Hvordan fungerer knopmålere?

[Rolf]

Hei Båtdilla

 

Ang trimplan - se denne

 

http://www.baat.aller.no/baatweb/bm.nsf/c1...OpenDocumentnne

[Ingar]

Batdilla: Å støpe et trim-plan er ikke noe problem hvis du har  erfaring med glassfiber og polyester.

Har støpt noen slike og kan gjerne komme med tips hvis det blir aktuellt.

Men som Amble var inne på i den artikkelen er det viktig med en bra overgang mellom skrog og trim-planet.

På et "ekte" deplasement skrog ville jeg ikke installert trim-plan, men Sjømannen er vel som nesten alt annet flatet ut i bunnen akter?

Da gjelder ikke "loven" om max skroghastighet lenger.

Hadde du hatt mulighet til å ta et bilde av denne delen av skroget blir det lettere å kommentere.

 

Fordelen med trim-plan er høyere topp-fart. Har også opplevd at båten svinger bedre i lave hastigheter.

Ulempen er at det kan bli mer sprut siden baugen ikke reiser seg like mye.

[Batdilla]

Interessant artikkel av Amble.

 

Tar mer enn gjerne imot tips fra noen som har gjort dette før med suksess.

 

Skal ikke være påståelig om bunnen akter.

 

Skal forsøke å ta noen bilder av herligheta, så kan dere lettere vurdere om det er noe å begynne med.

 

Takker så lenge.

[Gerhard]

Hei Batdilla,

 

Jeg har Sjømann 22 med 18 Hk Yanmar. Den gjør noe sånt som 6-7 knop. Jeg har ikke trimplan og den graver seg lite ned bak. Jeg regner med at den har litt feil propell for den burde vel grave seg ned med den motoren (d.v.s. gå litt fortere).

 

Du burde låne GPS og finne en sammenheng mellom turtall og hastighet for din båt. Litt forskjell med last / groing o.l. vil du ikke se, men ellers en grei løsning.

 

Gerhard

[Batdilla]

Gerhard; Nei dra meg nå baklengs inn i opplag! En Sjømann eier til. Som til og med har samme motor da gitt. Coool.

 

Hva slags propell har du da? Her er jeg på veldig tynn is, har ikke fått lært meg noe særlig om propeller enda. Men jeg mener å huske at han jeg kjøpte båten av sa at den optimale propellen var noe med 17, men den var ikke inne på lager så de hadde gått for en 16 (Seksten-et-eller-annet) som skulle være tilnærmet like bra. Båten min er relativt tungt lastet med ballast. Dørk under kahytten er fyllt med betong, kjølen foran er fyllt med masse tunge steiner og akter ligger det en svær sandsekk. Med dette oppsettet ligger den rimelig bra på vannet, og graver seg ned ganske "bra".

 

Takker for tipset om GPS. Ikke dumt å måle ulike hastigheter ved ulike turtall, så vet man det for ettertiden. Da vil jeg også kunne finne ut av ved hvilke turtall båten når deplasementsfart og kan relatere dette til hvor mye pådrag som er igjen da. Det er vel ved denne hastigheten den begynner å grave seg ned.

 

Over til noe helt annet: Du har ikke noen bilder av båten din som du tenke deg å dele med meg? Som du kanskje har lest, har jeg tenkt å gjøre en del innredningsmessig i vinter. Det hadde vært morro og sett om jeg kan låne noen bra ideer og løsninger fra båten din.

 

Ellers blir det kanskje Sjømann treff på Mjøsa til sommeren. En annen Sjømann like ved min nevnte på dette. Ikke meg imot. Har tenkt litt på å få oversikt over alle Sjømenner på Mjøsa og sende innbydelse. Kunne vært morro det. Skikkelig merketreff!

[Gerhard]

Hei Båtdilla,

 

Jeg blir nok ikke med i ”Sjømann – klubben” din så lenge. Jeg har kjøpt ny båt og prøver å selge min. Ikke så aktivt nå, prøver til våren. Har kjøpt en Tresfjord 28. Passer bedre når jeg har 4 barn…..

 

Jeg kan lese av propellen når jeg tar den opp.

 

Du kan se bilder av båten min på baater.net. Der står den til salgs. Der er det bilder av en annen Sjømann også, med litt spesiell løsning. Den ser ut til å være inspirert av Nidelv 24, med dobbelt førerplass, med motor og pantry under. Søk på: Type: Andre, 10 – 50 0000, 22 fot, så finner du dem begge.

