Hvordan få Mor mer engasjert...

[Astor]

Mja, Astor, deler ikke din erfaring her ! Handling gjerne er noe mor gjør alleine, mens Resturant gjerne blir en fellesbeskjeftigelse av noe slag. For meg funker iallefall resturant klart over handlesenter.

 

Men; fruene er vel som oss, forskjellige...

 

Suzuki

<{POST_SNAPBACK}>

Kan også styre meg for handlesentrene, men noen må jo passe båten mens mos handler.

 

Her nede i havna treffer jeg igjen mange båtvenner og tida flyr fort.

[Skipper Båtløs]

Gjør som meg....bytt kjerring

[Hallaron]

Gjør som meg....bytt kjerring

<{POST_SNAPBACK}>

Niks !!!! Kommer ikke på tale !!!!!

 

 

 

... det blir så mye i barnebidrag at jeg må selge båten

[Poseidon]

Ja, her var mange innspill, tanker og ideer . . .

 

Selv har jeg hatt en hel del jenter, damer, båtfruer og båtenker med på kursene mine opp gjennom årene. Erfaringene kan ofte kokes ned til noe så enkelt som: "Skal man trives ombord - så må man føle seg trygg ombord!"

 

Det er bl.a derfor de går på kurs; de vil bl.a lære mer om sjøkart, merker, navigasjon, sikkerhet ombord, osv, osv.....

 

For vi kan like eller mislike, men det er nok ikke alltid at Herr Kapteinens suverene erfaring og sjømannsskap blir like høyt verdsatt og beundret av henne, som av ham selv. Slike damemennesker har nemlig en helt usannsynlig evne til å gjennomskue oss stakkars enkle mannspersoner.

 

Selv om det ikke gjør krav på å være noe "sim-sala-bim" så vil jeg antyde at små turer, aldri ta uoversiktlige sjanser og ellers ta tiden til hjelp kan være en god begynnelse. Det er også helt klart en fordel å la damene våre slippe til ombord, ikke bare som fokkeslask og bleieskiftarbeider, men være med å håndtere ror og hendler. Om man dundrer i en kai en og annen gangen, pytt, pytt, ta det med et smil.

 

Og hvis noen er i tvil om hva som er den absolutt sikreste måten til å ta frem dem båtlysten, så er det den holdningen som kommer frem gjennom det korte brølet man av og til hører: "Hopp kjerring, hopp for f...n!" For hvis det er sånn stemningen og kommunikasjonen er ombord - da forstår jeg godt at hun ikke liker å være med

 

mvh

Poseidon

 

(Som er velsignet med en kone fra de østerrikske alper - en som virkelig stortrives både ombord i båtene og aller mest i sin egen kajakk i bedagelig tempo langs taretustene....)

[Festina Lente IV]

Admiralen trives meget godt ombord, og drar gjerne på turer på ettermiddag, helg og tre ukers ferie. Men, det bør være fint vær. Da drar hun seg på dekket, bakes i solen, og nyter livet. Det beste er da at båten beveger seg med vinden, og helst i samme fart som denne. Kursen må ikke endres, for da kommer solen i feil retning. Hun tar roret en skjelden gang, hvis skippern må innom toilettet, men beskjeden er klar, "nå er du rask!!!"

Jeg har forsøkt i 30 år å få henne til å lære seg å handtere en båt, og lykkes nesten en gang men min gamle Skarpnes 30, som hun faktisk tok ut alene. Men, jeg gledet meg for tidlig, "aldri mere, jeg har ikke hatt en rolig stund hele turen, bare gruet meg til vi skulle tilbake". Motoren kunne jo la være å starte, hun kunne risikere å ikke treffe båsen når hun kom hjem, hun kunne få tau i propellen, hun kunne gå på grunn, osv, osv. Dette på tross av at i den tiden vi hadde båten startet motoren hver gang, hun traff båsen når hun prøvde, vi fikk aldri tau i propellen, det er ikke mange grunner i Bunnefjorden det er mulig å treffe om man har øynen oppe, osv.

 

Nå kan jeg bare glemme det, oppfatningen er helt klar, jo større båt, jo vanskeligere er den å mestre. Hva jeg sier om manøvringsdyktighet med to motorer, tung båt som stort sett ligger rolig (om du ønsker det)i de værforholdene vi opererer i, rokker ikke ved det "faktum" at det er allt for vanskelig, det er mye bedre at du gjør det. Ymting om at noe kanskje kan skje slik at hun må, besvares med, "ja, du kan bare prøve deg".

