Prosjekt: Fra Arctoceras til Norhavet. 26 fot alubåt

[MaLang]

La meg introdusere Arctoceras for dere;

 

 

Båten ble bygget i England en gang på 1960 tallet for University of Cambridge som en ekspedisjonsbåt tiltenkt geologisk forskning her oppe på Svalbard. Den var utstyrt for 4 personer på lengre ekspedisjoner hvor det gjerne var 2 forskere, en mekaniker og en kaptein. Den var i bruk hver sommer frem til 1980 og hadde sin hjemmehavn i Ny-Ålesund. Arctoceras var svært godt utrustet med radar, ekkolodd alt tenkelig man kunne trenge av reservedeler samt 550l diesel på tank. En gang rundt midten av 80 tallet ble det satt inn ny motor- en VP MD17D som erstatter for motor som hadde vært ustabil. Av ukjente grunner ble det dessverre ingen flere ekspedisjoner for Arctoceras etter dette og båten ble satt på i ett naust og glemt vekk. Arctoceras havnet deretter i privat eie frem til sommeren 2009 hvor en lokal fangstmann kjøpte den med mål om å restaurere og bygge seg en brukbar båt til fangstlivet. Båten ble satt på vannet og flyttet hjemmehavn til Longyearbyen. Oppussingen gikk ikke som planlagt da det ikke tok mange dagene før eieren forstod at restaureringsprosjektet kom til å ta mye mer tid enn hva han hadde til rådighet. På nytt byttet båten eier og havnet i mitt eierskap høsten 2010.

 

Nøkkelfakta:

 

Bygget på 60 tallet i aluminium

Veier ca 2 tonn med diesel ombord

8 meter lang eller 26 fot

450l dieseltank i dørken, ca 100 i ekstern tank på dekk.

4 køyer

Saltvannskjølt VP MD17D på rett aksling

 

I sommer har vi gjort mye med båten. Vi har ribbet den ned til ett rent skrog hvor alt av maling, limrester, hud og innredning er fjernet. Skroget er lett slipt ned, spylt, avfettet og lakket med jotun produkter. I disse dager holder vi på med å sette inn vinduer slik at båten kan trilles ut av lageret for vinteren. Motoren har vi plukket ut, sandblåst, grunnet og lakket på nytt. Under dette arbeidet demonterte vi sylinderene for å se på status til motoren. Vi fikk da to overraskelser. Da motoren ble startet opp etter lang tid i naustet hadde kjølekanalene på ene sylinderen vært tett- og da snakker vi helt potte tett. Resultatet var at stempelet hadde begynt å subbe borti sylinderforingen- men heldigvis ikke skjært seg helt. Overraskelse nummer to er at motoren fortsatt hadde spor etter den originale honingen fra den tiden den var fabrikkny:) Tipper timetallet er under 20 timer på motoren.

 

I dag ser båten ca sånn ut: Mørk marineblå under og lys-lys grå oppe.

 

 

Etter å ha tenkt mye frem og tilbake har vi kommet frem til at vi muligens ønsker å sette inn ny motor. Litt fordi vi ønsker å oppnå mer fart enn 5 knop som er det ryktene sier at båten gjør. Skrogfarten burde være noen knop mer enn 5 så her må det være feil propell. Misstenker at stigningen ikke ble byttet da de satte inn MD17D'en og sannsynlig økte motorkraften betydelig. Det har vært mange synsinger om skroget og hvilket fartspotensiale det egentlig har uten at vi har kommet noe nærmere en konklusjon.

 

Skroget fotografert bakfra under malingsfjerningen:

 

 

Fremfra og bak under:

 

 

Første spørsmål til båtfolket er som følgende:

 

Er dette displacement, halvplaner eller helplaner. Hvilken motorstørrelse er hensiktsmessig å sette inn i ett skrog som dette?

