Natemasse for teakdekk

[VannTro]

Hei Svaap,

 

Tenkte i farten ikke på at du hadde drevgarn i bunn. Jo, nate-massen vil adhere til garnet, men garnet sitter ikke fast på samme måte som om det hadde vært treverk som underlag så i ditt tilfelle fungerer nok garnet som natabånd. Får presisere at jeg ikke har noen kunnskap om hvor fast dette drevgarnet sitter etter driving.

 

OT.

Skal for øvrig på befaring sammen med teknikker og utførende entreprenør for å anbefale fugemasse på et ikke helt ukjent bygg i Oslo en av dagene. Det ligger ved vannkanten og er bygget i Italiensk marmor. Her har fugene sluppet taket alt(annen leverandør) og de ønsker en anbefaling av oss. Her er det noen av de samme utfordringene i henhold til bevegelse, men her er vi mer redd for missfarging av marmoren, samt at den tråkkes på av et ukjent antall stiletthæler hver dag så dette kan bli morro.

 

Noen som har lyst til å anbefale Tec7 til formålet

Redigert 22.September.2010 av VannTro (see edit history)

[Svaap]

Har ikke fått båtbyggingen ut av kroppen Tvangsnevroser siden du begynner på en ny en

 

 

Håpløst tilfelle....

 

Denne kosterbåten har jeg seilt et par tre år mens byggingen av SVAAP har pågått.

Fantastisk sjarmerende liten båt, som har tilsvarende rigg som SVAAP. Derfor flott å øve med.. (har lite seilerfaring).

 

Denne båten er helt spesiell, og har en historikk som er både godt dokumentert og som inneholder eiere som har hatt svært godt forhold til båten (og som har tatt vare på den).

Slik som den er nå kan den regnes som vrak, MEN jeg skal gi den nødvendig oppmerksomhet og tid for så å overlate den til barna senere...

[Svaap]

Hei Svaap,

 

Tenkte i farten ikke på at du hadde drevgarn i bunn. Jo, nate-massen vil adhere til garnet, men garnet sitter ikke fast på samme måte som om det hadde vært treverk som underlag så i ditt tilfelle fungerer nok garnet som natabånd. Får presisere at jeg ikke har noen kunnskap om hvor fast dette drevgarnet sitter etter driving.

 

 

 

Garnet sitter godt, men jeg kan ikke tenke meg at heftet vil "konkurrere" med heftet i treverket...

 

Lykke til med befaring på nevnte "konsert-lokale"...

[@ArneO]

Nå blir dette litt "fagidioti" fra min side, men jeg reagerer når jeg ser båtprodusenter som går mot produsentenes anbefaling samt leverandører(som ikke produserer selv med kjøper et produkt labelet for dem selv) som faller for fristelsen til å selge et enklere system for å skaffe seg en markedsfordel.

 

Min erfaring er jo at det kan være smålurt å høre på folk som har erfaring i faget.. sånn av og til i alle fall.

 

Det jeg synes er litt rart er jo da at Hallberg Rassy benytter den mye omtalte natemassen her. Hallberg Rassy er jo ikke noen "utpreget drittbåt", (og får jo ikke så mye pepper her på BP som de unevnelige tyskerne og franske badebåtene. )

 

GungaDin nevner jo at det er mange år siden Hallberg Rassy sluttet med bunntape i natene sine.

Redigert 22.September.2010 av arneolav (see edit history)

[Svaap]

Kan det være slik at teakdekket er lagt med åpne nater, dvs at man i bunnen legger natemassen ned på glassfiber/topcoat?

Da vil den vel heller ikke hefte??

 

[VannTro]

Tja, det hender det er forskjell på liv og lære, men alle forsøk og tester som er utført på området(både lab og praktiske tester), viser at her bør man følge "oppskriften" som alle produsenter av masse anbefaler. Husk her at det er et fåtall produsenter med egen brand og en hel gjeng som får fylt patroner og selger under egen label.