 

Jeg trøster meg med at hun blir med, og koser seg ombord, så får jeg heller være skipper, styrmann, båtsmann, maskinist, matros, navigatør ,telegrafist (sambandsmann) og kjøgemester. Hun er admiral, kokk, førstefender og førstediva.

[Hallaron]

Og hvis noen er i tvil om hva som er den absolutt sikreste måten til å ta frem dem båtlysten, så er det den holdningen som kommer frem gjennom det korte brølet man av og til hører: "Hopp kjerring, hopp for f...n!" For hvis det er sånn stemningen og kommunikasjonen er ombord  -  da forstår jeg godt at hun ikke liker å være med 

<{POST_SNAPBACK}>

Nei, det har vi vært forskånet for. Og problemet ikke at hun ikke vil være med. Problemet ligger mer i mangel på engasjement, begeistring, interesse. Det er egentlig det samme med bil. Nå har jeg hatt en Toyoata Avensis hjemme siden før helga for å se om det er slik bil vi vil ha. Det er hun som kjører 90% av de km. som kjøres med bilen og hun har ikke vært ute og sett på den engang. Langt mindre prøvekjørt den. Den har stått i 4 dager på gårdsplassen..... i morges tok jeg den tilbake til selgeren. Jeg har i alle fall funnet ut at jeg likte den.

 

1/2-Geir

[Hallaron]

Nei konklusjonen er nok; Lær deg å leve med det, og lær deg å glede deg over å få styre over båten alene.

 

1/2-geir

[Skipper Worse]

Motoren kunne jo la være å starte, hun kunne risikere å ikke treffe båsen når hun kom hjem, hun kunne få tau i propellen, hun kunne gå på grunn, osv, osv. 

<{POST_SNAPBACK}>

Den der kjenner jeg igjen! Quindebestet går også slik og bekymrer seg for alt som kan gå galt, og er nærmest hellig overbevist om at det VIL gå galt. Mantraet er "det klarer jeg ikke" og mitt eget mantra er etter hvert blitt at "hun der klarer jeg ikke å overbevise om det motsatte"

[Hallaron]

Den der kjenner jeg igjen!  Quindebestet går også slik og bekymrer seg for alt som kan gå galt, og er nærmest hellig overbevist om at det VIL gå galt.  Mantraet er "det klarer jeg ikke" og mitt eget mantra er etter hvert blitt at "hun der klarer jeg ikke å overbevise om det motsatte"

<{POST_SNAPBACK}>

Etter overvendeldene respons på denne tråden ser jeg at; felles skjebne, felles trøst.

 

1/2-Geir

[Snoopy]

Ikke rart dere kaller deres andre halvparter for beist osv...

Her på bruket er mor den eneste med båtførerbevis, og i den heldige situasjon at hun har laaaang sommerferie. Ergo, mor og avkom koser seg på sjøen, mens en annen må jobbe og vente på kvelder og tre ukers ferie...

 

Men å være i båten, er vi like glade i alle sammen , inkl bikkja. Vi flytter inn i mai, og hjem igjen i september. I den perioden teller vi netter hjemme, i stedet for i båten. I fjor tror jeg det ble 5 Sover jo best i båten!

[Hallaron]

Ikke rart dere kaller deres andre halvparter for beist osv...

Her på bruket er mor den eneste med båtførerbevis, og i den heldige situasjon at hun har laaaang sommerferie. Ergo, mor og avkom koser seg på sjøen, mens en annen må jobbe og vente på kvelder og tre ukers ferie...

 

Men å være i båten, er vi like glade i alle sammen , inkl bikkja. Vi flytter inn i mai, og hjem igjen i september. I den perioden teller vi netter hjemme, i stedet for i båten. I fjor tror jeg det ble 5   Sover jo best i båten!

<{POST_SNAPBACK}>

Da er jo spørsmålet ; fikk du henne til å ta båtførerbevis? Og i så fall hvordan ?

 

1/2-Geir

[Snoopy]

Da er jo spørsmålet ; fikk du henne til å ta båtførerbevis? Og i så fall hvordan ?