Edited September 25, 2011 by Langemannen (see edit history)

[Faxen]

Etter mitt ringe syn, ser det ut som en halvplaner. Ganske flatbunnet med markant kjøl.

[MaLang]

Har også mest tro på at skroget vil halvplane- noen synsinger på motorstørrelse og fart?

[Faxen]

Jeg har en Storebro RC 31 fot. Det er en halvplaner, med store motorer. Når jeg kommer opp i 25 knop planer den ut, og blir litt "rastløs". Jeg når i underkant av 30 knop. Nå veier båten 6 tonn+.

[tb55]

Skulle greit nå 16-20 knop med denne, muligens vil den "ri" litt på kjølen etter hvert som båten går i plan. Hadde lett satt inn en 120 hester i denne...

[MaLang]

Det er en begrensing på motorvalg... Denne må stå midt i styrhuset i motorkasse. Bør ikke være spesielt brei hvis jeg skal klare å få den ned i ett jafs.

[ivar]

her hadde kanskje V-gir vært egnet , med motor bakerst. Da ryker riktignok akterkabinen, men man får motoren ut av styrehuset med de fordeler det medfører mtp støy/vibrasjon

 

Vil absolutt kalle det der for et halvplanerskrog. Og 2 tonn på 26 fot er ganske lett.

 

Tør ikke tippe på hva som kan passe der istedet for MD-17 , men det er vel en relativt tungbygd sak ift effekt?

 

 

 

 

Kanskje en Yanmar JH serie kunne passet , de er vel på 1.8 - 2 liter og opptil 97hk.

 

Du får finlese og sammenligne specs , her er på Yamnar: http://www.yanmar.no/?aid=9050199

 

VP har også tilgjengelig manualer til gamle motorer på sine websider

 

 

 

 

 

[MaLang]

MD17D'en veier 280kg etter det jeg vet. Slapp å demontere starter og dynamo for å få den ut- men hadde litt av en jobb for å få den ut luka. Ser den 97 hester'n fra Yanmar veier betraktelig mindre. Kan hende bredden på 66cm blir i tøffeste laget...

 

Heldigvis er det enklere å kontrollert senke ned en motor- enn å løfte ut!

[MaLang]

Tilbake til denne tråden. De som har fulgt med forstår nok at det er motoren ut av denne båten jeg sliter med å få rensa kjølekanalene på...

 

Målet var opprinnelig å bytte motoren til en større innenbordsmotor denne sesongen- men av ymse grunner bestemte jeg meg for å trykke videre med volvoen. Nu er jeg litt mer usikker.

 

Hva tror folket om å sette brakett på hekken og henge en påhenger i størrelsesorden 100-150hk? Da får jeg motoren ut av styrhuset, bedre plass og mindre støy... Forbruk og kost er ikke det som veier mest. Hekkaggregat eller forlenging av hekken for plass til sådan er utelukket.

 

-M

[ivar]

Bygg om til Longtail

 

Edited May 30, 2012 by ivar (see edit history)

[MaLang]

Ivar; ROFL... Men sånn helt seriøst- påhenger er under vurdering. Lyst å ta en titt på skroget?

[ivar]

i USA brukere de jo påhengere på svære partyflåter , kan ikke skjønne denne skal være særlig mer tungdrevet...

 

Også en fordel med flat bunn akter , da må ikke motoren / braketten stå like dypt. (det skaper problemer ved at motoren blir overskylt med vann)

[MaLang]

Gjorde skrogberegninger i høst og fant såkalt rear buttock angle. (Bakre rompevinkel på norsk kanskje?) til 2.1 grader. Planerskrog er opp til 2 grader- deretter blir dem halvplanende... Så her skal det da kunne halvplane som bare juling...

 

-M

[ivar]

det skulle jeg mene, spørsmålet blir jo da ved hvilken fart løftet fra kjøl og akterskip begynner å ta overhånd

 

er vel desverrre ikke så mange aktuelle, brukte påhengere i byen (iallefall ikke som jeg vet om)