Jump to content

Tar en Viknes 880 skade av å taue en Scan Dynamic 9200?


Enviro

Recommended Posts

Jeg saken fra begge sider, det var vel aldri noen krise her, og fare for nødslep, båttrafikk og bratte bølger kan jo lage endel uforutsette scenario og brå belastninger, samme kan generelt bølger. Risikere kraklering i gelcoat, når det ikke er "krise" er jo ikke optimalt for noen. Jeg hadde definitivt vegret meg for å trekke noe stort uttaskjærs og med mye kryssende trafikk.

 

Tauet 30 fots cabincruiser bak vannscootern min i fjor da de hadde motorproblemer, huka bare på vannskikroken og tut & kjør, fungerte overaskende bra, var ikke mangel på power, hjelper jko også at scootern kan løftes i festene og glassfibern er latterlig tykk, var faktisk herren bak som var redd for sine kryssholt som satte fartsbegrensninger.

 

Tauet også en 32 fots seilbåt med båten min for noen uker siden med hanefot, desverre kan vi vel si at hans ror, mot mine drev, gjorde at han definitivt hadde kontrollen, Måtte litt koordinering til her for å få dette smooth rundt staker og inn, hekte av slepet i fart så han kunne gli inn på båtplassen sin var også spennende da vi bare var 1 i hver båt, men alt gikk fint.

Link to post
Share on other sites

Dette eksempelet illustrerer at det er betydelig forskjell på båtfolk. Helt utrolig å oppleve at folk man trodde var venner kan opptre slik. Ved tap av motorkraft på sjøen er man i nød uansett. Om man ikke er i direkte livsfare og kan påberope seg nødrett, er man uansett helt avhengig av hjelp. Og hvis slik hjelp ikke kan forventes av venner, blir det hele litt meningsløst. Uansett hvor lite peiling disse såkalte vennene har på båt, blir det uansett søkt å frykte skader som følge av et kort slep.

 

Ser for øvrig ikke bort fra at det finnes noen av denne kategorien "båtfolk" også her på BP.

Link to post
Share on other sites

Jeg tror noen rett og slett blir veldig usikre og nærmer seg panikk-grensen dersom de blir forespurt om noe nytt og uvant. Som å taue en annen båt. Og så blir de handlingslammet og reserverte og vet ikke helt om de bør eller skal gjøre det. Og så takker de nei. For så sikkert å ha dårlig samvittighet etterpå når de tenker over saken i fred og ro. Folk tenker ofte litt urasjonelt.

 

Link to post
Share on other sites

Tror nok dette bunner ut i total uvitenhet fra dine "venner": kraften som påføres 2 kryssholt ved et slikt slep kan da ikke være mer "100kp". En trekker da fint en Scand 9200 for hånd i en knop eller to i stille vær om en går langs brygga.. Når båten har kommet i siget så skal det lite til av krefter for å trekke båten... svært lite...

Redigert av Sydvesten (see edit history)

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

På en VIknes 880 har man kun pullertene på hver side å feste i akter for å opprette sleper. Jeg ville vært betenkt på å ta noe tyngre på slep da pullertene IKKE er konstruert for å ta opp slepekrefter. De fleste fartøyer har greit utstyr i baugen solid fundamentert som ankervinsjesystem ect. for å BLI slept men nesten ingen fritidsfartøyer har tilsvarende utstyr i hekken for å slepe andre fartøyer. Bevares, det er neppe noen problem under optimale forhold, lang sleper, liten fart etc., men eks. bølger fra et fartøy som passerer kan gi store belastninger på pullertene og dertil skade/sprekker i gelcoat. Med tomotors fartøy samt hekk og baugthruster hadde jeg heller gått opp på siden av deg med god fendring og buksert deg på denne måten inn såfremt forholdene var optimale. Slep? Skeptisk men forholdene og omstendighetene ville avgjort. Ofte har man bedre og sterkere innfestingsmuligheter på en mindre småbåt enn i en moderne cabincruiser for slep.

Om RS var i nærheten og det ikke var fare for noe ville jeg overlatt dette til dem. Man har heller ikke forsikring for å drive slep med fritidsfartøyer.