 

Eksempler på produsenter:

Bostik/Simson

Dow Corning

Den Braven

Soudal

Danalim

Sika

Akzo

Henkel

Eastman

 

 

En annen ting som er viktig er at massen får herde i "ro og fred". Det vil si at man helst i de påfølgende 7 dagene etter legging skal søke å opprettholde jevn temperatur, luftfuktighet og beskytte for direkte sollys.

 

Svaap: Massen fester til toppcoat.

Redigert 22.September.2010 av VannTro (see edit history)

[Svaap]

VannTro:

 

Jeg har stresset litt med å få startet natingen.

Nå er det jo kaldt om natten (og fuktig)...

 

Vil jeg få problemer med herdingen tror du?

Bare jeg får lagt massen så har jeg gooood tid til å la den herde (hvis det bare forlenger herdetiden)

 

[VannTro]

Du skal i hvert fall ikke legge om det er fare for frost. Normalt anbefales minimum 5 grader pluss. Legg over pressening når du gjør denne jobben og prøv med en vifteovn om natten slik at temperaturvariasjonene ikke blir så store. Ikke noe must, men en fordel.

Redigert 22.September.2010 av VannTro (see edit history)

[Svaap]

Takk for tips!!

[Bartesam]

Koster båtene og hvalerskøytene var ganske så like i konstruksjon. Er denne klinkbygget eller kravellbygget

 

 

Håpløst tilfelle....

 

Denne kosterbåten har jeg seilt et par tre år mens byggingen av SVAAP har pågått.

Fantastisk sjarmerende liten båt, som har tilsvarende rigg som SVAAP. Derfor flott å øve med.. (har lite seilerfaring).

[Svaap]

Denne er klinkbygget, ask i ribbene og eik i huden.

Smekkert bygget.

 

Skroget er som en "omvendt" dråpe i fasongen -breiest i baugen... (Dvs i dekksnivå), skarp i vannlinjen.

[Lars Hansen]

PÅ Öppet Varv i höstas så snackade jag lite med killarna som lägger teakdekk på Hallberg Rassy.

Dom sa att det var längesedan dom slutade med bottningstape,

dom legger nåtmassan rakt i, utan varken tape eller primer !

sedan så använder dom en insex-skruv med platt huvud, för att pluggen skall bli så lång som möjligt!

(her er en bild som jag tog, egentligen för att komma ihåg typen av nåtningmassa!)

 

Har vært i båten i dag og fjernet den gamle teaken på akterdekket på båten min.

Etter at all teaken var fjernet, gikk jeg på med stålbørste på vinkelsliperen for å fjerne limrestene fra gelcoaten.

 

Teaken blir skrapt ren for limrester, og jeg skal førsøke å benytte det meste på nytt. Er ca 10-12mm tykke på det tynneste, så burde gå bra, selv om det er 32 år gammelt... Er nok et par staver som må skiftes riktignok...

 

Spørsmålet mitt er hva som er best å vaske gelcoat og stavene med, for at limet skal feste best mulig, og hvilket lim som er best å bruke på dette underlaget.

 

Har tenkt på å vaske med aceton eller lynol, men ser du får egen silikonvask også. Hva er best?

 

Om det blir igjen silikonrester, er det lettere å få silikonbasert lim til å feste på dette? Sea Line 100 har jeg lest at noen anbefaler, kan dette brukes til både liming og fuging?

 

Takk for alle svar ;-)

 

 

[Komodo]

Hvis det er brukt silikon ville jeg slipt vekk restene med 40 papir, vasket med aceton (bytt fille ofte), mattet over med nytt papir og vasket med aceton en gang til.

