Jump to content

Tips til hvordan håndtere propellens "padleeffekt" ved bakking?


Skvulpen

Recommended Posts

Det finnes en interessant eldre tråd på forumet med diskusjon omkring propellens såkalte padleeffekt: Hvilken vei svinger båten best?, men der endte det opp med mye teori om hvorfor det er slik. Jeg er mer interessert i om noen har gode tips eller "tommelfingerregler" for å håndtere denne padleeffekten, spesielt ved bakking.

 

Kjøpte meg ny daycruiser med påhenger sist sommer, og der er denne padleeffekten mye større enn jeg har vært vant til på tidligere båter. Det arter seg slik at når jeg f.eks. skal bakke ut av båsen så vil alltid båtens akterdel dra seg til venstre / babord (sett bakfra). Egentlig er det også den retningen jeg skal, men når jeg i tillegg vrir litt på rattet så medfører det at båten veldig fort svinger helt rundt sin egen akse nærmest som en piruett! Til å begynne med var dette svært vanskelig å håndtere og jeg havnet alltid et helt annet sted enn planlagt, et par ganger hakket før kræsj i både brygger og andre båter ... Fryktelig stressende i en trang båthavn med båser tett i tett og andre båter kjørende i nærheten, ja, rett og slett litt flaut ... :blush:

 

Etter hvert har jeg likevel fått litt "teken" på det, og utnytter padleeffekten til å vri båten dit jeg vil ha den, men problemet er hvis jeg vil manøvrere båten motsatt av det padleeffekten vil, da får jeg problemer. Også når jeg skal inn i båsen, som ligger trangt til, er det en utfordring at ikke båten ender opp nesten på tvers av båsen i stedet for å gli inn i båsen! Da drar propellen båtens akterdel til høyre / styrbord. Og er det bølger og vind i tillegg er dette rene manndomsprøven (og noe man gruer seg til) hver eneste gang man kommer fra tur! :sweat:

 

Dere som er mer garva båtfolk, er det noen gode tips til å håndtere denne effekten på en mer kontrollert måte? Jeg blir nok flinkere med øving, men nå vinterstid blir det lite båtbruk så jeg får heller forberede meg mentalt på ny sesong. Er det f.eks. riktig oppfattet at jo dypere propellen står, jo mer graver propellen seg sideveis, dvs. at en måte å minske padleeffekten er å tilte motoren lenger opp, kanskje ha propellen nesten oppe i vannflata akkurat når man finmanøvrerer i trange områder? Eller virker det omvendt?

 

Setter pris på tips og triks!

Link to post
Share on other sites

Når jeg skal inn i en bås(har ingen for øyeblikket) framover er det greit å ha litt fart synes jeg, styrefart.. Også et hardt pådrag i revers så stopper den med en gang..

 

Når jeg skal bakke ut setter jeg båten i bevegelse i revers, så frikobler jeg motoren. Da siger den ofte ganske rett bakover.. Går stort sett greit. Om det er mye vind, bruker jeg mye motorkraft.. Så blir det mindre avdrift.. Er du usikker på båten er det sikkert greit å være forsiktig..

 

Det viktigste er å bli kjent med båten og bevegelser.. Da vet du hvor den "padler" og kan planlegge utifra det.

 

Jeg Liker å snirkle meg inn der det er veldig trangt å se meg rundt. Da lærer du mye om bevegelsene i båten! :)

Redigert av glalaks (see edit history)

Båtbensin burde man fått på blåresept! Samme med ankerdrammen. Det er jo den beste medisin! :yesnod:

Link to post
Share on other sites

Kan ikke forstå at du har problemer med padleeffekten til motorens propell hvis du har påhengs, og som du skriver, særlig ved bakking. Det er jo en drøm å bakke med en påhengsmotor bakpå, kontra det å bakke med en som har fast aksel. Noe effekt av propellens dreieretning vil du naturligvis få, men du svinger jo tross alt med hele motoren, slik at du drar deg jo rundt akkurat der du skal. Har hatt påhengs i mange år, og syntes det var en drøm å bakke med kontra den jeg har i dag med innenboards og strak aksel. Nå får jeg virkelig satt hjernesellene i gang ved f.eks. bakking, tillegging ved kai etc. særlig når det blåser i fra den kanten det naturligvis ikke skal gjøre.