 

I dag skal Tresfjord’en på land. Det er nok ikke så lenge før sesongen er slutt for Sjømannen også.

 

Gerhard

[Ingar]

her er et bilde av Sjømann med trimplan

[Batdilla]

Nå ble jeg imponert. Flott! Jeg arkiverer bildet inntil videre. I går begynte jeg å samle alle notater om ting jeg kunne tenke meg å gjøre. Foreløpig er jeg på 3 A4 sider og enda har jeg igjen 2 tettskrevne sider med notater. Burde egentlig ha fri i hele vinter og i tillegg vinne en anseelig sum $$ i Lotto skal jeg få gjennomført alt det.

 

Takker for bildet!

[Batdilla]

---

PanPan: ... Bare tre A4 sider og to håndskrevne ark? Sett fra Saltvannskysten trodde jeg *Mjøsfareren Batdilla* forlengst hadde samlet hyllemetre med A4 - permer til sitt prosjekt?? Jeg bare spør...

---

 

I forbindelse med de tre sidene snakker vi kun om korte stikkord alá "Trekke opp igjen vegger". I tillegg kommer brosjyremateriell og drøssevis med utskrifter fra ulike diskusjonsfora med tips og råd om de ulike aktivitetene. Jeg har 2 permer allerede med slik. Ikke verst det etter å ha vært båteier i bare knappe 6 uker?

 

Egentlig er det utrolig hva man kan lære og hente inn av info ved å søke på et par, tre steder. Som regel finner jeg det jeg trenger ved å søke og poste innlegg her eller på Båtmagasinet (Slenger inn noen innlegg der også for at det ikke skal bli altfor mye "meg" i dette forumet). I tillegg finner jeg mange nyttige artikler av Amble og gutta ved å søke i artikkeldatabasen hos Båtmagasinet. Så jeg vil anbefale alle som lurer på noe å gjøre tilsvarende øvelser, spesielt de som er nye i bransjen. Får sikkert på pukkelen fra Ingar nå som jeg reklamerer så mye for BM...  

[Gerhard]

Hei Båtdilla,

 

Jeg lovet deg propell data for båten. Sender også noen fart / turtall målinger:

 

Sjømann 22 -76 mod med Yanmar 2GM20 -78 mod. (uten trimplan)

Propell: H 16 X 14 (Tre blad, går nesten helt ned til hæljernet)

Målt på høsten med bare meg om bord.

 

Turtall vs fart:

2600 / 6,5

2400 / 6,0

2200 / 5,8

2000 / 5,5

1500 / 4,3

1000 / 3,2

 

Gerhard

[Batdilla]

Gerhard; Bukker og takker. Ser ut som vi kanskje har/hadde samme propell. Tror min også er noe med 16-et-eller-annet. Skal studere propellteknikk utover vinteren etter hvert som ting roer seg litt ned, slik at jeg ikke er like blank på dette for framtiden.

 

Takk for at du tok deg tid til å finne igjen opplysningene!

[Motordoktoren]

Som tidligere sjømann, føler jeg at det skurrer litt når jeg ser loggen omtalt som knopmåler. Hvis du binder fast båten etter endt båttur, er det kanskje greit, men....

 

En loggtype (log på engelsk) som jeg ikke kan se omtalt i denne tråden, er dopplermåleren. Den sitter under baugen og benytter dopplereffekten til å registrere farten gjennom sjøen. Ellers så har jeg lyst til å beskrive den opprinnelige loggen.

 

Men før det vil jeg beskrive en logg jeg har vært med å bruke og som jeg arvet etter min far, som var kystskipper. Det er en slags aksel som smalner av mot et øye for feste av loggsnor foran og med faste, skråstilte blad som stikker ut fra akselens sylindriske flate. Det hele er laget av bronse og ligner en propell. Loggsnora, som er flettet, er i andre enden festet til et universalledd som står på akselen som går inn i telleverket. Dette ligner i utseende på vannmåleren i kjelleren. Det hele ligger i trekassen som hører til, sammen med smørekanne, skrutrekker og fastnøkkel. Det er ikke til salgs for noen pris så lenge jeg lever og ikke er umyndiggjort.

 

Ved bruk ble telleverket plassert på et standardfeste som sto på planken oppe på rekka og noe ut i borde akterut slik at ikke logen skulle svive i propellvannet. Festet sto på B/B side. Jeg vet ikke om sidevalget hadde noen betydning selv om turbulensen i kjølvannet selvfølgelig ikke er likt på de to sidene, men en side måtte jo velges. Etter å ha satt ut loggen, og stukket etter på snora til den var stram, leste vi av telleverket samtidig som vi snudde timeglasset. Idet siste sandkorn falt ned i nedre glass (etter 4 min), leste vi av telleverket igjen. Da var det enkel matematikk å finne farten i knop.