 

1/2-Geir

<{POST_SNAPBACK}>

Hun startet med Pioner 8 i en alder av 10, og har gått "gradene" derfra.

Dessuten; det er HUN som maser på at også jeg burde ta båtførerbeviset. Motivasjonen hennes dengang hun tok det, var avslag på båtforsikringa...

Tror faktisk a' mor lengter mer etter sjøsettinga enn jeg gjør sjøl...

[Sigurd]

Tror faktisk a' mor lengter mer etter sjøsettinga enn jeg gjør sjøl... 

<{POST_SNAPBACK}>

Godt å høre at det tross alt er en del her hvor begge parter har felles interesser.

[Majali]

..Vi har det som de fleste virker det som, han er mer enn gjennomsnittet enteresert i båten og hun er med glede med intill et visst punkt.

Min berde halvdel ønsket i utgangspunktet ikke båt i det hele tatt, men sjønte at jeg savnet båten veldig, så velsignelsen kom raskt...

Hos oss er det slik at hun ikke ønsker å overnatte i båten (mangel på dusj, ordentlig toalett osv.... ) Og jeg elsker det å våkne til hvableike og steke bacon.. Så vi kjøpte en en båt som ikke kostet mer enn at det ikke ble en belsatning på øonomien, og som fyller de behovene vi har;

Stort sett dagsturer, noen overnattinger for barna og meg, grei marsfart så jeg kan kjøre mor hjem til brygga når vi skal overnatte og hente dager etter.

På den måten får hun alle gledene ved å sole,bade og slappe av og vi andre får gleden av det + overnatting en gang i blant.

De fleste turer vi har er kun småturer etter jobb og i hleger, kansje en gjennomsnitt transportlengde på 30 minutter, da har hverken kone eller barn begynt å "kjede seg"

Fungerer ypperlig! Så kan vi jo også kombinere det hele med en tur inn til brygga for å ta et glass vin en kveld.

 

Så jeg tror at nøkkelen ligger i dette som i forholdet generelt; moderasjon og hensyn fra begge parter.

 

Så vokser det i riktig retning uansett!

 

 

PS hun gleder seg mer til sjøsetting en meg, men de er pga hun ønsker å se noe annet enn en stor plastvegg foran stuevindu......

 

Erik

[mami]

Det var hun som senere ble kona som tok med meg i båt første gangen. Tresnekke 21 fot lånt av faren hennes, dorget makrell noe som var veldig moro for en som kom fra innlandet (dette var i 1961). Så ble det litt forskjellige båter, til vi i 1985 satte på vannet vår første "store" plastsnekke på 30 fot. Da tok hun båtførerkurs sammen med datera vår og siden VHF kurs (jeg hadde begge deler tidligere) for som hun sa du kan jo bli syk og da må jo jeg ta over (noe hun ikke har problem med). Ellers så har hun jobbet annen hver dag og de dagene hun har fri så drar hun ofte på sjøen, og henter meg ved brygga når jeg er ferdig på jobben og så blir det middag ombord! Men det bør være fint vær. Så jeg må vel si at hun engasjert.

[Hallaron]

Så jeg må vel si at hun engasjert.

<{POST_SNAPBACK}>

Ja det må man trygt kunne si, heldig du..

[bliss X]

Det finnes mange måter å engasjere seg på når man er på båttur, og selv om admiralen ikke

er særlig glad i å sitte til rors har hun andre kvaliteter som fullstendig mangler hos kapteinen.

 

Kjøpesenter og shopping har vært nevnt, og der er hun suveren. Kapteinen er elendig til å shoppe.

Kapteinen klarer ikke oppholde seg i store kjøpesentre mer enn 10 minutter. Da blir han svimmel, desorientert og må ut.

 

Kapteinens evner når det gjelder shopping begrenser seg stort sett til å handle pils. Han er helt elendig til å bunkre.

 

Å ligge i en havn med et stort kjøpesenter i nærheten er derfor veldig greit en gang i mellom.

Ombord i Bliss foregår det omtrent slik:

 

Kapteinen samler sammen tomflasker og ølbokser ute i cockpiten. Admiralen studerer kjøleboksen og matskapene for

å få oversikt over hva som skal kjøpes inn. Så går admiral og matros på land, godt utrustet med tomflasker

pent fordelt i bæreposer, og et dertil egnet plastkort.