Link to post
Share on other sites

det jeg pleier og gjøre ved bakking med fast aksel er og korigere ved og sette den i første hakket frem,for så og gyve på i bakk.Med litt trening så får du en liten peil på hvor mye du må korigere for og hente inn propellens vridning.Ved hjelp av den metoden bakker jeg inn i båsen med en hanto24.

Link to post
Share on other sites

Kan heller ikke skjønne at du har problemer med påhengsmotor.

 

Men ellers har jeg meget godt kjennskap til problemet fra min seilbåt med foldepropell. Det eneste som nytter, er å gi litt pådrag akterover med roret i midtstilling. Når båten kommer litt i siget, reduseres turtallet til tomgang og roret legges over. Det er viktig at roret ikke legges for hardt over, ellers vil det bare virke som brems og båten vil ikke svinge den veien man ønsker. Det er også viktig at man ikke gir for mye pådrag når man starter manøveren, full gass vil bare få akterenden til å vandre til styrbord.

 

Men det forekommer at det rett og slett ikke lar seg gjøre å bakke båten ut fra båsen med en 90 graders sving til babord dersom vindretningen er litt ugunstig.

Link to post
Share on other sites

Jeg er så heldig å ha fått kjøtt mye forskjellige båter. Utenbords, drev med singelprop, duoprod, dobbel installasjon drev, singel og dobbel fast aksling.

 

Alle båter beveger seg forskjellig. For å minske muligheten for å skade noe eller drite meg ut, har jeg utviklet følgende metode for å lære hvordan båten oppfører seg i ale forhold. Jeg tar med ombord en rull med kanal. Tenker da på disse kjekke kanalene du kjøper i meter som du klapper sammen til en kanal til å skjule kabler på vegg.

Når jeg er midtfjords så rullerbjeg ut denne, bretter den sammen og kaster den til sjøs. Brukerne ha med ca tre meter. Vips, så har jeg tre meter med hvit strek som kan være min brygge eller bås. Da kan jeg nærme meg denne fra alle vinkler og strøm/vindforhold. Etter en liten time konstruktiv lek, kjenner jeg båtens bevegelser, sig og reaksjoner på input relativt godt.

 

Tror jeg har spart mye gelcoat pussing med dette, og det eneste jeg risikerer midtfjords er at andre ser rart på meg.. Langt bedre enn å parkere inn i naboen eller brygga, spør du meg.

 

Før jeg fant disse kanalene brukte jeg en hvitmalt list. Øvelse gjør mester.

Link to post
Share on other sites

Vil vel si at det å bakke med påhengsmotor (som trådstarter spør om), kontra båt med aksel er jo to forskjellige verdener. Ligger man f.eks. fortøyet inne i ei lang trang bukt med akterenden (dreggen) utover, og det blåser skikkelig opp med vindretningen rett inn i bukta, ja da kan det være en prøvelse av de store å komme seg velberget ut når man kun har propellaksel og vanlig rorblad akter. Har du derimot påhengsmotor "drar" du deg jo rett ut der du skal nesten uansett hvor mye det blåser eller hvilken vei vinden kommr i fra. Det er nå i alle fall min erfaring etter over 40år på sjøen i diverse farkoster?

Link to post
Share on other sites

Takk for mange innspill. Jeg skal øve videre, tror nok jeg får mer kontroll etter hvert!

 

Kan ikke forstå at du har problemer med padleeffekten til motorens propell hvis du har påhengs, og som du skriver, særlig ved bakking. Det er jo en drøm å bakke med en påhengsmotor bakpå, kontra det å bakke med en som har fast aksel.

Enig i at det mye lettere med påhengs enn båt med strak aksel. Jeg hadde ei snekke en gang (Diana 700) og den bakket den vegen den ville, helt utenfor min kontroll. Men jeg sammenligner nå med min forrige båt, en Skibsplast 660 med hekkaggregat, den opplevde jeg som veldig retningsstabil, den gikk akkurat den veien jeg svingte drevet, både forover og akterover.