Redigert av Chiefengineer (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Pulletene tåler helt fint et normalt slep på båter i 30-40 fot klassen. Gjør de ikke det er konstruksjonen kraftig underdimensjonert.

I rolig farvann og rolige forhold er det ikke noe problem uansett. Utaskjærs i litt vær gjelder det og bruke hanefot i begge ender og et langt tau. Utrolig hvor mye et langt tau absorberer av rykk. Har man først fått spenn på tauet og holder litt fart, vil det ikke slakke seg og gi kraftige rykk uansett.

 

Har ved endel anledninger gjennom årene både slept og dratt div båter av grunn. Dette har vært med P35, NW390, Fjord Terne og Windy 35 Khamsin.

Største belastningen var faktisk med Khamsinen. Stor staselig skøyte på grunn på Vassholmfluene mellom Snarøya og Nesoddlandet i indre Oslofjord. Den hadde gått på i god fart og stod godt med fremre halvdel av skroget. Bunnforholdene kjenner jeg godt der da jeg har dykket der tidligere.

 

Grunnen til at jeg dro de av var at Color Fantasy var på vei inn fjorden og bølgene var ikke mange minuttene unna. Bølgene fra den ville garantert laget skrogskader på skøyta om den ble liggende å hugge.

 

Festet lang hanefot i windyen for å få trekket mest mulig bakover og et 10 meter 16 mm tau til skøyta i ny hanefot. Strammet så forsiktig opp slakken.

Først tomgang. Ingenting. 800 o/min: ingenting. Økte gradvis til 1000 og ventet til propellstrømmen nådde skøyta og det grunne farvannet bak den. Ingen tegn til knaking i pulletene. Skøyta hjalp til det den kunne i bakk, men ikke all verden av motor i den.

Etter at vannstrømmen hadde fått bygd seg opp rundt skøyta og antagelig økt vannivået noe økte jeg litt mer. På 1150-1200 rpm slapp skøyta og gled sakte av grunna.

 

Ingen skader, ingen krakkeleringer på windyen. Belastningen ved et vanlig slep i 4-5 knop er en brøkdel av dette.

Jeg var alene i båten og de i skøyta utenom skipperen som stod i styrehuset ble bedt om å holde seg på fordekket, men det var nok et godt stykke igjen til bruddpunktet på tauet.

Redigert av sap_2000 (see edit history)

Mvh. SAP

Link to post
Share on other sites

Pulletene tåler helt fint et normalt slep på båter i 30-40 fot klassen. Gjør de ikke det er konstruksjonen kraftig underdimensjonert.

 

Hadde pullertene vært så dårlig at de ikke takler et slep av en liten båt som Scand 9200, så hadde jeg ikke turt å fortøye båten i dem engang.. Folket er jo ofte bekymret for om 14-16mm er tauverk er kraftig nok som fortøyning.. Det rekker jo med 6mm nylontau kjøpt på Euorpris da som fortøyning, om ikke pullertene tåler en horisontal kraft på ett hundre kilo...

 

Takler ikke Viknes 880 et slep av en slik båt, så burde ikke båten vært tillatt fortøyd annet enn med fast grunn under kjølen.. Jeg nekter å tro at Norske båter av typen Viknes og Scand Baltic er så dårlig konstruert, men jeg får tro på ekspertisen om norsk kvalitet.. Selv hadde jeg aldri turt å kjøpe en så svakt dimensjonert båt..

 

Mulig dette er for spinkelt til 100 kilo, en bruker begge pullerter lager et skrev og deretter en tamp som sleper.. Men Viknes er vel ikke kjent for kvalitet i sine bygg

1068807_0.jpg

Redigert av Sydvesten (see edit history)

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Chiefengineer (?)"På en VIknes 880 har man kun pullertene på hver side å feste i akter for å opprette sleper. Jeg ville vært betenkt på å ta noe tyngre på slep........"