 

Kapteinen trekker opp en kald pils. Så er det å gå igang med oppvasken. Etterpå legger han ut puter i

cockpit'en og slenger seg nedpå med den halve ølboksen godt plantet i venstre hånd. Han blir døsig av å ligge slik, og lydene fra havna og byen blir stadig fjernere. Han våkner litt til liv hver gang en hissig 4 hester starter opp i nærheten, men kapteinen sklir stadig lenger inn i drømmeland.

 

Et kjølig vindpust feier over båten. Så et til, og kapteinen kjenner at han fryser litt. Han setter seg opp.

Mørke skyer er på vei, og sola har mer eller mindre gitt opp å varme. Kapteinen henter et ullteppe, og fortsetter døsingen.

 

Så kommer den første regndråpen. Den treffer kapteinen midt på nesa, og kapteinen setter seg opp igjen. Han må nå fatte en stor beslutning raskt (slik kapteiner ofte må):

 

A: Han kan legge bort putene, og forsette døsingen inne.

B: Han kan sette opp cockpit teltet og forstette som før.

 

Kapteinen går for løsning B. Cockpitteltet blir satt opp. Det er slitsomt å sette opp cockpittelt, så en

ny pils må til. Etter all jobbingen er ikke kapteinen så døsig lenger så han finner fram et Donald

fra i fjor, og leser litt.

 

Etter pils nr 2 er det på tide med en kopp kaffe, og etter kaffen tar han på seg de utslitte sandalene som skulle

vært kassert for lenge siden, og rusler en tur rundt på brygga i det lette sommerregnet.

 

Han møter admiral og matros som har bært seg skakke, og all bunkersen lempes ombord.

 

Er derfor glad for at noen virkelig engasjerer seg i å sørge for at vi til enhver tid har godt med mat, drikke såpe, tannbørster, tørkepapir, oppvaskbørster, duker servietter og alt det andre som trengs for å leve et behagelig liv ombord.

 

Det ville ikke fungert slik det gjør hvis vi begge var like elendige til å bunkre.

Redigert 1.Mars.2005 av Lasse (see edit history)

[Hallaron]

Det ville ikke fungert slik det gjør hvis vi begge var like elendige til å bunkre.

<{POST_SNAPBACK}>

Glimrende Lasse - mange små sannheter i den fortellingen der...

[Fantino]

Perlen, her tror jeg du er inne på noe helt fundamentalt - og jeg tror det er veien å gå. Selv om hun ikke vil være med til Son for å se på båten når jeg overtar den til lørdag, får jeg bare prøve å få henne til å ta stilling til de store og små avgjørelser som skal tas med båten. Hun er jo flink da, første gang hun var ute i Maxi'en la hun til i Pollen i Arendal sentrum, i juli, Lett nervøs far kom med gode råd fra fordekket,  det gikk glimrende! 

<{POST_SNAPBACK}>

Dette er interessant. Har prøvd å legge opp til at før eller senere skal jeg stå på fordekket og hoppe, mens fruen drar i spakene. Hun er imidlertid lei av å ratte før vi er ute av havna, så progressen er ikke overveldende. Noen tips??

[Poseidon]

Dette er interessant. Har prøvd å legge opp til at før eller senere skal jeg stå på fordekket og hoppe, mens fruen drar i spakene. Hun er imidlertid lei av å ratte før vi er ute av havna, så progressen er ikke overveldende. Noen tips??

<{POST_SNAPBACK}>

 

Trekk inn det med sikkerhet; noen forsiktige tanker i retning av hva hun ville gjøre hvis du plutselig falt overbord. For selv om de nødig innrømmer det, så er de nemlig litt redde for å miste oss - eller kanskje de bare misliker tanken på å være alene ombord?

 

mvh

Poseidon

[Hallaron]

Dette er interessant. Har prøvd å legge opp til at før eller senere skal jeg stå på fordekket og hoppe, mens fruen drar i spakene. Hun er imidlertid lei av å ratte før vi er ute av havna, så progressen er ikke overveldende. Noen tips??