 

Nå derimot, har jeg en Askeladden 20 fots daycruiser med påhenger, og enten du tror det eller ei, av og til kan båten ved bakking faktisk gå motsatt vei enn jeg svinger motoren, men da er det gjerne en vegg av sjø som båten bakker og sklir mot, og da følger båten heller propellens padleretning enn motorens retning. Selv ved sakte fart akterover på stille sjø drar akterenden båten helt tydelig mot venstre (babord) og lar seg bare til en viss grad rette opp når jeg svinger på rattet, hvis den først har begynt å dra seg til venstre.

 

Skibsplasten med drev hadde nok mer V-bunn og antydning til kjøl enn Askeladden jeg har nå. Det blir slik som "motor" skriver ovenfor, det virker som om baugen kastes ut av propellstrømmen, da føles det nesten som å bakke et badekar uten kjøl i det hele tatt ... Men det er helt sikkert store forskjeller fra båt til båt, fra skrog til skrog.

Link to post
Share on other sites

Ser ut som vi følger hverandre i båtverdenen "Skvulpen"? Går ut i fra det er en Explorer 605 du har, siden du nevner en Askeladden day-cruiser på 20 fot. Hadde selv en slik båt nylig i tre sesonger (2007mod).Ypperlig båt. Det vittige var at du også tidligere hadde hatt ei Diana 700 snekke. Det hadde faktisk jeg også tidlig på 80 tallet. Kjøpte byggenummer 8 da de kom på markedet i 1980 (Diana-Plast, Moi-Moner, Fevik). Må jo også nevne at jeg har vært eier av en Skibsplast for mange år siden. Så det ser ut som vi har hatt mange like båttyper.

Redigert av LM 605 (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hehe, ja det der var jo artig, har hatt noen av de samme båtene ja ... :smiley:

 

Når det gjelder båten nå, så er det etterkommeren av 605 Explorer jeg har, det er en C62 Cruiser med Suzuki DF 140 på hekken. Men etter hva jeg forstår så har C62 identisk skrog med 605 Explorer, bare det innvendige som er blitt forbedret (kalesjegarasje, m.m.) :cool:

 

Men du opplevde altså ikke noe tendens til padleeffekt på din 605?

Link to post
Share on other sites

Kan ikke si at jeg merket noe spesiellt ang. padleeffekt på min båt egentlig. Men i sakte fart så merket jeg jo naturligvis at slike båter "vandrer" noe mer i fra side til side. Ei snekke med kjøl f.eks. går jo mye mere "rett frem" p.g.a. kjølen, men er jo desto mere rank p.g.a. skrogformen. Det er jo en virkelig bra båt den du har handlet nu. Må jo innrømme at den nye modellen(C 62 Cruiser) har alt som tidligere model(605) ikke hadde. Dette er jo virkelig blitt en enormt stilig båt. Og når den leveres med Suzuki i tillegg så er det jo helt topp. Jeg hadde en Mercury 115 EFI på min 605, men var vel ikke helt fornøyd med den. Det var noen småting som sviktet, pluss at selvstarteren tok kvelden etter 90 timer.(Reklamasjon).

Link to post
Share on other sites

Problemet tror jeg har sin forklaring i den vesle trykkforskjellen som finnes mellom øvre og nedre propellblad. Det dypestliggende propellbladet gir stærkere sideeffekt (paddleeffekt) enn det øvre. Derfor; ved høyrerotasjon (sett bakfra) trekker propellen ekterenden litt styrbord både når båten drives forover eller akterover. Eks: Ved vridbare propellblader og fast rotasjonsretning vil padleeffekten alltid trekke til samme side enten man kjører forover eller bakker. Midtskips ror,forover, kompenserer (uten at du merker det) for padleeffekten. Har du fast propell og skifter rotasjonsretning skifter retningen for paddleeffekten tilsvarende. Har du svingbart propellhus/propell, og slik styrer båten uten tradisjonelt ror, kompenserer du overlegent for padleeffekten ved å dreie på rattet, både forover og akterover.