 

Når jeg hører slikt fra båtfolk.......nei,jeg mener folk i båt, blir jeg kun oppgitt og litt lei meg. Hvis en båt til over millionen ikke tåler å rusle avgårde med en annen båt på slep i "hanefot" over flatt vann..... Skal høre mye fra ekspertisen........ :lol:

Link to post
Share on other sites

Chiefengineer (?)"På en VIknes 880 har man kun pullertene på hver side å feste i akter for å opprette sleper. Jeg ville vært betenkt på å ta noe tyngre på slep........"

 

Når jeg hører slikt fra båtfolk.......nei,jeg mener folk i båt, blir jeg kun oppgitt og litt lei meg. Hvis en båt til over millionen ikke tåler å rusle avgårde med en annen båt på slep i "hanefot" over flatt vann..... Skal høre mye fra ekspertisen........ :lol:

 

Prisen på båten har da overhodet ikke noe med hvor egnet den er til å slepe med. En Ferrari FF koster 3,8 mill., men en Hummer eller en Gelendervagen til en brøkdel er de vel mye mer egnet til å dra biler opp av grøftene med.

 

Pullertene på rekka er konstruert til å fortøye båten med. Ikke til å slepe andre båter med. Det vil du ikke få velsignelse til å gjøre hos en eneste fabrikant av denne typen båter. Ferdig med den saken. Hva man gjør og hva som går problemfritt under fine forhold er en helt annen sak. Hva gjelder Viknes er det ikke unormalt å observere sprekker i geloat rundt pullertene selv på båter som IKKE har foretatt slep. Kun på bakgrunn av strekk fra fortøyning.

Møter du en "fjordplog" for halv maskin med halve Nordsjøen etter seg som du IKKE har kontroll på, er det ikke sikkert at disse pullertene dine trives like godt mot en slik belastning. I forsikringsvilkårene står det vanligvis ettertrykkelig at fartøyet ikke er forsikret for å ta oppta slep så dette får være opp til eier å vurdere.

Link to post
Share on other sites

I utgangspunktet er det fint at man vurderer konsekvenser når man skal gjøre noe man ikke har gjort før, men etter litt vurdering og sikkert litt diskusjon kom frem til at de ikke turte? Det må være en feilvurdering. Under de forhold som beskrives tror jeg ikke jeg hadde tatt meg bryet med å lage hanefot en gang. Dette høres ut som plankekjøring.

 

Man skal være forsiktig med å motsi ekspertisen, men allikevel, det må da bli mye større belastning ved å legge båten ved siden, sammenlignet med å slepe. Dette fordi ved slep kan man ha lange tau som demper. Når den ligger ved siden er tauene nødvendigvis korte.

 

Forsikring for å slepe? Står det noe om det? Det hadde jeg aldri tenkt at kunne være en klausul i forsikringen.

 

Gerhard

Link to post
Share on other sites

Hva gjelder Viknes er det ikke unormalt å observere sprekker i geloat rundt pullertene selv på båter som IKKE har foretatt slep. Kun på bakgrunn av strekk fra fortøyning.

 

...som førvrig kan være en mye større belastning i litt værharde strøk samt om RS kommer forbi enn et rolig slep i gode forhold slik som var skissert i denne tråden.

 

Møter du en "fjordplog" for halv maskin med halve Nordsjøen etter seg som du IKKE har kontroll på, er det ikke sikkert at disse pullertene dine trives like godt mot en slik belastning.

 

Artig. Scenarioet over har jeg opplevet ved slep av vesentlig større og tyngre båt enn Scand 9200'en denne tråden handler om. Null niks og nada problem. 20-30 meter tau tar fint opp rykket bølgene til en P45 lager i gravefart. Merker såvidt noen slappe antydninger til nykk. Tauet gjør jobben som støtdemper.

Om ikke det skulle holde, så har du fremdeles mulighet i det scenarioet du skisserer over, til å slakke av og få slakk på tauet om du møter "the mother of all fjordplogs". Stram så forsiktig opp slakken i tauet for man fortsetter :yesnod:

Redigert av sap_2000 (see edit history)

Mvh. SAP

Link to post
Share on other sites

Som Båtmagasinet her konkluderer med, og som jeg også hevder. Ingen fritidsbåter er konstruert eller dimmensjonert for slep gjennom pullertene.