<{POST_SNAPBACK}>

Tja - hun var vel såpass uerfaren at hun ikke var redd, og det gikk jo saaakte mot land, men det var helt greit. Og det ble en pen landing. Dette har nok medvirket at hun ikke har noe imot å styre i dag, selv om far gjør det oftere enn mor. Dessuten skal det ikke bølge så fryktelig mye før hun merker det, og da er rorkulten medisin. Far synes det er ok å løpe frem på dekket å ta inn/ut fendere gjøre klar anker, sette forseil osv. Og det er jo gøy å stå til rors når det blåser litt og en kjenner at båten reagerer på vind og ror.

[Fru Charente]

For å få "mor" mer interesert så kan du spandere et kurs. KNS/KNBF arrangerer jentekurs. Har selv vært på slikt kurs og det var kjempegøy. Vi lærte litt om navigering, det å føre en båt, knoper og stikk, hvordan fortøye/fendre og sikkerhetsrutiner.

 

Les mer om kurset her:

 

http://knbf.no/baatskolen.html#jentekurs

 

 

Lykke til

[Hallaron]

For å få "mor" mer interesert så kan du spandere et kurs.  KNS/KNBF arrangerer jentekurs.  Har selv vært på slikt kurs og det var kjempegøy.  Vi lærte litt om navigering, det å føre en båt, knoper og stikk, hvordan fortøye/fendre og sikkerhetsrutiner. 

Lykke til

<{POST_SNAPBACK}>

 

Det er en kjempegid idè, men det får bli om Arendal seilforening drar i gang et slikt kurs, det er for langt å kjøre til Oslo for å delta på kveldskurs...

[bjoris]

Det er en kjempegid idè, men det får bli om Arendal seilforening drar i gang et slikt kurs, det er for langt å kjøre til Oslo for å delta på kveldskurs...

<{POST_SNAPBACK}>

Har ikke lest alle innleggene i denne tråden da jeg så den først nå så mine to tips er sikkert gitt allerede, men jeg prøver meg likevel og har to tips jeg har stor tro på:

 

PRØVE SELV:

Fruen min ønsker helst å prøve SELV og ikke ha meg hengende over skuldrene (og ja, det hjelper ikke at jeg ikke sier noe). Derfor har vi med hell gjort det slik at jeg, i godt vær (les et par sek/m), har tatt jolla med motor på og sust litt rundt om kring. Hun får gjøre som hun vil og vet at jeg er i nærheten om det ikke går så bra... Dette har vi ikke prøvd nå som vi fikk motorbåt, men med seilbåten gjorde vi det ofte.

 

HUN MÅ HA DET BEDRE ENN HJEMME:

Et annet tips som jeg VET fungerer fantastisk hos oss, men som nok for mange vil være å svelge en stor kamel Det er å ta ALT ansvar ombord og la båten og båtlivet bli den perfekte avslappingen til fruen. Lage middag, vaske opp etc og det må selvsagt være med et smil så hun ikke "avslører" deg. Tross flere gode intensjoner har jeg vel aldri lyktes helt med dette selv, men jeg spurte henne nå og hun sier at det er bedre ombord enn når vi er hjemme så da har jeg vel kanskje kommet et stykke.

 

Vel, lykke til!

Redigert 2.Mars.2005 av bjoris (see edit history)

[anton]

Her var det mye interessant å lese !

Ja, det er nok mange som får valget mellom kona eller båten etter at diverse forsøk har vært mislykket.

De fleste velger kona - i første omgang.

For min del har det vært en lang prosess å få kona dit hun er i dag, nemlig vel så interessert som meg selv !

Etter å ha eid diverse motorbåter med , fikk jeg smaken på seilbåt for 15 år siden.

For ca. 5 år siden ble kona for alvor med på regatta. På slike regattaer er vi flere ombord, og ikke minst med mange andre båter rundt oss hele tiden.

Jeg tror dette gjorde henne veldig trygg etter hvert. Alle som seiler regatta vet at da seiles det max uten at det taes noe hensyn til engstelige mannskaper.

Når vi to seiler tur på egen hånd må jeg fremdeles ta hensyn. Da er gransa 15 graders krenging, mot 40 i regatta uten problemer.

Jeg tror ikke denne "medisinen" går for alle engstelige fruer, men i mitt tilfelle var altså regattaseiling vellykket.

For henne er regatta trygt og godt, og hun lærer at krenging, brå bevegelser etc ikke er farlig.

 

Jeg får stadig høre fra både henne og andre om hvor heldig jeg er som har ei kone som elsker sjøen og ikke minst seiling.