs.

Vel det betinger vel at du har singel propell og ikke duo propeller, siden dette kun er mulig når man baserer det på "propeller walk"

[Fjellbonden]

Hvis du kjører kontra med motorene og kompenserer med baugthrusteren vil det gå sideveis enten du vil eller ikke...........

 

Med duoprop og drev trenger du heller ikke baugthruster hvis du ratter litt.

Redigert 8.August.2011 av Fjellbonden (see edit history)

[Sydvesten]

Hvis du kjører kontra med motorene og kompenserer med baugthrusteren vil det gå sideveis enten du vil eller ikke...........

ok

[REM]

Fikk inn tilbud fra Sleipner på en stk SE100 aktertruster med fjernkontroll og turtallsregulering.

Pris kr 80167+ kabling.

[olpi]

Koster å være "kar" vet du, Rem.

 

Det holder vel med 10 Hk?

[REM]

SE100 er vel omlag 8,5Hk

[Fjellbonden]

Jeg tror du må ha turtallsregulering i begge ender for å få noe særlig glede av investeringen. For meg er fjernkontroll for begge ender mye viktigere enn å kunne sette på konstant drift.

 

Thrusterne bruker jeg ofte bare 1/2 sek for å bremse siget til kai eller opprettholde dette.

 

Ulempen med fjernkontroll, er at den kanskje ikke virker når du trenger den av ulike årsaker som rekkevidde, batteri, kontaktproblemer eller auto-off.

[REM]

Dropper jeg turtallsregulering er prisen med ett ned mot akseptable 30K. Når turtallsregulering mer er en "kjekt å ha" funksjon for å imponere i havna, gir svaret seg selv.

[Mariell]

50K for turtallsregulering

Koster å blære i havn.

 

Er 30K inkl fjernkontroll?

[REM]

Ja, inkl fjernkontroll og dobble joysticks opp og nede

[olpi]

Med joystick (dobbel)og fjernkontroll har du jo full kontroll likevel, og kan bare kjøre thustere støtvis.

Kjekt med turtallkontroll, og man kan ofte kjøre med lavere turtall å få mindre støy også. Det koster imdlertid mye som du har oppdaget.

 

Kunne vel montert stabilisatorer i samme slengen hvis du har litt penger til overs...

 

Antall Hk, eller skyvekraft er veldig avhengig av spenningen inn til thuster, og nok strøm. Bruk stort ledningskvadrat, gjerne mer enn mininmum anbefalt. God batterier (og høy CCA) er også en lurt.

Er nok mange som har montert en X hk thuster, men som gir mindre enn X Hk.

Redigert 9.August.2011 av olpi (see edit history)

[Astor]

Tror mange gjør feil og velger den største vispen akter. Vil tro at baugen bremser mer enn en fat bunn bak selv om rorene lager endel motstand.

Redigert 9.August.2011 av Astor (see edit history)

[olpi]

Det er flere faktorer som avgjør hvor effektiv aktermontert thruster er. Montert dypt nok, og uten hindringer (f.eks drev) kan den være veldg effektiv. Kommer den høyt i vannet kan man kompensere med deksler på hver side av tunnel, men da flytter man jo skyvekraften samtdig litt nedover.

Bunnkonstruksjon/kjøl vil også ha betydning for godt den fungerer.

 

Fremme (baugthuster) kan også ha forskjellig skyvekraft avhegnig av montering (plassering,dybde, tunnelengde mm).

 

Men det er noe i det du skriver Astor, for jeg her sett båter med samme størrelse thuster fremme og akterut der hekken flytter seg mer/fortere enn baugen.

 

Det er vel flere her med begge deler som kan gi litt info om hvordan dette fungerer i deres båt.

Redigert 9.August.2011 av olpi (see edit history)

[Key Freak]

Jeg har strak aksel, en motor og thrustere i begge ender. Jeg mener at disse er like store (må dobbeltsjekke dette). Med min båt har jeg aldri noen problemer med å flytte baugen sideveis. Akter kan derimot være vanskelig å flytte på når det er mye sidevind.

 

Så min opplevelse er at jeg kan trenge den kraftigste thrusteren akter.

[mateco]

Her spiller vel plasseringen av massen, i båten lengderetning, en betydelig rolle.