 

Til å lime teaken kan du for eksempel bruke Rotabond fra Kent, en MS polymer basert fugemasse. Den blir brukt til akkurat dette på verft. Vi har laget badeplattform og baugspyd til båten vår og brukt den til å lime med og Sika til å fuge med. Viktig at du fuger med noe som er UV bestandig. Vær obs på at Sika har mange produkter, jeg husker ikke betegnelsen på den som er til nating. Vi primet ikke, men vasket teaken med rødsprit før liming og fuging så vidt jeg husker (det var kona som gjorde dette, beskrevet i egen tråd).

 

Ps, vi brukte de produktene fordi kona hadde god erfaring med akkurat dem fra sin arbeidsplass, men det er helt sikker andre produkter som er like gode.

 

Lagt til: Ser du er inne på å bruke silikon siden det er brukt før. Jeg tror ikke silikon biter i silikon. Jeg ville slått fra meg tanken på å bruke det. Vanntro er guru på akkurat dette, så hvis du vil ha et faglig riktig svar kan du jo sende ham en IM og tipse han om tråden

Redigert 30.Mars.2014 av Komodo (see edit history)

[Lars Hansen]

Får nok ikke fjernet mer med slipepapir, da det er ruglemønster på gelcoaten. Da må I så fall mønsteret slipes helt bort, noe jeg håper å slippe...

Har nok fått bort det meste i ruglene med vinkelsliperen, men det har blitt en glatt hinne på hele dekket virker det som. Håpet at dette kan vaskes bort med rett middel. (Tynner/lynol/aceton)

 

Regner med at Vanntro ser dette i morgen ;-)

[Komodo]

Ja, Vanntro er nok mannen til å svare på dette, men: Regjør med aceton på gelcoaten før liming og rødsprit på teaken. Det er imidlertid viktig at du klarer å fjerne alle rester av gammel silikon før du begynner å lime. Slik jeg forstår det bør du ofre antisklimønsteret i gelcoaten, det har du uansett lite bruk for under teaken. Bruk grovt papir på slipemaskin, ikke vinkelsliper, da har du ikke kontroll, og slip til du har helt ren gelcoat. Om du kommer gjennom gelcoaten og ned i laminatet noen steder spiller ingen rolle. Vær like nøye med å få teakstavene rene. Legg dem på arbeidsbenken og slip med plansliper og 40 papir til du har helt rent treverk.

[VannTro]

Hei,

Det er ingenting som fester mot silikon. Den må slipes helt bort og deretter bør det vaskes med aceton eller lignende løsemiddel uten fett-tilsetning.

Aceton vil etter mye vasking også fjerne silikon som du ikke får slipt bort, men det er en tidkrevende jobb. For å løse silikon på en effektiv måte må det benyttes syrer av en slik styrke som ikke anbefales å jobbe med, derfor er nok det beste enten mere sliping eller vasking med aceton(tidkrevende).

 

For liming av nye staver bruker du et produkt som anbefales til jobben. Den bør ikke være hardere enn natemassen og jeg mener å huske at noen leverandører anbefaler samme produkt til begge oppgaver. Simpson og Sika har i hvert fall produkter/systemer til begge applikasjoner.

[Lars Hansen]

Hei,

 

Har slipt bort det som kan slipes bort, så det er vasking som gjenstår.

Det er aceton som er best da eller?

 

Hvilket produkt ville du selv ha valgt, om du måtte bruke noe som er vanlig handelsvare?

Simpson (Silyl Modified Polymer) eller Sea Line 100 (Silikonbasert), eller har du bedre erfaring med noe annet?

[VannTro]

Silikon er et mye brukt produkt, men ikke til nating at teak. Jeg sier ikke at ikke silikonen Sea Line 100 er bra, men det er nytt å bruke silikonbaserte produkter til denne jobben og derav er også erfaringsgrunnlaget tynt når det gjelder holdbarheten. Jeg vil tro at grunnen til at en produsent har forsøkt seg på denne teknologien for nating er at silikon har en overflate som møkk ikke fester seg så godt til som den gjør til MS/Hybrid natemasser. Bare for å klare opp i utrykkene, MS er det samme som Simpson kaller SMP(Silyl Modified Polymer).