To velkjente, gammle knep kan fremdeles brukes:"gå i spring" for posisjonering, og/eller kaste anker/dregg. Dette har norske sjøfarende alltid benyttet når det var nødvendig. Veldig effektivt, om enn mer arbeidskrevende. Litt læring/øvelse kan gøre godt.

Kanskje verdt å prøve.

Link to post
Share on other sites

Det er jo en virkelig bra båt den du har handlet nu. Må jo innrømme at den nye modellen(C 62 Cruiser) har alt som tidligere model(605) ikke hadde. Dette er jo virkelig blitt en enormt stilig båt. Og når den leveres med Suzuki i tillegg så er det jo helt topp.

Ja, jeg er kjempefornøyd med denne båten og motoren. Innvendige løsninger er helt topp, med sjøtoalett som ruller på spor og skjules under dørken, pentry med innfellbart kokeapparat og vask med kombinert spyle/dusj, pluss en finish på overflater og puter som er førsteklasses. Forkabinen er også blitt littegrann romsligere enn på 605 (fordekket er løftet noe). Kalesjegarasjen akter der hele kalesjen med bøyler kan legges ned og skjules var også en helt nødvendig forbedring. Prikken over i-en er den stillegående Suzukien på 140 HK, en ren nytelse av en motor, som er akkurat passe til denne båten. "Problemet" med padleeffekten gjelder jo båter generelt, ikke spesielt denne, så det er som sagt mer et spørsmål om tilvenning, og går seg forhåpentligvis til!

 

Problemet tror jeg har sin forklaring i den vesle trykkforskjellen som finnes mellom øvre og nedre propellblad.

---[snip]---

To velkjente, gammle knep kan fremdeles brukes:"gå i spring" for posisjonering, og/eller kaste anker/dregg. Dette har norske sjøfarende alltid benyttet når det var nødvendig. Veldig effektivt, om enn mer arbeidskrevende. Litt læring/øvelse kan gøre godt.

Kanskje verdt å prøve.

Forklaringen din på hvorfor padleefekten oppstår har nok mye for seg ja. Se gjerne tråden jeg linket til i mitt første innlegg, der utviklet det seg en ganske livlig teoridebatt rundt temaet ... :wink:

Ved skikkelig utfordrende tillegginger får jeg vurdere både spring og dregg, men satser på å bli så godt kjent med båten kommende sommer at det meste skal gå greit v.hj.a. gir, gass og ratt. :smiley:

Link to post
Share on other sites

Er litt usikker på om dette gjelder din båt men; Ofte er jo problemet at når du bakker ut av en bås og båten ligger helt stille har du jo ingen styrefart og det blir det ekstra effekt av propellen, Når du får litt mer sig og propellstrøm på båten er det lettere. Du kan prøve å starte motoren men du forsatt er fortøyd, og så slippe fortøyningen etter at du har fått litt propellstrøm. Men hva med å bakke INN i båsen? Det kan være lettere å bakke inn enn ut hvis du starter litt utenfor båsen og båten er god å styre mens du bakker med litt styrfart. Ligger du med baugen ut i streden for inn i båsen burde det være enkelt å komme eg ut?

Link to post
Share on other sites

Har endel erfaring med seilskøyter på henholdsvis 63 og 89 fot. Disse har jo stor propell, og padleeffekten er betraktelig. Dette kan ved planlegging svært ofte utnyttes til egen fordel, eventuelt nøytraliseres. Spring er flott. Må le når jeg tenker på han som hadde restaurert hardangerjakt i årevis, og som på jomfruturen skulle legge til i Bergen. En tass på brygga ville hjelpe til (8 til 10 år), og ropte til den nybakte skipperen - "skal du ha han som spring, eller skal jeg sette han foran?" Ivrig og stolt, med en viss grad av værdighet ropte skipperen tilbake - "du kan sette han som ehh......fortøyning"

 

Men for å komme til saken. Ha forsikringer og papirer i orden, og tenk på dette når du skal fortøye. Med denne metoden har jeg bakket meg inn på restaurantbåten i Strømstad midt i båtsesongen med 87for og 5 meter baugspyd. Jeg tror alle plastbåtene som lå der spiste mer Vival enn meg.