 

Før denne avanserte loggen ble oppfunnet, hadde sjøfolkene en logg laget av en snor festet til tre snorer, som igjen var festet til hvert sitt hjørne av en trekantet plate. I det ene hjørnet besto innfestingen av en pinne som sto i et hull i plata og kunne løses ved et kraftig rykk i snora. Et stykke fra platen var det en knute (knop som det het på norsk i gamle dager og SKAL hete i dag også) og deretter var det knuter med mellomrom som tilsvarte utseilt distanse med 1 knop fart i den tiden det tok å tømme timeglasset. Ved bruk hivde man plata over bord og lot snora løpe mellom fingrene. Når første knute passerte, snudde man timeglasset. Så var det bare å telle antall knuter som passerte hånden før timeglasset var tomt. Da grep man fast i snora, og bråstoppen førte til at pinnen ble rykket ut av hullet. Derved ble det lett å hale inn plata. Fem knuter (knoper) passert betydde 5 knop fart.

 

En slik logg kan man jo lage selv. Det er bare å finne en passende plate, en snor samt en trepinne og regne litt. Har man ikke timeglass, kan man jo jukse og bruke den digitale saken på armen.

 

Dette var vel gammelt nytt for de gamle, men kanskje nytt for de unge?

[giver]

Re.: Doppler

Hvis du sender en lydstråle f.eks. radar mot et fast objekt på en viss frekvensen, og frekvensen er høyere ved returmottak, kommer dette mot deg. Det motsatte når det forlater deg.

Dette observerer du daglig når du hører en bil kommer mot deg, da blir motorduren "høyere" i frekvens, det motsatte når den har passert. Vannet har ikke samme tetthet som fast masse, og jeg vil tro at dette er en noe upresis målemetode.

mvh

giver

[Motordoktoren]

Dopplermetoden kan være unøyaktig, for den er følsom for forstyrrelser, men den brukes bl.a. til å måle blodstrømmen inne i blodårene våre uten at vi etterpå skal se ut som om Dracula har herjet med oss. Og så brukes den til å måle væskestrøm (f.eks. vann og olje) i rørledninger. I laboratorier, hvor det normalt er stabile forhold, går det vanligvis bra, men ombord i skip, hvor det er mye vibrasjon, har målefeilene vært opp i 50%, og da har det liten hensikt å måle.

[giver]

Hei

Enig med du

Det er ikke et ukjent problem at ubåter har problemer når de møter strømmer med

ferskvann inne i fjorder. Dette kan "blinde" både vertikalt og horisontalt.

Det er kanskje en noe mer ustabil væske i havet enn i blodårer og laboratoriehabitat ?

mvh

giver

[880]

Dette var vel gammelt nytt for de gamle, men kanskje nytt for de unge?

Noe av dette prøvde min bestefar å lære meg, fra jeg var 6 mnd. gammel. Han hadde båtdilla i UTHEVET forstand. Jeg ble dradd med overalt (eller jeg var rævadilter av egen fri vilje) hvor det kunne flyte noe. Han jobbet på Hordvikneset (for de invidde (motordoktoren)). Han var minst like opptatt av gamle Furuholmen som å få så stor motor i båten som bæreevnen tillot. Alt fra fiskeskjøyter til "agentbåter" var i hans eie. Så i min tidlige barndom ble jeg opplært i tre ting: stry gammel trebåter, øse lekke trebåter og starte store diesler med manuell gløding. (ikke det at jeg husker så mye av detaljene, men minnene er der).

[bph]

Ser at den beste loggen ikke er nevnt ennå, Bananloggen

kast et bananskall i vannet ved baugen og ta tiden det bruker på å passere langs båtens lengde. Ta å del 3600 på 1852, gang det tallet med båtens lengde og del det tallet på tiden i sekunder, og viola farten i knop til en kostnad av et bananskall  

 

En liten komentar på hånloggen også, i følge Sømandens bibel skal avstanden mellom hver knob være en 128ende del av en nautisk mil altså ca 14,5 meter. Linen skal løpe fritt ut i 28 sekunder (128ende del av en time), har det da pasert 5 knoper er farten 5 knop. Til å ta tiden hadde man før et eget "timeglas" som målte 28 sekunder, og som ble kalt Logglasset

Har selv testen en slik logg og det virket meget bra.