 

Når man starter med å bruke moderne polymerer til nating(i stedet for bek) ble en masse kalt Thiocol mye brukt. Dette var en polysulfid som viste seg best på den tiden. Deretter introduserte Sika sin polyurethan som viste gode egenskaper, men med litt begrenset UV-bestandighet. Deretter gjorde MS-polymer sitt inntok med meget gode resultater og nå har altså en produsent gjort en variant på silikon-basis.

Selv ville jeg nok gått for det utprøvde og brukt Simpson sin MS, men det kan også godt være at silikonen som har kommer er et fantastisk produkt, men det vet vi ikke enda.

 

Sika har også gode produkter med tilpassede primere i sitt marine sortiment og det er muligens der jeg ville endt opp. Grunnen er at jeg har dårlig tro på god vedheft til fete tresorter slik som teak uten bruk av en primer som lager et beskyttende sjikt mellom treverk og natemasse.

 

Avfetting er så mangt, men aceton er et effektivt produkt som ikke etterlater fettstoffer og er godt egnet om du skal prøve å løse opp silikon. Rødsprit vil også fungere som avfetter, men jeg tror ikke det klarer å løse den gamle silikonen. Om du er usikker på om det er silikon som er benyttet så legg litt natemasse på den og se om det sitter etter herding(det er ikke sikkert det er silikon som er brukt).

Redigert 31.Mars.2014 av VannTro (see edit history)

[Komodo]

Nyttige betraktninger som vanlig Vanntro

 

Du nevner Simpsons når det gjelder MS polymer. Er det store kvalitetsforskjeller ute å går fra de forskjellige produsentene, eller er det vilkårlig hva man velger hvis den har ønsket shore? Jeg nevnte Rotabond lenger opp som vi har god erfaring med, og i tillegg har de fleste byggevaresjapper har en eller annen MS-polymer fugemasse av mer eller mindre kjent merke.

[VannTro]

Det er nok ikke så store kvalitetsforskjeller på MS da dette er en teknologi fra Cannica i Japan og om man skal ha lov til å kalle det MS Polymer så må råvarene kjøpes derfra.

Nå er det mange veier som fører til Rom og det er slett ikke alle såkalte MS-polymerer som har råstoff fra Cannica, men da har man ikke lov til å benyttet "registered trade mark" i forbindelse med merkingen av emballasjen. Det dukker opp flere og flere såkalte hybrider på markedet og dette er produkter med samme grunn-egenskaper som MS, men det benyttes andre råstoffleverandører enn Cannica uten at det nødvendigvis er noe dårligere. Egenskapene som er felles for disse produktene er: Overmalbare, liten til ingen krymp, løsemiddelfrie, UV-bestandige og frie for isocyanater.

Når man ser på disse produktene så fåes de fra høyelastiske fugemasser til ganske stive elastiske lim. Forskjellene finner man i teknisk datablad og der ser man etter bevegelsesevne som på en MS/Hybrid kan strekke seg fra 12,5%(Tec7) til 25%(de mest fleksible). En natemasse bør ikke ligge under 20%. Deretter kan man sjekke shore(hardheten i massen) som heller ikke bør ligge over 40, men heller ikke under 30. Shore strekker seg på en skala fra ca. 15 til 70 hvor lavere tall gir mykere masse. Hvorfor skal den ikke være for myk, vel det er fordi man tråkker og går på dekket og noen til og med iført stiletthæler :-)

 

Fra og med 1.7.2014 kommer CE merking på fugemasser. Dette vil gjøre det litt lettere å velge rett produkt, men det tror jeg jeg skal komme inn på ved en senere anledning(må stikke snart og dette tema krever et lengre innlegg).