 

Om båten har stor masse akterut (f.eks. motoren plassert helt akterut) mens baugen er "fjærlett" så skulle en tro at sideveis forflytning vil være mye tregere akter enn forut.

En slik båt vil, naturlig nok, kreve mere sideveis skyvekraft for å komme i sig, men også for å bremse siget.

 

På min P414 har jeg to kontraroterende skruer. Motorene er ca. midtstillet i båtens lengderetning. Når jeg kobler inn motorene i hver sin retning (forover/akterover ved tomgang) så klarer ikke min 7HK baugpropell å kompensere for sideveiskraften/vridningen akter! Hekken kommer først ut!

 

 

Jeg vil også påstå at dreie-aksen ved slik bruk av propellen, i mitt tilfelle, ligger foran båtens midtre lengderetning. Kanskje 1/3 av båtlengden fra baug og akterover.

 

 

 

Bjørn

[Sydvesten]

Akter kan derimot være vanskelig å flytte på når det er mye sidevind.

 

Så min opplevelse er at jeg kan trenge den kraftigste thrusteren akter.

Dette er selvsagt helt naturlig ut fra det jeg har skrevet tidligere i tråden... Det er nok mange som tror at en trenger den størrelse i baugen, men dette stemmer dårlig med fysikkens lover...

[REM]

Motorene er ca. midtstillet i båtens lengderetning. Når jeg kobler inn motorene i hver sin retning (forover/akterover ved tomgang) så klarer ikke min 7HK baugpropell å kompensere for sideveiskraften/vridningen akter! Hekken kommer først ut!

Akkurat slik opplever jeg det også på min PH43. På gamle Escada (P35) som jo er samme konstruksjon kunne jeg derimot gå perfekt sideveis på det viset.

Jeg tror forklaringen her ligger i størrelsen og stigningen på propellene. PH43 er gearet til å gjøre 33-35 kn på topp turtall, P35 er gearet for 10 kn mindre.

[brs]

Akkurat slik opplever jeg det også på min PH43. På gamle Escada (P35) som jo er samme konstruksjon kunne jeg derimot gå perfekt sideveis på det viset.

Jeg tror forklaringen her ligger i størrelsen og stigningen på propellene. PH43 er gearet til å gjøre 33-35 kn på topp turtall, P35 er gearet for 10 kn mindre.

 

Det er vel også stor forskjell på hvilken fart P35 gjorde på tomgang og hva PH 43 gjør på tomgang. Når du kobler inn på PH 43 er det ganske mye krefter ut på akslingene og propellene og det vil påvirke størrelsen på baugpropell.

Har 2 stk D6 på aksling og når jeg setter en motor hver vei og baugpropell på, så går det sidelengs ved vindstille, tror ikke det er skjer på en PH 43 med VP 74-75 motorer.

[olpi]

............

 

Så min opplevelse er at jeg kan trenge den kraftigste thrusteren akter.

 

Det er nok helt naturlig og vanlig at man trenger mer skyvekraft akterut. Særlig merker man det i vind der vinfanget er større bak.

Det jeg skrev litt om er effektiviteten på akterthruster i forhold til baugthruster. Noen baugthtrustere står f.eks veldig grunt (rett under vannflaten) og ikke så langt fremme i båten som ønskelig, og gir mindre effekt/skyvekraft enn samme thrusterstørrelse akterut når denne er godt plassert. Husk akterthruster står også helt akterut på båten. Noen akterthrustere er imidlertid også plassert for grunt.

På Fairline Ph 43 er vel det kanskje ikke noe problem hverken fremme eller akterut, tipper jeg.

 

Spørsmålet til REM var vel hvilke størrelsen på akterthruster han trenger. Det regner jeg med at han fikk et godt svar på da han kontaktet Sleiper Motor.

 

Som nevnt tidligere bruker noen deksler på hver ende av tunnellen til hekkthruster. Bl.a Viknes gjør det da thuster er for grunt plassert (skroget er ikke dypere akterut). Thruster blir også av og til plassert ut til siden, og ikke i senter.

 

Dekslene som jeg nevner kan også være en "ankerfanger" der ankeret i ugunstige situasjoner henger seg fast.