 

Kult med stor båt forresten. Flere ganger jeg kom til naturhavner som var fulle, begynte jeg å manøvrere meg på plass utenpå båter som var mye mindre enn min. Det som begynte som "ryggen til" ble veldig fort stor hjelpsomhet, og tilbud om å flytte seg, og legge seg utenpå, når det ble klart at jeg aktet å legge meg utenpå dem. Spesielt 63foteren var en drøm å manøvrere med vribar propell.

Link to post
Share on other sites

  • 1 år senere...

Jeg var ute og plaget meg sjøl i vind 90 grader på båsplassen min i går. Jeg gikk borti utriggeren så det sang på tur ut. Tilbake hadde jeg ikke sjanse til å bakke inn, måtte svelge stoltheten og gå inn med baugen først. Ikke noe vakkert syn dette heller. Generelt er det jo noe helvetesmakt å ha båten liggende i bås, det som kunne blitt en vakker tillegging ved kai blir bare tull fordi jeg må seile båten rett fram i sidevind. Dessuten ser alle båter penere ut ved kai enn i bås... OK, da fikk jeg blåst ut litt...

 

Hvis jeg forstår rådene i denne tråden riktig - oppsummert - er løsningen for å få til å bakke inn i båsen slik: Start et stykke unna, gi mildt pådrag akter med roret i nøytral, kompenser fortløpende, sett motoren i fri når du har to-tre knops fart, nå kan du sette roret omtrent i nøytral og finsikte deg inn mot båsen. Enkelt og greit?...

Link to post
Share on other sites

Jeg var ute og plaget meg sjøl i vind 90 grader på båsplassen min i går. Jeg gikk borti utriggeren så det sang på tur ut. Tilbake hadde jeg ikke sjanse til å bakke inn, måtte svelge stoltheten og gå inn med baugen først. Ikke noe vakkert syn dette heller. Generelt er det jo noe helvetesmakt å ha båten liggende i bås, det som kunne blitt en vakker tillegging ved kai blir bare tull fordi jeg må seile båten rett fram i sidevind. Dessuten ser alle båter penere ut ved kai enn i bås... OK, da fikk jeg blåst ut litt...

 

Hvis jeg forstår rådene i denne tråden riktig - oppsummert - er løsningen for å få til å bakke inn i båsen slik: Start et stykke unna, gi mildt pådrag akter med roret i nøytral, kompenser fortløpende, sett motoren i fri når du har to-tre knops fart, nå kan du sette roret omtrent i nøytral og finsikte deg inn mot båsen. Enkelt og greit?...

Jeg bruker å gjøre omtrent slik! Får opp godt sig akterover, setter i fri og forsøker å styre med roret, må jeg korrigere så legger jeg kjapt over til fullt ror styrbord eller babord og kobler inn forover slik at jeg med sig akterover kan trykke hekken til sidene, så fort jeg har koblet ut igjen så må roret i den retning man vil at hekken på båten skal søke, Mister jeg farta så kobler jeg akterover en liten stund og avslutter gjerne med en liten innkobling forover, men da ofte med fullt ror for å styre. Helt sikkert hundre måter å gjøre dette på, men aller viktigst at man finner sin måte som man syns fungerer og gjør seg sikker og fortrolig med den. Det er også viktig å kjenne fordelene og begrensningene ved båt og og måten man manøvrerer den på. Selv bruker jeg propellpadlinga aktivt og snur en ellers så stivbeint båt på en femmer.

Frihet kan kjøpes for penger. I år er 550 liter med blyfri 95 frihet i massevis!

Link to post
Share on other sites

Grawis, har du foldepropell på fast aksling eller drev på seilbåten? hva slags ror har du? Dernest, høyre eller venstreroterende propell i fremover?

 

-jeg er så privilegert å ligge på en 5 meter flytebrygge med 8 meter utrigger som stikker utover. På den siden jeg legger til har jeg et hav av plass. Må riktignok snu 180 grader fra kursen jeg holder på vei mot brygga, men med en del trening, tabber, banning, svette og ikke minst klargjorte, lange tau i baug og akter, så har jeg funnet knepet.

Det viktigste er å ikke være pissatrengde eller lavt blodsukker når du skal legge til kai.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...