[godthaab-]

Må si det er utrolig bra at du gidder å ta deg tida til å dele av din enorme kunnskap på dette feltet! :)

[VannTro]

Vel godthaap, det er mange som deler av sin kunnskap på dette forumet, jeg kan vel ikke være dårligere :-)

 

Har litt tid nå så da kan vi ta en kjapp gjennomgang på ny CE-merking som blir pålagt for produsent/den som innfører varen f.o.m 1/7-2014(det vil selvfølgelig ta ,itt lengre tid før varene er skiftet ut i butikk og innehar CE-merket.

Dette gjelder FUGEMASSER og ikke lim. Det gjelder ikke for selvnivelerende masser ei heller for oljebaserte masser. Det gjelder for øvrig heller ikke for membraner.

Da står vi igjen med akryl, silikon, MS-polymer og Hybrid polymerer som markedsføres som fugemasser(ikke elastisk lim). Det vil si at så fort begrepet fugemasse står på et slikt produkt skal det være en CE merking.

Merkingen dreier seg i første rekke om å gi en pekepinn om hvor man kan benytte produktet i bygg(ikke marine), men man kan lese såpass mye ut av denne merkingen at det også kan være en rettesnor når det gjelder valg av produkt til andre applikasjonsområder. CE-merkingen av fugemasser har bakgrunn i en norm som gjelder for hele EU, EFTA og noen land til og den heter EN 15651 og deles inn i 5 forskjellige deler. De første fire dreier seg om applikasjonsområder og den femte bare om samsvar mellom etikett, ytelsesærklering og brosjyremateriell. Det selvfølgelig de 4 første som er interessante.

• EN 15651-1 Fugemasse for fasadeelementer
• EN 15651-2 Fugemasse for glass
• EN 15651-3 Fugemasse for sanitære fuger
• EN 15651-4 Fugemasse for gangveier

Nr. 1 Fasader deles inn i F- EXT. og/eller INT. som enkelt og greit betyr ute og/eller inne. Deretter kan det settes krav om CC som står for bruk i kaldt klima(under 29 minus etter herding) og til slutt bevegelsesevnen som tar utgangspunkt i en ISO standard som deles inn i fra 7,5% til 25%(7,5P - 12,5E/P - 20LM/HM - 25LM/HM). P står for plastisk, E/P for elastoplastik, HM for høymoduløs og LM for lavmoduløs. Disse benevnelsene sier noe om oppførselen til massen ved bevegelse og forskjellen på LM og HM dreier seg om hvor mye krefter som må benyttes for å doble bredden på en fuge(over 0,4N/mm2=HM og under=LM) For å eksemplifisere dette vil en masse hvor kravene er at den skal kunne benyttes på vegg-utvendig-i kaldt klima-og beveges minst 25% få følgende kryptiske kode på CE etiketten: EN 15651-1: F-EXT-INT-CC-25LM.

 

Nr. 2 Glass deles inn i G som betyr glass og deretter eventuelt CC som igjen betyr kaldt klima. Når det gjelder bevegelsesevne er den for glass begrenset til 20 LM/HM og 25 LM/HM. Noen lavere bevegelsesevne er ikke tillatt på glass. Husk at dette bare gjelder fuging rett på glasset og ikke montasje av et vindu i ramme. Vindu tilhører fasade EXT.

Eks. En fugemasse som skal benyttes til en glassfasade som har krav til kaldt klima, 25% bevegelsesevne og lavmoduløs vil kunne merkes: EN 15651-2: G-CC-25LM(her skilles ikke mellom ute og inne).

 

Nr. 3 Sanitære fuger deles inn i S som betyr sanitær og deretter går det bare på muggsoppbestandighet og krymp. S1-S2-S3 og XS1-XS2-XS3. 1 er beste muggsoppbestandighet og når den får benevnelsen X i tillegg til S betyr det at den har ekstremt lav krymp under herding. Eks. baderomsfuge hvor man ønsker laveste krymp og beste muggsoppbestandighet: EN 15651-3: S-XS1

 

Nr. 4 Gangveier deles inn i PW(Pedesterian Walkways) og igjen det samme som for fasade, EXT. og/eller INT, CC og bevegelsesevne 12,5E/P opp til 25LM.