 

http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/b%C3%A5tskolen-sleping

 

Det betyr ikke at man ikke kan gjøre det med vellykket resultat. Det har jeg selv også gjort med Viknes 1030 der en havarist ble slept opp et par mil til lands under optimale fohold. Men det får være helt og holdent opp til båteier. Ingen kritikk til de som avslår slep der det finnes andre løsninger på grunn av at de ikke ønsker å komme i konflikt med sine forsikringsvilkår.

Det er heller ikke alle båteiere som er kompetente til å foreta slep pga. manglende ferdigheter til finmanuvrering. Gud bevare meg vel jeg har møtt mange av dem, og dermed kan ødelegge både eget eller andres utstyr, og det blir en rekke andre momenter som man ikke kan ta stilling til på sort/hvitt grunnlag. Enhver får vurdere ut i fra eget grunnlag.

Link to post
Share on other sites

Ute med RS Sundt, Melding om DC ca 25 fot med motorstans midt i separasjonssona i Oslofjorden. Flatt vann, eneste som ga oss dårligtid var stor nyttetrafikk på vei ut av Drøbaksundet. Ankom havarist, satt vanlig slep med hanefot og 50 meters trosse. Vi skal alltid være innendørs når sleper strammes da en slepetrosse som ryker kan gi store personskader. Forventet slepetid til nærmeste havn med mulighet for videre hjelp for havarist ca 30 minutter.

Alt rolig ombord i begge fartøy. Flatt vann

Halvveis i slepet er vi godt inne I trangt og beskyttet farvann blir jeg plutselig oppmerksom på to båter som tar oss igjen med relativt stor fart. Ser de på radar og etterhvert i "ryggekameraet". Forventer at de tar hensyn, hvilket de gjør. Til sin egen nysgjerrighet. I ca 15 knop passerer en Princess P61 og en V 55 på 20 meters avstand. Rundt 50 meter mellom båtene. Hekkbølgene er Nok nærmere to enn en meter høye og krappe. Jeg får slått bakk i maskinene så slepet slakker. Hadde jeg ikke gjort det hadde nok kryssholtene ryki tvert av på båten. En slik skade gir oftest store plastreparasjoner fordi det er plasten som gir seg, ikke stålet i kryssholtet.

 

Andre har sikkert mye mer erfaring med slep enn meg. Mitt poeng er at dette er ikke alltid en solskinnstur selvom man tror det. Og det kan være greit å ha tenkt gjennom det først. Det samme gjelder ansvarsfordeling om det blir skader under slepet tenker jeg. Min erfaring er at slepet er det enkleste. Bugseringen til kai krever litt mer erfaring :smiley:

Redigert av Bitteliten (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Ser en på f. eks på Buster, dog ikke bygget i Norge, så er kryssholdt selvsagt dimensjonert for slep... noe annet vil være utenkelig.. Dette er jo en liten båt, men fortsatt så er kryssholdt dimensjonert for 19,2kN for slep som tilsvarer nesten 2 tonn.. Men dette er selvsagt ikke Viknes eller Scand Baltic, de tåler neppe så mye

 

buster.jpg

Redigert av Sydvesten (see edit history)

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Vil tro at Busteren nok er bedre dimmensjonert i fortøyningsfestene enn "glassfibercruiserne" er. Har sett kryssholt på nyere Viksund revet av i nedre sveis der den er innsveist i brakettplata etter høy belastning ved fortøyning.

Selv er jeg nøye med strekkavlastningene på mine fortøyninger og kun springtampene får ligge uten avlastere. Jeg benytter 12 fortøyningspunkter, 6 på hver side når båten ligger i båsen under dårlige værforhold for å unngå rykking i tampene når været arbeider med båten. Bølger er ingen problem da plassen er helt skjermet.

 

Mener at det nok er sunt med en generell skepsis til hva disse fortøyningsfestene tåler på moderne båter etter hva jeg har sett og erfart. Langt fra alle fartøyer som bygges har skikkelig dimmensjonert mothold av tilskrekkelig størrelse på undersiden til å fordele kreftene. Dessverre. Dog er det naturligvis forskjell på pullertdimmensjoneringen på en Princess 67 og en Viknes 880. Det skulle da ellers bare mangle.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...