Eksempel på gangvei innendørs hvor det er krav om høyelastisk masse og lavmoduløs: EN 15651-4: PW-INT-25LM. Dette med gangveier omhandler ikke en vanlig gang inne i huset, men høyt belastede gangveier, trappeganger etc. Det er ikke fugene langs vegge som omtales(de tilhører fasade), men hvis det er fuger som går på tvers av gangveien. Et typisk eksempel er vel marmorgulvet utenfor Operaen eller avgangshallen på Gardermoen. Lite aktuelt for de fleste, men det sier noe om massen er egnet for nating :-)

 

Til slutt legger jeg ut et eksempel på et CE merke på en byggsilikon:

Det er det nederste feltet her som er interessant. Ut fra denne merkingen kan man lese at denne massen er godkjent for bruk på Fasade-utvendig og innvendig i kaldt klima og kravene til 25% bevegelse samt at den skal være lavmoduløs. I tillegg tilfredsstiller den kravene til påføring på glass i kaldt klima og krav til 25% bevegelse lavmoduløs. Den er for eksempel ikke godkjent til bruk sanitært eller til gangveier.

 

Vel, dette var en kort innføring i CE-merking av fugemasser for den som gadd å lese :-)

[Komodo]

Det gadd vi vettu

 

Det første som slo meg var at kravet til CE-merking gjør at ikke alle nateprodukter blir underlagt, og derved heller ikke gjenstand for sammenligning i denne sammenheng. Tenker da på polyurethan.

 

De andre som slår meg er at merkingen ikke sier noe om hvilke materialer den hefter til og hvor godt samt styrken i fugemassen. Bare slikt som stor eller liten kraft for å doble fugebredden, altså hvor stor kraft som kreves for en elastisk formendring. Nå er fremdeles patronene merket fra produsenten, men jeg synes ofte disse merkingene er subjektive og lite kvantitative. Gjerne i form av: "Egner seg utmerket til alt i hjemmet, bilen og båten". Det sier meg lite om hvor god den er i forhold til en annen.

 

Når det gjelder ditt forrige innlegg var det også nytt for meg at MS polymer er et "registered trademark" fra en produsent. Jeg trodde det var en betegnelse på en kjemisk sammensetning ala` polyurethan og silikon.

[VannTro]

Heisan Komodo,

 

Først når det gjelder Polyurethan. Det var en bommert fra min side å ikke liste det opp, men grunnen til at jeg ikke gjorde det, er at det i den tradisjonelle formen som man kjenner det med isocyanater og løsemiddler er nesten borte fra markedet. De aller fleste polyurethan-fugemasser(her er det jo Sika som har dominert) er skiftet ut med det man nå kaller Hybridpolymer. Av Hybridene kan det deles i 2 varianter, den ene kalt POPS som baserer seg på teknologien til MS, men med råvarer fra andre leverandører(der forsvant TM) og den andre kalt SPURS som baserer seg på teknologien til Polyurethan, men der også med noen andre råvarer tilsatt slik at man nå kan produsere med så lavt innhold av isocyanat/løsemiddel at der ikke lengre er merkepliktig. Om du ser på Sika i dag så markedsføres "I-cure" og "AT"(advanced technology) og de er begge Hybrider av SPURS typen.

 

Når det gjelder MS så er det egentlig bare et salgsnavn som kom på 80-tallet og da var det omtalt som en forkortelse for "Modified silicone" grunnet silikonens popularitet. Deretter har det blitt skrevet mye rart på patronene slik som f.eks. Simpson sin "Silyl Modified Polymer"(SMP) som egentlig er svada fra ende til annen, men antagelig anført av at silan er en av råvarene i MS. Kjemien er slik at silanene reagerer med oksygen og danner bindinger som omtales som siloxaner. Si + O + Si.(jeg er som sagt ikke kjemiker, men jeg mener bestemt det er slik det fungerer).

 

Når det gjelder CE-merkingen er det ikke noe kvalitets stempel, ei heller noe opprinnelsesmerke(en hver omsetter av Private Label vil kunne få det til å se ut som han produserer varen). Grunnen til at CE-merkingen ikke fungerer som noe kvalitetsstempel er mangel på harmoniserte standarder. De som jeg har nevnt i tidligere innlegg(ISO 11600 vedrørende bevegelsesevne). Deretter går det på produsentenes test av råvarer og f.eks. deres evne til å motstå myggsopp(i henhold til sanitære applikasjoner), men sammensetningen er veldig forskjellig. Det fungere faktisk slik at man tester ulike råvarer i en sammensetning og deretter kan man "røre i hop" slik man vil uten å teste produkt for produkt.

Fordelen med CE kontra slik det var før er at nå kan en arkitekt beskrive en norm i stedet for et produkt og hele næringskjeden snakker samme sprog. Dernest kommer individuelle forskjeller på produktene slik som åpentid, bearbeiding etc. og der er det selvsagt forskjeller, men grunnkravene sikres gjennom CE merking.

 

Et lite eksempel kan være at det eneste som vil fungere på glass er silikon. Grunnen er at alle andre fugemasser vil miste heften om det kommer UV-stråler på "lim-siden".

Så tenker du, hva med bilglass ? Nei, bilglass har en beskyttende film der det limes som gjør at andre produkter slik som PU/Hybrid/MS. Slik sett får man bort direkte feil applikasjoner og CE har en misjon likevel. Husk likevel at dette gjelder bygg, ikke marine og ikke industrielle applikasjoner.

Redigert 1.April.2014 av VannTro (see edit history)

[Komodo]

Takk for et godt og grundig svar Vanntro!

Moro at det er noen som tar seg tid til å utdype og forankre fakta, ikke bare velte ut meninger uten å komme med noe nytt. Det er alltid lærerikt å lese dine redegjørelser.

 

Slik jeg forstår det er altså Sikaproduktene nå av "SPURS" typen, hvilket innebærer at de har et lavt innhold av isocyananter og løsemidler. Betyr det at krymp ikke er noe tema lenger i forhold til MS polymerer? I en annen tråd nylig hevdet jeg at det er en fordel å bruke MS på skroggjennomføringer for å unngå at man får en spalte mellom skrog og flensen på gjennomføringen hvor man kan få spaltkorrosjon. Noen kommentar til det?

 

Ble for øvrig litt nysgjerrig på sammenhengen med silan silisium, siden du bruker samme kjemiske tegn, så jeg googlet litt på det. Det kan se ut som om silan er en silisium-hydrogen forbindelse (SiH₄), mens silyl er en kovalent binding med silisium og en OH-gruppe. Siden jeg heller ikke er noen kjemiker (langt derifra ) hadde jeg selvsagt glemt hva en kovalent binding er for noe. Det fant jeg ut at var en binding med 8 elektroner i ytterste skall, og den binding som er mest stabil. F.eks. oksygen er mer stabil når to atomer slår seg sammen til o₂ og deler to elektroner. Begge (silan og silyl) er altså en binding med silisium (Si). Når det gjelder opphavet til betegnelsen MS (modified silicone), det kan ikke være så enkelt at silisium inngår, og silisium på engelsk = silicone = Si ? Bare en tanke.

 

Du er inne på det med at CE-merking ikke er et kvalitetsstempel. Slik er det også i min bransje. Der er det imidlertid utbredt med harmoniserte standarder, selv om de ikke finnes for alle applikasjoner. Slik jeg oppfatter CE-merkingen (fremdeles for min bransje) er det kun et sertifikat på at innretningen er sikker. Den behøver ikke engang å virke etter hensikten, og kan ha en slett kvalitet i forhold til hva man ofte vil forvente.